Forskningsinstitutter som mottar statlig basisbevilgning etter
Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter,
er enten direkte statlig eid eller organisert som aksjeselskaper
eller stiftelser. Forskningsinstitutter som er direkte statlig eid,
er fritatt for formues- og inntektsskatt, jf. at staten ikke er skattepliktig
etter skatteloven § 2-30 første ledd
bokstav b. Aksjeselskaper er generelt fritatt for formuesskatt etter
skatteloven § 2-36 første ledd bokstav
a. Selskapets formue kommer i stedet til beskatning på aksjonærenes
hånd i form av formuesskatt på aksjene. Det gjelder
likevel ikke dersom aksjene er eid av statlig institusjon, universitet
e.l. som er fritatt for skatteplikt. Forskningsinstitutter organisert
som stiftelser har i utgangspunktet plikt til å betale
formuesskatt.
Av de vel 60 forskningsinstituttene som mottar statlig basisbevilgning,
er om lag en fjerdedel direkte statlig eid, en fjerdedel organisert
som aksjeselskaper og resten organisert som stiftelser.
Instituttene som er direkte statlig eid er fritatt for skatt
på formue, jf. skatteloven § 2-30 første
ledd bokstav b. Forskningsinstituttene som er organisert som aksjeselskaper,
er generelt fritatt for formuesskatt. De fleste av forskningsinstituttene
organisert som aksjeselskap er eid av staten eller av universitet eller
høyskole, slik at det heller ikke er plikt til å svare
formuesskatt for aksjene på aksjonærens hånd. Skattepliktige
forskningsinstitutter som er organisert som stiftelser (heretter
forskningsstiftelsene), har plikt til å betale formuesskatt
på eiendeler som er knyttet til økonomisk virksomhet.
For å oppnå større grad av likebehandling
av forskningsinstituttene når det gjelder skattlegging
av formue, foreslår departementet at det innføres
en regel om at forskningsinstitutter som er organisert som stiftelser,
skal fritas for plikten til å betale formuesskatt. Det
foreslås at fritaket skal omfatte forskningsstiftelser
som mottar statlig basisbevilgning, jf. Retningslinjer for statlig
finansiering av forskningsinstitutter. Disse retningslinjene vil
bli revidert i forbindelse med innføringen av et nytt,
resultatbasert grunnfinansieringssystem for forskningsinstituttene. Departementet
antar at det nye finansieringssystemet og de nye retningslinjene
ikke vil endre de vurderingene som er gjort med tanke på fritak
for formuesskatt, men det kan eventuelt bli behov for tekniske tilpasninger
i lovteksten e.l. når de nye retningslinjene foreligger.
Det foreslås at bestemmelsen om fritak for formuesskatt
tas inn som nytt femte ledd i skatteloven § 2-36.
Det vises til forslag til skatteloven § 2-36
nytt femte ledd.
Forskningsinstituttene er en heterogen gruppe, som omfatter både
teknisk-industrielle institutter, miljø- og utviklingsinstitutter,
samfunnsvitenskapelige institutter, regionale institutter og primærnæringsinstitutter.
Det er store variasjoner mellom instituttene med hensyn til hva
slags aktivitet de driver og hvordan de er finansiert.
Departementet legger til grunn at fritaket for formuesskatt for
forskningsstiftelser bare skal gjelde for eiendeler som benyttes
i forsknings- og utviklingsaktivitet, og ikke for eiendeler som
inngår i eventuell annen type virksomhet som stiftelsen
driver. Ved vurderingen av hva som skal anses som forskningsaktivitet
kan et hensiktsmessig utgangspunkt være retningslinjene
som er utarbeidet av OECD i Frascati-manualen. Som forsknings- og
utviklingsarbeid (FoU) etter disse retningslinjene regnes kreativ
virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap.
FoU deles videre inn i de tre kategoriene grunnforskning, anvendt
forskning og utviklingsarbeid. Det foreslås at formuesskattefritaket
skal gjelde eiendeler som benyttes i forsknings- og utviklingsaktivitet,
uavhengig av om aktiviteten utføres mot vederlag eller
ikke. Det betyr at også eiendeler som brukes til oppdragsforskning,
er omfattet.
Eiendeler i eventuelle andre former for virksomhet som forskningsstiftelsen
driver, skal ikke være omfattet av formuesskattefritaket.
