18. Endra verdsetjing av aksjar, grunnfondsbevis og verdipapirfondsandelar ved formuesskattelikninga
Den såkalte verdsettelsesrabatten for aksjer mv. ved formuesskatteligningen ble redusert fra 35 prosent til 20 prosent med virkning fra og med inntektsåret 2006.
Departementet mener det er behov for økt likebehandling av ulike formuesobjekter, noe som tilsier at verdsettelsesrabatten reduseres ytterligere. Samtidig er det ikke ønskelig med større endringer i aksjebeskatningen før en har fått mer erfaring med de økonomiske virkningene av skattereformen og innføringen av skatt på uskjermet aksjeutbytte fra 2006. Departementet foreslår derfor en moderat innstramming i formuesbeskatningen av aksjer mv., ved å redusere rabatten til 15 pst.
Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-12 og 4-13. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.
Etter gjeldende regler formuesverdsettes alle typer fondsandeler til 80 prosent av andelsverdien per 1. januar i ligningsåret. Verdsettelsesrabatten for fondsandeler ble innført med virkning fra og med inntektsåret 2005.
Departementet foreslår at verdipapirfondsandeler i hovedregelen skal verdsettes til 100 prosent av verdsettelsesgrunnlaget. Forslaget er i samsvar med en generell målsetting om større samsvar mellom markedsverdier og ligningsverdier ved formuesskatteligningen, jf. St.prp. nr. 1 (2006 - 2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak avsnitt 1.2.
Som nevnt er det imidlertid etter departementets oppfatning ikke ønskelig med større endringer i aksjebeskatningen før en har fått mer erfaring med de økonomiske virkningene av skattereformen og innføringen av skatt på uskjermet aksjeutbytte fra 2006. Det foreslås derfor å videreføre verdsettelsesrabatten for andeler i aksjefond, det vil si verdipapirfond som hovedsakelig investerer i aksjer og grunnfondsbevis. Dette samsvarer godt med at direkte investeringer i aksjer og grunnfondsbevis gir verdsettelsesrabatt, mens direkte investeringer i andre finansielle instrumenter ikke gir verdsettelsesrabatt. Forslaget innebærer at den såkalte aksjerabatten ved formuesskatteligningen konsentreres om investeringer i form av egenkapital til næringslivet.
For øvrig er det et særlig problem i forbindelse med gjeldende regler om verdsettelsesrabatt for verdipapirfondsandeler at det gis reduksjon ved formuesverdsettelsen av andeler i pengemarkedsfond, mens bankinnskudd verdsettes i tråd med hovedregelen i skatteloven § 4-1 til omsetningsverdi (faktisk verdi) per 1. januar i ligningsåret. Disse to plasseringstypene har ellers mange likhetspunkter, og skattereglene gir her opphav til særlig store vridninger i sparesammensetningen, blant annet i form av ekstraordinær tegning av pengemarkedsfondsandeler rundt nyttår.
Departementet foreslår på bakgrunn av det ovennevnte at rabatten ved formuesverdsettelsen av andeler i andre fond enn aksjefond fjernes. For å unngå tilpasninger ved årsskiftet 2006/2007, blant annet i form av ekstraordinær tegning av pengemarkedsfondsandeler rundt nyttår, bør endringen få virkning fra og med inntektsåret 2006.
En endring som nevnt innebærer at det må trekkes en grense mellom på den ene side andeler i aksjefond, og på den annen side andeler i andre typer verdipapirfond. Avgrensningen må knyttes til hvordan verdipapirfondenes forvaltningskapital er plassert.
Som nevnt vil departementet begrense verdsettelsesrabatten ved formuesskatteligningen til investeringer i form av egenkapital til næringslivet. Dette tilsier at verdsettelsesrabatten for verdipapirfondsandeler begrenses til andeler i verdipapirfond som hovedsakelig har sin forvaltningskapital plassert i aksjer og grunnfondsbevis. Departementet foreslår likevel en forholdsvis vid definisjon av aksjefond, ved at grensen mellom aksjefond og andre fond settes slik at fond som har plassert 50 prosent eller mer av kapitalen i aksjer og grunnfondsbevis, skal anses som aksjefond.
