For alminnelige verdipapirfond er adgangen til å differensiere
forvaltningsgodtgjørelse regulert i forskrift 21. desember 2007
nr. 1776 om differensiering av forvaltningsgodtgjørelsen for verdipapirfondsandeler.
Forskriften setter klare begrensninger for verdipapirfonds adgang
til å gi rabatter til enkeltinvestorer.
Et trekk som skiller spesialfond fra alminnelige verdipapirfond,
er at godtgjørelse fra andelseier i liten grad er regulert, jf.
kapittel 3 i proposisjonen. Etter departementets vurdering bør spesialfond
med konsesjon etter verdipapirfondloven stå relativt fritt til å
utforme den nærmere struktur for forvaltningsgodtgjørelse, herunder
om det skal kunne gis rabatter mv. på individuelt grunnlag. Det
vises i den sammenheng til den sentrale rolle rådgiveren vil ha
i distribusjonen av spesialfond, jf. omtale i proposisjonens kapittel
6. Etter verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter, vil rådgiveren
måtte anse at investering i et spesialfond er egnet for den aktuelle
investor, jf. vphl. § 10-11 fjerde ledd. Kostnadene knyttet til
å investere i det aktuelle fondet vil inngå i en slik egnethetsvurdering.
Etter departementets syn bør forskriften om differensiering av forvaltningsgodtgjørelse for
verdipapirfondsandeler på ovennevnte grunnlag ikke gis anvendelse
overfor spesialfond. Virkeområdet til forskrift om differensiert
forvaltningsgodtgjørelse vil justeres i tråd med dette, slik at
spesialfond ikke omfattes.
At spesialfond ikke underlegges de nærmere krav i forskriften,
innebærer ikke at godtgjørelsen ikke er regulert. I den sammenheng
vises til at eventuelle rabatter mv. på individuelt grunnlag ikke
kan stride mot prinsippet om likebehandling av andelseierne, jf. vpfl.
§ 6-1 første ledd første punktum. Den nærmere avgrensning av hvilke
rabatter som vil være i overensstemmelse med dette prinsippet, vil
måtte finne sin løsning i praksis. Etter departementets syn vil imidlertid
eventuelle rabatters saklighet stå sentralt i en slik vurdering,
jf. også tilsvarende i Ot.prp. nr. 98 (2000–2001). Ved behov kan
det også fastsettes regler om spesialfonds rabatter i forskrift,
jf. vpfl. § 6-1 første ledd siste punktum.
Det vises for øvrig til at avgiftsstrukturen skal beskrives i
fondets vedtekter, jf. vpfl. § 3-3 første ledd nr. 9, og at vedtektene
skal godkjennes av Kredittilsynet. Departementet ser i den sammenheng
ikke behov for en slik særlig innsynsrett som Kredittilsynet foreslår.
Komiteen tar omtalen til orientering.