1. Sammendrag

1.1 Proposisjonens innhold

Barne- og familiedepartementet la 24. juni 2005 fram for Stortinget Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) Om lov om endringer i folketrygdloven (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon). Det framsatte forslaget ble ikke behandlet av det forrige storting. I henhold til Stortingets forretningsorden § 33 tredje ledd må odelstingsproposisjoner som ikke er ferdigbehandlet av Odelstinget og Lagtinget i den valgperiode de er overbrakt i, framsettes på ny for å bli tatt under behandling. Barne- og familiedepartementet legger fram forslaget om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover på ny. Forslaget er i samsvar med forslaget i Ot.prp. nr. 104 (2004-2005).

1.2 Sammendrag av Ot.prp. nr. 104 (2004-2005)

1.2.1 Innledning

1.2.1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Barne- og familiedepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd. Endringene gjelder forenklinger i folketrygdloven kapittel 14 (Ytelser ved fødsel og adopsjon).

Departementet fremmer følgende forslag:

• En lovteknisk omarbeiding av folketrygdloven kapittel 14.

• Stønad ved fødsel og adopsjon gis navnet foreldrepenger.

• Svangerskapspenger skal gi opptjeningsrett til feriepenger tilsvarende som sykepenger.

• Etterlønn utbetalt som engangsbeløp skal gi opptjeningsrett til foreldrepenger.

• Adgang til å ta ut fedrekvoten de første 6 ukene etter fødselen.

• Unntak fra fedrekvoten skal bare gjelde sykdom.

• Innføre et ensartet sykdomsbegrep.

• En mer fleksibel ordning for gradert uttak av foreldrepenger.

Hensikten med endringene er først og fremst en forenkling av regelverket. Regelverket vil dermed bli lettere tilgjengelig for brukerne samtidig som det blir enklere å praktisere for trygdeetaten. I tillegg er det et siktemål å ivareta familienes valgfrihet bedre.

1.2.2 Språklige og redaksjonelle endringer i lovteksten

Departementet foreslår å slå sammen folketrygdlovens bestemmelser om adopsjonspenger med bestemmelsene om fødselspenger, og å innføre begrepet foreldrepenger til erstatning for begrepene fødselspenger og adopsjonspenger. Det foreslås også redaksjonelle endringer i lovteksten for å få et ryddigere og mer oversiktlig regelverk.

1.2.3 Feriepenger av svangerskapspenger

1.2.3.1 Departementets vurdering og forslag

Departementet foreslår at svangerskapspenger skal gi feriepengerett. Slik dagens regler er, kommer en kvinne dårligere ut økonomisk hvis hun har svangerskapspenger enn hvis hun har sykepenger under graviditeten. Departementet viser til at det er gode grunner til å stimulere til økt bruk av svangerskapspenger. Ordningen er viktig for friske gravide kvinner som arbeider i et miljø som medfører risiko for fosterets utvikling. Enkelte kvinner har et arbeidsmiljø som gjør at de er forhindret fra å arbeide i hele eller store deler av svangerskapet. For disse kvinnene innebærer dagens regler at de mister opptjeningsrett til feriepenger for en relativt lang periode.

Når det gjelder omfanget av feriepengeretten, foreslår departementet å gi tilsvarende feriepengerett som av sykepenger. Folketrygdens ansvar for å dekke feriepenger av sykepenger gjelder de første 48 dagene i opptjeningsåret, jf. folketrygdloven § 8-33. Folketrygdens ansvar gjelder imidlertid ikke i arbeidsgiverperioden på 16 dager. Arbeidsgiver har i henhold til ferieloven § 10 ansvar for å dekke feriepenger av ytelser utbetalt i denne perioden. Det er ikke noen arbeidsgiverperiode på svangerskapspengeområdet. For at feriepengeretten på svangerskapspengeområdet skal være tilsvarende som på sykepengeområdet, må det derfor lages en egen tilpasset regel som korrigerer for feriepengeretten i arbeidsgiverperioden, dvs. at svangerskapspenger gir opptjening til feriepenger for de 64 første dagene i stønadsperioden.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at svangerskapspenger skal gi opptjening til feriepenger for de 64 første dagene i stønadsperioden. Det vises til lovutkastets § 14-4 sjette ledd og forslag til endringer i ferieloven § 10 nr. 4 bokstav b.

1.2.4 Opptjening av rett til foreldrepenger - etterlønn

Departementet foreslår at etterlønn utbetalt som et engangsbeløp skal gi opptjeningsrett til foreldrepenger.

1.2.4.1 Departementets vurdering og forslag

Departementet viser til at det kan være tilfeldigheter som avgjør om etterlønn blir utbetalt løpende eller som en engangssum. Formålet med etterlønnen er imidlertid det samme. Departementet viser for øvrig til at utbetalt etterlønn behandles likt etter dagpengeregelverket, uavhengig av om etterlønnen er utbetalt som løpende ytelse eller engangssum. Stønadsmottakere er ikke berettiget til dagpenger under arbeidsløshet i den perioden etterlønnen er ment å dekke. Samtidig gir denne perioden etter dagens regler ikke opptjening til fødselspenger. Hensynet til et helhetlig rettighetssystem taler for at også etterlønn utbetalt som engangssum bør gi slik opptjening. Samtlige høringsinstanser som uttalte seg til forslaget, var positive til dette.