Dersom instituttene for eksempel driver ren eiendomsutvikling eller
-utleie, konsulentvirksomhet mv., blir det fortsatt plikt til å svare
formuesskatt for eiendeler i slik virksomhet etter de alminnelige
reglene.
Eksempler på eiendeler i forskningsvirksomhet kan være
faste eiendommer, anlegg, maskiner, tekniske installasjoner og annet
utstyr. For eiendeler som benyttes dels i forsknings- og utviklingsvirksomhet,
og dels i annen virksomhet, må det foretas en vesentlighetsvurdering.
Hvis eiendelen hovedsakelig er benyttet i forskningsvirksomheten,
foreslås det at den skal være fritatt for formuesskatt.
Det kan være behov for å fastsette nærmere
i forskrift hva som skal anses som eiendeler i forsknings- og utviklingsvirksomhet.
Det foreslås at departementet får hjemmel til
i forskrift å fastsette nærmere regler til utfylling
og gjennomføring av nytt femte ledd i skatteloven § 2-36.
Det vises til forslag til skatteloven § 2-36
nytt syvende ledd.
En bestemmelse om formuesskattefritak for ellers skattepliktige
forskningsstiftelser som mottar basisbevilgning innebærer
at det for disse skattesubjektene gjøres unntak fra den
generelle regelen om formuesskatteplikt for stiftelser mv. i skatteloven § 2-2, samt
fra regelen om at skattefrie institusjoner må svare skatt
av formue i økonomisk virksomhet, jf. skatteloven § 2-32
annet ledd. Ved at skattefritaket blir forbeholdt nærmere
bestemte innretninger innen en bestemt sektor, kan fritaket derfor
anses som tildeling av en selektiv økonomisk fordel som
faller inn under EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte
i artikkel 61 (statsstøttereglene).
Etter ESAs nye retningslinjer for statsstøtte til FoUoI
(Forskning og Utvikling og Innovasjon), vedtatt 7. februar
2007, er i utgangspunktet all offentlig støtte til økonomisk
aktivitet som drives av forskningsorganisasjoner eller
andre allmennyttige innretninger, statsstøtte. Dersom samme
enhet utfører både økonomisk og ikke-økonomisk
aktivitet, kan den ikke-økonomiske aktiviteten motta offentlig
støtte uten at dette anses som statsstøtte, under
forutsetning av at aktivitetene og kostnadene knyttet til disse
kan holdes atskilt.
På denne bakgrunn antar departementet at den foreslåtte
regelen om fritak for formuesskatt for forskningsstiftelser
må utformes slik at skattefordelen som følger
av et slikt fritak bare kommer forskningsinstituttenes ikke-økonomiske
aktiviteter til gode. Som eksempler på ikke-økonomiske
aktiviteter nevnes i ESAs retningslinjer utdannelse (med sikte på flere
og bedre kvalifiserte menneskelige ressurser), utføring
av uavhengig FoU med sikte på å erverve mer kunnskap
og bedre forståelse, samt formidling av forskningsresultater.
Departementet foreslår etter dette at fordelen i form
av formuesskattefritak etter nytt femte ledd i skatteloven § 2-36,
må overføres til forskningsinstituttets ikke-økonomiske
aktivitet. Det forutsettes at alle forskningsinstitutter som mottar
basisbevilgning også har aktivitet av ikke-økonomisk
karakter.
For at skattefordelen i form av formuesskattefritak skal kunne
overføres til instituttenes ikke-økonomiske aktiviteter,
må det først beregnes en formuesskatt for eiendeler
som (hovedsakelig) er knyttet til stiftelsens forskningsaktiviteter,
jf. ovenfor, og som i utgangspunktet ville vært omfattet
av formuesskatteplikt etter de alminnelige skattereglene, dvs. når
en ser bort fra den foreslåtte bestemmelsen i skatteloven § 2-36
nytt femte ledd. I beregningen skal det ikke medtas formuesskatt
for eiendeler som uansett er unntatt fra skatteplikt etter skatteloven § 2-32
første ledd. Derimot omfatter beregningen eiendeler knyttet til
eventuell økonomisk virksomhet som utøves av en forskningsstiftelse
uten erverv til formål (skattefri institusjon), jf. skatteloven § 2-32
annet ledd. Videre omfatter beregningen formuesskatt som etter de
alminnelige reglene i skatteloven § 2-2, jf. § 4-1
ff., ville blitt pålagt en forskningsstiftelse som anses å drive
virksomhet (som har erverv til formål). Ved beregningen
skal formuesskatten fastsettes til det den ville utgjort etter de
alminnelige reglene dersom skattepliktige forskningsstiftelser ikke
var særskilt fritatt etter forslag til skatteloven § 2-36
nytt femte ledd.
