Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips

Innstilling fra finanskomiteen om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

Dette dokument

Tilhører sak

Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.
Gå til saker

Alt om

Merverdiavgift
Skatteadministrasjon
Skatter
Statsbudsjettet
Toll
Gå til alle temaer

Innhold

Til Odelstinget

I proposisjonen inngår:

  • Forslag til lovendringar som følgje av reorganiseringa av skatteetaten (ROS).

  • Forslag om at pressa kan få tilgang til fullstendige skattelister, og at postnummer blir teken inn i skattelistene. Det blir òg føreslått at skattelista ikkje skal innehalde opplysningar om personar utan fast bustad og opplysningar om personar i tilfelle der opplysningane kan røpe eit klientforhold.

  • Forslag om at tollmyndigheitene skal kunne varsle innehavaren av immaterielle rettar dersom det ligg føre grunngjeven mistanke om at varer under innførsel eller utførsel krenkjer rettane deira, og rett for tollmyndigheitene i slike høve til å halde varene attende i inntil fem dagar.

  • Forslag om at artist som blir skattemessig busett i Noreg blir skattlagd etter dei alminnelege reglane om skattlegging av avgrensa skattepliktige for inntektsåret før det året vedkommande blei skattemessig busett i Noreg.

  • Forslag om å tryggje stillinga til den som har pant i krav på utbetaling etter petroleumsskattelova under ei konkursbehandling.

  • Forslag om at det skal betalast meirverdiavgift for tenester i form av rett til å sjå striptease, og ved formidling av slike tenester.

  • Forslag om presisering av kva for beløpsgrense som skal leggjast til grunn ved sletting av næringsdrivande i meirverdiavgiftsmanntalet.

  • Forslag om at tredje termin meirverdiavgift utsetjast frå 20. august til 31. august.

  • Omtale av arbeidet med endring av reglane om frådrag for inngåande meirverdiavgift.

  • Forslag om at fristen for innlevering av kompensasjonsoppgåve for tredje periode blir forlenga til 20. august.

  • Forslag om oppretting av lovtekst.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Espen Torsteinsbø Hansen, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen og lederen Reidar Sandal, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at forslagene er nærmere omtalt nedenfor i denne innstillingen og i Ot.prp. nr. 61 (2006-2007) om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv. Komiteen viser videre til at det generelt kun er sammendrag av Regjeringens vurderinger og forslag som er gjengitt nedenfor under de enkelte punkter. Bakgrunnen for lovforslagene, gjeldende norsk rett, utenlandsk rett, utvalgsutredninger, høringsnotater, høringsuttalelser mv. knytte til de enkelte vurderinger og forslag, er redegjort nærmere for i nevnte odelstingsproposisjon. Komiteen viser til rettebrev fra finansministeren 5. juni 2007, som er hensyntatt og vedlagt innstillingen. Komiteen viser for øvrig til sine merknader nedenfor under de enkelte punkter samt i Budsjett-innst. S. II (2006-2007) og Innst. S. nr. 230 (2006-2007), som avgis samtidig med denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil understreke at skatte- og avgiftspolitikken er et sentralt virkemiddel for å fremme næringslivets verdiskaping. Dessverre ser den sittende regjering helt bort fra dette og har brukt sine første snaue to år til å fremme en rekke "målrettede" og på sikt skadelige skatteskjerpelser overfor næringslivet. Det gjelder både innstramminger i formuesverdsetting av aksjer, det gjelder reversering av lettelser i arveavgift for familieeide bedrifter og økte avskrivingssatser som ble fremmet i regjeringen Bondevik IIs siste budsjett, og det gjelder ikke minst stadige innstramminger i den svært vellykkede SkatteFUNN-ordningen.

Komiteens medlem fra Venstre understreker innledningsvis at dette medlem støtter samtlige av Regjeringens forslag til endringer i skatte- og avgiftssystemet fremmet i Ot.prp. nr. 61 (2006-2007) og St.prp. nr. 69 (2006-2007) med unntak av å gi veksthusnæringen fritak for CO2-avgift på gass til oppvarming. Dette medlem er generelt skeptisk til fritak og reduksjoner i miljøavgifter - ikke minst hva gjelder avgift på klimagassutslipp. Dette medlem er videre skuffet over at Regjeringen ikke har brukt Revidert nasjonalbudsjett til å signalisere en sterkere vilje til å legge om skatter og avgifter i en miljøvennlig retning. Når Regjeringen har "låst seg" til skatte- og avgiftsnivået fra 2004, er et skatteskifte fra rød til grønn skatt både fornuftig og logisk. Bare det enkle grep å oppheve fritak og reduksjoner for enkeltgrupper og enkeltnæringer fra miljøavgifter vil kunne frigjøre mange milliarder kroner som kan brukes til målrettet skatte- og avgiftslette for borgere og næringsliv for å stimulere til utvikling av ny og morderne miljøvennlig teknologi og miljøvennlig adferd. Dette er en retning dette medlem ønsker, og som vises igjen i mange av de forslag som fremmes fra Venstre i denne innstillingen og i Innst. S. nr. 230 (2006-2007).

Regjeringa slutta seg i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet til hovudtrekka i Skattedirektoratet sitt forslag om å reorganisere skatteetaten.

Skatteetaten skal organiserast i to nivå: Skattedirektoratet og eit regionalt nivå. Det regionale nivået skal organiserast slik at kvar region omfattar fleire fylke. Kvar region får eit organ, skattekontoret, som erstattar noverande likningskontor, fylkesskattekontor, skattefutkontor og folkeregister i regionen. Skattekontoret i kvar region skal utgjere ei formell forvaltningseining, men vil bestå av mange kontorstader innan regionen. Kvar slik kontorstad skal ha ei førstelinjeteneste som skal kunne behandle alle typar førespurnader, klager, søknadar med meir på alle skatteetaten sine område, noko som inneber at publikum skal kunne venda seg til eitkvart skattekontor. Skattekontoret skal primært behandle saker frå eigen region, men Skattedirektoratet skal ha myndigheit til å fordele oppgåver mellom skattekontora. Den nye organiseringa av skatteetaten er nærare forklart i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet kapittel 2.5 og Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) kapittel 3.

Reorganiseringa av skatteetaten krev ei rekkje lovendringar. Alle føresegner der det blir vist til "likningskontor", "fylkesskattekontor" og "skattefogdkontor" må endrast. Myndigheit som blir gitt i dei aktuelle forvaltningslovane skal leggjast til "skattekontoret" som formell eining. Føresegner som gir myndigheit som er stadbunden må endrast som følje av at Skattedirektoratet skal fordele myndigheit til skattekontora.

Samtidig med lovendringane som følgje av reorganiseringa av skatteetaten er det gjort endringar i folkeregisterlova av meir teknisk og omgrepsmessig karakter. Tilsvarande endringar må gjerast i andre lover som har føresegner som bruker "folkeregister" som nemning på folkeregistermyndigheita.

Første del av lovendringane blei fremma i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) og vedteke av Stortinget hausten 2006. Det blei da gjort endringar i arveavgiftslova, folkeregisterlova, likningslova, lov om meirverdiavgift og den nye skattebetalingslova. Her blei det også varsla at reorganiseringa gjer det nødvendig med enkelte endringar i folketrygdlova, skattelova og ei rekkje andre lover og at departementet vil fremje desse endringsforslaga seinare. Det er desse endringane som no blir foreslått. Det blir også foreslått endringar i den nogjeldande skattebetalingslova.

Departementet foreslår at Kongen får fullmakt til å bestemme når lovendringane skal tre i kraft, og at endringane kan tre i kraft på ulike tidspunkt. Ein foreslår at departementet får heimel til å gi overgangsføresegner.

Ein syner til kapittel 1 i proposisjonen for ein nærmare omtale.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til lov om endringer i skattebetalingsloven 1952 romertall I, lov om endringer i skattebetalingsloven 2005 romertall I, lov om endringer i lov om endringer i skattebetalingsloven 2005, lov om endringer i skatteloven romertall I, lov om endringer i folketrygdloven, lov om endringer i eiendomsskatteloven, lov om endringer i lov om endringer i artistskatteloven romertall II, lov om endringer i petroleumsskatteloven romertall II, lov om endringer i lov om endringer i arveavgiftsloven, lov om endringer i særavgiftsloven, lov om endringer i kompensasjonsloven romertall I, lov om endringer i konkursloven, lov om endringer i bokføringsloven, lov om endringer i lov om offentlige anskaffelser, lov om endringer i bidragsinnkrevingsloven, lov om endringer i navneloven, lov om endringer i ekteskapsloven, lov om endringer i barneloven, lov om endringer i utlendingsloven og lov om endringer i helsepersonelloven.

Departementet legg fram forslag om endringar i reglane om offentleggjering av skattelister. Målet med endringane er å styrkje ivaretakinga av dei omsyna som ligg bak offentleggjeringa av skattelistene.

Departementet føreslår at det opnast for at pressa igjen kan få tilgang til fullstendige skattelister. Dette vil styrkje den kritiske debatten om skattesystemet, for eksempel om samanhengen mellom økonomisk evne og skattleggjing.

Departementet føreslår òg at postnummer blir teken inn i skattelistene. Vidare føreslår departementet at skattelista ikkje skal innehalde opplysningar om personar i tilfelle der opplysningane kan røpe eit klientforhold og opplysningar om personar utan fast bustad.

Ordninga med masseutlevering av skattelister blei avvikla ved lovendringa i 2004. Ingen kan no få fullstendige skattelister utlevert i medhald av likningslova § 8-8. Ein kan berre gjere enkeltsøk i skattelistene på skatteetatens heimesider på Internett. Det er heller ikkje tillate å kopiere, fotografere eller bruke elektroniske hjelpemiddel for å lese papirskattelistene som er lagt ut på likningskontora.

Etter departementet si oppfatning er det særleg uheldig at pressa ikkje kan få utlevert fullstendige skattelister. Skal omsyna bak ordninga med offentleggjering av skattelister kunne realiserast fullt ut, er det viktig at pressa enkelt kan få tilgang til skattelisteopplysningane. Det er først og fremst pressa som kan bidra til kritisk debatt om skilnader mellom verkelege verdiar og dei verdiar som skal nyttast ved skattlegginga. Departementet føreslår derfor at pressa igjen skal få tilgang til fullstendige skattelister.

Datatilsynet har allereie uttalt seg om enkelte problemstillingar knytt til kva som skal sjåast på som journalistisk verksemd som nemnt i personopplysningslova § 7 for så vidt gjeld skattelisteopplysningar. Departementet viser til omtala i avsnitt 2.3.4.4 i proposisjonen. Den vidare oppfølginga av pressa si bruk av skattelistene vil vere Datatilsynets ansvar.

Etter reglane om utlevering av skattelister slik dei lydde før lovendringa våren 2004, fekk også frivillige organisasjonar, marknadsføringsverksemder, bankar og kredittopplysningsverksemder mm. utlevert fullstendige skattelister.

Frivillige organisasjonar brukte skattelistene først og fremst til trykking og sal av skatteaviser. Datatilsynet har uttalt at trykking og sal av skattelister ikkje er tillate. Masseutlevering av skattelisteopplysningar til frivillige organisasjonar er derfor ikkje aktuelt.

Bankar, kredittopplysningsverksemder mm. får no opplysningar i medhald av likningslova § 3-13 nr. 6, og har derfor ikkje behov for masseutlevering av skattelister.

Marknadsføringsverksemder kan berre bruke opplysningar om namn, adresse, telefonnummer og liknande og fødselsår for marknadsføringsføremål. Bruk av andre opplysningar enn dette krev samtykke frå den registrerte. Se nærmare om Datatilsynets utsegner om dette under avsnitt 2.3.4.3 i proposisjonen. Marknadsføringsverksemder kan dermed ikkje bruke opplysningane om skattepliktig inntekt, formue eller skatt til målretta marknadsføring overfor for eksempel høginntektsgrupper. Departementet ser derfor ingen grunn til at det skal opnast for masseutlevering av skattelister til marknadsføringsbedrifter.

Tidligare var det i prinsippet inkje atterhald med tanke på kven som kunne få utlevert fullstendige skattelister på papir. Utover dei gruppene som tidligare fekk masseutlevert skattelister og som er nemnt ovanfor, er det vanskeleg å peike på enkeltgrupper som det er av avgjerande verknad at får masseutlevert skattelister. For eksempel er det vanskeleg å sjå at privatpersonar skal ha behov for få utlevert fullstendige skattelister på papir. Etter departementets oppfatning er det ikkje grunn til å gjeninnføre ei slik ordning.

For best mogleg å realisere dei føremål som ligg bak offentleggjeringa av skattelistene føreslår departementet at det i likningslova § 8-8 nr. 3 opnast for at pressa kan få utlevert fullstendige skattelister. Med pressa meiner ein her massemedia som aviser, magasiner og vekepresse uavhengig av om dei blir gitt ut på papir eller Internett, samt fjernsyn og radio.

Departementet viser til forslag til likningslova § 8-8 nr. 3 nytt fjerde ledd.

For at hovudsiktemålet med openheit rundt likningsfastsetjingane skal kunne realiserast, må i alle fall skattytarens namn, nettoformue, nettoinntekt samt skattar og avgifter gå fram av listene.

Ved lovendringa våren 2004 blei det vedteke at opplysningar om skattytaranes fulle adresse, fødselsdag og -månad, samt skatteklasse ikkje lenger skal gå fram av skattelistene. Dette blei blant anna grunngitt med at dette er opplysningar som ikkje er strengt nødvendige for å realisere dei kontrollføremåla som grunngir openheitsprinsippet.

Opplysningar om gateadresse, fødselsdag og -månad, samt skatteklasse, er opplysningar som kan misbrukast når dei blir samanstilte med økonomisk informasjon om skattytaren. Denne typen informasjon er og særleg egna til å lette utarbeidinga av personprofilar og karakteriserande utval av befolkninga. Departementet gjer derfor ikkje framlegg om å gjeninnføre masseutlevering av desse opplysningane. Når slike opplysningar ikkje skal vere med i skattelistene, er det også vanskelegare å bruke skattelistene til kriminelle føremål.

Forslaget om å utvide tilgangen til masseutlevering av skattelister gir likevel grunn til ei ny vurdering av om omsynet til kontroll og identifikasjon blir godt nok realisert ved at ein berre gir opplysningar om skattytaranes namn, fødselsår og poststad. Mange stader er det ein stor grad av oppdeling i poststader slik at forvekslingsfaren er liten og det vil vere mog­leg å trekke slutningar av inntektsforholda på ein bestemt poststad. Andre stader vil forvekslingsfaren vere større slik at å seie noko om for eksempel inntektsfordeling vil vere vanskelegare dersom ein berre kjenner poststaden. Dette gjelder mellom anna Oslo. For å sikre ein betre identifikasjon av skattytarane, føreslår departementet at skattelistene skal innehelde opplysningar om postnummer i tillegg til poststad. Dette vil òg styrkje moglegheitene for kritisk debatt om for eksempel inntekt og bustad.