For at etterlønn utbetalt som engangssum skal gi opptjening til foreldrepenger, må engangsutbetalingen fordeles på en nærmere angitt periode. Dette er nødvendig for å vurdere om vilkåret om yrkesaktivitet i minst seks av de siste ti månedene er oppfylt. Departementet foreslår at dersom perioden fremgår av avtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, skal denne legges til grunn. Departementet holder videre fast ved forslaget i høringsnotatet om at opptjeningstiden i andre tilfeller beregnes ved at engangssummen divideres på månedslønnen i den stillingen vedkommende hadde umiddelbart før opphør av arbeidsforholdet. Etter departementets oppfatning vil denne beregningsmåten gi den mest representative opptjeningstiden. Departementet foreslår ikke den samme metode som anvendes etter dagpengeregelverket hvor perioden beregnes ved at engangsutbetalingen fordeles ut fra månedslønnen vedkommende ville ha hatt i full stilling. En slik løsning vil slå negativt ut for deltidsansatte, som etter denne beregningsmåten vil få kortere opptjeningstid enn om det ble tatt utgangspunkt i reell stillingsandel.

Etter dagens regler er det ikke hjemmel for å avkorte fødselspengeutbetalingen mot etterlønn som utbetales i stønadsperioden. Departementet viser til at en eventuell avkortingsregel må ses i sammenheng med tilsvarende problemstillinger for løpende etterlønn. Departementet vil vurdere dette spørsmålet nærmere.

Departementet foreslår at etterlønn utbetalt som en engangssum skal danne grunnlag for opptjening av rett til foreldrepenger. Vilkåret må være at utbetalingen skattemessig regnes som lønn. Det vises til lovutkastets § 14-6 fjerde ledd bokstav d.

1.2.5 Endringer vedrørende fedrekvoten

Departementet foreslår å gi rett til uttak av fedrekvote i de første 6 ukene etter fødselen. Videre foreslås det å endre regelverket slik at adgangen til unntak fra fedrekvoten innsnevres.

1.2.5.1 Uttak av fedrekvote de første seks ukene etter fødselen

1.2.5.1.1 Departementets vurdering og forslag

Når et barn blir født vil omsorgsbehovet ofte være ekstra stort de første ukene etter fødselen. For fedre som ikke får lønn under omsorgspermisjonen i tilknytning til fødselen, kan det være et alternativ å motta foreldrepenger. Ved å åpne for samtidig uttak i større grad enn i dag, blir familienes fleksibilitet og valgfrihet større. Dersom en åpner for at far skal kunne ta fedrekvoten i de første seks ukene etter fødselen, vil foreldrene kunne være hjemme samtidig. Også i dag kan fedrekvoten tas ut uten hensyn til om mor gjenopptar arbeidet.

Dersom foreldrene er hjemme for eksempel fire uker samtidig, vil det medføre at den samlede stønadsperioden blir forkortet med fire uker.

Departementet foreslår å gi rett til uttak av fedrekvote i de første seks ukene etter fødselen, og at foreldrene i denne perioden kan motta foreldrepenger samtidig. Departementet mener at de samme hensyn gjelder ved adopsjon, og foreslår at regelen skal gjelde tilsvarende ved adopsjon. På denne måten vil adoptivfedre kunne ta ut fedrekvote samtidig med at mor mottar foreldrepenger i de første seks ukene etter omsorgsovertakelsen. Forslaget fremkommer i lovutkastets § 14-12 annet ledd.

1.2.5.2 Dispensasjonsadgangen for fedre­kvote

1.2.5.2.1 Departementets vurdering og forslag

Departementet foreslår at dagens unntaksadgang begrenses slik at det bare skal være adgang til å gi dispensasjon fra fedrekvoten når far er forhindret fra å ta omsorg for barnet på grunn av sykdom eller skade.

Departementet viser til at det er behov for forenklinger i regelverket. Dagens unntaksbestemmelse er ett av de forhold som kompliserer ordningen. Rikstrygdeverket påpeker at unntaksreglene praktiseres strengt og det er relativt få som innvilges unntak (1 315, 2004). Regelen gir en uforholdsmessig stor administrativ belastning og skaper urealistiske forventninger om muligheten til å få unntak. Ved en eventuell utvidelse av fedrekvoten vil disse problemstillingene bli ytterligere aktualisert, ved at det er grunn til å tro at flere fedre enn i dag vil søke om dispensasjon. Departementet viser til at fedrekvoten er utvidet med en uke med virkning for fødsler eller omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2005, jf. Ot.prp. nr. 98 (2004-2005).

Fedrekvoten ble innført for at fedre skulle ta mer aktivt del i omsorgen i barnets første leveår. Formålet med fedrekvoten taler for at unntaksadgangen er snever. Flere høringsinstanser understreker betydningen av dagens unntaksregler for de aktuelle familiene der uttak av fedrekvote gir urimelige utslag. Etter departementets oppfatning må imidlertid behovet for en unntaksadgang ses i lys av muligheten til å fordele fedrekvoteuttaket over en lengre periode. Fedre kan i dag fordele uttaket som separate uker eller dager. Denne muligheten utvides betraktelig ved forslaget om å inkludere fedrekvoten i en ny ordning med gradert uttak av foreldrepenger som omtales nærmere nedenfor. Både intensjonen bak ordningen og det at det er åpnet for et fleksibelt uttak, tilsier etter departementets mening at det ikke er behov for så omfattende unntaksbestemmelser som etter dagens regler.

Departementet ser at spørsmålet om unntaks­adgangen for selvstendig næringsdrivende i mindre virksomheter reiser en særlig problemstilling. Selvstendig næringsdrivende har rett til dekning med 65 pst. av inntektsgrunnlaget, og må tegne tilleggsforsikring for å ha rett til 100 pst. dekning. Departementet viser til at forenklingsgevinsten vil bli redusert hvis det gis andre unntaksgrunner enn sykdom. Begrunnelsen for samtlige øvrige unntaksgrunner som foreslås opphevet, er knyttet til ulike vanskeligheter med å være borte fra arbeid, og det kan være problematisk å fremholde en av disse grunnene som bedre enn de andre. Departementet vil derfor ikke beholde unntaksregelen for selvstendig næringsdrivende i mindre virksomheter.

