Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips

Innstilling fra finanskomiteen om lov om obligatorisk tjenestepensjon

Dette dokument

Tilhører sak

Lov om obligatorisk tjenestepensjon
Gå til saker

Alt om

Trygder
Gå til alle temaer

Innhold

Til Odelstinget

Finansdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til ny lov om obligatorisk tjenestepensjon. Lovforslaget bygger på utredning nr. 13 fra Banklovkommisjonen, inntatt som NOU 2005:15 Obligatorisk tjenestepensjon. I tillegg legges det frem forslag til endringer i adgangen til skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende.

En ordning med tjenestepensjon innebærer at arbeidsgiver tilbyr fremtidige pensjonsytelser som en del av godtgjørelsen for arbeidet. Medlemskap i tjenestepensjonsordning for ansatte i statlig sektor som arbeider mer enn 14 timer pr. uke, er fastsatt ved lov. Det er også eksempler på lovpålagte pensjonsordninger for enkelte yrkesgrupper i privat sektor. Som hovedregel er det imidlertid etter gjeldende lovgivning opp til det enkelte foretak i privat og kommunal sektor å avgjøre om det skal etableres tjenestepensjonsordning for foretakets ansatte. I kommunal sektor er det fastsatt i tariffavtale at ansatte med mer enn 14 timer arbeidstid pr. uke skal være med i tjenestepensjonsordning. Et betydelig antall foretak i privat sektor har opprettet tjenestepensjonsordning for de ansatte, men det er fortsatt mange arbeidstakere i privat sektor som ikke omfattes av en pensjonsordning som gir alderspensjon i tillegg til ytelsene fra folketrygden. Dette kan dels skyldes at arbeidsgiverforetaket ikke har opprettet tjenestepensjonsordning, og dels at vedkommende arbeidstaker ikke omfattes av ordningen på grunn av lav stillingsbrøk.

Stortinget har gjennom vedtakelsen av lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) og lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) fastsatt nærmere krav til organisering av såkalte skattefavoriserte pensjonsordninger i privat sektor. Dersom et foretak i privat sektor tilfredsstiller vilkårene for å opprette ordning og ordningen er utformet i henhold til de krav som følger av foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven, får arbeidsgiver fradrag i skattepliktig inntekt for tilskudd til pensjonsordningen uten at tilskuddene beskattes som lønn for de enkelte arbeidstakere det året tilskuddet innbetales.

Pensjonskommisjonen anslo i NOU 2004:1 at det er 800 000-900 000 sysselsatte som ikke har tjenestepensjonsordning. I St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreform - trygghet for pensjonene (Pensjonsmeldingen) ble det anslått at 500 000-600 000 personer er sysselsatt i foretak som har adgang til, men som har valgt ikke å opprette, pensjonsordning med skattefavorisering. Det er antatt at dette i hovedsak er små foretak i privat sektor.

På bakgrunn av Pensjonsmeldingen vedtok Stortinget 26. mai 2005 at det skal innføres obligatorisk tjenestepensjon, at lovregler om dette skal tre i kraft fra 1. januar 2006, og at slike ordninger skal utformes innenfor foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. Med hensyn til minimumsnivå ble det bestemt at arbeidsgiver skal pålegges å betale et innskudd på minst 2 pst. av lønnen over 1 G for den enkelte arbeidstaker til innskuddspensjonsordning.

Stortinget vedtok også å be om at det arbeides videre med endringer i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven slik at adgang til å opprette slike pensjonsordninger også gis til foretak med færre enn to sysselsatte, og at tilslutning til en slik ordning gjøres frivillig for selvstendig næringsdrivende.

Hovedinnholdet i lovforslaget er følgende:

  • a) Foretak hvor minst to personer i foretaket har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 pst. eller mer av full stilling, eller som har minst én arbeidstaker uten eierinteresser i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 pst. eller mer av full stilling, samt foretak som har personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 pst. eller mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk, pålegges plikt til å etablere pensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven.

  • b) Vilkåret i bestemmelsen om virkeområdet i de to pensjonslovene om at foretaket gis eller har vært gitt inntektsfradrag etter skatteloven § 6-46 foreslås opphevet. Det innebærer at alle foretak, uavhengig av om de har skatteplikt, får en plikt til å opprette obligatorisk tjenestepensjon.