Etter Skattedirektoratets retningsliner for offentleggjering av skattelister på Internett av 4. oktober 2004 § 6 skal skattelista på Internett ikkje innehalde opplysningar om personar som bur på institusjon og personar utan fast bustad, i tillegg til personar med sperra adresse som er unntatt etter likningslova § 8-8 nr. 2 første ledd siste punktum. Bakgrunnen for denne utvidinga av gruppene som ikkje skal med i skattelistene, er at opplysningar om desse personane kan røpe eit klientforhold. I tillegg til personar utan fast bustad vil dette mellom anna omfatte personar som bur på psykiatriske institusjonar eller som er i fengsel. Departementet føreslår at denne praksisen går fram av lova og gjerast generell. Det vil seie at det ikkje skal vere med nokre opplysningar om desse gruppene i skattelistene, uavhengig av korleis opplysningane blir presentert. Eit utgangspunkt for vurderinga av kva for opplysningar som kan røpe eit klientforhold, vil vere praksisen knytt til folkeregistreringslova § 13, som bruker det same uttrykket.

Departementet viser til forslag til endring av likningslova § 8-8 nr. 2 første ledd.

Forslaget om masseutlevering av skattelister til pressa reiser òg spørsmål om ein bør gjere endringar i utlegginga av skattelistene på likningskontora og publiseringa på skatteetatens heimesider på Internett.

Etter departementet si oppfatning er det viktig at alle har enkel tilgang til skattelisteopplysningane når skattelistene blir lagt ut. Departementet føreslår derfor at utlegginga av skattelistene på likningskontora og skatteetatens heimesider på Internett skal halde fram som i dag. Som ei følgje av forslaget om at pressa skal få skattelister masseutlevert, er det etter departementet sitt syn ikkje nødvendig med like strenge reglar når det gjeld elektronisk avlesing av skattelistene på likningskontora og søk på skatteetatens heimesider på Internett. Departementet føreslår derfor å oppheve forbodet mot å kopiere, fotografere eller å bruke elektroniske hjelpemiddel for å lese av opplysningane i dei skattelistene som er lagt ut på likningskontora. Departementet føreslår òg å oppheve føresegna om at søk i lista på Internett berre kan gjennomførast når ein gir opplysningar om skattyters namn og poststad. Ei viss avgrensing av søka på Internett er likevel nødvendig, mellom anna av kapasitetsmessige omsyn. Skattedirektoratet må derfor framleis kunne fastsette retningsliner for søk i lista som er lagt ut på skatteetatens heimesider på Internett.

Departementet viser til forslag til endringar i likningslova § 8-8 nr. 3.

Dei føreslåtte endringane i reglane om offentliggjering av skattelistene vil ikkje ha nemneverdige økonomiske eller administrative konsekvensar for skatteetaten. Skattedirektoratet kan sjølv stå for masseutleveringa til pressa, eller dei kan gjere avtale om slik distribusjon med ein privat aktør. Før lovendringa i 2004 blei kostnadene ved masseutlevering dekt av den som mottok skattelista. Departementet legg til grunn at dette framleis vil gjelde når ein frå 2007 igjen gir pressa tilgang til skattelistene gjennom masseutlevering.

Departementet føreslår at endringane tek til å gjelde straks. Dette inneber at endringane får verknad for skattelistene for inntektsåret 2006, som blir lagt ut hausten 2007.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag til lov om endringer i ligningsloven.

Flertallet ønsker imidlertid å presisere Datatilsynets ansvar rundt pressens bruk av skattelistene.

Flertallet viser til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 92 (1998-1999) om lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven), jf. Innst. O. nr. 51 (1999-2000) der justiskomiteen uttaler:

"Komiteen ser klart at kombinasjonen av dagens muligheter til å behandle personopplysninger og flere lovregler på feltet gjør det nødvendig å se på forholdet til ytrings- og informasjonsfriheten.

I forhold til ytringsfriheten er vi bundet opp av Grunnloven § 100 og de folkerettslige forpliktelser vi har påtatt oss. Ellers følger komiteen departementets linje i at unntak fra reglene i personopplysningsloven som gjøres ut fra hensynet til ytringsfriheten, bør presiseres klart i loven. Komiteen er ellers enig i at Datatilsynet bør vise tilbakeholdenhet med å bruke sin kontrollkompetanse ved bruk av personopplysninger i forhold til forhold til journalistisk, kunstnerisk og litterær virksomhet."

Flertallet viser til § 7 Forholdet til ytringsfriheten i personopplysningsloven:

"For behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske, herunder opinionsdannende, formål gjelder bare bestemmelsene i §§ 13-15, § 26, §§ 36-41, jf. kapittel VIII."

I spesialmerknadene til denne bestemmelsen skriver Justisdepartementet:

"Begrunnelsen for at departementet har kommet til at bare noen få av lovens bestemmelser bør gjelde for slik virksomhet [journalistisk, kunstnerisk og litterær virksomhet], er redegjort for i kapittel 11. Som det der fremgår, bør tilsyn med medienes bruk av personopplysninger så langt det er forsvarlig av hensyn til personvernet begrenses til et etterfølgende ansvar for det ferdige og publiserte produkt."

Flertallet slutter seg til disse vurderingene og mener at Datatilsynets ansvar for oppfølging av pressens bruk av skattelistene, bare gjelder de konkrete bestemmelsene som er listet opp i § 7 i personopplysningsloven når skattelistene behandles for journalistiske formål, altså §§ 13-15, 26, 36-41, jf. kapittel VIII­.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringen legger opp til at fullstendige skattelister igjen blir tilgjengelig for pressen. Flertallet mener dette vil styrke den kritiske debatten om skattesystemet og sammenhengen mellom økonomisk evne og skattlegging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er sterkt uenig i forslaget om utvidelse i reglene om offentliggjøring av skattelister. Disse medlemmer viser til at prinsippet om alminnelig innsyn i skattelistene opprinnelig var ment å skulle bidra til å sikre mulighet til å kontrollere at skattyterne ble behandlet likt.

Disse medlemmer vil understreke at opplysningene i ligningsbøkene som legges ut, ikke er endelige og behøver derfor på ingen måte være riktige. Pressen lager sine oppslag før klagefristen er gått ut, og tar ikke hensyn til at ligninger kan bli påklaget og endret på vesentlige punkter. Disse medlemmer er videre sterkt i tvil om de skattetallene som offentliggjøres, på noen måte kan gi den enkelte mulighet til å kontrollere om man er lignet riktig i forhold til andre. Skattesystemet er i dag såvidt komplisert at opplysningene om den enkeltes nettoformue, nettoinntekt og samlet innbetalt skatt, på ingen måte er tilstrekkelig til å fastslå om dette er riktig i forhold til andre skattytere med samme tall. De ulike fradragsordningene vil gi store individuelle forskjeller som ikke kan forklares av de offentlige tallene. Det er dermed ikke mulig for den enkelte å fastslå om han eller hun er lignet riktig i forhold til andre med samme nettoinntekt og nettoformue.

Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag til lovendring.

Disse medlemmer mener at det er meget viktig for arbeidsliv, verdiskaping og i siste instans vårt velferdsnivå at vi har en offentlig, fortløpende debatt om vårt skattesystem, våre skatteregler, fordelingsmekanismene og ikke minst skattenivået.

Disse medlemmer vil imidlertid understreke at den enkelte borgers skatteforhold ikke har noe med dette å gjøre og at det i størst mulig utstrekning skal være en sak mellom vedkommende selv og skattemyndighetene. Disse medlemmer mener at en uregulert tilgang fra medias side til elektroniske skattelister, vil føre til at listene vil befinne seg på nettet nærmest kontinuerlig, noe som kan føre til en bruk som ikke vil være tilsiktet og som kan få uheldige følger for enkeltskattytere. Disse medlemmer mener også at det er gode muligheter for å drive seriøs journalistikk om skatte- og fordelingsspørsmål selv om data fra Skatteetaten er mer generelle og anonymiserte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bruken av listene har utviklet seg til å bli noe helt annet. Både i lokal- og riksmedia lages det presentasjoner som neppe kan sies å tilfredsstille andre behov enn en "kikkermentalitet" i deler av befolkningen. I tillegg til lister over personer med høy inntekt og/eller formue, er det vanlig at det lages lister over kjendiser, advokater, skuespillere, meglere osv. Offentliggjøring av skattelistene har etter disse medlemmers oppfatning fått karakter av å være ren underholdning. Det må være grunn til å stille spørsmål ved om dette kan regnes som journalistisk virksomhet i det hele tatt. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å utvide offentliggjøringen ytterligere ved at pressen skal få tilgang til fullstendige elektroniske skattelister og at postnummer blir tatt inn i skattelistene. Disse medlemmer frykter at denne utvidelsen vil medføre at vi igjen får oppslag av typen "Den fattigste gaten i Fredrikstad" og lignende oppslag som kan være sterkt belastende for den enkelte.

Disse medlemmer mener at offentliggjøringen av skattelistene istedenfor burde blitt strammet inn, og er derfor sterkt uenig i forslaget om å utvide reglene om offentliggjøring av skattelistene ytterligere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i behovet for en kritisk debatt om skattesystemet, både når det gjelder hensyn til fordelingseffekter og hensyn til effekter på konkurranseevne og innovasjon. Men dette medlem kan ikke se at disse hensynene tilsier at endringene i regelverket om offentliggjøring av skattelistene som ble gjennomført i 2004 trenger å reverseres. Det har vært en levende offentlig debatt om disse forholdene både før og etter 2004, og dette medlem kan ikke se at noen offentlig debatt har tørket inn etter regelendringene. Gjeldende regelverk er etter dette medlems oppfatning en rimelig avveining mellom personvernhensyn og hensynet til offentlighetens innsyn i hvilke utslag utformingen av skattesystemet gir, både på makro- og mikronivå.

Dette medlem vil derfor gå imot Regjeringens forslag.

Finansdepartementet føreslår endringar i lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) § 39. Departementet føreslår at tollmyndigheitene skal kunne varsle innehavaren av immaterielle rettar (varemerke, opphavsrettar, patent, designrettar, rett til kretsmønster for integrerte kretsar og planteforedlarrettar) dersom det ligg føre grunngjeven mistanke om at varer under innførsel eller utførsel krenkjer rettane deira. Samstundes skal tollmyndigheitene i slike høve kunne halde varene attende i inntil fem dagar. Ei slik endring vil gjere det lettare for rettshavaren å ta hand om rettane sine ved å krevje mellombels åtgjerd etter tvangsfullføringslova § 15-13. Det er ikkje føreslått endringar i sjølve ordninga med mellombels åtgjerd i tvangsfullføringslova § 15-13 og tollova § 39.

Det er føreslått at endringane skal setjast i kraft frå 1. september 2007.

Forslaget vil gje tollmyndigheitene noko meirarbeid, sjølv om forslaget ikkje er meint å medføre at tollmyndigheitene skal gjere meir omfattande undersøkingar av varer enn det dei gjer i dag. Opplysningar frå dei som har immaterielle rettar, er viktige for at tollmyndigheitene skal kunne oppdage varer som krenkjer immaterielle rettar, og dermed også for at forslaget skal gje rettshavarane meir effektivt vern mot krenkjing av immaterielle rettar.

Forslaget vil òg gje noko meirarbeid for domstolane ved at det vil kome inn fleire krav om mellombels åtgjerd til sikring av immaterielle rettar. Finansdepartementet ser det likevel slik at meirarbeidet for tollmyndigheitene og domstolane ikkje vil vere større enn at det kan takast hand om utan utvida budsjettrammer.

Forslaget vil gjere det lettare for dei som har immaterielle rettar, å ta hand om dei immaterielle rettane sine, noko som vil vere til fordel for det innovative næringslivet her i landet. Forslaget vil også meir generelt ha ein samfunnsøkonomisk gunstig verknad ved at det vil styrkje arbeidet mot økonomisk og organisert kriminalitet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til lov om endringer i tolloven, lov om endringer i tvangsfullbyrdelsesloven og lov om endringer i tvisteloven.

Etter artistskattelova (lov 13. desember 1996 nr. 87) og Stortinget sitt skattevedtak blir utanlandske artistar skattlagde med 15 prosent av bruttoinntekt.

Artistskattelova § 1 andre ledd bestemmer at artistskatt som er trekt i det året artisten blir rekna for busett i Noreg, blir gjort om til forskot på skatt etter skattebetalingslova. I motsetnad til dette blir artistskatt i år då artisten berre har ei avgrensa skatteplikt til Noreg, rekna som endeleg skatt utan likning.

Formålet med artistskattelova er å få skattlagt artistar som er med i arrangement med avgrensa tidslengd i Noreg utan å busetje seg her. Likevel vil lova i nokre tilfelle gjelde for artistar som etter kvart buset seg i Noreg. Dette kjem av at artistskatt i det året artisten berre har avgrensa skatteplikt til Noreg, i utgangspunktet blir rekna for endeleg.

Ein person vil ha avgrensa skatteplikt til Noreg fram til det inntektsåret då han har vore her meir enn 270 dagar i eit tidsrom på 36 månader eller 183 dagar i eit tidsrom på 12 månader, jf. skattelova § 2-1 andre ledd. Ein person som flytter til Noreg etter 1. juli eit år og ikkje har vore her tidlegare, vil derfor ha avgrensa skatteplikt heile det året då han flytta hit. Han blir skattemessig busett i Noreg først året etter.

Ei skattlegging etter artistskattelova av ei brutto inntekt etter ein flat og etter måten låg sats kan etter høva gi ei mildare skattlegging enn skattlegging av nettoinntekta etter progressive reglar. Dette gjeld særleg i tilfelle der artisten i røynda er ein vanleg lønsmottakar og ikkje sjølv ber vesentlege kostnader ved verksemda. Departementet ser det som uheldig at somme skattytarar ved flytting til Noreg skal ha høve til å bli skattlagde mildare enn andre som blir skattemessig busett i Noreg.

Ved at utanlandske artistar frå andre EØS-statar fekk høve til å krevje etterskotsvis likning etter dei alminnelege reglane om skattlegging av avgrensa skattepliktige, blei det opna for at artistskatten kan bli omgjort til forskot på skatt etter skattebetalingslova i høve til avgrensa skattepliktige. Då er det ingen tunge likningstekniske grunnar for at artistar som blir skattemessig busett i Noreg, ikkje skal bli skattlagde etter dei alminnelege reglane om skattlegging av avgrensa skattepliktige fram til dei blir skattemessig busett i Noreg, på same måte som andre innflyttarar.