Departementet foreslår etter en helhetsvurdering at det bare er sykdom eller skade hos far som skal gi unntak fra fedrekvoteuttak. Det vises til lovutkastets § 14-12 tredje ledd.

1.2.6 Et enhetlig sykdomsbegrep

Departementet foreslår å forenkle regelverket ved å innføre et ensartet sykdomsbegrep og ved å lovfeste et krav til legeerklæring.

1.2.6.1 Departementets vurdering og forslag

Sykdomsvilkårene i folketrygdloven nåværende §§ 14-7 femte ledd, 14-9 fjerde ledd og 14-10 femte ledd kan være vanskelige å praktisere. Vurderingen er skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle, og det kan derfor forekomme forskjellsbehandling. Det kan skape uklarhet at det legges ulike sykdomsbegreper til grunn i §§ 14-7 femte ledd (utsettelse av stønadsperioden), 14-9 fjerde ledd bokstav d (vilkår for at far skal kunne ta ut fødselspenger) og 14-10 femte ledd bokstav a (unntak fra fedrekvoten).

Etter dagens regler stilles det strengere krav til mors sykdom etter § 14-7 (utsettelse) enn etter § 14-9 (vilkår for at far skal kunne ta ut fødselspenger). Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet, og foreslår at formuleringen i nåværende § 14-9 brukes både med hensyn til utsettelse av stønadsperioden og med hensyn til unntak fra fedrekvoten. Det legges opp til at sykdomsbegrepet etter endringen skal praktiseres på samme måte som sykdomsbegrepet i nåværende § 14-9 femte ledd bokstav d og e har blitt praktisert. Endringen vil innebære at det blir noe enklere å få utsatt stønadsperioden på grunn av sykdom enn det er etter gjeldende rett. Uttalelsene i Ot.prp. nr. 7 (1993-1994) og Ot.prp. nr. 52 (1999-2000) om hvordan sykdomsbegrepet i § 14-9 skal forstås, vil fremdeles være relevante. Når det gjelder delvis sykdom, er departementet enig med Rikstrygdeverket i at det vil kunne være aktuelt å overføre foreldrepengene til far noen dager i uken. På samme måte må stønadsperioden kunne utsettes med noen dager per uke i denne type situasjoner. Dersom far er delvis syk og derfor trenger hjelp til å ta seg av barnet, må det tilsvarende åpnes for å gi dispensasjon fra fedrekvoten noen dager per uke. Etter dagens regler kan det gis utsettelse etter § 14-7 dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon, og departementet foreslår ingen endringer med hensyn til dette. At barnet er innlagt i helseinstitusjon vil dermed bare ha betydning i forhold til å utsette uttaket av stønadsperioden.

Er kravet til sykdom oppfylt, bør det være opp til familien å vurdere om utsettelse eller overføring av stønadsperioden til den andre av foreldrene, er den beste løsningen for dem. Når vilkårene er så vidt strenge, antar imidlertid departementet at det vil være mest hensiktsmessig for de fleste familier å overføre stønadsperioden til den andre av foreldrene fremfor å få assistanse fra andre til å ta seg av barnet.

De samme vurderingene gjelder i forhold til dagens tilsvarende bestemmelser om adopsjonspenger.

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om å gi unntak fra fedrekvoten hvis far på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet. Andre familiemedlemmers sykdom vil da ikke lenger gi grunnlag for unntak fra fedrekvoten. Dette er i tråd med dagens praksis, da det svært sjelden gis unntak fra fedrekvoten ved andre familiemedlemmers sykdom.

Departementet viderefører også forslaget om særskilt legeerklæring i alle de tre situasjonene. Dersom det er behov for det, kan en nærmere beskrivelse av legeerklæringens innhold tas inn i Rikstrygdeverkets rundskriv. Kravet om legeerklæring bør fremgå av lovteksten.

Det kan dessuten være behov for en klarere funksjonsbeskrivelse i forhold til hva som skal til for at stønadsmottakeren anses å være helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet. En slik funksjonsbeskrivelse bør innarbeides i trygdeetatens rundskriv.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å endre loven slik at sykdomsbegrepet i de ulike bestemmelsene om foreldrepenger formuleres på samme måte. Dette vil også ivareta hensynet til sammenhengen i regelverket. Endringsforslagene fremkommer i lovutkastets §§ 14-11 c (utsettelse), 14-12 tredje ledd (unntak fra fedrekvoten) og 14-13 første ledd bokstav d og e (vilkår for at far skal kunne ta ut foreldrepenger).

1.2.7 En mer fleksibel foreldrepengeordning

1.2.7.1 Departementets vurdering og forslag

Departementet foreslår en ny og mer fleksibel ordning med gradert uttak av foreldrepenger som erstatter dagens regler om graderte fødsels- og adopsjonspenger og tidskonto. Det vises til lovforslaget § 14-16.

Siktemålet er å gjøre det enklere å kombinere arbeid og barneomsorg i barnets første leveår ved å forenkle regelverket vesentlig i forhold til i dag. Etter departementets oppfatning er det behov for en mest mulig fleksibel adgang til å kombinere foreldrepenger med delvis arbeid basert på avtale med arbeidsgiver, for foreldre som ønsker å begynne i arbeid før den ordinære stønadsperioden er over. Et sentralt mål ved tidskontoordningen var at denne skulle fungere som et likestillingspolitisk tiltak ved å være attraktiv for fedre. Departementet antar at de foreslåtte forenklingene i regelverket kan bidra til å gjennomføre målsettingen om økt fedreuttak i større grad.

