Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

11. Andre forslag fremkommet under komiteens behandling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo å øke maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kroner i statsbudsjettet 2007 uten å få flertall for dette. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det ikke nødvendig å fremme dette forslaget på nytt i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de gunstige erfaringene en har hatt med skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner. Disse medlemmer ønsker å satse på frivillig sektor, både gjennom bevilgninger over statsbudsjettet og gjennom å stimulere befolkningen til å øke sine gaver til disse organisasjonene gjennom å utvide rammen for gavefradrag. Frivillig sektor er en sektor av stor samfunnsmessig verdi. Skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner har vært en positiv bidragsyter til en betydelig vekst i gavene til frivillige organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sitt forslag i ordinært budsjett for 2007 hvor det ble foreslått en økning av rammen for gavefradrag til 15 000 kroner årlig.

Komiteens medlemmer fra Høyre er svært opptatt av å stimulere det frivillige arbeidet, og viser også til sitt representantforslag om å øke fradragsbeløpet og utvide ordningen til også å omfatte gaver til og kontingent i lokale, frivillige organisasjoner. Et forslag som nå er til behandling i komiteen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil fremme følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-50 nåværende femte ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med inntil 15 000 kroner årlig.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen har varslet at de sent i 2008 vil legge fram forslag om skattefradrag for individuell pensjonssparing, begrenset oppad til et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Disse medlemmer mener at dette beløpet bør økes for å gi bedre vilkår for å kunne spare til egen pensjon ved siden av folketrygdens ordninger og pensjon i arbeidsforhold.

Disse medlemmer ønsker å videreføre regelverket for individuell pensjonssparing slik det gjaldt fram til 2006, og fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 5-40 tredje ledd skal lyde:

(3) Utbetaling av ytelse som omhandlet i annet ledd skattlegges ikke som inntekt så langt den innen tre måneder fra utbetalingsdagen blir innbetalt til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47 c. Det samme gjelder for skattepliktig dødsbo i den utstrekning arvingene innen samme frist innbetaler i eget navn et beløp som motsvarer deres forholdsmessige andel av engangsbeløpet, til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

§ 6-47 første ledd ny bokstav c skal lyde:

  • c. premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige 40 000 kroner. Departementet kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond. Departementet kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud og adgang til omstøtelse av midler plassert i individuell pensjonsavtale, og om at regler i lov om forsikringsavtaler om begunstigelse skal gis tilsvarende anvendelse for individuell pensjonsavtale.

§ 6-47 første ledd ny bokstav d skal lyde:

  • d. premie til fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon § 4-9 knyttet til fripolise utstedt til den skattepliktige som følge av at medlemskap i foretakspensjonsordningen er opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder. Det samme gjelder innskudd til alderspensjon etter innskuddspensjonsloven § 6-5 første ledd som følge av at medlemskap i innskuddspensjonsordningen er opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder. Fradrag etter bokstavene c og d kan samlet ikke overstige 40 000 kroner.

Nåværende bokstav c, d og e blir e, f og g.

Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c oppheves.

Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslag i Dokument nr. 8:34 (2006-2007) hvor disse medlemmer foreslår en ny individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS) inntil 1 G og gjeninnføring av regelverket som gjaldt før 1. januar 2007, når det gjaldt livrente.

Disse medlemmer viser til at tidligere IPA-grense på 40 000 kroner har stått uforandret siden 1998. G-beløpet er i perioden 1. mai 1997 til 1. mai 2006 økt fra 42 000 til 62 892 kroner. Rammen for sparing i IPA har altså falt fra nesten 1 G til 64 pst. av G. Disse medlemmer mener det er viktig at det skattefrie beløpet er knyttet til G, slik at det justeres regelmessig. Det skattefrie beløpet bør ikke være knyttet til andel av lønn. Innenfor rammen bør folk kunne velge hvor mye de vil bruke til pensjonssparing.

Forslagsstillerne vil påpeke at det må være frihet til å skru sparingen av og på fra år til år (som IPA). Dette er pensjonssparing, der pengene er låst til det tidspunkt man kan starte med å ta ut pensjon fra folketrygden. Det bør videre være mulig å starte utbetalingene tidligere hvis man blir ufør. Ved dødsfallsutbetaling bør mottaker kunne reinvestere midlene i en IPS for senere utbetaling og beskatning ved pensjonsalder. Særlig bør dette gjelde ved utbetaling av engangsbeløp.