Departementet foreslår etter dette at artistskattelova § 1 andre ledd første punktum blir endra slik at artist som blir skattemessig busett i Noreg, blir skattlagd etter dei alminnelege reglane om skattlegging av avgrensa skattepliktige for inntektsåret før det året vedkommande blei skattemessig busett i Noreg.

Departementet foreslår at endringa trer i kraft straks og får verknad frå og med inntektsåret 2007. Det vil seie at artistar som blir skattemessig busett i Noreg i 2008 og seinare, vil bli likna etter dei alminnelege skattereglane for avgrensa skattepliktige for inntektsåret før.

Forslaget vil ha ein svært avgrensa provenyverknad.

Gjeldande ordning for arbeidsgivaravgift og trygdeavgift vil mellombels bli ført vidare.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i artistskatteloven § 1 annet ledd.

Med verknad frå og med inntektsåret 2007 blei det mogleg å pantsette og overdra krav på utbetalingar etter petroleumsskattelova § 3 c femte ledd.

Departementet er av aktørar på sokkelen og enkelte bankar blitt gjort merksam på at ordninga med pantsetting ikkje fullt ut har fungert som forventa. Dette er på grunn av at bankane har reist tvil om verdien av pantet dersom skattytaren blir tatt under konkursbehandling. Dei fryktar at konkursbuet i tilfelle kan sjå vekk frå avtala mellom banken og skattytaren om pantsetting og i staden overdra underskotet etter ordninga i petroleumskattelova § 3 tredje ledd, eller krevje utbetalt skatteverdien av underskotet etter ordninga som omhandla i petroleumsskattelova § 3 c fjerde ledd.

Departementet har kome til at det er behov for å presisere i petroleumsskattelova at det ikkje er meininga at eit konkursbu skal kunne overdra underskot som refererer seg til kostnader som omhandla i petroleumsskattelova § 3 c femte ledd etter regelen i tredje ledd eller krevje utbetaling etter fjerde ledd, når utbetalingar etter femte ledd er pantsett. Er krav på utbetaling som omhandla i § 3 c femte ledd pantsett eller overdratt, foreslår departementet at det går fram av lova at ei anna behandling av slike kostnader krev samtykke frå panthavar. Finansdepartementet legg med andre ord fram forslag om ei presisering av lova slik at panthavar si stilling er sikra også under ei konkursbehandling

Departementet viser til forslaget til nytt niande punktum i petroleumsskattelova § 3 c femte ledd.

Departementet legg til grunn at forslaget ikkje har nemneverde økonomiske eller administrative konsekvensar.

Departementet føreslår at lovendringa tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2007. Det vil seie at endringa får verknad for krav på utbetalingar som gjeld kostnader til undersøking pådratt frå og med inntektsåret 2007.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til petroleumsskatteloven § 3 femte ledd nytt niende punktum.

Dom av 4. desember 2006 frå Borgarting lagmannsrett i saka Den Blue Engel mot staten gjaldt spørsmålet om det skal leggjast meirverdiavgift på inngangsbillettar til stripteaseframsyningar. Lagmannsretten kom til at striptease er omfatta av det såkalla "kulturunntaket" i meirverdiavgiftslova § 5b første ledd nr. 5, og at inngangsbillettar derfor kan seljast utan meirverdiavgift.

Finansdepartementet er ikkje einig i den rettstilstand som vert verknaden av dommen frå lagmannsretten, men fann likevel at ei anke til Høgsterett ikkje var den mest eigna vegen å gå for å få slått fast at ein skal betale meirverdiavgift på inngangsbillettar til slike framsyningar.

Det er tidlegare varsla at det i staden vil verte sett i gang eit arbeid med å klargjere meirverdiavgiftslova på dette området. Departementet legg på denne bakgrunn fram eit forslag til lovendring i meirverdiavgiftslova § 5b første ledd nr. 5 der det klart går fram at det skal betalast meirverdiavgift for tenester i form av rett til å oververe striptease. Departementet føreslår òg at det skal betalast meirverdiavgift ved formidling av slike tenester.

Departementet legg til grunn at det i utgangspunktet ikkje vil vere problematisk å klargjere innhaldet i omgrepet striptease. Omgrepet vil etter ei språklig forståing klart omfatte det ein kan kalle tradisjonelle strippeshow. Dette vil vere dei showa der avkledinga og fokuseringa på denne er det sentrale element, og som gjennomgåande vil gå føre seg i ein strippeklubb. Avkledinga si form og den kunstnariske kvaliteten på framføringa vil vere utan relevans ved vurderinga av om eit show er omfatta av omgrepet. Departementet peiker vidare på at omgrepet knyttar seg til showet sin art og ikkje til lokalet eller scenen der showet finn stad. Omgrepet vil såleis også omfatte dei større og gjerne omreisande showa som til dømes Chippendales som arrangerer sine show i ulike lokale og på ulike scener.

På den andre sida finn departementet det like klart at eit teaterstykke eller liknande som også inneber nokre nakenscener eller tilfelle av avkleding som ledd i ein større samanheng eller historieforteljing, etter ei språklig forståing ikkje er omfatta av omgrepet striptease. Eksempel på dette kan vere framsyninga "I blanke messingen" eller ei eventuell oppsetjing av filmen "Striptease". Slike framsyningar vil framleis vere omfatta av unntaket i første punkt i føresegna og det skal derfor ikkje betalast meirverdiavgift på tenester i form av retten til å oververe slike framsyningar.

Mellom desse klare typetilfella som på den eine sida klart vil vere omfatta av omgrepet striptease og på den andre sida like klart ikkje vil vere omfatta av omgrepet, vil det finnast grensetilfelle som kan gi opphav til tolkingstvil. Departementet legg til grunn at ei nærare avgrensing av omgrepet striptease vil verte fastlagt gjennom praksis.

Departementet føreslår at også formidling av slike tenester som her er omtalt, vert gjort avgiftspliktig. Det vert vist til forslag til lovendring.

Lovendringa som departementet føreslår, vil gi ei forenkling for mange næringsdrivande. Klubbane som arrangerar striptease vil gjennomgåande også drive sal av til dømes alkoholhaldig drikke og vil derfor allereie vere registrert i avgiftsmanntalet for si vareomsetning. Som følgje av dommen frå Borgarting lagmannsrett har desse klubbane delt verksemd, og må fordele inngåande avgift på dei varer og tenester som er til felles bruk i avgiftspliktig og ikkje avgiftspliktig verksemd. Denne fordelingsproblematikken vil forsvinne som følgje av at striptease vert gjort avgiftspliktig.

På ei anna side vil lovendringa kunne medføre at det oppstår ein fordelingsproblematikk for enkelte aktørar, eksempelvis teater/revyscene/konserthus som gjennomgåande set opp avgiftsunnatekne framsyningar, dersom desse frå tid til anna også viser avgiftspliktig striptease. Tilsvarande vil gjelde for formidlarar av desse showa.

Departementet føreslår at lovendringa tek til å gjelde frå 1. juli 2007.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 5 nytt tredje punktum.

Etter meirverdiavgiftslova § 28 første ledd skal næringsdrivande registrerast i meirverdiavgiftsmanntalet når dei har omsetning og avgiftspliktig uttak av varer og tenester som til saman overstig 50 000 kroner i løpet av ein periode på 12 månader. Grensa for registrering blei sist heva frå 30 000 kroner til 50 000 kroner med verknad frå 1. januar 2004.

Det følgjer vidare av meirverdiavgiftslova § 28 fjerde ledd at ein registrert verksemd skal stå i manntalet i minst to heile kalenderår etter at omsetning og uttak har kome under grensa for registrering. Når det skal avgjerast om dette vilkåret er oppfylt, skal "den beløpsgrense som er nemnt i første ledd" leggjast til grunn. I det ligg at det er den til ein kvar tid gjeldande beløpsgrensa i første ledd som skal leggjast til grunn ved slettinga.

Departementet ser at ordlyden i fjerde ledd er mogleg å forstå slik at det er beløpsgrensa då omsetninga fant stad som avgjer kva for eit tidspunkt lova si frist for sletting i avgiftsmanntalet går ut i frå. Det kan føre til ein feil forventing om kor lenge ei verksemd kan bli ståande registrert i avgiftsmanntalet. Dette kan særskild ha noko å seie for små verksemder, då dei ofte får meirverdiavgift tilbakebetalt frå staten fordi den inngåande meirverdiavgifta dei har frådragsrett for overstig utgåande meirverdiavgift. Det er i samband med heving av grensa for registrering at denne problemstillinga oftast vert tatt opp.

Det er derfor ønskeleg å presisere i lova at det er den til ein kvar tid gjeldande beløpsgrensa i første ledd som skal leggjast til grunn ved slettinga. Dette er i samsvar med eit skriv frå Sivilombudsmannen om saka.

Departementet føreslår å endre ordlyden i meirverdiavgiftslova § 28 fjerde ledd. Endringa trer i kraft straks. Som det er gjort merksam på er forslaget ei presisering av gjeldande rett, og vil såleis ikkje ha provenyverknader.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring i merverdiavgiftsloven § 28 fjerde ledd første punktum.

Ved lovendring 15. desember 2006 nr. 73 blei oppgåve- og betalingsfristen for tredje termin meirverdiavgift utsett med 10 dagar, det vil seie frå 10. august til 20. august. Endringa blei gjort for at det skulle bli lettare for rekneskapsførarane å ta sommarferie og oppnå kontakt med kundane sine før fristen er ute. Ved behandlinga av lovforslaget bad finanskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 2.2.9 og Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 20.2 Regjeringa om å vurdere om fristen bør utsetjast med ytterlegare 10 dagar, jf. merknad om dette i høyringa frå blant anna Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening.

For å imøtekome rekneskapsføraranes behov føreslår departementet at tredje termin meirverdiavgift blir utsett frå 20. august til 31. august. Departementet viser til forslag til endring i meirverdiavgiftslova § 33 første ledd andre punktum. Departementet føreslår at endringa tek til å gjelde straks, slik at fristen blir utsett med verknad alt frå 2007. Dette vil medføre eit tap av renteinntekter for staten på 25 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring i merverdiavgiftsloven § 33 første ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader disse medlemmer hadde da denne saken ble behandlet sist i Innst. O. nr. 10 (2006-2007), innstilling fra finanskomiteen om skatte- og avgiftsopplegget 2007 punkt 20.2, der disse medlemmer understreket behovet for å utsette oppgave- og betalingsfristen til 31. august. Disse medlemmer er glad for at departementet nå imøtekommer dette, og vil derfor støtte lovendringen.

Departementet arbeider med å føreslå endringar i meirverdiavgiftslova § 21 om frådrag for inngåande avgift. Etter meirverdiavgiftslova § 21 kan ein registrert næringsdrivande trekkje frå inngåande avgift på varer og tenester som blir brukt i den avgiftspliktige verksemda. Frådragsretten står sentralt i meirverdiavgiftssystemet og inneber at meirverdiavgifta ikkje skal vere ein kostnad for dei einskilde salsledda, men vil bli belasta ved endeleg forbruk.

Spørsmålet om rekkjevidda av meirverdiavgifts­lova § 21 har sidan 1970 vore behandla av Høgsterett fire gonger. Høgsterett har slått fast at dei avgiftspliktige etter meirverdiavgiftslova § 21 har krav på frådrag for inngåande avgift på varer og tenester som er relevante for og har ei nær og naturleg tilknyting til den avgiftspliktige verksemda.

I tida etter at Høgsterett behandla den siste saka om frådragsretten i 2005 (Rt 2005 side 951 - Porthuset) har forvaltninga og tingrettane behandla ei rad saker som gjeld spørsmål om frådragsretten etter meirverdiavgiftslova § 21. I praksis har det vist seg at det framleis er spørsmål om kor grensene for frå­dragsretten går, og verken praksis frå domstolane eller frå forvaltninga har vore einsarta.

Spørsmålet om grensene for frådragsretten er særleg aktuelt for verksemder som både driv med avgiftspliktige og avgiftsfrie aktivitetar (såkalla delte verksemder). Døme på dette er golfbaner som både driv med avgiftspliktig kiosk- og reklamesal og avgiftsfritt sal av retten til å spele på golfbanen. I fleire tilfelle har det vore fremma krav om frådrag for kostnader til drift og vedlikehald av sjølve golfbanen med den grunngjevinga at banen har ei nær og naturleg tilknyting til det avgiftspliktige kiosk- og reklamesalet. Dei avgiftspliktige har mellom anna halde fram at det ikkje hadde vore kiosk- og reklamesal dersom kiosken og reklamen ikkje hadde vore ein del av golfanlegget.

Mange av verksemdene som både har avgiftspliktige og avgiftsfrie aktivitetar driv innanfor kultur- og idrettsområdet. Bakgrunnen for dette er at det innanfor kultur og idrett er omfattande unntak frå meirverdiavgiftsplikta, og unntaka skapar mange grensespørsmål som gjer det vanskeleg å praktisere frådragsreglane. Unntaka er også meir omfattande enn det som er vanleg i andre land i EØS-området. Stortinget er derfor fleire gonger varsla om at departementet vil gå igjennom reglane for meirverdiavgift på kultur- og idrettsområdet. Spørsmålet blei mellom anna omtala i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) i samband med innføringa av meirverdiavgift for kino- og filmbransjen og i St. meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring. Regjeringa Bondevik II varsla ein gjennomgang av meirverdiavgift på kulturområdet i samband med budsjettet for 2006. Ved kgl. res. 1. desember 2006 blei det sett ned et utval som skal vurdere ei utviding av meirverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet, og utvalet vil levere sin rapport innan utløpet av 2007.

Sjølv om avgiftsgrunnlaget for verksemder innan kultur og idrett blir utvida og mange av problema for slike verksemder blir løyst, vil det framleis vere mange tenester som ikkje er avgiftspliktige. Ein må derfor leggje til grunn at det også i framtida vil oppstå mange grensespørsmål som gjeld retten til frådrag for delte verksemder. Det store talet på klagesaker og rettssaker viser etter departementet sitt syn at det er nødvendig å lage klarare reglar om frådragsretten for inngåande avgift. Departementet har derfor sett i verk arbeid med å vurdere endring av reglane om frådrag for inngåande avgift i meirverdiavgiftslova § 21. Målet med arbeidet er å få reglar som er enklare å praktisere og som minkar talet på tvistar som gjeld frådragsretten. Når det gjeld verksemder som både har avgiftspliktige og avgiftsfrie aktivitetar, vil departementet også vurdere behovet for å stramme inn regelverket i høve til det som er gjeldande rett i dag.

Departementet tek sikte på å komme tilbake til saka i samband med statsbudsjettet for 2008.

Komiteen tar Regjeringens omtale av arbeidet med endringer av reglene om fradrag for inngående merverdiavgift til orientering.