Gradert uttak av foreldrepenger er delvis uttak av foreldrepenger i kombinasjon med delvis arbeid. Konsekvensen er at foreldrepengeutbetalingen reduseres i samsvar med omfanget av arbeidet, og at uttaket kan fordeles ut over et tilsvarende lengre tidsrom.

Foreldrepengenes størrelse fastsettes ut fra det beregningsgrunnlaget som ble fastsatt da uttaket startet etter reglene i folketrygdloven nåværende § 14-5, jf. lovforslaget § 14-7. Beregningsgrunnlaget er det samme, uavhengig av om foreldrene velger gradert uttak eller ikke. Beregningsgrunnlaget fastsettes ut fra den enkelte stønadsmottakers inntekt etter reglene i folketrygdloven kap. 8.

Departementet foreslår at hele stønadsperioden skal kunne være gjenstand for gradert uttak, med unntak av de siste tre ukene før fødselen og de første seks ukene etter fødselen. Departementet foreslår at også fedrekvoten inkluderes i denne retten.

Departementet foreslår at vilkåret for rett til gradert uttak er at stønadsmottakeren må være i delvis arbeid. Omfanget av arbeidet må være dokumentert i en skriftlig avtale med arbeidsgiver. Når det foreligger en slik avtale, foreslår departementet at folketrygdloven ikke skal stille egne vilkår om hvordan foreldrepengene skal utbetales.

Departementet foreslår dessuten å åpne for rett til å utsette stønadsperioden i forbindelse med midlertidig fulltidsarbeid.

Når foreldrene fordeler stønadsperioden, foreslår departementet at hver av dem eller en av dem kan ta sin del av perioden som gradert uttak. Formålet er å legge til rette for at hver av foreldrene skal gis mulighet til å finne den løsningen som passer best ut fra hva som er mest hensiktsmessig for familien. Departementet foreslår å forenkle dagens regler ved å presisere at det graderte uttaket for hver av foreldrene bestemmes med utgangspunkt i egen stillingsandel under uttaket.

Det er viktig både for trygdekontoret og foreldrene å holde best mulig oversikt over hver av foreldrenes del av uttaket. Fordelingen av perioden for hver av foreldrene skjer på bakgrunn av foreldrenes opplysninger om hvor stor del av stønadsperioden hver av dem skal disponere, og opplysninger om stillings­andel, varighet av deltidsarbeid og eventuell utsettelse i den skriftlige arbeidsavtalen. Likevel kan far, som hovedregel, fortsatt ikke ta ut fødselspenger ut over fedrekvoten dersom mor velger å være hjemme.

Departementet viser til at de foreslåtte endringene medfører at arbeidsgiver vil måtte være mer fleksibel. Forslaget vil imidlertid ikke medføre et større samlet fravær fra arbeidsplassen, men åpne for flere muligheter når det gjelder uttak av fødselspenger. Samtidig vil ikke foreldrene kunne kreve permisjonsordninger som vil føre til vesentlig ulempe for virksomheten.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hild­eng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, Trine Skei Grande, vil understreke viktigheten av forenklingen i regelverket for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon. Endringene vil gi foreldrene utvidete, mer fleksible og tilrettelagte ytelser. Komiteen slutter seg i hovedsak til de fremlagte forslag som har til hensikt å forenkle regelverket som vil bli lettere tilgjenglig for brukerne, samtidig som det blir enklere å praktisere for trygdeetaten. I tillegg vil endringene ivareta familiens valgfrihet bedre.

2.1 Språklige endringer i lovteksten

Komiteen støtter forslaget om å slå sammen folketrygdens bestemmelser om fødselspenger og å innføre begrepet foreldrepenger til erstatning for begrepene fødselspenger og adopsjonspenger.

2.2 Feriepenger av svangerskapspenger

Komiteen vil understreke viktigheten av at svangerskapspenger nå skal gi rett til feriepenger. Ved dagens regler kommer kvinnene dårligere økonomisk ut hvis hun tar ut svangerskapspenger enn hvis hun har sykepenger under graviditeten. Det er viktig at det stimuleres til økt bruk av svangerskapspenger slik at fosteret ikke utsettes for skadelig påvirkning i svangerskapet. Ordningen gjelder for kvinner som arbeider i et miljø som er en risiko for fosterets utvikling. Feriepengeretten vil bli tilsvarende feriepengeretten av sykepenger.

2.3 Endring vedrørende fedrekvoten

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, går imot forslaget om å gi rett til uttak av fedrekvote i de første 6 ukene etter fødselen og vil derfor foreslå at dagens regler opprettholdes. Det å åpne for samtidig uttak vil føre til at den samlede stønadsperioden blir forkortet, og dette er ikke ønskelig når en ser barnets behov. Det er viktig i et familie- og likestillingsperspektiv å gi begge foreldrene rett og muligheter til å være hjemme med og yte omsorg for sine barn det første leveåret. Far har rett til omsorgspermisjon i inntil 2 uker i forbindelse med fødselen. Hvis mor trenger hjelp pga. sykdom etter fødselen, kan hun sykemeldes og far kan ta ut permisjon. Dette er ivaretatt i eksisterende og forslag til nytt lovverk. Fedrekvoten ble innført for at fedre skulle ta mer aktiv del i omsorgen i barnets første leveår.