Det presiseres at begrepet aksjefond, slik det brukes i denne sammenhengen, skiller seg fra begrepet aksjefond slik det brukes i inntektsskattemessig sammenheng, jf. skatteloven § 10-1 tredje ledd.
Definisjonen av aksjefond innebærer at verdsettelsesrabatt bare vil gjelde for andeler i verdipapirfond som har plassert minst 50 pst. av forvaltningskapitalen direkte i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Plassering av forvaltningskapital i derivater med aksjer eller grunnfondsbevis som underliggende objekt vil ikke gi grunnlag for verdsettelsesrabatt. Heller ikke plassering av forvaltningskapital i andeler i verdipapirfond som i sin tur eier aksjer og grunnfondsbevis, vil gi grunnlag for verdsettelsesrabatt.
Det foreslås at definisjonen tar utgangspunkt i plasseringen av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret. For å unngå tilpasninger i form av at andelen av kapitalen som er plassert i aksjer og grunnfondsbevis økes rundt nyttår, foreslås det at definisjonen i tillegg knyttes til gjennomsnittlig plassering av forvaltningskapitalen i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 4-12 sjette ledd.
Reduksjonen av verdsettelsesrabatten for aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond anslås å gi en provenyøkning på 280 mill. kroner påløpt og 225 mill. kroner bokført i 2007.
Avviklingen av verdsettelsesrabatten for andeler i verdipapirfond som ikke er aksjefond, anslås å gi en provenyøkning på 90 mill. kroner påløpt i 2006 og bokført i 2007.
Forslaget om å redusere verdsettelsesrabatten for aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond antas ikke å ha administrative konsekvenser av betydning.
Heller ikke forslaget om å avvikle verdsettelsesrabatten for andeler i verdipapirfond som ikke er aksjefond, antas å ha administrative konsekvenser av betydning. For fondsandeler som kjøpes gjennom norske forvaltningsselskaper vil det skje en innrapportering fra forvaltningsselskapet eller verdipapirregisteret. Det vil i utgangspunktet være opp til forvaltningsselskapet/verdipapirregisteret å klassifisere og innrapportere fondsandelene i riktig kategori. Departementet vil vurdere nærmere om det er behov for forskriftsendringer som presiserer denne innrapporteringsplikten.
Opplysninger om fondsandeler som kjøpes gjennom utenlandske forvaltere må skattyter selv påføre selvangivelsen. Det bør for slike fond stilles krav om at skattyter kan godtgjøre at vilkårene i definisjonen av aksjefond er oppfylt. Det antas at skatteetaten i praksis normalt vil kunne legge til grunn at en beskrivelse av det aktuelle fondet i vedtekter, årsberetning og lignende er tilstrekkelig for å godtgjøre at vilkårene for verdsettelsesrabatt er oppfylt.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 4-12 sjette ledd.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endringar i skattelova VIII §§ 4-12 unnateke sjette ledd og 4-13 første ledd første punktum.
Fleirtalet viser til forslaget frå Regjeringa når det gjeld formuesverdsetjing av andelar i verdipapirfond. Dessutan viser fleirtalet til forslaget om ei vidareføring av den såkalla verdsetjingsrabatten for andelar i aksjefond.
Fleirtalet meiner det er behov for ein noko vidare definisjon enn Regjeringa har lagt opp til, av kva typar verdipapirfond som skal omfattast av verdsetjingsrabatten. Etter forslaget frå Regjeringa vil verdsetjingsrabatten berre gjelde for andelar i verdipapirfond som har plassert minst 50 pst. av forvaltningskapitalen direkte i aksjar og/eller grunnfondsbevis. Dette ekskluderer andelar i såkalla fond i fond, dvs. verdipapirfond som investerer i andelar i andre verdipapirfond, frå verdsetjingsrabatten. Konsekvensen av ei slik ordning kan gi ei konkurranseulempe for slike verdipapirfond.
