4. Minstekrav til pensjonsordning med innskuddspensjon
Departementet viser til at Banklovkommisjonens forslag til minstekrav til innskudd er i samsvar med Stortingets vedtak 26. mai 2005. Departementet legger til grunn at et minstekrav til innskudd fastsatt til 2 pst. av lønn over 1 G vil representere en rimelig avveining av hensynet til henholdsvis arbeidstakere og arbeidsgivere. Departementet foreslår på denne bakgrunn at Banklovkommisjonens forslag på dette punktet følges opp. Det vises til lovforslaget § 4 første ledd første og annet punktum.
Innskuddet skal etter lovforslaget beregnes av lønn mellom 1 G og 12 G. Banklovkommisjonens forslag innebærer at minstekravet til innskudd vil gjelde uavhengig av hvordan lønnsgrunnlaget er fastsatt i den enkelte pensjonsordning. Minstekrav vil således gjelde likt for alle arbeidstakere som omfattes av obligatorisk tjenestepensjon. Etter departementets vurdering er dette et viktig hensyn. På den annen side har flere høringsinstanser påpekt at Banklovkommisjonens forslag innebærer at det blir vanskeligere å kontrollere om ordningen oppfyller minstekravet, dersom de velger å fortsette med et av de alternative lønnsgrunnlagene i innskuddspensjonsloven § 5-5 annet ledd som avviker fra det som foreslås i lov om obligatorisk tjenestepensjon. En del høringsinstanser er derfor av den oppfatning at bestemmelsene om lønnsgrunnlag bør være den samme i en obligatorisk tjenestepensjon som i innskuddspensjonsloven.
Departementet viser til at innskuddspensjonsloven § 5-5 annet ledd kan brukes til å redusere grunnlaget for beregning av innskuddet, slik at sparing til alderspensjonen blir lavere sammenlignet med det grunnlag som følger av § 5-5 første ledd. Bestemmelsen kan reise enkelte tolkningsspørsmål. Arbeidsgivers muligheter til å minimere en pliktig pensjonsordning blir redusert dersom det ikke er adgang til å justere lønnsgrunnlaget ved bruk av § 5-5 annet ledd.
På den annen side vil det kunne oppstå uklarhet dersom lønnsbegrepet for beregning av innskudd etter en lov om obligatorisk tjenestepensjon kan avvike fra lønnsbegrepet det er adgang til å benytte etter lov om innskuddpensjon. I forhold til eksisterende innskuddspensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven vil det, for eksempel, ikke være mulig å konstatere om ordningen oppfyller minimumskravet bare ved å se på innskuddsprosenten. Man vil også måtte vurdere lønnsgrunnlaget, og se om den aktuelle pst. av et lønnsgrunnlag redusert i henhold til § 5-5 annet ledd er lik eller større enn 2 pst. av et høyere lønnsgrunnlag etter § 5-5 første ledd.
Samme beregning av lønn som grunnlag for beregning av innskudd i de to lovene kan oppnås på to måter, enten ved å oppheve innskuddspensjonsloven § 5-5 annet ledd, eller ved å henvise til hele § 5-5 i lovforslaget § 4 første ledd. Opphevelse av innskuddspensjonsloven § 5-5 annet ledd er ikke utredet, og departementet legger derfor til grunn at det ikke er aktuelt å foreslå en slik opphevelse i denne sammenheng. Det er generelt lagt til grunn at en i så stor grad som mulig skal bygge på de eksisterende pensjonslovene, og det bør man etter departementets vurdering også gjøre her.
Det foreslås på denne bakgrunn at det i lovforslaget § 4 første ledd annet punktum henvises til innskuddspensjonsloven § 5-5.