Disse medlemmer viser også til at disse medlemmer gjennom representantforslaget ønsker å gjeninnføre livrente. Livrente dekker et annet behov enn det IPA gjorde. Livrenten er egnet for personer som ønsker å spare større beløp langsiktig, men ikke nødvendigvis helt til pensjonsalderen. Det kan for eksempel være umyndige, hvis man mottar et større engangsbeløp (ved arv, personskadeoppgjør osv.), hvis man ønsker å spare til førtidspensjon, eller hvis man i en fase i livet tjener ekstra godt, men regner med å trappe ned og ønsker å legge av penger til pensjon.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under punkt 17.13.1, samt lovforslag i Innst. O. nr. 80 (2006-2007).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 5-40 tredje ledd skal lyde:

(3) Utbetaling av ytelse som omhandlet i annet ledd skattlegges ikke som inntekt så langt den innen tre måneder fra utbetalingsdagen blir innbetalt til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47 c. Det samme gjelder for skattepliktig dødsbo i den utstrekning arvingene innen samme frist innbetaler i eget navn et beløp som motsvarer deres forholdsmessige andel av engangsbeløpet, til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

§ 6-47 første ledd ny bokstav c skal lyde:

  • c. premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige 1G. Departementet kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond. Departementet kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud og adgang til omstøtelse av midler plassert i individuell pensjonsavtale, og om at regler i lov om forsikringsavtaler om begunstigelse skal gis tilsvarende anvendelse for individuell pensjonsavtale.

§ 6-47 første ledd ny bokstav d skal lyde:

  • d. premie til fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon § 4-9 knyttet til fripolise utstedt til den skattepliktige som følge av at medlemskap i foretakspensjonsordningen er opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder. Det samme gjelder innskudd til alderspensjon etter innskuddspensjonsloven § 6-5 første ledd som følge av at medlemskap i innskuddspensjonsordningen er opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder. Fradrag etter bokstavene c og d kan samlet ikke overstige 1 G.

Nåværende bokstav c, d og e blir e, f og g.

Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c oppheves.

Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming av skattesatser mellom arbeid og kapital og færre fradrag. Disse medlemmer støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer og mener at antallet fradrag må begrenses og at fradrag som bare er knyttet til enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres og etter hvert avskaffes. De mest målrettede fradragene vil være store bunnfradrag eller minstefradrag som tar høyde for at det av ulike årsaker finnes en rekke utgifter som kan betraktes som utgifter til inntekts ervervelse, og som dermed ikke skal skattlegges. Mens det for vanlige lønnsmottakere til dels er tatt høyde for dette, må selvstendig næringsdrivende dokumentere alle utgifter som går til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange dreier dette seg om mange småutgifter som må dokumenteres, med den merbelastning det har i form av tid som går med til denne type unødvendig papirarbeid. Disse medlemmer foreslår derfor en rett til å gi selvstendig næringsdrivende mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med, og i samme omfang som, vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-31 annet ledd skal lyde:

(2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhets inntekt til selvstendig næringsdrivende etter § 5-30.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008. For inntektsåret 2007 gjelder endringen med halvparten av de prosentsatser og beløpsgrenser som følger av § 6-32."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det var Fremskrittspartiet som fikk gjennomslag for skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer. Disse medlemmer vil arbeide for at denne ordningen blir gjeninnført. På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Regjeringen i budsjettet for 2006 fjernet skattefritaket for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer. I et stramt arbeidsmarked hvor samtidig sykefraværet fortsatt er et stort problem, fremtrer dette som en lite gjennomtenkt politikk. Disse medlemer mener denne ordningen bidro positivt til å få folk raskere tilbake i jobb og vil fremme forslag om at ordningen gjeninnføres i den utforming den gjaldt for inntektsåret 2005.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange familieeide små og mellomstore bedrifter står foran generasjonsskifte i årene framover. Disse medlemmer mener at det er viktig at neste generasjon stimuleres til å videreføre og videreutvikle disse bedriftene, til beste for ansatte, lokalsamfunn og for verdiskapingen i samfunnet. Arveavgiften oppleves av mange som en belastning i denne fasen. Disse medlemmer mener at arveavgiften må utsettes og nedskrives over en periode på 10 år dersom neste generasjon velger å drive den videre. Etter disse medlemmers oppfatning er dette god næringspolitikk, som også vil trygge sysselsetting og verdiskaping over hele landet, noe som også regjeringspartiene har sagt i Soria Moria-erklæringen at de vil arbeide for. Disse medlemmer vil derfor fremme et lovforslag som innebærer at familieeide bedrifter får utsettelse av arveavgift i inntil 10 år, og samtidig en nedsettelse av arveavgiften med en tidel i hvert år bedriften drives videre av neste generasjon.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres følgende endringer:

I

Ny § 4a skal lyde:

§ 4a Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av næringsvirksomhet

(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltpersonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11a som oppfyller vilkårene i annet ledd, skal være fritatt fra arveavgift. Dersom arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene og rettighetene, andelene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten anses ervervet i henhold til §§ 9 og 10, bortfaller eller begrenses fritaket etter første punktum i medhold av reglene i femte ledd.

(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende vilkår er oppfylt:

  • a) Enkeltpersonforetaket eller selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret; og

  • b) overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst 25 pst. av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer.

(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11a skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak. Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11a legges verdien etter § 11a til grunn.

(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd, skal fritaksordningen etter denne paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller inn under fritaksordningen etter denne paragraf fordeles på virksomhetene etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene. Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper skal arveavgiften knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.

(5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller realiserer mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene eller andelene, og dette skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da rådigheten over midlene i henhold til §§ 9 og 10 anses ervervet, bortfaller en andel av avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel av arveavgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum ved død eller dersom virksomheten i det vesentlige opphører. Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler. Det skal ikke beregnes rente som følge av utsatt plikt til å svare avgift etter denne paragraf.

(6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene i et selskap ved arv eller gave og en ektefelle, arving eller gavemottaker, som selv har rett til betinget avgiftsfrihet etter denne paragraf, kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende gjelder ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.

§ 20a oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. juli 2007 eller senere."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2007 foreslo å øke innslagspunktet for arveavgift til kr 500 000 som ledd i en fullstendig avvikling av arveavgiften. På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til tidligere vedtak i lov om statens embets- og tjenestemenn av 17. juni 2005 hvor ordningen med ventelønn i staten ble forutsatt avviklet fra 1. januar 2006.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I

I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer:

§ 13 nr. 6 oppheves. Nåværende § 13 nr. 7 blir ny § 13 nr. 6.

Overskriften til § 13 endres fra "Fortrinnsrett til ny stilling. Ventelønn." til "Fortrinnsrett til ny stilling."

Følgende overgangsregler gis:

  • 1) Den som ved lovendringens ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.

  • 2) For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning er gitt rettigheter etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, kan det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås ventelønn også etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6.

  • 3) Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.

  • 4) Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 er oppfylt.

  • 5) Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift.

II

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer:

§ 20 første ledd bokstav f oppheves. Nåværende bokstav g blir ny bokstav f.

§ 24 tredje ledd oppheves.

§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde: Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.

Følgende overgangsregler gis:

  • 1) Medlemmer i Statens pensjonskasse som ved opphevelse av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd har rett til vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter de regler som gjelder ved opphevelsen.

  • 2) Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i § 24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.

III

Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra 1. juni 2007."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i forbindelse med i statsbudsjettet for 2007 foreslo å øke avskrivningssatsen i saldogruppe d til 25 pst. uten å få flertall for dette. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det ikke nødvendig å fremme dette forslaget på nytt i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Bondevik II hvor det ble foreslått å øke den maksimale avskrivningssatsen for saldogruppe d til 25 pst. Dette forslaget ble reversert av et flertall bestående av regjeringspartiene i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 26 (2005-2006). Senere har det samme forslaget framsatt av Høyre og Venstre både ved behandling av revidert budsjett 2006 og statsbudsjettet for 2007 blitt nedstemt av de samme partier.

Disse medlemmer beklager regjeringspartienes manglende vilje til å følge opp løftene om en aktiv næringspolitikk. En økning av avskrivningssatsene er av de enkelttiltak næringslivet etterspør aller mest. Disse medlemmer viser til at den gjeldende avskrivningssats på 20 prosent er lavere enn i de fleste andre land, og kan blant annet påvirke bedriftenes lokaliseringsbeslutninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) punkt 2.7.19.