Et beløp tilsvarende den beregnede formuesskatten (det
fritatte skattebeløpet) må deretter overføres fra
forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til de ikke-økonomiske
aktiviteter. Instituttene må gjennom sin regnskapsføring
av finansiering og kostnader kunne dokumentere at dette fordelsbeløpet
er tatt ut av den økonomiske aktiviteten og benyttet til
ikke-økonomisk aktivitet. Dette gjelder også om
den økonomiske aktiviteten har gått med underskudd
isolert sett, og uansett om den ikke-økonomiske aktiviteten fra
før er fullfinansiert eller ikke. I sistnevnte fall vil overføringen
av fordelsbeløpet gi den ikke-økonomiske aktivitet
et finansielt overskudd som forutsettes anvendt innenfor denne aktiviteten
snarest mulig etter inntektsåret. Overføringen
av fordelsbeløpet vil ikke være noen fradragspost
i den skattepliktige, økonomiske aktivitet, men en disponering
av midler derfra til den skattefrie, ikke-økonomiske aktivitet.
Et krav om at fordelen av formuesskattefritaket ikke skal komme
forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til gode,
innebærer at instituttet må kunne dokumentere
et skille mellom henholdsvis økonomiske og ikke-økonomiske
aktiviteter. Forskningsinstituttene som mottar basisbevilgning har
etter gjeldende retningslinjer for statlig finansiering en plikt
til å sørge for at mottatte basisbevilgninger
ikke nyttes til å subsidiere forskningsinstituttenes oppdragsforskning
eller andre kommersielle aktiviteter. Departementet forutsetter
derfor at instituttene i stor grad allerede har (regnskaps)rutiner
som gir grunnlag for å dokumentere at skattefordelen knyttet
til det foreslåtte formuesskattefritaket ikke kommer økonomisk
virksomhet til gode, og at forslaget her ikke vil medføre
vesentlig merarbeid på dette punktet. Det vises for øvrig
til at retningslinjene for statlig finansiering av forskningsinstituttene
vil bli revidert, jf. ovenfor.
Det kan være behov for å regulere i forskrift
den nærmere beregningen av skattefordelen (det fritatte skattebeløpet),
og krav om overføring av et beløp tilsvarende
skattefordelen til ikke-økonomisk virksomhet, herunder
krav til regnskapsføring og dokumentasjon. Den foreslåtte
hjemmelen til å gi forskrifter til utfylling og gjennomføring
av forslaget til skatteloven § 2-36 nytt femte
ledd, jf. ovenfor, vil gi grunnlag for også slike forskriftsbestemmelser.
Forskningsinstituttene som er organisert som aksjeselskap, og
dermed fritatt for formuesskatt etter skatteloven § 2-36,
er hovedsakelig eid av statlige institusjoner eller universitet
mv. som selv er fritatt for formuesskatteplikt for aksjene, jf.
skatteloven § 2-30 første ledd bokstavene
b og d. I noen få tilfeller er imidlertid aksjer i et forskningsinstitutt
som mottar basisbevilgning, eid av en stiftelse som ikke selv mottar
basisbevilgning. Stiftelsen vil dermed i utgangspunktet være
formuesskattepliktig for formue som består av aksjer i
forskningsinstituttet (med mindre stiftelsen anses som skattefri
institusjon etter skatteloven § 2-32). For at
det foreslåtte formuesskattefritaket skal komme til anvendelse
også når eiendelene i forskningsvirksomheten på denne
måten eies indirekte av en stiftelse, foreslår
departementet at det skal gis fritak for formuesskatt på aksjer
i forskningsinstitutt (som mottar basisbevilgning) som eies
av en stiftelse. Fritaket for formuesskatt på aksjene kan
ikke overstige det som ville vært den beregnede skattefordelen
i det underliggende aksjeselskapet dersom det i stedet var organisert
som en stiftelse. Det må dermed foretas en beregning av
formuesskatten i det underliggende aksjeselskapet (forskningsinstituttet)
på tilsvarende måte som for forskningsstiftelsene
etter forslaget til § 2-36 nytt femte ledd. Denne
beregnede formuesskatten utgjør en maksimumsstørrelse
for skattefritaket på aksjene i eierstiftelsen. Et beløp
tilsvarende denne skattefordelen på stiftelsens hånd
må overføres til det underliggende forskningsinstituttet
og anvendes i dets ikke-økonomiske aktiviteter.