Flertallet foreslår følgende endring i lovteksten:

"§ 14-10 første ledd siste punktum skal lyde:

Dette gjelder likevel ikke utvidelsen ved flerbarnsfødsler, se § 14-9 annet ledd."

"I § 14-12 annet ledd skal lyde:

Faren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilkårene i § 14-13 første ledd er oppfylt. Fedrekvoten kan også tas ut samtidig med at moren tar ut graderte foreldrepenger på opptil 50 pst. av valgt sats, se § 14-16."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter forslaget om å gi far mulighet til å ta ut fedrekvoten i de første seks ukene etter fødsel dersom foreldrene ønsker det. Disse medlemmer viser til at noen foreldre kan ha behov for å være sammen om omsorgen for nyfødte barn de første ukene selv om mor ikke er syk. Dette vil særlig være aktuelt ved flerbarnsfødsler. Ved å åpne for samtidig uttak av foreldrepenger i større grad enn i dag, kan dette behovet imøtekommes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget i proposisjonen om rett til uttak av fedrekvote i de første 6 ukene etter fødselen. Det å åpne for fleksibilitet i uttak støtter barnets behov for kontakt med begge foreldre. Det er viktig i et familie- og likestillingsperspektiv å gi barnet rett og muligheter til å utvikle kontakt med begge foreldrene det første leveåret. Fedrekvoten vil dermed kunne fungere på en slik måte at fedre kan ta mer aktiv del i omsorgen i barnets første leveår, på lik linje med mor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter proposisjonens lovtekst og fremmer således følgende forslag:

"I folketrygdloven gjøres følgende endringer:

§ 14-10 første ledd siste punktum skal lyde:

Dette gjelder likevel ikke utvidelsen ved flerbarnsfødsler se § 14-9 fjerde ledd eller ved uttak av fedrekvote, se § 14-12 annet ledd.

§ 14-12 annet ledd annet punktum skal lyde:

Faren kan også ta ut fedrekvote i de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen eller omsorgsovertakelsen samtidig med at mor mottar foreldrepenger."

2.4 Dispensasjonsadgang for fedrekvote

Komiteen støtter at dagens unntaksadgang for fedrekvote begrenses slik at det bare skal være adgang til å gi dispensasjon fra fedrekvoten når far er forhindret fra å ta omsorg for barnet på grunn av sykdom eller skade. Det er bra at man åpner for at fedrekvoten kan fordeles over en lengre periode og mer fleksibelt.

2.5 En mer fleksibel foreldrepengeordning

Komiteen støtter en mer fleksibel ordning med gradert uttak av foreldrepenger som gjør det enk­lere å kombinere arbeid og barneomsorg i barnets første leveår. Et sentralt mål er at den skal fungere som et likestillingspolitisk tiltak og være attraktiv for fedre. Målsettingen skal være at regelverket bidrar til økt fedreuttak. Dette vil medføre at arbeidsgiver vil måtte være mer fleksibel. Forslaget vil ikke medføre større samlet fravær fra arbeidsplassen, men åpne for flere muligheter når det gjelder uttak av foreldrepenger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at for at den foreslåtte ordning skal kunne fungere optimalt for barnet, arbeids­tageren og arbeidsgiveren må eventuelle uheldige virkninger for arbeidsplassen motvirkes. Formålet må være å legge til rette for at foreldrene skal gis mulighet til å finne den løsningen som passer best ut fra hva som er mest hensiktsmessig for familien, samtidig som arbeidsgiver ikke utsettes for merutgifter i forhold til gammel ordning. Regjeringen har allerede omtalt at foreldrene ikke skal kunne kreve permisjonsordninger som vil føre til vesentlig ulempe for virksomheten. Disse medlemmer forutsetter at økte utgifter for arbeidsgiver regnes som en vesentlig ulempe.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

I folketrygdloven gjøres følgende endringer:

§ 14-10 første ledd siste punktum skal lyde:

Dette gjelder likevel ikke utvidelsen ved flerbarnsfødsler se § 14-9 fjerde ledd eller ved uttak av fedrekvote, se § 14-12 annet ledd.

§ 14-12 annet ledd annet punktum skal lyde:

Faren kan også ta ut fedrekvote i de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen eller omsorgsovertakelsen samtidig med at mor mottar foreldrepenger.

4. Komiteens tilråding

Komiteen viser til sine merknader og til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i folketrygdloven og ­enkelte andre lover (endringer i regelverket for ytelser ved ­svangerskap, fødsel og adopsjon)

I

§ 2-9 annet ledd skal lyde:

Rikstrygdeverket kan samtykke i at medlemskap med dekning etter bokstavene a og c også skal omfatte sykepenger etter kapittel 8 og foreldrepenger etter kapittel 14.

§ 2-14 tredje ledd bokstav a skal lyde:

mottar sykepenger eller foreldrepenger eller er under behandling i sykehus

§ 3-26 tredje ledd bokstav e skal lyde:

ytelser fra folketrygden i form av dagpenger under arbeidsløshet og kursstønad etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter kapittel 11 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14

§ 4-11 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel, sykepenger etter kapittel 8, og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker.

§ 8-36 tredje ledd skal lyde:

Forsikring etter første ledd bokstavene b og c omfatter også foreldrepenger og svangerskapspenger. For foreldrepenger må forsikringen være tegnet minst ti måneder før fødselen eller adopsjonen. For svangerskapspenger gjelder bestemmelsen om opptjeningstid i andre ledd.

