Etter skattelova § 5-15 første ledd
bokstav e nr 2 er "ytelse etter § 7 annet ledd
i forskrift av 28. februar 1975 nr. 4 om stønad
til sjømenn i utenriksfart" skattefri. Forskrifta det her
blir vist til er oppheva, og det er ikkje fastsett noko anna forskrift
som erstattar den oppheva.
Dagpengar under arbeidsløyse var i prinsippet skattepliktig
inntekt fram til ordninga med forskottstrekk blei innført
i 1957, men den utlikna skatten blei i stor utstrekning ettergitt
av omsyn til kva som var rimeleg. Sidan skattlegging av desse ytingane
var lite praktisk, blei det i 1957 innført eit generelt
skattefritak for dagpengar under arbeidsløyse. I samband
med at folketrygda sine ytingar under arbeidsløyse blei lagt
om med verknad frå og med 1980, blei dagpengar under arbeidsløyse
igjen skattepliktige ved lov 21. desember 1979 nr 65.
Skattefritaket for dagpengar til sjøfolk blei likevel
ståande igjen som ein særregel. Årsaka
til dette var at det gjaldt særordningar knytt til både
utmåling og utbetaling av dagpengar til sjøfolk,
og at det i den samanhengen blei vurdert som uhensiktsmessig å innføre
skatteplikt for slike dagpengar. Ein kom derfor til at sjøfolks
dagpengar inntil vidare burde vere skattefrie, sjølv om
skatteplikt blei innført for dagpengar elles, jf. Ot.prp.
nr. 21 (1979-80) pkt. 2.3.1.
Bortsett frå denne lovregelen gjeld det nå ikkje lenger
nokre særreglar om dagpengar til sjøfolk. Det blir
ikkje utbetalt eigne dagpengar til sjøfolk som oppheld
seg i utlandet. Sjøfolk mottar nå dagpengar på linje
med andre arbeidstakarar, etter reglane i folketrygdlova kapittel
4 og forskrift om dagpengar under arbeidsløyse 16. september
1998 nr. 890. Når dagpengar blir utbetalt til ein norsk
arbeidssøkjar i eit anna EØS-land, utbetalast
det av myndigheitene i opphaldslandet, som kan få refusjon
av den norske arbeids- og velferdsforvaltninga (NAV). Dette blir meldt
inn og skattlagt på same måte som om det blei utbetalt
direkte frå NAV.
På denne bakgrunn legg departementet til grunn at lovregelen
om skattefritak for yting etter § 7 anna ledd
i forskrift av 28. februar 1975 nr. 4 om stønad
til sjømenn i utanriksfart, i praksis må reknast
for å vere falt bort.
Departementet foreslår følgjeleg at skattelova § 5-15
første ledd bokstav e nr. 2 blir oppheva, og at regelen
i § 5-15 første ledd bokstav e nr. 3
blir nr. 2. Ein viser til utkast til endring i skattelova § 5-15
første ledd bokstav e. Forslaget medfører inga
realitetsendring. Det blir foreslått at endringa
trer i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret
2007.
Skattelova § 14-72 første ledd tredje
punktum seier at departementet i føresegn kan gi reglar
til presisering og avgrensing av området for reinvestering etter
anna og tredje punktum. Rett tilvising skal vere til første
og anna punktum.
Feilen oppsto ved overføring av lovføresegna
i § 14-70 anna til fjerde ledd til § 14-72
første ledd ved lov av 15. desember 2006 nr. 81,
jf. Ot. prp. nr. 1 (2006-2007) avsnitt 14.3. Føresegna
i § 14-70 gjeld vilkårsbundne skattefritak
ved ufrivillige realisasjonar. Då frivillig innløysing
av festa tomt òg kom inn under ordninga med vilkårsbundne
skattefritak, var det høveleg at alle realisasjonar av
festa tomter vart lagde til ein eigen paragraf i skattelova. Overføringa av
lovføresegna i § 14-70 anna til fjerde
ledd til § 14-72 første ledd fann likevel
stad utan at det vart teke omsyn til at talet setningar føre
tredje punktum vart redusert etter overføringa.
Departementet foreslår at skattelova § 14-72
første ledd vert endra såleis at tredje punktum
viser til første og anna punktum.
Etter skattelova § 2-30 første ledd
bokstav m har Stiftelsen boligsamvirkets fond mot husleietap skattefritak.
Stiftinga endra 8. desember 2005 namn til Stiftelsen borettslagenes
sikringsfond.