Frå 1. januar 2004 er det innført ei generell kompensasjonsordning for meirverdiavgift i kommunesektoren. Den generelle kompensasjonsordninga er heimla i lov. 12 desember nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.

Som det følgjer av omtala i St.meld. II (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007 vil Regjeringa ikkje føreslå større endringar i kompensasjonsordninga. For å sørgje for at ordninga fungerer mest mog­leg smidig, vil ein fram mot statsbudsjettet for 2008 likevel vurdere behovet for justere føresegna om forelding av kompensasjonskrav og justering av kompensert meirverdiavgift.

Etter departementet si vurdering er det òg ønskeleg å lette arbeidspresset for mellom anna revisorane ved innleveringa av kompensasjonsoppgåve for tredje periode (mai og juni). Dette krev berre ei mindre endring av kompensasjonslova. Departementet føreslår derfor at kompensasjonslova § 7 første ledd vert gitt eit nytt andre punktum der det går fram at fristen for innlevering av kompensasjonsoppgåve for tredje periode er 20. august. Når fristen for innlevering av kompensasjonsoppgåva for tredje periode vert forlenga, vert også fristen for utbetaling av kompensasjon etter kompensasjonslova § 9 forlenga.

Departementet føreslår at endringa tek til å gjelde frå 1. juli 2007.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring i kompensasjonsloven § 7 første ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at EFTAs overvåkingsorgan ESA har kommet til at kompensasjonsordningen av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. er i strid med statsstøtteregelverket, og at norske myndigheter i løpet av sommeren må informere ESA om hvilke tiltak som iverksettes for å rette seg etter vedtaket. I den forbindelse vil disse medlemmer vise til representantforslaget fremmet i Dokument nr. 8:84 (2006-2007) om å utrede konsekvensene av å la kommunenes virksomheter omfattes av det ordinære merverdiavgiftsregelverket. Forslaget i Dokument nr. 8:84 (2006-2007) er for øvrig en oppfølgning av tilsvarende forslag fremmet i Innst. S. nr. 200 (2005-2006) Kommuneproposisjonen for 2007.

Etter skattelova § 5-15 første ledd bokstav e nr 2 er "ytelse etter § 7 annet ledd i forskrift av 28. februar 1975 nr. 4 om stønad til sjømenn i utenriksfart" skattefri. Forskrifta det her blir vist til er oppheva, og det er ikkje fastsett noko anna forskrift som erstattar den oppheva.

Dagpengar under arbeidsløyse var i prinsippet skattepliktig inntekt fram til ordninga med forskottstrekk blei innført i 1957, men den utlikna skatten blei i stor utstrekning ettergitt av omsyn til kva som var rimeleg. Sidan skattlegging av desse ytingane var lite praktisk, blei det i 1957 innført eit generelt skattefritak for dagpengar under arbeidsløyse. I samband med at folketrygda sine ytingar under arbeidsløyse blei lagt om med verknad frå og med 1980, blei dagpengar under arbeidsløyse igjen skattepliktige ved lov 21. desember 1979 nr 65.

Skattefritaket for dagpengar til sjøfolk blei likevel ståande igjen som ein særregel. Årsaka til dette var at det gjaldt særordningar knytt til både ut­måling og utbetaling av dagpengar til sjøfolk, og at det i den samanhengen blei vurdert som uhensiktsmessig å innføre skatteplikt for slike dagpengar. Ein kom derfor til at sjøfolks dagpengar inntil vidare burde vere skattefrie, sjølv om skatteplikt blei innført for dagpengar elles, jf. Ot.prp. nr. 21 (1979-80) pkt. 2.3.1.

Bortsett frå denne lovregelen gjeld det nå ikkje lenger nokre særreglar om dagpengar til sjøfolk. Det blir ikkje utbetalt eigne dagpengar til sjøfolk som oppheld seg i utlandet. Sjøfolk mottar nå dagpengar på linje med andre arbeidstakarar, etter reglane i folketrygdlova kapittel 4 og forskrift om dagpengar under arbeidsløyse 16. september 1998 nr. 890. Når dagpengar blir utbetalt til ein norsk arbeidssøkjar i eit anna EØS-land, utbetalast det av myndigheitene i opphaldslandet, som kan få refusjon av den norske arbeids- og velferdsforvaltninga (NAV). Dette blir meldt inn og skattlagt på same måte som om det blei utbetalt direkte frå NAV.

På denne bakgrunn legg departementet til grunn at lovregelen om skattefritak for yting etter § 7 anna ledd i forskrift av 28. februar 1975 nr. 4 om stønad til sjømenn i utanriksfart, i praksis må reknast for å vere falt bort.

Departementet foreslår følgjeleg at skattelova § 5-15 første ledd bokstav e nr. 2 blir oppheva, og at regelen i § 5-15 første ledd bokstav e nr. 3 blir nr. 2. Ein viser til utkast til endring i skattelova § 5-15 første ledd bokstav e. Forslaget medfører inga realitets­endring. Det blir foreslått at endringa trer i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 2007.

Skattelova § 14-72 første ledd tredje punktum seier at departementet i føresegn kan gi reglar til presisering og avgrensing av området for reinvestering etter anna og tredje punktum. Rett tilvising skal vere til første og anna punktum.

Feilen oppsto ved overføring av lovføresegna i § 14-70 anna til fjerde ledd til § 14-72 første ledd ved lov av 15. desember 2006 nr. 81, jf. Ot. prp. nr. 1 (2006-2007) avsnitt 14.3. Føresegna i § 14-70 gjeld vilkårsbundne skattefritak ved ufrivillige realisasjonar. Då frivillig innløysing av festa tomt òg kom inn under ordninga med vilkårsbundne skattefritak, var det høveleg at alle realisasjonar av festa tomter vart lagde til ein eigen paragraf i skattelova. Overføringa av lovføresegna i § 14-70 anna til fjerde ledd til § 14-72 første ledd fann likevel stad utan at det vart teke omsyn til at talet setningar føre tredje punktum vart redusert etter overføringa.

Departementet foreslår at skattelova § 14-72 første ledd vert endra såleis at tredje punktum viser til første og anna punktum.

Etter skattelova § 2-30 første ledd bokstav m har Stiftelsen boligsamvirkets fond mot husleietap skattefritak. Stiftinga endra 8. desember 2005 namn til Stiftelsen borettslagenes sikringsfond.

Departementet foreslår å endre skattelova § 2-30 første ledd bokstav m, slik at føresegna blir i samsvar med den omtalte namneendringa. Namneendringa blei gjort i 2005, og ein foreslår derfor at lovendringa skal ta til å gjelde straks, med verknad frå og med inntektsåret 2005.

Ein viser til forslag til endring av skattelova § 2-30 første ledd bokstav m.

I samband med skatteopplegget for 2007 blei satsen for minstefrådraget auka frå 34 til 36 pst. i lønnsinntekt, og frå 24 til 26 pst. i pensjonsinntekt. Desse satsane er regulert i skattelova § 6-32 første ledd.

Utforminga av skattelova § 6-32 blei revidert i samband med skatteopplegget for 2006, jf. Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) kapittel 2. Ved ein inkurie blei lovteksten slik den lydde før revisjonen nytta då satsane blei justert i skatteopplegget for 2007. Departementet foreslår såleis å endre føresegna si ordlyd tilbake til slik den lydde for inntektsåret 2006, men med dei satsar som blei vedteke i samband med skatteopplegget for 2007.

Departementet viser til forslag til endring av skatteloven § 6-32 første ledd.

Ved lov av 15. desember 2006 nr. 81 blei skattelova § 5-40 fjerde ledd endra. Denne føresegna er ei vidareføring av reglane i § 5-40 sjette ledd som samstundes blei oppheva. I sjette ledd var det vist til utbetalingar som "ikke er skattepliktig for mottaker etter § 12-2 ". I samband med endringa kom tilvisinga til § 12-2 ikkje med i fjerde ledd. Departementet foreslår at dette blir retta opp. Departementet viser til forslag til endring i skattelova § 5-40 fjerde ledd. Departementet foreslår at endringa blir sett i kraft straks, med verknad frå og med inntektsåret 2007.

Ved forslag lagt fram i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) blei skattelova § 2-1 åttande ledd første punktum om skattemessig bustad for visse offentlege tenestemenn endra slik at ordlyden skulle vere i samsvar med det som vart vedteke i lov om utanrikstenesta 3. mai nr. 13 2002. Samstundes vart føresegna om skattemessig bustad for personar som er omfatta av utanrikstenestelova oppheva. Ved ein inkurie falt andre punktum i skatteloven § 2-1 åttande ledd ut av føresegna. Dette punktumet gjaldt skattemessig bustad for arbeidstakar som tenestegjør i Atlanterhavspaktens organisasjon med fast tenestestad i utlandet. Departementet foreslår derfor at føresegna blir retta i samsvar med tidlegare gjeldande lovtekst og at endringa trer i kraft straks. Ein viser til forslag til endring av skattelova § 2-1 åttande ledd.

Ved lov 15. desember 2006 nr. 71 blei fristen for å betale tilleggsforskot i skattebetalingslova § 21 og § 27 nr. 4 endra frå 30. april til 31. mai for skattytarar som ikkje får førehandsutfylt sjølvmelding etter likningslova § 4-7 nr. 2. Vidare blei vilkåret for å innbetale tilleggsforskot i skattebetalingslova § 27 nr. 4 endra som fylgje av at reglane om betaling av førehandsskatt for etterskotspliktige skattytarar blei endra. Før endringa lydde regelen at desse skattytarane kunne betale tilleggsforskot når førehandsskatten "anses utilstrekkelig til å dekke to tredjedeler av den skatt som vil bli utliknet ". Dette blei endra til at førehandsskatten må "anses utilstrekkelig til å dekke den skatt som vil bli utliknet ". Begge endringane tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.

Av tekniske årsaker har det førebels ikkje vore mogleg å endre fristen for betaling av tilleggsforskot, og lovendringa er derfor ikkje sett i kraft enno. Den andre endringa - vilkåret for å innbetale tilleggsforskot - burde ha teke til å gjelde straks, men det var ikkje mogleg, fordi då ville òg fristen for tilleggsforskot bli endra.

Departementet foreslår at dette blir retta opp, og viser til forslag til endringar i skattebetalingslova § 21 og § 27 nr. 4.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven §§ 2-1 åttende ledd, 2-30 første ledd bokstav m, 5-15 første ledd bokstav e, 5-40 fjerde ledd, 6-32 første ledd, 14-72 første ledd tredje punktum og skattebetalingsloven 1952 §§ 21 og 27 nr. 4

Det følgjer av lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt § 11 nr. 1 at arbeidsgjevaren har plikt til å foreta forskotstrekk i arbeidstakaren si lønn. Det trekte beløpet skal arbeidsgjevaren setje inn på ein eigen skattetrekkonto etter § 11 nr. 4. I staden for skattetrekkonto kan det stillast "bankgaranti" for trekkansvar.

I og med at skattebetalingslova § 11 nr. 1 nyttar omgrepet "bankgaranti" taler dette for at garantien må vere stilt av ei verksemd som har godkjenning til å drive bankverksemd. Denne tydinga er òg lagt til grunn i kommentarutgåva til skattebetalingslova kor det står: "og garantisten må være en bank, ikke en annen kredittinstitusjon eller lignende." I SK-melding nr. 12-1992 har Skattedirektoratet gått ut i frå at garantisten må vere ein bank, då lova klårt og eintydig opererer med bank som garantist. Direktoratet uttaler vidare at garantisten må vere ein bank som har godkjenning til å drive bankverksemd i Noreg.

Departementet har blitt oppmerksam på at andre føretak enn bankar tilbyr garantiar for arbeidsgjevarar sitt trekkansvar, og at slike garantiar har vore akseptert av nokre skatteoppkrevjarar, men ikkje av and­re.

Departementet kan ikkje sjå at dei omsyn som gjer seg gjeldande ved val av garantist tilseier at berre bankar bør kunne stille garanti for trekkansvar. Det sentrale er at skatteoppkrevjaren på ein enkel måte kan gjere garantien gjeldande ovanfor ein betalingsdyktig garantist, og at det er minimal risiko for at garantisten ikkje kan eller vil innfri garantien når det er naudsynt. Det er praksis for at garantien skal stillast i form av ein vilkårslaus sjølvskuldnarkausjon.

Ved å tillate garanti frå føretak som nemnt i § 1-4 i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finasinstitusjoner sikrar ein at desse omsyna blir ivaretatt, og unngår samstundes diskriminering av ulike typar finansinstitusjonar. Etter forslaget vil òg utanlandske finansierings- og kredittinstitusjonar, som har rett til å drive finansieringsverksemd i Noreg etter den nemnde § 1-4 i finansieringsverksemdlova, kunne stille garanti for trekkansvar. Forslaget medfører at skatteoppkrevjaren kan tenkjast å komme i den situasjon at han må gjere ein garanti gjeldande ovanfor ein kredittinstitusjon med hovudsete i ein annan stat innanfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Dette fordi kredittinstitusjonar med hovudsete i ein annan stat innanfor EØS-området kan drive grenseoverskridande tenesteyting i medhald av finansieringsverksemdlova § 1-4 nr. 4 og forskrift 7. juli 1994 nr. 0717. For det tilfellet at kredittinstitusjonen då ikkje vil innfri garantien, kan det stillast spørsmål ved om innkrevjinga i desse tilfella blir vesentleg vanskeleggjort.

Departementet reknar med at ein slik situasjon berre heilt unntaksvis vil kunne oppstå. Det er òg slik at i medhald av tollova § 35 og tollovforskrifta punkt 5.5.3, kan toll- og avgiftsetaten krevje sikring i form av garanti ved søknad om kreditt for toll. Bankar, forsikringsselskap og andre føretak som nemnt i § 1-4 i lov om finansieringsverksemd kan tilby slik garanti. Etter det departementet er kjent med har toll- og avgiftsetaten ikkje opplevd nokre vanskar med å gjere garantiar gjeldande. Departementet kan ikkje sjå at det er grunn til å ha strengare reglar for garanti for trekkansvar.

Departementet viser til forslaget til endringar i skattebetalingslova § 11 nr. 4, som gir alle føretak som har rett til å drive finansverksemd etter finansieringsverksemdlova § 1-4 løyve til å stille garanti for trekkansvar.

Stortinget har vedteke ei ny skattebetalingslov som ikkje er sett i kraft, jf. lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven). Departementet foreslår ei tilsvarande endring i denne lova. Departementet viser til forslaget til endringar i § 5-12 andre og tredje ledd i den nye skattebetalingslova.

Departementet legg til grunn at dei økonomiske konsekvensane av forslaget er små, og det same vil gjelde dei administrative konsekvensane.

