Sammendrag

Regjeringen mener at hovedutfordringen for kriminalomsorgen er å avvikle soningskøen og videreutvikle kvaliteten i straffegjennomføringen. Soningskøen omfatter alle straffereaksjoner som ikke er påbegynt innen to måneder etter at kriminalomsorgen har mottatt den rettskraftige dommen, med mindre det er gitt utsettelse fra politiet. Ved årsskiftet 2006/2007 var soningskøen for ubetinget fengselsstraff 2 499 dommer, for samfunnsstraff 315 dommer og for bøter 2 933 dommer. En situasjon med soningskø har flere uheldige virkninger. Mangel på tilstrekkelig varetekts- og soningskapasitet og knappe ressurser til innhold i soningen forsterker for det første problemet med gjengangerkriminelle. Soningskøen svekker dessuten straffens forbyggende virkning. Når straffedømte eller tiltalte som venter på dom og soning begår ny kriminalitet, svekkes i tillegg tilliten til straffesystemet og kriminalpolitikken.

Justisdepartementet har utarbeidet en konkret plan, "Rask reaksjon - tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen", for å avvikle køen i løpet av inneværende stortingsperiode. Køavviklingsplanen har vært på høring til et bredt utvalg høringsinstanser. Hovedinntrykket er at høringsinstansene gir bred støtte til Regjeringens mål om å få bort soningskøen i løpet av inneværende stortingsperiode.

Planen inneholder både permanente og midlertidige tiltak. Regjeringen tar sikte på å avvikle de midlertidige tiltakene og normalisere kravet til belegg i fengslene straks soningskøen er fjernet, men vil beholde de øvrige tiltakene for å unngå ny kødannelse.

De foreslåtte lovendringene vil være tiltak som gir grunnlag for å avvikle midlertidige tiltak, hindre ny kødannelse og bedre innholdet i soningen. For Regjeringen er det viktig med tiltak som bidrar til å øke bruken av alternative reaksjoner og soningsformer. Dette gjelder ikke minst for unge lovbrytere. Samfunnsstraff, program mot ruspåvirket kjøring, narkotikaprogram med domstolskontroll og straffegjennomføring på institusjon eller utenfor fengsel er eksempler på slike alternativer. I denne sammenhengen representerer forslaget til et prøveprosjekt med elektronisk kontroll som straffegjennomføringsform en nyskapning.

Avslutningsvis i kapittel 1 i proposisjonen gis en samlet oversikt over Regjeringens forslag for å av­vik­le soningskøen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, frå Fram­stegspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, frå Høgre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og frå Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Saxi, viser til proposisjonen.

Komiteen peikar på at soningskø svekkar straffa si førebyggande verknad. Det må gå kortast mogeleg tid frå den straffbare handlinga til handsaming i domstolen, og frå rettskraftig dom og til soning vert gjennomførd. For ofra vert belastninga redusert når straffesaka vert raskt avgjort, og for domfelte kan ein rask reaksjon og rask igangsetjing av soning vera viktig for å få gjort opp for seg og komma vidare i livet.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er glad for at Regjeringa kjem med framlegg som muliggjer avvikling av soningskøen, hindrar ny kødanning og betrar innhaldet i soninga. Framlegga i proposisjonen baserar seg på Regjeringa sin plan "Rask reaksjon - tiltak mot soningskø og for betre innhald i soninga". Høyringsinstansane gjev brei støtte til Regjeringa sitt mål om å få bort soningskøen i løpet av inneverande stortingsperiode.

Fleirtalet viser til at tema om kunnskapsbasert kriminalomsorg er eit av dei temaene som vert behandla i stortingsmeldinga om kriminalomsorga som kjem i 2008, og vil poengtere at kriminalomsorga må og skal vera kunnskapsstyrt og ikkje handlingsstyrt.

Fleirtalet er glad for at soningskøen er på veg nedover, noko som viser at igangsette tiltak har gjeve resultat. Fleirtalet er samd i å prioritere at soningskøen skal bort. Fleirtalet vil peike på at soningskø svekkar straffa si førebyggande verknad. Når straffedømde eller tiltalte som ventar på dom og soning gjer nye kriminelle handlingar, så vert tilliten til straffesystemet og kriminalpolitikken svekka.