  • c) Det er bare plikt til å etablere ordning med alderspensjon, med tillegg av innskudds- eller premiefritak ved uførhet.

  • d) Minimumsnivået for innskuddsordning settes til 2 pst. av lønn mellom 1 G og 12 G. Kostnader ved ordningen skal komme i tillegg til dette.

  • e) Minimumsnivået for ytelsesordning settes som et krav til årlig pensjonsytelse. Størrelsen på dette kravet beregnes ut fra beregnet årlig pensjons­ytelse i en innskuddsordning på minimumsnivå for ansatte med midlere lønnsnivå.

  • f) Det skal i vurderingen av minstekrav til ytelsespensjon tas hensyn til lengden på utbetalingsperioden (lavere krav til ytelsesnivå ved utbetalingsperiode som er lengre enn 10 år).

  • g) Foretakets plikt er etter forslaget begrenset til å foreta nødvendige innbetalinger til en pensjonsinnretning (livsforsikringsselskap, pensjonskasse, innskuddspensjonsforetak, bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond). Foretaket vil utover dette, med unntak for enkelte typer pensjonsprodukt (for eksempel ytelsespensjon med investeringsvalg for foretaket), ikke få noe ansvar for hvilken faktisk pensjon de ansatte vil få utbetalt. Regelverket for de aktuelle pensjonsinnretningene skal imidlertid bidra til å sikre at disse er i stand til å utbetale de opptjente pensjonene.

  • h) Det foreslås adgang, men ikke plikt, for selvstendig næringsdrivende til å ha innskuddspensjonsordning innenfor de foreslåtte minimumskravene til innskuddspensjonsordning. Departementet vil komme tilbake til den skattemessige behandlingen av en slik pensjonsordning.

Det foreslås at foretakene som ved lovens ikrafttredelse omfattes av plikten, får frist til utgangen av 2006 til å få på plass tjenestepensjonsordning som tilfredsstiller kravene i loven, men slik at den pliktige pensjonsordningen skal ha virkning for de ansatte senest fra 1. juli 2006. For foretak hvor plikten til å ha pensjonsordning oppstår i løpet av 2006, foreslås en frist på seks måneder for å etablere pliktig pensjonsordning, men dersom fristen løper ut i 2006, forlenges den til utgangen av 2006. I de tilfelle der plikten for foretaket oppstår etter utløpet av 2006, foreslås det en frist på seks måneder for å etablere pliktig tjenestepensjonsordning.

I tillegg til krav om alderspensjon foreslås det et krav om at ordningen må inneholde innskudds- eller premiefritak ved uførhet.

Banklovkommisjonen har, på bakgrunn av sine beregninger, antatt at de aller fleste eksisterende ytelsesordninger vil tilfredsstille det foreslåtte minimumskravet. En ny lov som foreslått, vil derfor først og fremst få konsekvenser for foretak som i dag ikke har tjenestepensjonsordning for sine ansatte. I tråd med stortingsvedtaket legges det stort sett opp til å bygge på foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Det blir ikke foreslått endringer i reglene i foretaks- eller innskuddspensjonsloven som gir adgang til å holde deltidsansatte med lavere stillingsbrøk enn 20 pst. utenfor ordningen. Det foreslås likevel enkelte justeringer i reglene i de to pensjonslovene for å utvide adgangen til å etablere pensjonsordning for foretak hvor arbeidet blir utført av personer som har deltidsstilling.

Foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven gjelder i dag for skattepliktige foretak, jf. at det i virkeområdet for lovene heter at lovene gjelder ordninger hvor det gis eller har vært gitt inntektsfradrag etter skatteloven § 6-46 og foretak som har eller oppretter slike ordninger. Banklovkommisjonen har i samsvar med dette, og ut fra sitt mandat på bakgrunn av Stortingets vedtak, foreslått å avgrense plikten til å ha tjenestepensjonsordning til skattepliktige foretak. Departementet har imidlertid kommet til at plikten til å ha tjenestepensjonsordning bør gjelde for alle foretak, uansett om de har skatteplikt eller ikke. Departementet har lagt avgjørende vekt på at arbeidstakernes rett til tjenestepensjon ikke bør avhenge av om de er ansatt i et foretak med skatteplikt eller ikke.

