2. Endringer i lovbestemte beløpsgrenser mv.
- 2.1 Fradrag for fagforeningskontingent
- 2.2 Økt grense for betaling av arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner
- 2.3 Jordbruksfradraget
- 2.4 Særskilt inntektsfradrag for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms
Etter skatteloven § 6-20 kan arbeidstakere på nærmere vilkår kreve fradrag for betalt fagforeningskontingent med inntil 2 700 kroner. Aktive yrkesutøvere og næringsdrivende kan få fradrag for kontingent betalt til visse yrkes- og næringsorganisasjoner med samme beløp, jf. skatteloven § 6-19.
Som et ledd i regjeringspartienes målsetning om å doble fradraget for betalt fagforeningskontingent, foreslår departementet å øke det maksimale fradraget til 3 150 kroner. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 6-19 annet ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd annet punktum. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til forslaget fra Regjeringen til endringer i skatteloven § 6-19 annet ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd annet punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår å øke fradraget for betalt fagforeningskontingent fra 2 700 kroner til 3 150 kroner. Til tross for økningen utgjør et slikt fradrag en svært begrenset skattelette for den enkelte, samtidig som dette fradraget gir merarbeid både for skattyter, arbeidsgiver, fagforening og ligningskontor. Disse medlemmer går derfor inn for at dette fradraget fjernes. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§§ 6-19 og 6-20 oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at skattefradraget for fagforeningskontingent under den rød-grønne regjeringen har økt svært mye mer enn alle andre fradragsgrenser og beløpsgrenser i skatteloven, og at dette innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling av skattytere.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan gis med inntil 1 800 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.
II
Endringene under 1 trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til partiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) om å lønnsjustere fagforeningsfradraget, og fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan enten gis med inntil 2 835 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 2 835 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2008."
Komiteens medlem fra Venstre ønsker et enklere og mer miljøvennlig skattesystem. Dette medlem tror at et skattesystem med likere/flatere beskatning av ulike inntektskilder og færre fradrag vil øke legitimiteten for hele skattesystemet. Dette medlem viser videre til at Regjeringen i samtlige budsjett har økt skattefradraget for fagforeningskontingent, mens andre mer målrettede fradrag er fjernet eller redusert.
Dette medlem foreslår derfor en halvering av fradraget i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan enten gis med inntil 1 575 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 575 kroner eller en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008."
Frivillig sektor er i dag fritatt for arbeidsgiveravgift når organisasjonens samlede lønnsutgifter er under 300 000 kroner. Fritaket gjelder bare for den enkelte ansattes lønnsutgifter som er mindre enn 30 000 kroner. Disse beløpsgrensene har vært uendret siden de ble innført i 1998.
Regjeringen foreslår å øke disse beløpsgrensene til henholdsvis 450 000 kroner og 45 000 kroner. Det vises til forslag til endring av beløpsgrensene i folketrygdloven § 23-2 åttende ledd annet punktum.
Det foreslås også å øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner fra 2 000 kroner til 4 000 kroner. Denne beløpsgrensen ble sist endret i 1992. Selve endringen foretas ved endring av forskrift av 30. desember 1983 nr.1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten. Det vises for øvrig til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslaget fra Regjeringen til endring i folketrygdloven § 23-2 åttende ledd annet punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at den frivillige innsatsen som legges ned i veldedig og/eller allmennyttig arbeid i institusjoner og organisasjoner, har en stor betydning for fellesskapet. En aktiv frivillig sektor er en forutsetning for å få til en god balanse mellom enkeltmenneskets mange og ulike behov og demokratiske fellesskapsløsninger ivaretatt av det offentlige.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i Regjeringens påpekning av behovet for å justere opp beløpsgrensene for betaling av arbeidsgiveravgift. Forslaget om økning av beløpsgrensene fra 30 000 kroner pr. ansatt til 45 000 kroner, og fra 300 000 kroner i lønnsutgifter samlet pr. organisasjon til 450 000 kroner vil medføre at grensene blir om lag reelt uendret i forhold til nivået da grensene ble satt opprinnelig. Dette medlem ønsker av hensyn til å lette det administrative arbeidet for mindre frivillige organisasjoner å løfte grensene ytterligere til 50 000 kroner pr. ansatt og 500 000 kroner pr. organisasjon. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner pr. ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008."
Komiteens medlem fra Venstre støtter helhjertet opp om forslaget fra Regjeringen om økte grenser for betaling av arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner. Forslaget er identisk med Dokument nr. 8:76 (2005-2006) fra Venstre fremmet i Stortinget 25. april 2006. Den gang mente imidlertid representantene fra regjeringspartiene, i Innst. S. nr. 208 (2005-2006), under henvisning til brev fra finansministeren datert 4. mai 2006 at
"En utvidelse av eksisterende særordninger for frivillige organisasjoner vil også være i strid med ett av målene med skattereformen om brede skattegrunnlag og likebehandling. Selv om enkeltendringer eller unntak isolert sett kan virke små, vil slike endringer over tid skape et komplisert skattesystem der de samlede virkningene av ulike særordninger er vanskelig å gjennomskue."
Dette medlem er tilfreds med at Regjeringen og regjeringspartiene har lagt denne teknokratiske begrunnelsen bak seg og nå helhjertet støtter Venstres forslag om å gjøre hverdagen bedre for de frivillige organisasjonene.