Det foreslås at departementet kan fastsette nærmere
regler om beregning og overføring av skattefordelen for
eierstiftelser som nevnt, jf. ovenfor om forslag til forskriftshjemmel.
Det vises til forslag til § 2-36 nytt sjette ledd.
Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft
straks med virkning fra og med inntektsåret 2008. Det vises
til forslag til ikrafttredelsesbestemmelse.
De foreslåtte reglene i skatteloven § 2-36
nytt femte og sjette ledd innebærer blant annet at forskningsinstitutter
som omfattes må foreta en vurdering av hvilke eiendeler
som har vesentlig tilknytning til forskningsvirksomhet. Videre må instituttene
beregne størrelsen på den fritatte formuesskatten
og dokumentere at en verdi tilsvarende den beregnede skatten overføres
til instituttets ikke-økonomiske aktiviteter. Forslaget
antas å medføre et visst merarbeid for stiftelsene
som er omfattet av bestemmelsen.
Fordi antallet forskningsinstitutter mv. som vil omfattes av
den foreslåtte fritaksbestemmelsen er relativt begrenset
(pr. i dag vel 30 forskningsinstitutter) antas forslaget ikke å medføre
vesentlig merarbeid for ligningsmyndighetene.
På usikkert grunnlag anslås forslaget å redusere provenyet
med om lag 5 mill. kroner årlig.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag til nytt femte, sjette og syvende ledd i skatteloven § 2-36.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høvre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at Regjeringen delvis har fulgt opp opposisjonens forslag fra
Revidert nasjonalbudsjett for 2007 om å frita forskningsinstitutter
som mottar statlig basisbevilgning fra skatteplikt. Disse
medlemmer viser imidlertid til at Regjeringens forslag bare
gjelder formuesskatt fra og med 2008 og at inntektsskatt ikke omtales
i forslaget. Disse medlemmer mener det vil være
rimelig at instituttene også fritas for inntektsskatt i
fremtiden. Disse medlemmer fremmer derfor følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning fra staten,
jf. retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter,
er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets
forskningsaktiviteter. Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som
hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp
som svarer til det samlede fritatte skattebeløpet etter
foregående punktum skal overføres fra forskningsinstituttets økonomiske
aktiviteter til instituttets ikke-økonomiske aktiviteter.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter Regjeringens forslag
om at forskningsinstituttene ikke lenger skal betale formuesskatt. Disse
medlemmer mener imidlertid det er rimelig at fritaket for
formuesskatt også gis tilbakevirkning fra og med 2001 og
fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 2-36 nytt femte og sjette ledd:
(5) Fritatt for skatt på formue er forskningsstiftelse
som mottar basisbevilgning fra staten, jf. retningslinjer for statlig
finansiering av forskningsinstitutter. Fritaket omfatter formuesskatt
på eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktiviteter.
Et beløp som svarer til det fritatte skattebeløpet etter
forrige punktum skal overføres fra forskningsinstituttets økonomiske
aktiviteter til instituttets ikke-økonomiske aktiviteter.
(6) Stiftelse som eier aksjer i forskningsinstitutt som mottar
basisbevilgning er fritatt for formuesskatt på aksjer i
forskningsinstituttet. Fritaket er begrenset til et beløp
som svarer til en beregnet formuesskatt på eiendeler som
hovedsakelig benyttes i forskningsinstituttets forskningsaktivitet.
Fritaket er betinget av at et beløp tilsvarende det fritatte
skattebeløpet etter forrige punktum overføres
fra stiftelsen til forskningsinstituttet og anvendes i
instituttets ikke-økonomiske aktiviteter.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2001."