Komiteens medlem fra Venstre fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

Personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. - 25 prosent.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2007."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flere av de norske forskningsinstituttene har mottatt krav om å legge fram selvangivelse. Som kjent har også SINTEF blitt idømt skatteplikt i Trondheim Tingrett i desember 2006.

Disse medlemmer er bekymret for den negative effekten et generelt skattekrav kan få for det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Ikke bare har dette økonomiske konsekvenser, men det innebærer også svært omfattende og arbeidskrevende administrative prosesser for det enkelte institutt. Noe som igjen vil resultere i mindre forskning og dermed et tempotap i forhold til Norges politiske ambisjoner på området.

Disse medlemmer mener at det derfor er helt nødvendig å slå fast i loven at forskningsinstituttene (fortsatt) skal ha skattefrihet. Et slikt vedtak har ifølge Finansdepartementet ingen nevneverdige budsjettmessige konsekvenser, jf. svar på spørsmål nr. 61 fra Venstres stortingsgruppe.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 2-32 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Forskningsinstitusjon som mottar basisbevilgninger fra staten er fritatt for skatteplikt for formue og inntekt som er knyttet til forskningsvirksomhet.

Nåværende fjerde og femte ledd blir nytt femte og sjette ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2007."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at sparingen i Norge er lav sammenlignet med andre europeiske land. Stimulering til sparing generelt og pensjonssparing spesielt, er viktig ved at folk på denne måten tar ansvar for eget liv og fremtid og sikrer seg frihet til å gjøre flere egne valg. Disse medlemmer mener at Regjeringen går i feil retning ved å fjerne sparestimulerende tiltak i en høykonjunktur hvor økt sparing kunne dempet det private forbruk og vært et bidrag til å dempe presset på renten.

Disse medlemmer ønsker å videreføre regelverket for individuell livrentesparing, og fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 4-2 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir annet ledd.

Skatteloven § 4-3 annet ledd oppheves.

§ 4-16 overskrift og første ledd første punktum skal lyde:

§ 4-16 Livsforsikringspolise

Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av § 4-2 første ledd j, jf. § 4-2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien.

Overgangsregel til skatteloven § 4-2 annet ledd (jf. lov av 15. desember 2006 nr. 81 del VII) oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2007 foreslo å øke satsene for BSU uten å få flertall for dette. På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Regjeringens generelle manglende vilje til å stimulere sparingen i Norge, og er spesielt kritiske til at man ikke engang har prioritert sparetiltak til bolig for ungdom. Disse medlemmer mener det er særlig viktig å stimulere spareviljen blant de unge, i tillegg til at all sparing vil virke dempende på det personlige forbruk og dermed bidra til å dempe presset i økonomien og på renten.

Disse medlemmer mener at det årlige sparebeløp bør økes til 20 000 kroner og at det maksimale beløp bør dobles fra 100 000 til 200 000 kroner slik Høyre også foreslo i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) som budsjett for inneværende år.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 16-10 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:

(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 200 000 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2007.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fradraget for fagforeningskontingenten har hatt en økning på 50 pst. på 2 år, helt ulikt andre grenser i skattelovgivningen i samme tidsrom, og ønsker derfor å reversere de store skattefradragene gitt under den rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer vil foreslå dette med virkning fra 1. juli 2007 og forutsetter at det blir gitt vanlig informasjon til arbeidsgivere om økt skattetrekk.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløp når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med 1. juli 2007."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2007 foreslo å øke sjømanns- og fiskerfradraget fra kr 80 000 til kr 150 000 uten å få gjennomslag for dette. På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dagens arbeidsmarked med sterkt press i alle bransjer, økt nettolønn til sjøfolk og svekkelse av lønnsomheten i fiskerisektoren, har gitt store rekrutteringsproblemer til fiskeflåten. Disse medlemmer mener økt fiskerfradrag kan oppveie noen av disse ulempene for sektoren, og vil derfor gå inn for at fiskerfradraget økes fra 80 000 til 150 000 kroner med virkning fra 1. juli 2007.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 6-60 første ledd skal lyde:

(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntekts­året personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 115 000 kroner.

II

§ 6-60 første ledd skal lyde:

(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntekts­året personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 150.000 kroner.

III

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2007, og endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008."

Forrige kapittelNeste kapittel