Kapittel 14 skal lyde:

Kapittel 14 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Bestemmelser om

• formål står i § 14-1

• medlemskap står i § 14-2

• arbeidsgiverens plikt til å utbetale ytelser i utlandet står i § 14-3

• svangerskapspenger står i § 14-4

• foreldrepenger står i §§ 14-5 til 14-16

• engangsstønad står i § 14-14

• forskrifter står i § 14-18

§ 14-1 Formål

Formålet med ytelser etter dette kapitlet er å sikre inntekt for foreldre i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon.

§ 14-2 Medlemskap

Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende er medlem i trygden.

§ 14-3 Arbeidsgiverens plikt til å utbetale ytelser i utlandet

Når et medlem som arbeider i utlandet, har rett til en ytelse etter dette kapitlet, utbetaler arbeidsgiveren ytelsen og får refusjon fra trygden.

I. Svangerskapspenger

§ 14-4 Svangerskapspenger

En arbeidstaker har rett til svangerskapspenger dersom hun etter bestemmelser i lov eller forskrift blir pålagt å slutte i sitt arbeid fordi hun er gravid, og det ikke er mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid i bedriften.

En gravid selvstendig næringsdrivende har rett til svangerskapspenger dersom hun i sitt virke er utsatt for slike risikofaktorer som gir en gravid arbeidstaker rett til svangerskapspenger. Det er en forutsetning at risikofaktorene er dokumentert og at hun ikke har mulighet til å tilrettelegge sitt virke. Tilsvarende rett til svangerskapspenger gjelder for frilansere.

Fraværet under svangerskapet må medføre tap av pensjonsgivende inntekt. Vilkårene om opptjeningstid etter § 8-2 må være oppfylt før hun må slutte i arbeidet. Inntektsgrunnlaget for svangerskapspenger må på årsbasis utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet, se femte ledd.

Svangerskapspenger ytes fra det tidspunktet medlemmet må slutte i arbeidet, og fram til tre uker før fødselen. Fra sistnevnte tidspunktet ytes det foreldrepenger etter bestemmelsene i §§ 14-5 til 14-16.

Svangerskapspengene beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Det ytes ikke svangerskapspenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet.

Trygden yter feriepenger til arbeidstaker med 10,2 pst. av utbetalte svangerskapspenger. Feriepenger ytes for de første 64 stønadsdagene.

II. Foreldrepenger

§ 14-5 Generelle bestemmelser

Foreldrepenger kan ytes til barnets mor og far ved fødsel og ved adopsjon av barn under 15 år.

Det kan ytes foreldrepenger som ved adopsjon til person som har foreldreansvar når den andre av foreldrene dør, eller får tildelt foreldreansvaret i medhold av barneloven §§ 38 og 63, såfremt vedkommende har hatt mindre samvær enn tilsvarende barneloven § 43 andre ledd.

Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til foreldrepenger.

§ 14-6 Opptjening av rett til foreldrepenger

Rett til foreldrepenger opptjenes gjennom yrkesaktivitet. Både moren og faren kan opptjene rett til foreldrepenger ved å være yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før vedkommendes uttak av foreldrepenger tar til, se §§ 14-10 første og annet ledd og 14-14 annet ledd.

Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet.

Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8 eller stønad ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9, eller enten foreldrepenger eller svangerskapspenger etter kapitlet her.

Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom med

a) lønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning,

b) ventelønn etter lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6,

c) vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd,

d) etterlønn fra arbeidsgiver,

e) avtjening av militær- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste.

§ 14-7 Beregning av foreldrepenger

Foreldrepenger til hver av foreldrene beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme reglene som for sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Det ytes ikke foreldrepenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet.

For en kvinne som mottar dagpenger under arbeidsløshet eller sykepenger etter § 8-49, kan beregningsgrunnlaget pr. uke fastsettes ut fra inntekten i de beste seks månedene av de siste ti månedene før hennes uttak tar til, se § 14-10 første og annet ledd.

Til et medlem som avtjener militær- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste i opptjeningstiden etter § 14-6, skal beregningsgrunnlaget minst svare til en årsinntekt på tre ganger grunnbeløpet, dersom tjenesten har vart eller var ment å vare mer enn 28 dager.

Foreldrepenger ytes for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag.

§ 14-8 Feriepenger av foreldrepenger

Trygden yter feriepenger til arbeidstakere med 10,2 pst. av utbetalte foreldrepenger for de første 12 ukene av hver stønadsperiode. Dersom foreldrepenger er utbetalt med redusert sats, jf. § 14-9 tredje ledd, ytes det feriepenger for de første 15 ukene.

§ 14-9 Stønadsperioden for foreldrepenger

Ved fødsel er stønadsperioden 215 stønadsdager (43 uker) med full sats eller 265 stønadsdager (53 uker) med redusert sats. Stønadsperioden etter fødselen er 200 stønadsdager (40 uker) med full sats eller 250 stønadsdager (50 uker) med redusert sats.

Ved adopsjon er stønadsperioden 200 stønadsdager (40 uker) med full sats eller 250 stønadsdager (50 uker) med redusert sats.

Full sats betyr at foreldrepenger utbetales med 100 pst. av beregningsgrunnlaget. Redusert sats betyr at foreldrepenger utbetales med 80 pst. av beregningsgrunnlaget. Stønadsmottaker velger sats ved stønadsperiodens begynnelse, og valget gjelder for hele stønadsperioden. Dersom begge foreldrene mottar foreldrepenger, må de velge samme sats.  

Ved flerbarnsfødsler eller hvis flere barn blir adoptert samtidig, blir stønadsperioden utvidet med 25 stønadsdager (5 uker) for hvert barn mer enn ett dersom full sats er valgt. Dersom redusert sats er valgt, blir utvidelsen 35 stønadsdager (7 uker). Bestemmelsene i § 14-10 første og sjette ledd gjelder tilsvarende.