Departementet viser til at en del høringsinstanser har påpekt at det bør fastsettes bestemmelser for pensjonsordninger der innskuddet er fastsatt som et bestemt beløp per arbeidstaker uavhengig av lønn. I tråd med Stortingets vedtak og Banklovkommisjonens utkast foreslår departementet, som det fremgår av lovforslaget § 4 første ledd, at minstekravet angis i pst. av lønn. Innskuddspensjonsloven åpner imidlertid for at innskuddet kan beregnes på andre måter, jf. innskuddspensjonsloven § 5-3. Foretak som velger å benytte en av disse måtene å beregne innskuddene på, må i tilfelle påse at minstekravet etter lovforslaget her er oppfylt.
Høringsinstansene har i hovedsak vært positive til Banklovkommisjonens forslag som, i tråd med stortingsvedtaket, innebærer at minstekrav til innskudd skal beregnes av lønn mellom 1 G og 12 G. Departementet finner ikke tilstrekkelig grunn til å følge HSHs forslag om at øvre grense for pensjonsgivende lønn i en minimumsordning bør senkes fra 12 G til 6 G. Departementet vil på denne bakgrunn foreslå at minstekrav til innskudd i obligatorisk tjenestepensjon skal beregnes av lønn mellom 1 G og 12 G, jf. lovforslaget § 4 første ledd. Dette er i samsvar med Banklovkommisjonens forslag. Departementet vil i tråd med merknadene fra høringsinstansene, endre innskuddspensjonsforskriften slik at også lønn mellom 1 G og 2 G omfattes av innskuddspensjonsloven. Forslaget om redusert "bunnfradrag" fra 2 G til 1 G vil isolert sett føre til at innskuddsgrensene økes.
Departementet legger til grunn at eksisterende pensjonsordninger også må endre sine innskuddsplaner slik at lønn mellom 1 G og 2 G omfattes. Innskuddet for denne delen av lønnen skal tilsvare minstekravet i lovforslaget § 4 første ledd. Foretaket vil imidlertid ha adgang til frivillig å fastsette et innskudd som er høyere enn minstekravet. Etter departementets vurdering vil det ikke være behov for særskilte overgangsregler for eksisterende pensjonsordninger på dette området. Innskuddsplanen må senest være endret innen utløpet av 2006, med økonomisk virkning senest fra 1. juli 2006, jf. lovforslaget § 9 annet og tredje ledd.
Pensjonstrygd for sjømenn er en lovfestet pensjonsordning med hjemmel i lov 3. desember 1948 nr. 7. Slik pensjonstrygd utbetales i perioden 60 til 67 år, og det er rederiene som betaler inn til ordningen. Departementet har fått opplyst at rederiene også har opprettet en tilleggspensjonsordning, som utbetales i samme periode som pensjonstrygden for sjømenn, dvs. fra 60 til 67 år. Hvorvidt en slik tilleggspensjonsordning vil oppfylle de foreslåtte kravene til en obligatorisk tjenestepensjonsordning, vil blant annet avhenge av om ordningen faller inn under foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. I så fall blir spørsmålet om ordningen oppfyller minstekravene til enten innskudd eller ytelse, jf. lovforslaget § 4 og § 5.
Stortinget har som nevnt forutsatt at obligatorisk tjenestepensjon skal bygge på gjeldende bestemmelser i innskuddspensjonsloven. Gjeldende bestemmelser i innskuddspensjonsloven § 5-3 annet ledd om høyere innskudd for kvinner enn for menn vil derfor komme til anvendelse dersom pensjonskapitalen etter innskuddspensjonsloven § 7-3 første ledd bokstav b skal konverteres til forsikring i utbetalingsperioden. Departementet viser til at kravet om slike høyere innskudd for kvinner kan reise spørsmål i forhold til det foreslåtte minstekravet til innskudd på 2 pst. Departementet foreslår at det tas inn en forskriftshjemmel som åpner for at nærmere bestemmelser om beregning av minstekrav til slike innskudd kan fastsettes i forskrift. Det vises til lovforslaget § 4 første ledd tredje punktum.
Banklovkommisjonen har foreslått lovfesting av enkelte regler som allerede følger av pensjonslovene. Dette gjelder blant annet regler om minstekrav til utbetalingsperiode på 10 år og medlemstilskudd. Etter departementets vurdering er det ikke nødvendig å ta inn slike regler i lovforslaget når reglene uansett vil følge av innskuddspensjonsloven eller foretakspensjonsloven.