Departementet foreslår at lovendringa tek til å gjelde straks.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skattebetalingsloven 1952 § 11 nr. 4 og skattebetalingsloven 2005 § 5-12 andre og tredje ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo å øke maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kroner i statsbudsjettet 2007 uten å få flertall for dette. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det ikke nødvendig å fremme dette forslaget på nytt i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de gunstige erfaringene en har hatt med skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner. Disse medlemmer ønsker å satse på frivillig sektor, både gjennom bevilgninger over statsbudsjettet og gjennom å stimulere befolkningen til å øke sine gaver til disse organisasjonene gjennom å utvide rammen for gavefradrag. Frivillig sektor er en sektor av stor samfunnsmessig verdi. Skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner har vært en positiv bidragsyter til en betydelig vekst i gavene til frivillige organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sitt forslag i ordinært budsjett for 2007 hvor det ble foreslått en økning av rammen for gavefradrag til 15 000 kroner årlig.

Komiteens medlemmer fra Høyre er svært opptatt av å stimulere det frivillige arbeidet, og viser også til sitt representantforslag om å øke fradragsbeløpet og utvide ordningen til også å omfatte gaver til og kontingent i lokale, frivillige organisasjoner. Et forslag som nå er til behandling i komiteen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil fremme følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-50 nåværende femte ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med inntil 15 000 kroner årlig.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen har varslet at de sent i 2008 vil legge fram forslag om skattefradrag for individuell pensjonssparing, begrenset oppad til et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Disse medlemmer mener at dette beløpet bør økes for å gi bedre vilkår for å kunne spare til egen pensjon ved siden av folketrygdens ordninger og pensjon i arbeidsforhold.

Disse medlemmer ønsker å videreføre regelverket for individuell pensjonssparing slik det gjaldt fram til 2006, og fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 5-40 tredje ledd skal lyde:

(3) Utbetaling av ytelse som omhandlet i annet ledd skattlegges ikke som inntekt så langt den innen tre måneder fra utbetalingsdagen blir innbetalt til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47 c. Det samme gjelder for skattepliktig dødsbo i den utstrekning arvingene innen samme frist innbetaler i eget navn et beløp som motsvarer deres forholdsmessige andel av engangsbeløpet, til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

§ 6-47 første ledd ny bokstav c skal lyde:

  • c. premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige 40 000 kroner. Departementet kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond. Departementet kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud og adgang til omstøtelse av midler plassert i individuell pensjonsavtale, og om at regler i lov om forsikringsavtaler om begunstigelse skal gis tilsvarende anvendelse for individuell pensjonsavtale.

§ 6-47 første ledd ny bokstav d skal lyde:

  • d. premie til fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon § 4-9 knyttet til fripolise utstedt til den skattepliktige som følge av at medlemskap i foretakspensjonsordningen er opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder. Det samme gjelder innskudd til alderspensjon etter innskuddspensjonsloven § 6-5 første ledd som følge av at medlemskap i innskuddspensjonsordningen er opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder. Fradrag etter bokstavene c og d kan samlet ikke overstige 40 000 kroner.

Nåværende bokstav c, d og e blir e, f og g.

Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c oppheves.

Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslag i Dokument nr. 8:34 (2006-2007) hvor disse medlemmer foreslår en ny individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS) inntil 1 G og gjeninnføring av regelverket som gjaldt før 1. januar 2007, når det gjaldt livrente.

Disse medlemmer viser til at tidligere IPA-grense på 40 000 kroner har stått uforandret siden 1998. G-beløpet er i perioden 1. mai 1997 til 1. mai 2006 økt fra 42 000 til 62 892 kroner. Rammen for sparing i IPA har altså falt fra nesten 1 G til 64 pst. av G. Disse medlemmer mener det er viktig at det skattefrie beløpet er knyttet til G, slik at det justeres regelmessig. Det skattefrie beløpet bør ikke være knyttet til andel av lønn. Innenfor rammen bør folk kunne velge hvor mye de vil bruke til pensjonssparing.

Forslagsstillerne vil påpeke at det må være frihet til å skru sparingen av og på fra år til år (som IPA). Dette er pensjonssparing, der pengene er låst til det tidspunkt man kan starte med å ta ut pensjon fra folketrygden. Det bør videre være mulig å starte utbetalingene tidligere hvis man blir ufør. Ved dødsfallsutbetaling bør mottaker kunne reinvestere midlene i en IPS for senere utbetaling og beskatning ved pensjonsalder. Særlig bør dette gjelde ved utbetaling av engangsbeløp.

Disse medlemmer viser også til at disse medlemmer gjennom representantforslaget ønsker å gjeninnføre livrente. Livrente dekker et annet behov enn det IPA gjorde. Livrenten er egnet for personer som ønsker å spare større beløp langsiktig, men ikke nødvendigvis helt til pensjonsalderen. Det kan for eksempel være umyndige, hvis man mottar et større engangsbeløp (ved arv, personskadeoppgjør osv.), hvis man ønsker å spare til førtidspensjon, eller hvis man i en fase i livet tjener ekstra godt, men regner med å trappe ned og ønsker å legge av penger til pensjon.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under punkt 17.13.1, samt lovforslag i Innst. O. nr. 80 (2006-2007).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 5-40 tredje ledd skal lyde:

(3) Utbetaling av ytelse som omhandlet i annet ledd skattlegges ikke som inntekt så langt den innen tre måneder fra utbetalingsdagen blir innbetalt til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47 c. Det samme gjelder for skattepliktig dødsbo i den utstrekning arvingene innen samme frist innbetaler i eget navn et beløp som motsvarer deres forholdsmessige andel av engangsbeløpet, til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

§ 6-47 første ledd ny bokstav c skal lyde:

  • c. premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige 1G. Departementet kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond. Departementet kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud og adgang til omstøtelse av midler plassert i individuell pensjonsavtale, og om at regler i lov om forsikringsavtaler om begunstigelse skal gis tilsvarende anvendelse for individuell pensjonsavtale.

§ 6-47 første ledd ny bokstav d skal lyde:

  • d. premie til fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon § 4-9 knyttet til fripolise utstedt til den skattepliktige som følge av at medlemskap i foretakspensjonsordningen er opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder. Det samme gjelder innskudd til alderspensjon etter innskuddspensjonsloven § 6-5 første ledd som følge av at medlemskap i innskuddspensjonsordningen er opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder. Fradrag etter bokstavene c og d kan samlet ikke overstige 1 G.

Nåværende bokstav c, d og e blir e, f og g.

Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c oppheves.

Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming av skattesatser mellom arbeid og kapital og færre fradrag. Disse medlemmer støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer og mener at antallet fradrag må begrenses og at fradrag som bare er knyttet til enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres og etter hvert avskaffes. De mest målrettede fradragene vil være store bunnfradrag eller minstefradrag som tar høyde for at det av ulike årsaker finnes en rekke utgifter som kan betraktes som utgifter til inntekts ervervelse, og som dermed ikke skal skattlegges. Mens det for vanlige lønnsmottakere til dels er tatt høyde for dette, må selvstendig næringsdrivende dokumentere alle utgifter som går til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange dreier dette seg om mange småutgifter som må dokumenteres, med den merbelastning det har i form av tid som går med til denne type unødvendig papirarbeid. Disse medlemmer foreslår derfor en rett til å gi selvstendig næringsdrivende mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med, og i samme omfang som, vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-31 annet ledd skal lyde:

(2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhets inntekt til selvstendig næringsdrivende etter § 5-30.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008. For inntektsåret 2007 gjelder endringen med halvparten av de prosentsatser og beløpsgrenser som følger av § 6-32."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det var Fremskrittspartiet som fikk gjennomslag for skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer. Disse medlemmer vil arbeide for at denne ordningen blir gjeninnført. På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Regjeringen i budsjettet for 2006 fjernet skattefritaket for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer. I et stramt arbeidsmarked hvor samtidig sykefraværet fortsatt er et stort problem, fremtrer dette som en lite gjennomtenkt politikk. Disse medlemer mener denne ordningen bidro positivt til å få folk raskere tilbake i jobb og vil fremme forslag om at ordningen gjeninnføres i den utforming den gjaldt for inntektsåret 2005.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange familieeide små og mellomstore bedrifter står foran generasjonsskifte i årene framover. Disse medlemmer mener at det er viktig at neste generasjon stimuleres til å videreføre og videreutvikle disse bedriftene, til beste for ansatte, lokalsamfunn og for verdiskapingen i samfunnet. Arveavgiften oppleves av mange som en belastning i denne fasen. Disse medlemmer mener at arveavgiften må utsettes og nedskrives over en periode på 10 år dersom neste generasjon velger å drive den videre. Etter disse medlemmers oppfatning er dette god næringspolitikk, som også vil trygge sysselsetting og verdiskaping over hele landet, noe som også regjeringspartiene har sagt i Soria Moria-erklæringen at de vil arbeide for. Disse medlemmer vil derfor fremme et lovforslag som innebærer at familieeide bedrifter får utsettelse av arveavgift i inntil 10 år, og samtidig en nedsettelse av arveavgiften med en tidel i hvert år bedriften drives videre av neste generasjon.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres følgende endringer:

I

Ny § 4a skal lyde:

§ 4a Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av næringsvirksomhet

(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltpersonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11a som oppfyller vilkårene i annet ledd, skal være fritatt fra arveavgift. Dersom arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene og rettighetene, andelene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten anses ervervet i henhold til §§ 9 og 10, bortfaller eller begrenses fritaket etter første punktum i medhold av reglene i femte ledd.

(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende vilkår er oppfylt:

  • a) Enkeltpersonforetaket eller selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret; og

  • b) overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst 25 pst. av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer.

(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11a skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak. Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11a legges verdien etter § 11a til grunn.

(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd, skal fritaksordningen etter denne paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller inn under fritaksordningen etter denne paragraf fordeles på virksomhetene etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene. Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper skal arveavgiften knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.

(5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller realiserer mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene eller andelene, og dette skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da rådigheten over midlene i henhold til §§ 9 og 10 anses ervervet, bortfaller en andel av avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel av arveavgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum ved død eller dersom virksomheten i det vesentlige opphører. Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler. Det skal ikke beregnes rente som følge av utsatt plikt til å svare avgift etter denne paragraf.

(6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene i et selskap ved arv eller gave og en ektefelle, arving eller gavemottaker, som selv har rett til betinget avgiftsfrihet etter denne paragraf, kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende gjelder ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.

§ 20a oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. juli 2007 eller senere."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2007 foreslo å øke innslagspunktet for arveavgift til kr 500 000 som ledd i en fullstendig avvikling av arveavgiften. På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til tidligere vedtak i lov om statens embets- og tjenestemenn av 17. juni 2005 hvor ordningen med ventelønn i staten ble forutsatt avviklet fra 1. januar 2006.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I

I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer:

§ 13 nr. 6 oppheves. Nåværende § 13 nr. 7 blir ny § 13 nr. 6.

Overskriften til § 13 endres fra "Fortrinnsrett til ny stilling. Ventelønn." til "Fortrinnsrett til ny stilling."

Følgende overgangsregler gis:

  • 1) Den som ved lovendringens ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.

  • 2) For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning er gitt rettigheter etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, kan det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås ventelønn også etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6.

  • 3) Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.

  • 4) Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 er oppfylt.

  • 5) Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift.

II

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer:

§ 20 første ledd bokstav f oppheves. Nåværende bokstav g blir ny bokstav f.

§ 24 tredje ledd oppheves.

§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde: Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.

Følgende overgangsregler gis:

  • 1) Medlemmer i Statens pensjonskasse som ved opphevelse av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd har rett til vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter de regler som gjelder ved opphevelsen.

  • 2) Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i § 24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.

III

Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra 1. juni 2007."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i forbindelse med i statsbudsjettet for 2007 foreslo å øke avskrivningssatsen i saldogruppe d til 25 pst. uten å få flertall for dette. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det ikke nødvendig å fremme dette forslaget på nytt i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Bondevik II hvor det ble foreslått å øke den maksimale avskrivningssatsen for saldogruppe d til 25 pst. Dette forslaget ble reversert av et flertall bestående av regjeringspartiene i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 26 (2005-2006). Senere har det samme forslaget framsatt av Høyre og Venstre både ved behandling av revidert budsjett 2006 og statsbudsjettet for 2007 blitt nedstemt av de samme partier.

Disse medlemmer beklager regjeringspartienes manglende vilje til å følge opp løftene om en aktiv næringspolitikk. En økning av avskrivningssatsene er av de enkelttiltak næringslivet etterspør aller mest. Disse medlemmer viser til at den gjeldende avskrivningssats på 20 prosent er lavere enn i de fleste andre land, og kan blant annet påvirke bedriftenes lokaliseringsbeslutninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) punkt 2.7.19.

Komiteens medlem fra Venstre fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

Personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. - 25 prosent.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2007."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flere av de norske forskningsinstituttene har mottatt krav om å legge fram selvangivelse. Som kjent har også SINTEF blitt idømt skatteplikt i Trondheim Tingrett i desember 2006.

Disse medlemmer er bekymret for den negative effekten et generelt skattekrav kan få for det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Ikke bare har dette økonomiske konsekvenser, men det innebærer også svært omfattende og arbeidskrevende administrative prosesser for det enkelte institutt. Noe som igjen vil resultere i mindre forskning og dermed et tempotap i forhold til Norges politiske ambisjoner på området.

Disse medlemmer mener at det derfor er helt nødvendig å slå fast i loven at forskningsinstituttene (fortsatt) skal ha skattefrihet. Et slikt vedtak har ifølge Finansdepartementet ingen nevneverdige budsjettmessige konsekvenser, jf. svar på spørsmål nr. 61 fra Venstres stortingsgruppe.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 2-32 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Forskningsinstitusjon som mottar basisbevilgninger fra staten er fritatt for skatteplikt for formue og inntekt som er knyttet til forskningsvirksomhet.

Nåværende fjerde og femte ledd blir nytt femte og sjette ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2007."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at sparingen i Norge er lav sammenlignet med andre europeiske land. Stimulering til sparing generelt og pensjonssparing spesielt, er viktig ved at folk på denne måten tar ansvar for eget liv og fremtid og sikrer seg frihet til å gjøre flere egne valg. Disse medlemmer mener at Regjeringen går i feil retning ved å fjerne sparestimulerende tiltak i en høykonjunktur hvor økt sparing kunne dempet det private forbruk og vært et bidrag til å dempe presset på renten.

Disse medlemmer ønsker å videreføre regelverket for individuell livrentesparing, og fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 4-2 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir annet ledd.

Skatteloven § 4-3 annet ledd oppheves.

§ 4-16 overskrift og første ledd første punktum skal lyde:

§ 4-16 Livsforsikringspolise

Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av § 4-2 første ledd j, jf. § 4-2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien.