Stønadsperioden kan deles mellom foreldrene når begge fyller vilkårene for rett til foreldrepenger etter § 14-6. Unntatt fra deling er de siste 15 stønadsdagene (3 ukene) før og de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen, som er den delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren ved fødsel. Unntatt fra deling er også 5 uker som er forbeholdt faren (fedrekvoten), se § 14-12.

Dersom barnet dør i stønadsperioden, kan det tas ut foreldrepenger i opptil 30 stønadsdager (6 uker) av den gjenværende del av stønadsperioden.

§ 14-10 Generelle bestemmelser om uttak av foreldrepenger

Ved fødsel kan foreldrepenger tidligst tas ut fra 60 stønadsdager (12 uker) før fødselen. Moren kan senest påbegynne uttaket 15 stønadsdager (3 uker) før fødselen. Dette gjelder uavhengig av om det er valgt full sats eller redusert sats, se § 14-9 tredje ledd. Faren kan ikke ta ut foreldrepenger i de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen. Dette gjelder likevel ikke utvidelsen ved flerbarnsfødsler, se § 14-9 annet ledd.

Ved adopsjon kan uttak av foreldrepenger tidligst påbegynnes når foreldrene overtar omsorgen for barnet.

Foreldrepengene må tas ut innen tre år etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.

Det er et vilkår for uttak av foreldrepenger at mottakeren har omsorgen for barnet. For moren gjelder likevel ikke dette vilkåret i de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen.

Det er videre et vilkår for uttak av foreldrepenger at mottakeren ikke er i arbeid, se likevel § 14-16.

Foreldrenes samtidige uttak av foreldrepenger kan ikke overstige 100 pst. av valgt sats, se § 14-9 tredje ledd. Dette gjelder likevel ikke utvidelsen ved flerbarnsfødsler eller ved adopsjon av flere barn samtidig, se § 14-9 fjerde ledd eller ved uttak av fedrekvote, se § 14-12 annet ledd.

Foreldrepenger må tas ut sammenhengende fra det tidspunkt uttaket starter, se likevel § 14-11.

§ 14-11 Utsettelse av uttak av foreldrepenger

Uttak av foreldrepenger kan utsettes

a) når den som mottar foreldrepenger har lovbestemt ferie,

b) når den som mottar foreldrepenger er i inntektsgivende arbeid på heltid,

c) dersom stønadsmottakeren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon,

d) dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon.

Ved forhold som nevnt i bokstav b, må det foreligge skriftlig avtale med arbeidsgiver. For selvstendig næringsdrivende og frilansere må det foreligge skriftlig avtale med trygdekontoret. Stønadsperioden må tas ut sammenhengende i minst 30 stønadsdager (6 uker) før uttak kan utsettes.

Forhold som nevnt i bokstav c må dokumenteres med legeerklæring.

§ 14-12 Uttak av fedrekvote

Dersom morens yrkesaktivitet i opptjeningstiden har svart til minst halv stilling og faren fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, er 25 stønadsdager (5 uker) av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote).

Faren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilkårene i § 14-13 første ledd er oppfylt. Fedre­kvoten kan også tas ut samtidig med at moren tar ut graderte foreldrepenger på opptil 50 pst. av valgt sats, se § 14-16.

Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd dersom faren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon. Forhold som nevnt i første punktum må dokumenteres med legeerklæring.

§ 14-13 Generelle vilkår for farens uttak av foreldrepenger

Faren kan ta ut foreldrepenger bare dersom moren etter fødselen eller omsorgsovertakelsen

a) går ut i arbeid,

b) tar offentlig godkjent utdanning på heltid,

c) tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som i sum gir heltid,

d) på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet,

e) er innlagt i helseinstitusjon.

Dersom moren arbeider deltid etter fødselen eller omsorgsovertakelsen, blir farens foreldrepenger redusert tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid. Utgjør morens stillingsdel minst 75 pst. av full arbeidstid, får likevel faren foreldrepenger beregnet i samsvar med sin egen stillingsdel.

Dersom moren mottar graderte foreldrepenger, se § 14-16, kan farens uttak av foreldrepenger etter bokstav a ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende morens stillingsdel.

Farens rett etter første ledd bokstavene d og e gjelder også i de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen.

Forhold som nevnt i bokstavene d og e må dokumenteres med legeerklæring.

Fedrekvoten, se § 14-12, og utvidelsen ved flerbarnsfødsler eller ved adopsjon av flere barn samtidig, se § 14-9 fjerde ledd, kan tas ut uten hinder av vilkårene i denne bestemmelsen.

§ 14-14 Særlige regler der bare faren har opptjent rett til foreldrepenger

Hvis bare faren har opptjent rett til foreldrepenger, er stønadsperioden opptil 145 stønadsdager (29 uker) med full sats eller opptil 195 stønadsdager (39 uker) med redusert sats. Det er en forutsetning at vilkårene i § 14-13 er oppfylt under perioden og innenfor 200 stønadsdager (40 uker) eller 250 stønadsdager (50 uker) etter fødselen eller omsorgsovertakelsen, se § 14-9 første og annet ledd. Farens stønadsperiode reduseres løpende når vilkårene i § 14-13 ikke er oppfylt.

Faren kan bare ta ut foreldrepenger når vilkårene i § 14-13 er oppfylt.

§ 14-15 Uttak når moren eller faren er alene om omsorgen for barnet

Hvis en av foreldrene er alene om omsorgen, har han eller hun rett til å ta ut foreldrepenger den gjenværende delen av stønadsperioden.