Både Banklovkommisjonen og flere av høringsinstansene peker på at siden obligatorisk tjenestepensjon skal sikre arbeidstakere alderspensjon er det viktig at opptjening av alderspensjon sikres også ved eventuell uførhet. Banklovkommisjonen har derfor foreslått at en obligatorisk tjenestepensjon skal omfatte innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet. Innskudds- eller premiefritak ved uførhet er, etter det departementet er kjent med, vanlig i mange tjenestepensjonsordninger. Kostnadene til et slikt element vil innebære at pensjonssparingen blir noe lavere enn om hele tilskuddet ble brukt til alderspensjon. Spørsmålet om i hvilken grad det skal være krav om slik dekning har også sammenheng med mer generelle spørsmål knyttet til økonomiske rettigheter ved uførhet og incentivene til å være i arbeid. Incentivene for arbeidstaker og arbeidsgiver vil påvirkes i forskjellig retning og ha økonomiske virkning på ulikt tidspunkt. Innføring av innskuddsfritak ved uførhet vil kunne påvirke arbeidstakers tilskyndelse til å stå i arbeid fordi det innebærer krav om en viss opptjening av alderspensjon for personer som er uføre. På den annen side kan innskuddsfritak tegnet som forsikring, styrke arbeidsgivers incentiver til å forebygge uførhet, ettersom redusert sannsynlighet for uførhet blant arbeidstakerne kan gi lavere forsikringskostnader. Både kostnadene og de økonomiske fordeler, for henholdsvis foretak og ansatte, ved innskudds- og premiefritak er imidlertid anslått å være relativt beskjedne, jf. omtale nedenfor. Departementet legger derfor til grunn at de samlede incentivvirkningene av innskuddsfritaket for arbeidstaker og arbeidsgiver vil være av begrenset betydning.
Departementet har lagt vekt på hensynet til å sikre en viss opptjening av alderspensjon også ved uførhet, og foreslår at det i en obligatorisk tjenestepensjon bør stilles krav om at pensjonsordningen skal omfatte innskudds- eller premiefritak ved uførhet. Departementet foreslår en bestemmelse om at innskuddspensjonsordningen skal omfatte innskuddsfritak i lovforslaget § 4 annet ledd. Premiefritak ved uførhet i foretakspensjonsordninger behandles nedenfor. Plikt til å ha innskuddsfritak ved uførhet vil gjelde både eksisterende og nye pensjonsordninger. Plikten vil innebære å tegne innskuddsfritak for innskudd lik minstekravet. Departementet legger for øvrig til grunn at gjeldende regler om adgangen til å tilby innskuddsfritak ved uførhet videreføres. Foretakene kan frivillig tegne innskuddsfritak også for den delen av innskuddet som eventuelt overstiger minstekravet. Departementet slutter seg for øvrig også til Banklovkommisjonens utkast til § 3 tredje ledd annet og tredje punktum, jf. lovforslaget § 4 annet ledd annet og tredje punktum.
Når det gjelder hvordan kostnaden (premien) ved å tegne forsikring for innskuddsfritak, skal dekkes, viser departementet til at Banklovkommisjonen har foreslått at foretaket skal dekke kostnadene i tillegg til det foreslåtte minstekravet, mens noen representanter fra arbeidsgiversiden mener kostnadene må dekkes innenfor rammen av minstekrav til innskudd. Departementet viser til at foretakets kostnader knyttet til en obligatorisk tjenestepensjon vil bli høyere enn minstekravet knyttet til 2 pst. av lønn, dersom kostnadene knyttet til et slikt fritak skal dekkes i tillegg til dette minsteinnskuddet. På den annen side vil arbeidstakers pensjonsopptjening i en pensjonsordning basert på minstekravene bli redusert dersom også slike kostnader for å sikre innskuddsfritak ved uførhet skulle være dekket innenfor rammen av minstekravet. Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at dette hensyn taler for at kostnadene ved innskuddsfritaket må dekkes i tillegg til minstekravet til innskudd, jf. lovforslaget § 4 annet ledd fjerde punktum. Dette kan også bidra til større oppmerksomhet, og dermed mulig kostnadspress, for prisen (kostnaden) for en slik forsikring.