Fleirtalet meiner at også indirekte plasseringar i aksjar og grunnfondsbevis via andre verdipapirfond skal kunne gi grunnlag for verdsetjingsrabatt ved formuesskattelikninga. Dette fører til at andelar i eit verdipapirfond skal ha verdsetjingsrabatt dersom den samla andelen av forvaltningskapitalen som er plassert direkte eller indirekte i aksjar og/eller grunnfondsbevis, er på minst 50 pst.
Etter forslaget frå Regjeringa skal andelar i verdipapirfond som blir forvalta av utanlandske selskap, ikkje reknast som andelar i aksjefond med mindre skattytar kan godtgjere at dei er omfatta av aksjefondsdefinisjonen. Denne regelen vil, med det bruksområdet for verdsetjingsrabatten som komiteen foreslår i denne innstillinga, gjelde tilsvarande for fond i fond som er forvalta av utanlandske selskap. Dersom skattytar kan godtgjere at den totale underliggjande andelen av aksjar og grunnfondsbevis utgjer minst 50 pst. av forvaltningskapitalen, skal det bli gitt verdsetjingsrabatt. Fleirtalet meiner det skal bli gitt ein forskriftsheimel for å fastsetje kva som skal reknast som tilstrekkeleg for å godtgjere at vilkåra for verdsetjingsrabatt er oppfylt.
Fleirtalet sluttar seg ikkje til forslaget frå Regjeringa til endringar i skattelova IV § 4-12 sjette ledd og VIII § 4-12 sjette ledd, og fremmar på grunnlag av den framstillinga som er gitt ovanfor, følgjande forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 4-12 sjette ledd skal lyde:
Andel i aksjefond verdsettes til 80 prosent av andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Andel i verdipapirfond som ikke er aksjefond, verdsettes til andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 prosent av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned, er plassert i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av utenlandsk selskap anses som aksjefondsandel dersom skattyter krever dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav etter femte punktum.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006."
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 4-12 sjette ledd skal lyde:
(6) Andel i aksjefond verdsettes til 85 prosent av andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Andel i verdipapirfond som ikke er aksjefond, verdsettes til andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 prosent av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned, er plassert i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av utenlandsk selskap anses som aksjefondsandel dersom skattyter krever dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav etter femte punktum.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i forbindelse med den nye skattereformen, var fjerning av formuesskatten en viktig forutsetning for innføringen av utbytteskatt. Ved å redusere den såkalte aksjerabatten ytterligere går Regjeringen motsatt vei av det som var lovt i forbindelse med skattereformen. Disse medlemmer viser til at denne utviklingen medfører at det blir billigere å eie norsk næringsliv fra utlandet enn fra Norge. Disse medlemmer synes dette er en uheldig utvikling og vil derfor gå imot Regjeringens forslag til skatteskjerpelse.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at opp mot 1,5 millioner nordmenn sparer i aksjefond og aksjer, ikke minst gjennom eierskap i egne, familieeide bedrifter.
Økt formuesskatt på aksjefond og aksjer er derfor ikke bare nok et anslag mot den private sparingen i Norge, men også negativt for det private eierskap i små og mellomstore bedrifter. Høyre og Venstre i regjering foreslo i forrige periode en sterk nedtrapping av den særnorske formuesskatten med sikte på avvikling. Den nåværende regjering går i stikk motsatt retning og har så langt brukt hvert budsjett til å påføre norsk næringsliv, eiere og sparere økte kostnader også ved formuesskatteøkninger.
Disse medlemmer peker spesielt på den ulike behandlingen mellom vanlige aksjefond og verdipapirfond som igjen eier andeler i aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis (den såkalte "fond i fond-modellen").
Disse medlemmer vil gå imot de foreslåtte økninger i ligningsverdiene på aksjer, grunnfondsbevis og aksjefondsandeler og de øvrige forslag til endringer i vurderingsprinsipper for denne type formue.