Overgangsregel til skatteloven § 4-2 annet ledd (jf. lov av 15. desember 2006 nr. 81 del VII) oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2007 foreslo å øke satsene for BSU uten å få flertall for dette. På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Regjeringens generelle manglende vilje til å stimulere sparingen i Norge, og er spesielt kritiske til at man ikke engang har prioritert sparetiltak til bolig for ungdom. Disse medlemmer mener det er særlig viktig å stimulere spareviljen blant de unge, i tillegg til at all sparing vil virke dempende på det personlige forbruk og dermed bidra til å dempe presset i økonomien og på renten.

Disse medlemmer mener at det årlige sparebeløp bør økes til 20 000 kroner og at det maksimale beløp bør dobles fra 100 000 til 200 000 kroner slik Høyre også foreslo i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) som budsjett for inneværende år.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 16-10 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:

(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 200 000 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2007.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fradraget for fagforeningskontingenten har hatt en økning på 50 pst. på 2 år, helt ulikt andre grenser i skattelovgivningen i samme tidsrom, og ønsker derfor å reversere de store skattefradragene gitt under den rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer vil foreslå dette med virkning fra 1. juli 2007 og forutsetter at det blir gitt vanlig informasjon til arbeidsgivere om økt skattetrekk.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløp når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med 1. juli 2007."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2007 foreslo å øke sjømanns- og fiskerfradraget fra kr 80 000 til kr 150 000 uten å få gjennomslag for dette. På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dagens arbeidsmarked med sterkt press i alle bransjer, økt nettolønn til sjøfolk og svekkelse av lønnsomheten i fiskerisektoren, har gitt store rekrutteringsproblemer til fiskeflåten. Disse medlemmer mener økt fiskerfradrag kan oppveie noen av disse ulempene for sektoren, og vil derfor gå inn for at fiskerfradraget økes fra 80 000 til 150 000 kroner med virkning fra 1. juli 2007.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 6-60 første ledd skal lyde:

(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntekts­året personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 115 000 kroner.

II

§ 6-60 første ledd skal lyde:

(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntekts­året personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 150.000 kroner.

III

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2007, og endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008."

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 2-32 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Forskningsinstitusjon som mottar basisbevilgninger fra staten er fritatt for skatteplikt for formue og inntekt som er knyttet til forskningsvirksomhet.

Nåværende fjerde og femte ledd blir nytt femte og sjette ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2007.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 2

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 5-40 tredje ledd skal lyde:

(3) Utbetaling av ytelse som omhandlet i annet ledd skattlegges ikke som inntekt så langt den innen tre måneder fra utbetalingsdagen blir innbetalt til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47 c. Det samme gjelder for skattepliktig dødsbo i den utstrekning arvingene innen samme frist innbetaler i eget navn et beløp som motsvarer deres forholdsmessige andel av engangsbeløpet, til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

§ 6-47 første ledd ny bokstav c skal lyde:

  • c. premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige 40 000 kroner. Departementet kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond. Departementet kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud og adgang til omstøtelse av midler plassert i individuell pensjonsavtale, og om at regler i lov om forsikringsavtaler om begunstigelse skal gis tilsvarende anvendelse for individuell pensjonsavtale.

§ 6-47 første ledd ny bokstav d skal lyde:

  • d. premie til fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon § 4-9 knyttet til fripolise utstedt til den skattepliktige som følge av at medlemskap i foretakspensjonsordningen er opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder. Det samme gjelder innskudd til alderspensjon etter innskuddspensjonsloven § 6-5 første ledd som følge av at medlemskap i innskuddspensjonsordningen er opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder. Fradrag etter bokstavene c og d kan samlet ikke overstige 40 000 kroner.

Nåværende bokstav c, d og e blir e, f og g.

Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c oppheves.

Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Forslag 3

I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres følgende endringer:

I

Ny § 4a skal lyde:

§ 4a Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av næringsvirksomhet

(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltpersonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11a som oppfyller vilkårene i annet ledd, skal være fritatt fra arveavgift. Dersom arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene og rettighetene, andelene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten anses ervervet i henhold til §§ 9 og 10, bortfaller eller begrenses fritaket etter første punktum i medhold av reglene i femte ledd.

(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende vilkår er oppfylt:

  • a) Enkeltpersonforetaket eller selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret; og

  • b) overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst 25 pst. av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer.

(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11a skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak. Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11a legges verdien etter § 11a til grunn.

(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd, skal fritaksordningen etter denne paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller inn under fritaksordningen etter denne paragraf fordeles på virksomhetene etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene. Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper skal arveavgiften knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.

(5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller realiserer mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene eller andelene, og dette skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da rådigheten over midlene i henhold til §§ 9 og 10 anses ervervet, bortfaller en andel av avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel av arveavgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum ved død eller dersom virksomheten i det vesentlige opphører. Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler. Det skal ikke beregnes rente som følge av utsatt plikt til å svare avgift etter denne paragraf.

(6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene i et selskap ved arv eller gave og en ektefelle, arving eller gavemottaker, som selv har rett til betinget avgiftsfrihet etter denne paragraf, kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende gjelder ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.

§ 20a oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. juli 2007 eller senere.

Forslag 4

I

I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer:

§ 13 nr. 6 oppheves. Nåværende § 13 nr. 7 blir ny § 13 nr. 6.

Overskriften til § 13 endres fra "Fortrinnsrett til ny stilling. Ventelønn." til "Fortrinnsrett til ny stilling."

Følgende overgangsregler gis:

  • 1) Den som ved lovendringens ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.

  • 2) For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning er gitt rettigheter etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, kan det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås ventelønn også etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6.

  • 3) Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.

  • 4) Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 er oppfylt.

  • 5) Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift.

II

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer:

§ 20 første ledd bokstav f oppheves. Nåværende bokstav g blir ny bokstav f.

§ 24 tredje ledd oppheves.

§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde: Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.

Følgende overgangsregler gis:

  • 1) Medlemmer i Statens pensjonskasse som ved opphevelse av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd har rett til vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter de regler som gjelder ved opphevelsen.

  • 2) Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i § 24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.

III

Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra 1. juni 2007.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 5

I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 5-40 tredje ledd skal lyde:

(3) Utbetaling av ytelse som omhandlet i annet ledd skattlegges ikke som inntekt så langt den innen tre måneder fra utbetalingsdagen blir innbetalt til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47 c. Det samme gjelder for skattepliktig dødsbo i den utstrekning arvingene innen samme frist innbetaler i eget navn et beløp som motsvarer deres forholdsmessige andel av engangsbeløpet, til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

§ 6-47 første ledd ny bokstav c skal lyde:

  • c. premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige 1G. Departementet kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond. Departementet kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud og adgang til omstøtelse av midler plassert i individuell pensjonsavtale, og om at regler i lov om forsikringsavtaler om begunstigelse skal gis tilsvarende anvendelse for individuell pensjonsavtale.

§ 6-47 første ledd ny bokstav d skal lyde:

  • d. premie til fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon § 4-9 knyttet til fripolise utstedt til den skattepliktige som følge av at medlemskap i foretakspensjonsordningen er opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder. Det samme gjelder innskudd til alderspensjon etter innskuddspensjonsloven § 6-5 første ledd som følge av at medlemskap i innskuddspensjonsordningen er opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder. Fradrag etter bokstavene c og d kan samlet ikke overstige 1 G.

Nåværende bokstav c, d og e blir e, f og g.

Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c oppheves.

Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Forslag fra Høyre og Venstre:

Forslag 6

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Forslag 7

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 4-2 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir annet ledd.

Skatteloven § 4-3 annet ledd oppheves.

§ 4-16 overskrift og første ledd første punktum skal lyde:

§ 4-16 Livsforsikringspolise

Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av § 4-2 første ledd j, jf. § 4-2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien.

Overgangsregel til skatteloven § 4-2 annet ledd (jf. lov av 15. desember 2006 nr. 81 del VII) oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Forslag fra Høyre:

Forslag 8

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 16-10 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:

(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 200 000 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2007.

Forslag 9

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløp når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med 1. juli 2007.

Forslag 10

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 6-60 første ledd skal lyde:

(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntekts­året personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 115 000 kroner.

II

§ 6-60 første ledd skal lyde:

(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntekts­året personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 150 000 kroner.

III

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2007, og endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008.

Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 11

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-31 annet ledd skal lyde:

(2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhets inntekt til selvstendig næringsdrivende etter § 5-30.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008. For inntektsåret 2007 gjelder endringen med halvparten av de prosentsatser og beløpsgrenser som følger av § 6-32.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 12

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-50 nåværende femte ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med inntil 15 000 kroner årlig.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Forslag fra Venstre:

Forslag 13

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

Personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. - 25 prosent.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2007.

Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slike

vedtak til lover:

A.

Vedtak til lov

om endring i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter

I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjer ein følgjande endring:

I

§ 7 første ledd skal lyde:

De myndigheter som er tillagt funksjoner etter lov om pristiltak, plikter på forlangende og uten hinder av den taushetsplikt som ellers påhviler dem, å gi skattekontoret og Skattedirektoratet opplysninger om tilskudd som de har latt utbetale av offentlige midler eller av særskilte prisreguleringsfond.

II

Endringa under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.

B.

Vedtak til lov

om endringar i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt

I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt gjer ein følgjande endringar:

I

§ 8 skal lyde:

1. Skattekontoret avgjør hvorledes forskottstrekket skal foretas.

Skattekontoret sørger for at det før inntekts­årets begynnelse blir utstedt skattekort for alle skattepliktige som må forutsettes å få trekkpliktig inntekt av betydning. Skattepliktig som åpenbart ikke vil få utliknet skatt, kan fritas for forskottstrekk.

Skattekontoret skal etter nærmere regler som gis av departementet, foreta individuell verdsetting av naturalytelser som arbeidsgiveren skal medregne i trekkgrunnlaget, jf. § 6, 2.

2. Skattekontoret kan når som helst i inntektsåret endre avgjørelse som nevnt i 1 når det er begått feil ved avgjørelsen. Avgjørelsen kan også end­res når det av andre særlige grunner må anses urimelig å opprettholde den.

3. Hvis skattekontoret finner det overveiende sannsynlig at det som alt er innbetalt, er tilstrekkelig til dekning av den skatt som vil bli utliknet for inntektsåret kan den skattepliktige fritas for trekk i resten av året. Er inntekten falt bort eller foreligger det andre særlige forhold som gjør det overveiende sannsynlig at det som er innbetalt som forskottstrekk er vesentlig mer enn det som trengs til dekning av den skatt som vil bli utliknet for inntektsåret, kan skattekontoret etter søknad bestemme at det som etter skattekontorets beregning er innbetalt for meget, straks skal betales tilbake til skattyteren. Slik bestemmelse skal bare treffes når det vil virke urimelig å utsette tilbakebetalingen til avregning kan foretas.

4. I særlige tilfelle kan skattedirektoratet utøve de funksjoner som i denne paragraf er tillagt skattekontoret.

§ 10 nr. 1 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Er det ikke dekning for det samlede beregnede trekk i de kontante ytelser, plikter arbeidsgiveren straks å melde fra om forholdet til skattekontoret.

§ 11 nr. 2 skal lyde:

2. Arbeidsgiveren plikter å foreta forskottstrekk med høyere beløp enn det som følger av skattekontorets avgjørelse eller etter 1 når den skattepliktige reiser krav om det i god tid før trekket skal foretas.

§ 11 nr. 3 andre punktum skal lyde:

Er skattekort utstedt for skattyter som omfattes av § 48 nr. 1 annet eller tredje punktum, skal arbeidsgiver foreta forskottstrekk etter dette.

§ 15 skal lyde:

Når det som følge av konjunkturutviklingen eller av andre grunner må ventes en alminnelig stigning eller nedgang i inntekten for enkelte ervervsgrupper i forhold til inntekten ved siste likning, kan skattekontoret beslutte at det ved forskottsutskrivingen for disse grupper av skattepliktige skal gjøres et prosentvis tillegg eller fradrag til det vanlige forskottsgrunnlag.

§ 18 skal lyde:

1. Forskottsskatt utskrives av skattekontoret.

2. Skattekontoret kan til enhver tid forhøye eller sette ned forskottsskatten når det er begått feil ved den opprinnelige utskrivning. Slik endring i forskottsskatten kan også foretas når det er overveiende sannsynlig at den skattepliktige med den opprinnelige fastsatte forskottsskatt vil få en restskatt eller en tilgodesum ved avregningen for vedkommende år som motsvarer minst 1/5 av det utskrevne forskottsbeløp.

3. Når de vilkår som er satt i § 8.3 foreligger, kan skattekontoret frita den skattepliktige for plikten til å innbetale gjenstående terminer av forskottsskatt eller treffe bestemmelse om tilbakebetaling av forskottsskatt.

4. I særlige tilfeller kan Skattedirektoratet utøve de funksjoner som i denne paragraf er tillagt skattekontoret.

§ 27 nr. 2 første ledd skal lyde:

Skattekontoret skriver ut en forhåndsskatt som skal betales i to terminer, 15 februar og 15 april.

§ 27 nr. 3 skal lyde:

3. Skattekontoret kan forhøye eller sette ned den utskrevne forhåndsskatt når det er begått feil ved utskrivningen.

Skattekontoret kan etter krav fra den skattepliktige frafalle forhåndsskatten når det er overveiende sannsynlig at det ikke vil bli utliknet skatt for vedkommende inntektsår. Dersom det er overveiende sannsynlig at det vil oppstå et større avvik mellom utskrevet forhåndsskatt og utlignet skatt, kan skattekontoret etter krav fra den skattepliktige endre utskrivningen. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som i denne sammenheng vil utgjøre et større avvik.

§ 27 nr. 10 første ledd tredje punktum blir oppheva.§ 36 andre ledd skal lyde:

For krav som omfattes av § 48 nr. 1 annet eller tredje punktum kan skatteoppkreveren etter departementets bestemmelse holde forretning for utleggspant i hele riket.

§ 39 nr. 2 andre punktum skal lyde:

Den skattepliktige kan kreve oppgave fra skattekontoret over størrelsen av det beløp som pliktes innbetalt etter reglene i foregående punktum.

§ 42 nr. 1 andre punktum skal lyde:

Skattekontoret og - etter nærmere bestemmelse av kommunestyret (formannskapet) - skatteoppkreveren kan tiltre utvalget, dog uten stemmerett.

§ 46 nr. 1 første punktum skal lyde:

Skattepliktige, arbeidsgivere og offentlige tjenestemenn plikter å sende de meldinger og å gi de opplysninger som er nødvendig for at skattekontoret skal få fastsatt og regulert forskottstrekk og forskottsskatt i samsvar med forskriftene i kapitel II og III og for at skatteoppkreveren skal få utferdiget pålegg om trekk av restanser.