Departementet foreslår å endre skattelova § 2-30 første
ledd bokstav m, slik at føresegna blir i samsvar med den
omtalte namneendringa. Namneendringa blei gjort i 2005, og ein foreslår
derfor at lovendringa skal ta til å gjelde straks, med
verknad frå og med inntektsåret 2005.
Ein viser til forslag til endring av skattelova § 2-30
første ledd bokstav m.
I samband med skatteopplegget for 2007 blei satsen for minstefrådraget
auka frå 34 til 36 pst. i lønnsinntekt, og frå 24
til 26 pst. i pensjonsinntekt. Desse satsane er regulert i skattelova § 6-32
første ledd.
Utforminga av skattelova § 6-32 blei revidert
i samband med skatteopplegget for 2006, jf. Ot.prp. nr. 26 (2005-2006)
kapittel 2. Ved ein inkurie blei lovteksten slik den lydde før
revisjonen nytta då satsane blei justert i skatteopplegget
for 2007. Departementet foreslår såleis å endre
føresegna si ordlyd tilbake til slik den lydde for inntektsåret
2006, men med dei satsar som blei vedteke i samband med skatteopplegget
for 2007.
Departementet viser til forslag til endring av skatteloven § 6-32
første ledd.
Ved lov av 15. desember 2006 nr. 81 blei skattelova § 5-40
fjerde ledd endra. Denne føresegna er ei vidareføring
av reglane i § 5-40 sjette ledd som samstundes
blei oppheva. I sjette ledd var det vist til utbetalingar som "ikke
er skattepliktig for mottaker etter § 12-2 ".
I samband med endringa kom tilvisinga til § 12-2
ikkje med i fjerde ledd. Departementet foreslår at dette
blir retta opp. Departementet viser til forslag til endring i skattelova § 5-40
fjerde ledd. Departementet foreslår at endringa blir sett
i kraft straks, med verknad frå og med inntektsåret
2007.
Ved forslag lagt fram i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) blei skattelova § 2-1 åttande
ledd første punktum om skattemessig bustad for visse offentlege
tenestemenn endra slik at ordlyden skulle vere i samsvar med det som
vart vedteke i lov om utanrikstenesta 3. mai nr. 13 2002.
Samstundes vart føresegna om skattemessig bustad for personar
som er omfatta av utanrikstenestelova oppheva. Ved ein inkurie falt
andre punktum i skatteloven § 2-1 åttande
ledd ut av føresegna. Dette punktumet gjaldt skattemessig
bustad for arbeidstakar som tenestegjør i Atlanterhavspaktens
organisasjon med fast tenestestad i utlandet. Departementet foreslår
derfor at føresegna blir retta i samsvar med tidlegare
gjeldande lovtekst og at endringa trer i kraft straks. Ein viser
til forslag til endring av skattelova § 2-1 åttande
ledd.
Ved lov 15. desember 2006 nr. 71 blei fristen for å betale
tilleggsforskot i skattebetalingslova § 21 og § 27
nr. 4 endra frå 30. april til 31. mai
for skattytarar som ikkje får førehandsutfylt
sjølvmelding etter likningslova § 4-7
nr. 2. Vidare blei vilkåret for å innbetale tilleggsforskot
i skattebetalingslova § 27 nr. 4 endra som fylgje
av at reglane om betaling av førehandsskatt for etterskotspliktige
skattytarar blei endra. Før endringa lydde regelen at desse
skattytarane kunne betale tilleggsforskot når førehandsskatten "anses
utilstrekkelig til å dekke to tredjedeler av den skatt
som vil bli utliknet ". Dette blei endra til at førehandsskatten
må "anses utilstrekkelig til å dekke den skatt
som vil bli utliknet ". Begge endringane tek til å gjelde
frå den tid Kongen fastset.
Av tekniske årsaker har det førebels ikkje
vore mogleg å endre fristen for betaling av tilleggsforskot, og
lovendringa er derfor ikkje sett i kraft enno. Den andre endringa
- vilkåret for å innbetale tilleggsforskot - burde
ha teke til å gjelde straks, men det var ikkje mogleg,
fordi då ville òg fristen for tilleggsforskot
bli endra.
Departementet foreslår at dette blir retta opp, og viser
til forslag til endringar i skattebetalingslova § 21
og § 27 nr. 4.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til
endring i skatteloven §§ 2-1 åttende
ledd, 2-30 første ledd bokstav m, 5-15 første
ledd bokstav e, 5-40 fjerde ledd, 6-32 første ledd, 14-72
første ledd tredje punktum og skattebetalingsloven 1952 §§ 21
og 27 nr. 4