Fleirtalet viser til at framlegget inneheld i tillegg til lovendringane ei brei drøfting av ulike tiltak som er og vil bli gjennomført for å avvikle soningskøen. Blant anna arbeidet med å betra sikkerheita ved fleire opne fengsel, auka bruken av soning i behandlingsinstitusjonar og arbeide for å få fleire overføringar av utanlandske innsette til soning i heimlandet. Dette kjem i tillegg til opna og planlagde nye opne og lukka fengselsplassar, som for eksempel Halden med 251 nye plassar som skal stå ferdig i 2009. I løpet av 2006 -2007 vert det oppretta totalt 316 nye fengselsplassar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at hensynet til samfunnets sikkerhet tilsier at det er behov for flere soningsplasser, herunder tilstrekkelig varetektskapasitet og åpne så vel som lukkede plasser. Disse medlemmer ser med bekymring på at Regjeringen satser for lite på lukkede plasser. Disse medlemmer understreker også i denne sammenhengen behovet for økt fokus på innholdet i soningen. Målet er trygg rehabilitering gjennom mer skreddersydde soningsprogrammer. Disse medlemmer mener at det må stilles flere og klarere krav i norske fengsler i dag. Individuelle kontrakter for soningsopplegg som innebærer slusing ut i arbeidslivet - f.eks. tiltak som stimulerer til én dag i måneden eller uken eller lignende utenfor murene på en vanlig arbeidsplass. Disse medlemmer viser til at det arbeidet som skjer i dag er for lite koordinert. Vellykket rehabilitering innebærer at den domfelte må sikres tett oppfølging og hjelp den første tiden etter løslatelsen. Slik kan vi på sikt også redusere antall arbeidsuføre.

Disse medlemmer er videre opptatt av at justispolitikken i større grad skal være kunnskapsdrevet, og etterlyser initiativ fra Regjeringen for å få igangsatt mer forskning innenfor dette fagfeltet.

Disse medlemmer har merket seg at kapasitetsutvidelser i den foreliggende proposisjonen synes å være vektlagt på bekostning av tiltak som gjelder innhold i soning og konstaterer at lovnadene i Soria Moria-erklæringen ikke er fulgt opp. Videre reagerer disse medlemmer på at den vanskelige soningssituasjonen ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt, ikke er berørt i proposisjonen til tross for at ansatte har slått alarm om at kapasiteten for forvaringsdømte i dag er sprengt.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å se på alle muligheter for å øke fengselskapasiteten. Dette kan gjøres gjennom utvidet bruk av elementbygg og andre midlertidige løsninger. Samtidig bør en igangsette bygging av nye fengsler, samt åpne for ombygging og bruk av tidligere militæranlegg til fengsel. Det bør også åpnes for at private kan bygge fengsel der dette er hensiktsmessig, for så å leie ut til kriminalomsorgen.

Disse medlemmer er svært bekymret for den lange soningskøen, og mener at situasjonen er uholdbar. Disse medlemmer mener dagens situasjon med soningskø har flere uheldige virkninger, og registrerer at et gjennomgående trekk ved de foreslåtte lovendringene er at straffegjennomføringen foreslås flyttet fra fengsel til straffegjennomføring ute i samfunnet.

Disse medlemmer viser til at mangel på tilstrekkelige varetekts- og soningsplasser forsterker problemet med gjengangerkriminalitet, og soningskøen svekker straffens forebyggende virkning.

Disse medlemmer er av den oppfatning at en må se straffesakskjeden som en helhet, slik at tidsforløpet bør regnes fra anmeldelse mottas til straffefullbyrdelse påbegynnes. Det hjelper lite om ett ledd i kjeden avvikler sakene raskt hvis dette fører til opphopninger andre steder. Disse medlemmer viser til at det derfor er nødvendig å ha soningskapasitet som hindrer kødannelser. Soningskapasiteten må tilpasses straffen og straffeutmålingen, ikke at straffeutmåling og straffen tilpasses soningskapasiteten, slik Regjeringen her gjør.

Disse medlemmer mener også at det er av avgjørende betydning at kriminalomsorgen kan stille et tilstrekkelig antall varetektsplasser til disposisjon til enhver tid. Slik disse medlemmer ser det, vil det medføre unødvendig og uheldig ressursbruk i politiet når varetektsinnsatte på grunn av plassmangel blir plassert i et fengsel med stor avstand fra det politidistrikt der den aktuelle sak etterforskes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener også at Regjeringens satsing på etablering av nye fengselsplasser er for dårlig. Regjeringens løsning er dessverre heller å gi stadig mer ekstraordinær strafferabatt. I 2006 tilsvarte den ekstraordinære strafferabatten ca. 150 års fengsel. Slik "snillisme" vil ikke disse medlemmer være med på.