§ 46 nr. 2 skal lyde:

2. Skattepliktig som ikke etterkommer plikt til å sende melding eller pålegg om å gi opplysninger eller som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, har ikke krav på å få endret skattekontorets avgjørelse vedkommende forskottstrekk eller forskottsskatt.

§ 47 nr. 1 tredje punktum skal lyde:

Også skattekontoret og den som har fullmakt fra skattekontoret eller fra kommunerevisjonen eller Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve framlagt dokumenter som nevnt.

§ 47a nr. 4 skal lyde:

4. Også skattekontoret og den som har fått fullmakt fra skattekontoret eller skatteoppkreveren til å foreta bokettersyn etter § 47, kan kreve opplysninger etter nr. 1, nr. 2 og nr. 3 i denne bestemmelsen.

§ 47c nr. 1 skal lyde:

1. Skattedirektoratet og skattekontoret kan pålegge den som ikke har etterkommet plikten til å gi opplysninger etter § 47a, å oppfylle sin plikt under en daglig løpende tvangsmulkt.

§ 48 nr. 1 andre og tredje punktum skal lyde:

Departementet bestemmer hvem som skal være skatteoppkrever for krav fastsatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet. Departementet kan gi forskrift om hvem som skal anses for ikke å ha varig tilknytning til riket.

§ 56 nr. 1 skal lyde:

1. Vedkommende departement kan gi nærmere reg­ler til utfylling og gjennomføring av denne lov. Departementet kan herunder gi instruks som skattekontoret og skatteoppkreveren har å følge ved utøvingen av de gjøremål de er tillagt, gi utfyllende regler om gjennomføring av forskuddstrekk, om avrunding av trekk- eller skattebeløp  og  om  avregning etter reglene i kap. IV. - - -. Departementet kan videre gi forskrifter om føringen av skatteregnskapet og gi kommunene pålegg om nødvendig utbygging av skatteoppkreverkontorene og om teknisk og arbeidsmessig samordning av skatteoppkreverkontorets og skattekontorets arbeidsoppgaver.

II

§ 21 skal lyde:

Forskottsskatt kan innbetales med høyere beløp enn det som er utskrevet når den utskrevne forskottsskatt må antas å bli utilstrekkelig til dekning av den skatt som vil bli fastsatt ved likningen. Innbetaling som her nevnt kan foretas også etter utløpet av inntektsåret, men ikke senere enn 31. mai i det år ligningen foretas. For skattytere som får utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse etter ligningsloven § 4-7 nr. 2, er fristen for betaling av tilleggsforskudd 30. april.

§ 27 nr. 4 skal lyde:

4. Forhåndsskatt kan innen 31. mai innbetales med et høyere beløp enn det som er utskrevet når dette anses utilstrekkelig til å dekke den skatt som vil bli utliknet.

III

§ 11 nr. 4 skal lyde:

4. De trukne beløp tilhører skatte- og avgiftskreditorene. Beløpene holdes innsatt på særskilt bankkonto (skattetrekkonto). I stedet for skattetrekkonto kan det stilles garanti av foretak som har rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansieringsvirkomhetsloven § 1-4, eller skattetrekkontoen kan til enhver tid holdes på et nivå som dekker løpende trekkansvar. Dekkes ikke det trukne beløp av garantien eller av tidligere oppfylling på skattetrekkonto, må overskytende beløp innsettes på skattetrekkonto.

Innsetting på skattetrekkonto skal skje senest første virkedag etter lønnsutbetaling. Garanti eller oppfylt skattetrekkonto som trer i stedet for innsetting, skal foreligge ved lønnsutbetaling. Uten skatteoppkreverens samtykke kan kontohaver ikke disponere over skattetrekkontoen på annen måte enn ved overføring til skatteoppkreveren eller ved å overføre midlene til tilsvarende konto i annen bank. Eventuell renteavkastning på slik bankkonto tilfaller den som foretar trekket (kontohaver). Bankene plikter å hindre ulovlig disponering av skattetrekkskonto.

§ 27. nr. 4 skal lyde:

4. Forhåndsskatt kan innen 30. april innbetales med et høyere beløp enn det som er utskrevet når dette anses utilstrekkelig til å dekke den skatt som vil bli utliknet.

IV

Endringane under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

Endringane under II gjeld frå den tid Kongen fastset.

Endringane under III tek til å gjelde straks.

C.

Vedtak til lov

om endringar i lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven)

I lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll gjer ein følgjande eindringar:

I

§ 39 nytt første ledd skal lyde:

Tollvesenet kan uten hinder av taushetsplikt varsle rettighetshaveren dersom det foreligger begrunnet mistanke om at innførsel eller utførsel av varer under tollbehandling vil utgjøre inngrep i en immateriell rettighet. Tollvesenet kan holde varene tilbake i inntil fem virkedager regnet fra da varselet ble gitt. Vareeier eller dennes representant skal varsles når tollvesenet varsler rettighetshaver eller holder tilbake varer etter dette ledd. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om at rettighetshavere oppfordres til å gi tollvesenet opplysninger med sikte på å avdekke varer som nevnt i første punktum og om hvem som kan motta varsel på vegne av rettighetshaver.

Noverande § 39 første til sjette ledd vert andre til sjuande ledd.

II

Endringane under I gjeld frå 1. september 2007.

D.

Vedtak til lov

om endringar i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift

I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjer ein følgjande endringar:

I

§ 5 b første ledd nr. 5 nytt tredje punktum skal lyde:

Unntaket gjelder ikke tjenester i form av rett til å overvære striptease, eller formidling av slike tjenester.

II

§ 28 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Registrert virksomhet skal forbli registrert i minst 2 hele kalenderår etter registreringen eller etter at omsetning og avgiftspliktig uttak er sunket under den til enhver tid gjeldende beløpsgrense i første ledd, med mindre virksomheten er opphørt eller fylkesskattesjefen av særlige grunner finner å kunne slette den.

§ 33 første ledd skal lyde:

Oppgaven må være kommet frem til avgiftsmyndigheten innen 1 måned og 10 dager etter utløpet av hver termin eller fra tidspunktet for virksomhetens opphør. Fristen for 3. termin, mai og juni, er likevel 31. august. Oppgave som sendes i posten, anses fremkommet i rett tid hvis den er poststemplet innen utløpet av fristen.

III

Endringa under I tek til å gjelde frå 1. juli 2007.

Endringane under II tek til å gjelde straks.

E.

Vedtak til lov

om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane

I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjer ein følgjande endringar:

I

§ 8 tredje ledd første punktum skal lyde:

Er det klagapå verdsetjinga, eller er verdsetjinga under prøving for domstolane, skal eigedomsskatten likevel reknast ut etter det verdet som vart sett ved likninga.

§ 18 skal lyde:

Skattekontoret skal gjeva eigedomsskattekontoret alle opplysningar det ligg inne med og som trengst til utskriving av eigedomsskatten.

§ 19 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Klaga må vera sett fram for skattekontoret, innan fristen som er nemnd i første leden.

II

Endringane under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

F.

Vedtak til lov

om endringar i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skatt­legging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.

I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjer ein følgjande endringar:

I

§ 3 c femte ledd nytt niande punktum skal lyde:

Hvis krav på utbetaling fra staten etter dette ledd første punktum er pantsatt eller overdratt, skal underskudd som skriver seg fra kostnader til undersøkelse etter petroleumsforekomster behandles etter reg­lene i første til fjerde punktum, med mindre panthaver eller den som har fått kravet overdratt samtykker til annen behandling etter denne bokstav.

II

§ 6 nr. 1 bokstav f andre punktum skal lyde:

Oljeskattekontoret har samme rettigheter og plikter som skattekontoret og lederen av skattekontoret er tillagt etter skattelovgivningen.

§ 6 nr. 2 skal lyde:

2. Andre skattepliktige enn de som er nevnt i nr. 1:

Andre skattepliktige enn de som er nevnt i nr. 1 lignes ved skattekontoret. Skattelovgivningens regler for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet, gjelder tilsvarende.

III

Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2007.

Endringane under II gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

G.

Vedtak til lov

om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjer ein følgjande endringar:

I

§ 8-8 nr. 2 første ledd skal lyde:

2. Skattelisten skal inneholde den enkelte skattyters navn, postnummer, poststed, fødselsår for personlig skattyter, organisasjonsnummer for upersonlig skattyter, den fastsatte nettoformue og nettoinntekt, skatter og avgifter. Skattelisten skal ikke inneholde opplysninger om personer med adresse som er sperret i henhold til bestemmelse gitt i eller i medhold av lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 nr. 1, opplysninger om personer uten fast bopel og opplysninger om personer der opplysningene som inngår i skattelisten kan røpe et klientforhold.

§ 8-8 nr. 3 skal lyde:

3. Skattelisten legges ut på ligningskontoret til alminnelig ettersyn i tre uker. Ligningssjefen kan bestemme at skattelisten også skal legges ut på annet kontor hvor ligningskontoret er representert. Utlegging av skatteliste kunngjøres.

Skattedirektoratet kan gjøre skattelisten tilgjengelig på Internett i den perioden listen er lagt ut på ligningskontoret. Skattedirektoratet gir nærmere retningslinjer om hvordan slik publisering skal skje.

På anmodning skal opplysninger fra skattelisten om den enkelte skattyter gis skriftlig til ham selv, ektefelle, dødsbo, konkursbo eller domstol. Slike opplysninger kan også i rimelig utstrekning gis skriftlig til andre. Skattedirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om utlevering av slike opplysninger.

Fullstendige skattelister kan utleveres i elektronisk form til pressen. Det kan kreves betaling ved utlevering av skattelister.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

H.

Vedtak til lov

om endringar i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova)

I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) gjer ein følgjande endringar:

I

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Når eit barn er født, skal lækjaren eller jordmora gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita.

§ 1 andre ledd skal lyde:

Når barnet er født utan at lækjar eller jordmor var til stades, skal mora sjølv gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita innan ein månad. Føder ho barnet medan ho mellombels held til i utlandet, skal ho gje melding til folkeregistermyndigheita innan ein månad etter at barnet er kome til Noreg.

§ 1 fjerde ledd skal lyde:

I tilfelle då farskapen enno ikkje er fastsett eller foreldra ikkje lever saman, skal fødselsmeldinga sendast både til folkeregistermyndigheita og tilskotsfuten.

§ 4 andre ledd bokstav a skal lyde:

a) folkeregistermyndigheita

§ 4 tredje ledd første punktum skal lyde:

Dersom sambuarar er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregistermyndigheita at dei bur saman, kan sambuaren til mora vedgå farskapen etter paragrafen her, utan at mora medverkar etter andre stykket andre punktum.

§ 10 første ledd tredje punktum skal lyde:

Vert farskapen vedgått, skal tilskotsfuten melde frå om det til folkeregistermyndigheita.

§ 35 tredje ledd skal lyde:

Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregistermyndigheita om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine.

§ 39 skal lyde:

Registrering av foreldreansvaret

Avtale eller avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til folkeregistermyndigheita. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregistermyndigheita er ikkje gyldig. Dersom farskap er fastsett og foreldra er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregistermyndigheita at dei bur saman, skal folkeregistermyndigheita registrera at foreldra har foreldreansvaret saman.

II

Endringane under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

I.

Vedtak til lov

om endring i lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven)

I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) gjer ein følgjande endring:

I

§ 79 sjuande ledd andre punktum skal lyde:

Videre skal det gis melding til skattekontoret dersom abandoneringen gjelder formuesgoder som vil kunne medføre krav på merverdiavgift ved salg fra skyldnerens side.

II

Endringa under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.

J.

Vedtak til lov

om endring i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)

I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjer ein følgjande endring:

I

§ 45 første ledd bokstav f skal lyde:

f) at folkeregistermyndigheten skal gi melding til politiet om utlendinger som meldes inn og ut,

II

Endringa under I gjeld frå den tid Kongen fastset.

K.

Vedtak til lov

om endringar i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap

I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjer ein følgjande endringar:

I

§ 6 andre ledd skal lyde:

Prøvingen foretas av folkeregistermyndigheten eller av norsk utenrikstjenestemann. Norsk utenrikstjenestemann prøver kun ekteskapsvilkårene for norske borgere som er fast bosatt i embetsdistriktet, og bare i de tilfeller der prøvingen ikke kan foretas av norsk folkeregistermyndighet.

§ 7 bokstav a første punktum skal lyde:

a. Hver av dem skal legge fram fødselsattest fra folkeregistermyndigheten når prøvingen ikke foretas av folkeregistermyndigheten.

§ 7 bokstav h andre punktum skal lyde:

Folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenestemann kan gjøre unntak fra kravet i første punktum når særlige grunner taler for det.

§ 9 første punktum skal lyde:

Dersom vigsleren, folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenestemann har grunn til å tro at noen av brudefolkene på grunn av alvorlig sinnslidelse eller alvorlig psykisk utviklingshemning mangler rettslig handleevne, kan det kreves lagt fram attest fra en offentlig lege eller fra en annen lege som en offentlig lege utpeker.

§ 10 første ledd første punktum skal lyde:

Har folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenestemann funnet at brudefolkene fyller ekteskapsvilkårene etter loven, og det heller ikke foreligger hindringer som nevnt i § 8 eller § 9, skal brudefolkene få en attest for at det ikke er noe til hinder for at ekteskapet blir inngått.

§ 14 første ledd skal lyde:

Før vigsel finner sted, skal vigsleren motta en attest fra folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenestemann på at ekteskapsvilkårene er prøvet og at reglene i §§ 6 til 10 er fulgt.

II

Endringane under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

L.

Vedtak til lov

om endring i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven)

I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjer ein følgjande endring:

I

§ 15-13 første ledd første punktum lyde:

Til sikring av immaterialrettigheter kan retten som midlertidig forføyning mot vareeieren, jf. tolloven § 1 nr. 3, beslutte at tollvesenet skal holde varer tilbake fra frigjøring, når innførsel eller utførsel av varene vil utgjøre et inngrep i en immaterialrettighet.

II

Endringa under I gjeld frå 1. september 2007.

M.

Vedtak til lov

om endringar i lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v.

I lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. gjer ein følgjande endringar:

I

§ 1 annet ledd skal lyde:

Skatteplikt etter denne lov faller bort, og avløses av skatteplikt etter skatteloven, fra og med inntektsåret forut for det inntektsår da vilkårene i skatteloven § 2-1 annet ledd for å anses som bosatt, er oppfylt. I inntektsår når artist bosatt i annen EØS-stat ikke anses skattemessig bosatt i riket, kan artisten etter inntektsårets utløp uansett kreve å bli lignet etter skattelovens regler for begrenset skattepliktige. Trukket skatt etter denne lov § 7 omgjøres i tilfeller som nevnt i første og andre punktum til forskudd på skatt etter skattebetalingsloven.