Departementet finner ikke å kunne imøtekomme forslaget fra YS om unntak fra arbeidsgiveravgift for premie til innskudds- eller premiefritak.
Når det gjelder personer som ikke er 100 pst. arbeidsdyktige på tidspunktet plikten til å tegne innskuddsfritak inntrer, viser departementet til at Aktuarforeningen, FNH og Kredittilsynet har anført at det ikke bør være en plikt til å tegne innskuddsfritak for disse arbeidstakere, blant annet fordi dette vil øke kostnadene. Departementet viser til at medlemskapsreglene i foretakspensjonsloven vil gjelde ved opprettelse av innskuddsfritak ved uførhet. Dette følger av innskuddspensjonsloven § 2-4 annet ledd og henvisningen til foretakspensjonsloven § 6-7. Foretakspensjonslovens medlemskapsbestemmelser stiller krav om at arbeidstakeren må være arbeidsdyktig. Det vises til foretakspensjonsloven § 3-8. Departementet vil ikke foreslå endringer i denne bestemmelsen.
Konkurransetilsynet har i sin høringsuttalelse vist til at det er viktig at leverandører som ikke kan tilby risikodekninger, ikke stenges ute av markedet for oppsparing av pensjonsmidler. Både Konkurransetilsynet og Kredittilsynet har vist til at det derfor vil være viktig at Kredittilsynets forslag til endring i den såkalte produktpakkeforskriften gjennomføres. Forslaget fra Kredittilsynet innebærer at forskriftens virkeområde utvides, slik at den også gjelder livsforsikringsselskapers adgang til å sette vilkår for levering av uføre- og etterlattepensjon i henhold til foretakspensjonsloven. Departementet sendte 4. juli 2005 Kredittilsynets forslag på høring. Departementet foreslår i sitt høringsbrev at forskriften utvides ytterligere, slik at den gjelder et livsforsikringsselskaps adgang til å sette vilkår for levering av kollektive livsforsikringer, og ikke bare uføre- og etterlattepensjon. Forslaget innebærer blant annet at et livsforsikringsselskap som gir tilbud om både alderspensjonsordning og uføre- og/eller etterlatteforsikring (risikodekninger) ved henvendelser om slike risikodekninger, ikke kan sette vilkår om at alderspensjon skal tegnes hos bestemt leverandør. Forbudet gjelder tilsvarende mot bruk av særlig gunstige vilkår. Høringen ble avsluttet 4. oktober 2005. Forslaget er for tiden til behandling i departementet.
Departementet slutter seg videre til Banklovkommisjonens forslag om at de administrative kostnadene ved pensjonsordningen skal dekkes av foretaket, og at disse, på samme måte som nevnt ovenfor når det gjaldt premie for innskuddsfritak ved uførhet, kommer i tillegg til minstekravet etter lovforslaget § 4 første ledd, og dermed skal dekkes utenfor rammen for minimumstilskudd. Dette kan bidra til et høyere nivå på pensjonsopptjeningen for arbeidstakerne enn om kostnadene skulle kunne dekkes innenfor rammen. En slik løsning vil også kunne bidra til å styrke foretakets og pensjonsinnretningens incentiver til å holde kostnadene nede.
Departementet slutter seg også til Banklovkommisjonens forslag om at kostnadene ved endring av investeringsportefølje etter innskuddspensjonsloven § 3-3 første ledd skal dekkes av kontohaveren. Det vises til lovforslaget § 4 tredje ledd annet punktum. Arbeidstaker som i slike tilfeller endrer investeringsporteføljen bør selv bære kostnadene.