§ 14-16 Gradert uttak av foreldrepenger

Ved delvis arbeid ytes det graderte foreldrepenger. Uttaket skal tilsvare differansen mellom 100 prosent stilling og mottakers stillingsdel, se likevel § 14-13.

Unntatt fra gradert uttak er den delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren, se § 14-9 femte ledd annet punktum.

Foreldrene kan ta ut graderte foreldrepenger samtidig i samsvar med bestemmelsene i § 14-10 sjette ledd og § 14-13 tredje ledd.

Dersom uttaket er mindre enn 100 pst. av valgt sats, se § 14-9 tredje ledd, forlenges uttaket tilsvarende.

Det er et vilkår for gradert uttak at det foreligger en skriftlig avtale med arbeidsgiver om delvis arbeid. Hver av foreldrene kan bare ta gradert uttak ut fra avtale med én arbeidsgiver av gangen. For selvstendig næringsdrivende og frilansere er det et vilkår for gradert uttak at det foreligger en skriftlig utbetalingsavtale med trygdekontoret.

III. Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

§ 14-17 Engangsstønad

Til en kvinne som føder barn eller adopterer barn under 15 år, men ikke har rett til foreldrepenger, ytes det engangsstønad for hvert barn. Til mann som adopterer alene, ytes det engangsstønad for hvert barn dersom han ikke har rett til foreldrepenger. Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til engangsstønad.

Engangsstønad kan ytes også til person som har foreldreansvar når den andre av foreldrene dør, eller får tildelt foreldreansvaret i medhold av barneloven §§ 38 og 63, såfremt vedkommende har hatt mindre samvær enn tilsvarende barneloven § 43 andre ledd.

Dersom moren dør i forbindelse med fødselen eller omsorgsovertakelsen, har faren rett til engangsstønad. Det er et vilkår at han har omsorgen for barnet og at stønaden ikke allerede er utbetalt til moren.

Faren har rett til engangsstønad også dersom han i stønadsperioden har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5. Retten gjelder selv om moren har fått utbetalt engangsstønad.

Dersom det ytes foreldrepenger til mor eller til far som adopterer alene, utbetales engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte foreldrepenger.

Engangsstønaden reduseres med sykepenger som er utbetalt etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.

Stortinget fastsetter engangsstønadens størrelse.

IV. Forskrifter

§ 14-18 Forskrifter

Departementet gir forskrifter til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapitlet.

§ 15-9 tredje ledd skal lyde:

Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter kapittel 11, tidsbegrenset uførestønad etter kapittel 12, og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14.

§ 16-8 tredje ledd skal lyde:

Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter kapittel 11, tidsbegrenset uførestønad etter kapittel 12, og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14.

§ 17-8 fjerde ledd skal lyde:

Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter kapittel 11, tidsbegrenset uførestønad etter kapittel 12, og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14.

§ 22-10 annet ledd bokstav g skal lyde:

svangerskapspenger (kapittel 14)

§ 22-10 annet ledd bokstav h skal lyde:

foreldrepenger (kapittel 14)

II

sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 for sykdom inntruffet i tid der arbeidstakeren er omfattet av trygden etter bestemmelsene i denne paragrafen, jf § 2. Det samme gjelder omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger og foreldrepenger etter folketrygdloven kapitlene 9 og 14 i inntil 52 uker når tilfellet oppstår i tid der arbeidstakeren er omfattet av trygden.

III

Ellers kan vedkommende opparbeide ytterligere rettigheter under sykdom så lenge vilkårene for rett til sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 er til stede og premie betales av den trygdede som bestemt i § 27 bokstav a til terminer som fastsettes av Rikstrygdeverket. Det samme gjelder ved attføringspenger etter folketrygdloven § 11-15 første ledd, foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14, stønad etter krigspensjoneringslovene som svarer til sykepenger og når vedkommende har fritt opphold i helseinstitusjon i henhold til folketrygdloven eller lovene om krigspensjonering eller dersom oppholdet betales av det offentlige.

IV

Innskott betales for den tid sykepleieren oppebærer lønn for stillingen eller mottar sykepenger, svangerskapspenger eller foreldrepenger etter lov om folketrygd.

V

pensjon, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven, føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, underholdsbidrag, foreldrepenger, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger o.l. ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren,

VI

§ 10 nr. 4 annet ledd bokstav b skal lyde:

svangerskapspenger for arbeidstakere for inntil 64 dager av stønadsperioden jf. folketrygdloven § 14-4.

§ 10 nr. 4 annet ledd bokstav c skal lyde:

foreldrepenger til arbeidstakere for inntil 12 uker med full sats eller for inntil 15 uker med 80 prosent av full sats jf. folketrygdloven § 14-8.

VII

Kontantstøtte for adopterte barn utbetales fra og med kalendermåneden etter at stønadsperioden for fulle foreldrepenger etter folketrygdloven 14-9 annet ledd er utløpt.

Dersom det er gitt engangsstønad etter folketrygdloven § 14-17, utbetales kontantstøtte fra samme tidspunkt som om det var gitt fulle foreldrepenger etter samme lov 14-9 annet ledd.

VIII

foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14

IX

Introduksjonsstønaden reduseres i den utstrekning vedkommende har rett til dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, foreldrepenger eller rehabiliteringspenger, og retten til disse ytelsene er opparbeidet før vedkommende startet i et introduksjonsprogram. Stønaden reduseres tilsvarende for uførepensjon eller attføringspenger vedkommende mottar.

X

Foreldrene har uansett rett til permisjon når det ytes foreldrepenger fra folketrygden.

XI

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 3. mars 2006