II

§ 6 første ledd første punktum skal lyde:

Den som skal engasjere utenlandsk artist eller arrangere forestilling eller fremvisning m.v. hvor utenlandsk artist deltar, plikter å gi melding om arrangementet til skattekontoret.

§ 6 fjerde ledd skal lyde:

Det skal sendes melding til skattekontoret selv om det ikke skal svares skatt etter § 5.

§ 6 femte ledd skal lyde:

På bakgrunn av blant annet de opplysninger den meldepliktige gir, utsteder skattekontoret oppgjørsblankett til bruk ved skattetrekket.

§ 8 første ledd blir oppheva. Noverande andre til sjuande ledd blir første til sjette ledd.§ 8 første ledd skal lyde:

Skattekontoret foretar kontroll m.v. av fastsatt skattetrekk og beregner eventuell pensjonsgivende inntekt.

§ 8 tredje ledd skal lyde:

Skattekontoret kan fastsette skatten ved skjønn når fristen for innsendelse av skattetrekk er oversittet. Skattekontoret kan også fastsette et høyere eller lavere skattebeløp når det er grunn til å anta at det innbetalte skattetrekket er uriktig.

§ 8 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Skattekontoret fastsetter deretter skatten og sender melding til den trekkpliktige om vedtaket.

§ 8 femte ledd skal lyde:

Artister og personer som er ansvarlige for at skatt blir trukket og innbetalt etter § 7 første til tredje ledd, kan klage til skattekontoret over fastsettelsen av skatt. Klagen skal være skriftlig og må leveres senest seks uker etter at skattekontoret har sendt melding som i foregående ledd.

§ 9 tredje ledd skal lyde:

Fastsetter skattekontoret skatten etter skjønn, skal kontoret fastsette en frist for å innbetale skatten.

III

Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2007.

Endringane under II gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

N.

Vedtak til lov

om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjer ein følgjande endringar:

I

§ 24-1 første ledd skal lyde:

For et medlem som etter skatteloven anses for å være bosatt i Norge, fastsettes den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspoengene av det skattekontor som fastsetter skatten for vedkommende inntektsår.

§ 24-1 tredje ledd første punktum skal lyde:

Når det gjelder lønn fra staten til medlem som er norsk statsborger, ansatt i den norske stats tjeneste og bosatt i utlandet etter skatteloven, fastsettes den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspoengene av det skattekontor som departementet bestemmer.

§ 24-1 fjerde ledd skal lyde:

For inntekt som er skattepliktig etter skatteloven § 2-3, petroleumsskatteloven eller artistskatteloven fastsettes den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspoengene av det skattekontor som departementet bestemmer. Det samme gjelder for et medlem som ikke er skattepliktig til Norge, når medlemmet er bosatt i utlandet og er ansatt på norskregistrert skip eller på et utenlandsregistrert skip leid av et norsk rederi som har ansvaret for bemanning og utrustning (bareboat-befraktet skip).

§ 24-4 annet ledd skal lyde:

Dersom arbeidsgiveren ikke gir beregningsoppgave etter § 24-3 første ledd, eller gir en uriktig eller ufullstendig oppgave, kan skattekontoret fastsette avgiften.

II

Endringane under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

O.

Vedtak til lov

om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endringar:

I

§ 3-2 andre punktum blir oppheva.§ 3-4 femte ledd siste punktum blir oppheva.§ 4-12 fjerde ledd bokstav d skal lyde:

d. ved forskrift gi bestemmelser om samordning av verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper mellom forskjellige skattekontorer.

§ 6-50 tredje ledd skal lyde:

(3) Ved grove brudd på vilkårene kan skattekontoret for en periode på inntil tre år frata mottaker retten til å motta gaver med fradragsrett etter denne paragraf.

§ 8-3 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Erklæring fra banken om at skattekontoret vil få skriftlig underretning når det skjer bevegelse på kontoen eller innskuddet stilles som sikkerhet for gjeld, må vedlegges selvangivelsen.

§ 8-17 andre ledd siste punktum skal lyde:

Krav til sikkerhetsstillelsens omfang og varighet fastsettes av skattekontoret.

§ 8-17 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Skattekontoret kan forlenge fristen for retting dersom selskapet godtgjør at det vil medføre særlige ulemper å rette bruddet innen fristen.

§ 10-13 første ledd andre punktum skal lyde:

Skatteberegningen skjer ved det skattekontoret departementet bestemmer.

§ 10-34 andre ledd skal lyde:

(2) Når det har skjedd en slik omfordeling skal selskapet uten ugrunnet opphold, og senest ved utgangen av omfordelingsåret, sende melding om omfordelingen til skattekontoret. Dette gjelder likevel ikke selskap som omfattes av ligningsloven § 6-11 nr. 1-3. Departementet kan gi nærmere regler om omfordelingsmelding etter denne bestemmelse.

II

§ 5-15 første ledd bokstav e nr. 2 vert oppheva. § 5-15 første ledd bokstav e nr. 3 blir nr. 2. § 5-40 fjerde ledd skal lyde:

(4) Dersom utbetaling fra individuell pensjonsavtale eller fripolise utgått fra slik avtale, eller utbetaling fra innskuddspensjonsordning i arbeidsforhold ikke er skattepliktig for mottaker etter § 12-2, skal beløpet skattlegges med en skattesats som Stortinget fastsetter, og etter nærmere regler gitt av departementet.

§ 6-32 første ledd skal lyde:

(1) Minstefradrag fastsettes på følgende måte:

a. Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 36 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende gjelder for minstefradrag i tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger og attføringspenger.

b. Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med 26 prosent av summen av slik inntekt.

c. Beregningsgrunnlaget etter bokstav a og b avrundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 100.

d. Stortinget fastsetter nedre og øvre grenser for minstefradrag etter bokstav a og b. Minstefradraget kan likevel ikke overstige inntekten det beregnes av.

e. Skattyter som både har inntekt som nevnt i bokstav a og b, skal ha det høyeste fradraget av

  • minstefradrag i lønnsinntekt

  • summen av minstefradrag i lønnsinntekt og pensjonsinntekt med følgende korreksjoner: Nedre grense for minstefradrag i lønnsinntekt settes lik nedre grense for minstefradrag i pensjonsinntekt. Summen av minstefradrag skal ikke overstige øvre grense for minstefradrag i lønnsinntekt. Bokstav d annet punktum gjelder tilsvarende.

§ 14-72 første ledd tredje punktum skal lyde:

Departementet kan i forskrift gi regler til presisering og avgrensning av reinvesteringsområdet etter første og annet punktum.

III

§ 2-1 åttande ledd nytt andre punktum skal lyde:

Det samme gjelder for arbeidstaker som tjenestegjør i Atlanterhavspaktens organisasjon med fast tjenestested i utlandet.

IV

§ 2-30 første ledd bokstav m skal lyde:

Stiftelsen borettslagenes sikringsfond

V

Endringane under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

Endringane under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2007.

Endringa under III tek til å gjelde straks.

Endringa under IV tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2005.

P.

Vedtak til lov

om endringar i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) gjer ein følgjande endringar:

I

§ 35 første ledd første punktum skal lyde:

Lege eller jordmor skal gi melding om fødsel til folkeregistermyndigheten.

§ 35 andre ledd skal lyde:

Dersom farskapet ikke er klarlagt eller foreldrene ikke lever sammen, skal fødselsmeldingen sendes til både folkeregistermyndigheten og bidragsfogden.

II

Endringane under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

Q.

Vedtak til lov

om endring i lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser

I lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser gjer ein følgjande endring:

I

§ 9 andre punktum skal lyde:

Ved ileggelse av mulkt etter § 8 skal retten også underrette skattekontoret, som er innkrevingsmyndighet for mulkten.

II

Endringa under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.

R.

Vedtak til lov

om endringar i lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn (navneloven)

I lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn (navneloven) gjer ein følgjande endring:

I

§ 11 første ledd skal lyde:

Den som vil ta, endre eller sløyfe navn, må gi melding om det til skattekontoret, som avgjør om meldingen skal godtas. For enkelte navnesaker kan departementet bestemme at meldinger skal gis til og behandles av et annet forvaltningsorgan. Vedtak om å godta eller nekte å godta en melding kan påklages til fylkesmannen.

II

Endringa under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.

S.

Vedtak til lov

om endringar i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner m.v.

I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner m.v. gjer ein følgjande endringar:

I

§ 6 første ledd skal lyde:

For å få kompensert merverdiavgift må det sendes oppgave til skattekontoret.

§ 7 første ledd første punktum skal lyde:

Oppgaven må være kommet frem til skattekontoret innen 1 måned og 10 dager etter utløpet av hver periode.

§ 14 skal lyde:

Omgjøring

Skattekontoret kan kreve utbetalt kompensasjon korrigert i inntil 10 år fra tidspunktet for utbetalingen av kompensasjonen.

§ 17 skal lyde:

Administrasjon

Kompensasjonsordningen administreres av avgiftsmyndighetene ved skattekontoret.

II

§ 7 første ledd skal lyde:

Oppgaven må være kommet frem til fylkesskattekontoret innen 1 måned og 10 dager etter utløpet av hver periode. Fristen for 3. periode, mai og juni, er likevel 20. august. Oppgave som sendes i posten anses å være kommet frem i rett tid hvis den er poststemplet innen utløpet av fristen.

III

Endringane under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

Endringa under II tek til å gjelde frå 1. juli 2007.

T.

Vedtak til lov

om endring i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven)

I lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) gjer ein følgjande endring:

I

§ 2 tredje ledd første punktum skal lyde:

Skattekontoret og Oljeskattekontoret kan i enkelttilfelle pålegge den som antas å drive næringsvirksomhet bokføringsplikt etter denne loven for den virksomhet som drives.

II

Endringa under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.

U.

Vedtak til lov

om endring i lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven)

I lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven) gjer ein følgjande endring:

I

§ 21 første ledd andre punktum skal lyde:

Innkrevingssentralen kan videre kreve at skattekontoret gir opplysninger om arv og gaver som det skal gis melding om etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver.

II

Endringa under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.

V.

Vedtak til lov

om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjer ein følgjande endringar:

I

§ 5-5 sjette ledd andre punktum skal lyde:

Er skattekort utstedt for skattyter som omfattes av § 2-3 første ledd første eller annet punktum, skal arbeidsgiver foreta forskuddstrekk etter dette skattekortet.

§ 5-10 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Er det ikke dekning for det samlede beregnede trekk i de kontante ytelsene, plikter arbeidsgiveren straks å melde fra om forholdet til skattekontoret.

II

§ 5-12 andre ledd skal lyde:

(2) Holdes saldo på skattetrekkontoen så høyt at den til enhver tid dekker løpende trekkansvar, kan løpende overføring til kontoen unnlates. I stedet for skattetrekkskonto kan det stilles garanti av foretak som har rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansieringsvirksomhetsloven § 1-4. Når foretatt trekk overstiger saldo på skattetrekkskonto eller garantien, skal manglende beløp straks settes inn på kontoen.

§ 5-12 tredje ledd skal lyde:

(3) Betaling til skattetrekkskonto skal skje senest første virkedag etter lønnsutbetaling. Garanti eller oppfylt skattetrekkskonto som trer i stedet for innskudd, skal foreligge ved lønnsutbetaling. Uten skatteoppkreverens samtykke, kan kontohaver ikke disponere over skattetrekkskonto på annen måte enn ved overføring til skatteoppkreveren eller ved å overføre midlene til tilsvarende konto i annen bank. Eventuell renteavkastning på slik bankkonto tilfaller den som foretar trekket (kontohaver).

III

Endringane under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

Endringane under II tek til å gjelde straks.

W.

Vedtak til lov

om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)

I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) gjer ein følgjande endringar:

I

§ 34-7 første ledd første punktum skal lyde:

(1) Til sikring av immaterialrettigheter kan retten som midlertidig forføyning mot vareeieren, jf. tolloven § 1 nr. 3, beslutte at tollvesenet skal holde varer tilbake fra frigjøring, når innførsel eller utførsel av varene vil utgjøre et inngrep i en immaterialrettighet.

I § 37-3 nr. 48 skal endringene i lov 10. juni 1965 nr. 5 om toll § 39 første ledd første punktum, fjerde ledd tredje punktum og sjette ledd annet punktum endres til å gjelde henholdsvis § 39 annet ledd første punktum, femte ledd tredje punktum og syvende ledd annet punktum.

II

Endringane under I gjeld frå 1. september 2007.

X.

Vedtak til lov

om endring i lov 15. desember 2006 nr. 72 om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver

I lov 15. desember 2006 nr. 72 om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjer ein følgjande endring:

I

§ 35 første ledd siste punktum skal lyde:

I de tilfelle skattekontoret er avgiftsmyndighet, jf. § 24 andre ledd, kan klage leveres til ethvert skattekontor.

II

Endringa under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.

Y.

Vedtak til lov

om endring i lov 15. desember 2006 nr. 85 om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav

I lov 15. desember 2006 nr. 85 om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjer ein følgjande endring:

I

§ 2-3 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om hvem som skal anses for ikke å ha varig tilknytning til riket.

II

Endringa under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.

Jeg vil med dette gjøre oppmerksom på en feil i Ot.prp. nr. 61 (2006-2007) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

I forslag til lov om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift er det under punkt III blitt en feil mht ikrafttredelsen av de foreslåtte lovendringene. Endringsloven skal lyde som følger:

I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjerast følgjande endringar:

I

§ 5 b første ledd nr. 5 nytt tredje punktum skal lyde:

Unntaket gjelder ikke tjenester i form av rett til å overvære striptease, eller formidling av slike tjenester.

II

§ 28 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Registrert virksomhet skal forbli registrert i minst 2 hele kalenderår etter registreringen eller etter at omsetning og avgiftspliktig uttak er sunket under den til enhver tid gjeldende beløpsgrense i første ledd, med mindre virksomheten er opphørt eller fylkesskattesjefen av særlige grunner finner å kunne slette den.

§ 33 første ledd skal lyde:

Oppgaven må være kommet frem til avgiftsmyndigheten innen l måned og 10 dager etter utløpet av hver termin eller fra tidspunktet for virksomhetens opphør. Fristen for 3. termin, mai og juni, er likevel 31. august. Oppgave som sendes i posten, anses fremkommet i rett tid hvis den er poststemplet innen utløpet av fristen.

III

Endringa under I tek til å gjelde frå 1. juli 2007. Endringane under II tek til å gjelde straks.

Oslo, i finanskomiteen, den 8. juni 2007

Reidar Sandal Marianne Aasen Agdestein
leder ordfører
Første kapittel