Departementet foreslår ikke egne bestemmelser om forvaltning av pensjonskapitalen, utover de som allerede følger av innskuddspensjonsloven.
Departementet foreslår også, i samsvar med Banklovkommisjonens utkast, at lovforslaget § 4 skal gjelde for engangsbetalt alderspensjon etter foretakspensjonsloven, jf. lovforslaget § 4 fjerde ledd.
Det kan oppstå behov for å foreta nærmere avgrensninger og å gi utfyllende bestemmelser i tilknytning til bestemmelsen om minstekrav til pensjonsordninger med innskuddspensjon. Dette gjelder blant annet belastningen av ulike kostnader knyttet til pensjonsordningen. På denne bakgrunn foreslår departementet i lovforslaget § 4 femte ledd en forskriftshjemmel til å gi nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i paragrafen, herunder spørsmål knyttet til forvaltningskostnader.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4.
Flertallet mener det er viktig å begrense de administrative kostnadene ved obligatorisk tjenestepensjon.
Flertallet vil understreke at obligatorisk tjenestepensjon også skal omfatte foretak som har ansatt sjømenn, i den grad de faller innenfor avgrensingen i lovteksten.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at målsettingen med å innføre obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold er å sikre en pensjonsytelse utover folketrygden. Flertallet legger ut fra dette til grunn at det prinsipielle utgangspunktet må være at alle som omfattes av ordningen skal sikres obligatorisk tjenestepensjon etter den ordinære pensjonsalder på 67 år. Dette gjelder følgelig også bl.a. sjøfolk.
Flertallet viser til at avtalen om pensjonsreformen ikke drøfter spørsmålet om obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor sett i forhold til særaldersgrenser. Flertallet ber departementet vurdere hvordan dette skal behandles, herunder spørsmålet om partene skal kunne avtale utbetaling fra tidligere tidspunkt og spørsmålet om obligatorisk tjenestepensjon skal kunne utbetales over en lenger periode for arbeidstakere som har særaldersgrense. Flertallet ber Regjeringen legge dette fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett.
Flertallet mener det er viktig å sikre at pensjonene får en rimelig avkastning. Flertallet ber departementet følge nøye med på utviklingen i administrasjonskostnadene og om dagens ordning i god nok grad sikrer en rimelig avkastning. Om nødvendig bør departementet komme med forslag til hvordan disse hensyn kan sikres bedre. Flertallet ber Regjeringen legge til rette for ikke kommersielle tjenestepensjonsordninger med best mulig tilbud til arbeidstakere og bedrifter.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange av høringsinstansene har uttrykt bekymring spesielt i forhold til den lave minimumsgrensen for å bli inkludert i ordningen.
Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å begrense antallet fripoliser og kapitalbevis dersom dette skulle vise seg å være et problem.
Disse medlemmer viser til at lovens § 4 kan forstås slik at bedrifter som allerede har ordinære innskuddspensjonsordninger skal forvalte pensjonskapitalen på to måter. Den ene delen, knyttet til det obligatoriske innskuddet, forvaltes slik at kontoinnehaver (arbeidstaker) ikke belastes kostnadene, mens den delen som overstiger minimumsbestemmelsene forvaltes slik at kontoinnehaver belastes kostnadene. Disse medlemmer ser dette som en lite hensiktsmessig løsning, som kan bli upraktisk, komplisert og fordyrende for virksomhetene.
Disse medlemmer ber derfor Regjeringen om at dette nærmere presiseres, for eksempel i forskrift, slik at det kan gis unntak fra kravet i § 4 tredje ledd når det gjelder betaling av forvaltningshonorar.
Disse medlemmer viser til at svært mange av de ansatte i enkelte virksomheter som omfattes av loven, ikke vil bli omfattet av obligatorisk tjenestepensjon fordi de har kortere ansettelsesforhold enn 12 måneder. Disse medlemmer understreker at det bør finnes praktiske løsninger for disse virksomhetene. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere dette og spesielt om det kan åpnes for terminvise innbetalinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 1.2 og går imot Regjeringens forslag.