For arbeidstakere på tjenestereise er det i dag en kobling
mellom reiseregulativene og skattereglene. Godtgjørelse
utbetalt i samsvar med regulativene skal ikke anses å gi
overskudd selv om de faktiske kostnadene er lavere, og det dermed
reelt sett er et overskudd. I utgangspunktet er det ingen nødvendig sammenheng
mellom statens satser for godtgjørelse og de sjablonmessig
fastsatte satsene for skattefri utgiftsgodtgjørelse i takseringsreglene.
I takseringsreglene er det lagt til grunn at statens godtgjørelsessatser
kun dekker de reelle kostnadene, slik at godtgjørelsen
ikke gir noe skattemessig overskudd. Dette vil ofte ikke være
tilfelle, fordi statens godtgjørelsessatser er sjablonpreget
og i stor utstrekning fastsettes gjennom forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene.
Departementet anser det generelt prinsipielt utheldig at skattereglene
på denne måten er koblet til regulativer om dekning
av tjenesteutgifter. Faktisk overskudd på utgiftsgodtgjørelser
bør skattemessig behandles som lønn, dersom det
ikke er vesentlige administrative hensyn som taler for en sjablonmessig ligningsbehandling.
Når det gjelder utgifter til overnatting, vil det ikke
være vanskelig å fremlegge dokumentasjon for de
faktiske kostnadene. Arbeidstaker vil normalt ha dokumentasjon for
kostnadene, for eksempel hotellregning, eller enkelt kunne framskaffe
dokumentasjon ved betaling for overnatting.
Departementet foreslår å innføre plikt
for arbeidstaker til å dokumentere faktiske losjiutgifter som
vilkår for skattefri dekning fra arbeidsgiver. Dersom godtgjørelsen
for losji som arbeidstaker får fra arbeidsgiver, overstiger
de faktiske kostnadene, skal differansen skattlegges. Det vil dermed
ikke kunne ytes godtgjørelse for losji som overstiger de faktiske
kostnadene uten at overskuddet skattlegges som lønn på den
ansattes hånd. Dette bør gjelde uavhengig av om
reisen skjer innenlands eller utenlands, med et unntak for den ulegitimerte
innenlandssatsen på 400 kroner, se nedenfor.
Arbeidsgiver skal fremdeles kunne utbetale nattillegg etter sats
(og få fradrag for dette), men differansen mellom satsen
og lavere faktiske utgifter vil være skattepliktig overskudd
på arbeidstakerens hånd. Forslaget medfører
slik sett også et bedre samsvar (symmetri) mellom hva arbeidsgiveren
får i fradrag, og hva som er summen av faktisk losjikostnad og
inntektstillegg for arbeidstakeren. Siden dokumentasjonskravet er
begrenset til overnattingsutgifter, vil kravet være enkelt å oppfylle.
Arbeidsgiver vil ved dekning av kostnader til reiser ha plikt til å innberette
som lønn all utbetalt godtgjørelse til overnatting
på tjenestereiser, mv. hvor det ikke er dokumentert hvilke
kostnader som faktisk er betalt for overnattingen.
Ved reiser innenlands vil det likevel fortsatt kunne utbetales
en ulegitimert godtgjørelse for overnatting på 400
kroner pr. døgn uten overskuddsbeskatning. Poenget med
denne lavere satsen i statens reiseregulativ er at den reisende
arbeidstakeren skal kunne slippe å gi nærmere
opplysninger om losji i reiseregningen sin, når losjidekningen
er så lav. Sterke praktiske grunner tilsier da at heller
ikke skattemyndighetene krever losjidokumentasjon for å unnlate
beskatning av denne lave satsen.
Teknisk gjennomføres endringene gjennom endring av forskriften
til ligningsloven § 7-1 om takseringsregler til
bruk ved ligningen. Skattedirektoratet vil således stå for
gjennomføringen av forslaget.
For arbeidsgivere vil det måtte kreves dokumentasjon
for kostnadene til overnatting, bortsett fra reiser innenlands hvor
det kan utbetales 400 kroner ulegitimert pr. døgn. For
mange private virksomheter vil dokumentasjon være det normale,
fordi det bare utbetales godtgjørelse for faktiske kostnader.
For virksomheter som har utbetalt godtgjørelse etter statens
satser, vil dokumentasjon for kostnadene til overnatting måtte
fremlegges. Er det utbetalt godtgjørelse som overstiger
de faktiske kostnadene, vil det overskytende skattemessig måtte
behandles som lønn. Dette innebærer at overskuddet
skal innberettes som lønn, og det skal foretas skattetrekk
og betales arbeidsgiveravgift for denne del av godtgjørelsen.
For skattemyndighetene vil endringen antakelig ikke medføre
ekstraarbeid av betydning, forutsatt at arbeidsgiver etterlever
reglene på riktig måte. Ved bokettersyn kan også godtgjørelse
for overnatting inngå som en del av kontrollen. Mange foretak
vil imidlertid ha automatiske rutiner for behandling av lønn
og godtgjørelser. Kontrollen vil da kunne konsentreres
om at disse rutinene anvendes konsekvent og at de gir korrekt resultat
om det som eventuelt skal innberettes som lønn.
For arbeidsgivere vil det kunne bli påført
noen ekstra kostnader til tilpasning av databaserte systemer knyttet
til innberetning av lønn og godtgjørelser. For
virksomheter som fortsetter å utbetale godtgjørelse
etter satser i regulativer, vil det kunne bli ekstra arbeid, og
derved også økte kostnader, knyttet til etterlevelse
av reglene. Særlig vil dette være tilfellet for
virksomheter med stor reisevirksomhet.
Provenymessige konsekvenser er på skjønnsmessig
grunnlag anslått til 100 mill. kroner påløpt
og 80 mill. kroner bokført.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens vurderinger
vedrørende innføring av dokumentasjonskrav for
utgifter på tjenestereiser mv.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, vil understreke at
lønns- og arbeidsvilkår fastsettes i tariffavtaler
mellom partene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
mot Regjeringens forslag om å skattlegge nattillegg utover
dokumenterte losjiutgifter. Disse medlemmer har grunn
til å tro at endringen vil medføre at mange velger
dyrere overnatting slik at det ikke oppstår økt
skatteplikt. Dermed vil denne skatteskjerpelsen trolig bety minimalt
av økte skatteinntekter til staten.
Disse medlemmer stemmer derfor mot denne endringen.