Ved fastsettelse av positiv alminnelig inntekt fra jord- og hagebruk har produsentene i henhold til skatteloven § 8-1 femte ledd krav på et jordbruksfradrag på inntil 45 000 kroner pr. driftsenhet pr. år. I tillegg gis fradrag på 32 pst. av den jordbruksinntekten som overstiger 45 000 kroner, opp til et samlet fradrag på 142 000 kroner.
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) pkt. 3.8 foreslås det å øke grunnavgiften på fyringsolje. Departementet foreslår at avgiftsøkningen for landbruket kompenseres ved at det generelle jordbruksfradraget økes med 9 200 kroner fra 45 000 kroner til 54 200 kroner. Det foreslås ingen endringer verken i det prosentvise fradraget på 32 pst. for næringsinntekt utover det generelle fradraget, eller i det maksimale fradraget på 142 000 kroner. Forslaget vil ikke ha administrative konsekvenser. For en nærmere oversikt over de økonomiske konsekvensene av forslaget vises til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Det vises til forslag om endring av skatteloven § 8-1 femte ledd første punktum hvor 54 200 kroner angir det generelle jordbruksfradragets øvre grense og § 8-1 femte ledd tredje punktum hvor det samme beløpet markerer den nedre grense for jordbruksfradragets prosentvise fradrag.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til forslaget fra Regjeringen til endring av skatteloven § 8-1 femte ledd første punktum og § 8-1 femte ledd tredje punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at landbruket årlig mottar 12 mrd. kroner i subsidier fra staten og indirekte 9 mrd. kroner i form av tollvern. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er hensiktsmessig eller behov for egne særskattelettelser for bøndene. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått betydelige generelle skatte- og avgiftslettelser som også vil komme bøndene til gode. Disse medlemmer vil derfor stemme mot forslaget fra Regjeringen om økt landbruksfradrag.
Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens forslag til økt grunnavgift på fyringsolje som et ledd i omlegging til et mer miljøvennlig skatte- og avgiftssystem. Dette medlem mener imidlertid at et viktig element i en slik omlegging er å oppheve flest mulig av de unntak eller reduksjoner som finnes i dagens miljøavgifter, ikke å innføre flere. Dette medlem er derfor mot at landbruket skal kompenseres for økningen i avgiften. Da gis det ingen incitamenter til å legge om produksjon og drift i mer miljøvennlig retning. Dette medlem mener imidlertid at også jordbruksfradraget kan pris- og lønnsjusteres og foreslår derfor en økning i fradraget på 45 000 kroner til 47 250 kroner eller tilsvarende en økning på 5 pst.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 8-1 femte ledd første punktum skal lyde:
Ved fastsettelsen av årets positive, alminnelige inntekt fra jord- og hagebruk, herunder biinntekt fra slik virksomhet, gis produsenten et jordbruksfradrag på inntil 47 250 kroner per driftsenhet per år.
§ 8-1 femte ledd tredje punktum skal lyde:
For inntekt over 47 250 kroner gis i tillegg et fradrag på 32 pst. av inntekten opp til samlet fradrag på 142 000 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008."
Departementet foreslår å øke det særskilte inntektsfradraget for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms. Departementet foreslår å øke det generelle skiferfradraget fra 36 000 kroner til 54 200 kroner, og det prosentvise fradraget på 19 pst. for næringsinntekt utover det generelle fradraget til 32 pst. Det maksimale fradraget på 61 500 kroner heves til 142 000 kroner. Skiferfradraget kommer dermed opp på samme nivå som jordbruksfradraget.
Departementet foreslår videre å heve den øvre grensen for det særskilte skattefradraget i de tilfellene der det også gis annen støtte etter EØS-reglene om bagatellmessig støtte, jf. § 8-1 syvende ledd sjette punktum, fra 250 000 kroner til 530 000 kroner. Forslaget har sammenheng med at EØS-regelverket for bagatellmessig støtte (også kalt de minimisstøtte) fra og med 2007 ble endret ved at det maksimale støttebeløpet ble hevet fra 100 000 euro til 200 000 euro over en treårsperiode. Forslaget innebærer at dersom fordelen av inntektsfradraget sammen med fordel av eventuell annen støtte etter EØS-reglene om bagatellmessig støtte overstiger 530 000 kroner, skal inntektsfradraget etter gjeldende regler reduseres, eventuelt falle vekk, slik at den samlede støtten ikke overstiger 530 000 kroner.
For hevningen av den øvre grensen for den generelle del av fradraget for skiferprodusentene til 54 200 kroner, vises det til forslag om endring av skatteloven § 8-1 syvende ledd første punktum. Når det gjelder forhøyelsen av det prosentvise fradraget til 32 pst. og det samlede fradraget til 142 000 kroner, vises det til forslag om endring av skatteloven § 8-1 syvende ledd annet punktum.
Dersom det kreves flere fradrag etter § 8-1 femte, sjette eller syvende ledd (jordbruksfradrag, reindriftsfradrag, skiferfradrag), bestemmer åttende ledd at det samlede fradraget for to eller tre fradrag ikke kan overskride det høyeste av disse. Når nå skiferfradraget økes til 142 000 kroner må også åttende ledd endres slik at samlet fradrag for to, eventuelt alle tre fradragene, til sammen ikke kan overskride 142 000 kroner.
Det vises til forslag vedrørende skatteloven § 8-1 åttende ledd.
Forslaget antas ikke å ha administrative konsekvenser av betydning. Provenytapet av å øke det særskilte fradraget i inntekt av skiferproduksjon til samme nivå som jordbruksfradraget anslås å gi et provenytap på 0,5 mill. kroner påløpt og 0,4 mill. kroner bokført i 2008.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av skatteloven § 8-1 syvende og åttende ledd.