Foretakspensjonslovens regler om ytelsespensjon er knyttet opp mot beregnet folketrygd. Det vil bli behov for endringer i dette når regelverket for folketrygden senere endres som oppfølging av Stortingets behandling av Pensjonsmeldingen.

Foretak kan, i den grad de finner det hensiktsmessig, samarbeide om å innhente tilbud fra og inngå avtale med leverandører av tjenestepensjonsordning. Behovet for særlige lovregler om slikt samarbeid og eventuelle fullmaktsforhold antas å være begrenset. Det må uansett være det enkelte foretak som er ansvarlig for, og har styringen med, sin tjenestepensjonsordning.

Departementet foreslår som nevnt over, at den obligatoriske ordningen skal opprettes som en pensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. Det er dermed ikke behov for endringer i skattereglene for arbeidsgivere og arbeidstakere som omfattes av de to pensjonslovene. Skattleggingen skjer etter det såkalte P-prinsippet, som innebærer at det gis fradrag i alminnelig inntekt for premier og innskudd med videre, avkastningen skattlegges ikke løpende og utbetalingene fra ordningen skattlegges som pensjon.

Departementet vil komme tilbake med forslag til skattemessig behandling av selvstendig næringsdrivende som etter forslaget kan opprette pensjonsordning for å sikre egen alderspensjon etter innskuddspensjonsloven.

Det er etter departementets vurdering heller ikke behov for endringer når det gjelder skattemessig behandling av forsikringsytelsen innskudds- eller premiefritak ved uførhet. Dersom det skal gis inntektsfradrag for dekning av en slik risikoytelse, må denne følge foretakspensjonsloven, slik tilfellet må være for innskudds- eller premiefritak knyttet til en obligatorisk tjenestepensjonsordning. Det følger av lang og fast ligningspraksis at ytelsen, altså den premie eller det innskudd som blir betalt under uførhet, i så fall ikke er skattepliktig.

Det foreslås at foretakene må gi opplysninger om tjenestepensjonsordningen i regnskapet eller i næringsoppgave til myndighetene. Kredittilsynet vil, som en naturlig del av sitt tilsyn, kunne avgjøre om en ordning tilfredsstiller kravene i foretaks- eller innskuddspensjonsloven og minimumskravene i den foreslåtte nye loven om obligatorisk tjenestepensjon. De ansatte selv vil også ha interesse av å påse at arbeidsgiver som har plikt til det, faktisk oppretter tjenestepensjonsordning.

Departementet viser for øvrig til at hovedpunktene i Banklovkommisjonens forslag, som ligger til grunn for departementets lovforslag, har fått bred tilslutning fra høringsinstansene. Flertallet av høringsinstansene støtter forslaget om at det innføres obligatorisk tjenestepensjon, at regler om dette tas inn i en egen lov og at reglene bygger på den såkalte modell II i Pensjonsmeldingen, hvilket innebærer at obligatorisk tjenestepensjon skal utformes innenfor foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. På bakgrunn av de meget strenge tidsrammene for utarbeidelsen av lovforslaget, jf. at det i tråd med Stortingets vedtak tas sikte på at lovforslaget skal kunne tre i kraft allerede 1. januar 2006, har departementet i denne omgang ikke foreslått endringer i eksisterende lover, med mindre slike forslag vil være helt nødvendig for regler om obligatorisk tjenestepensjon.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Kari Henriksen, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) er en oppfølging av Stortingets vedtak fra 26. mai 2005 om innføring av obligatorisk tjenestepensjon.

Komiteen viser til at forslagene er nærmere omtalt nedenfor i denne innstillingen og i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Komiteen viser til at det generelt kun er konkrete forslag som krever lovhjemmel og vurderinger vedrørende dette, som er gjengitt nedenfor i sammendragene under det enkelte punkt. Bakgrunnen for forslagene, gjeldende norsk rett, utenlands rett, Banklovkommisjonens forslag, høringsuttalelser mv. knyttet til det enkelte forslag, er redegjort nærmere for i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon. Også nærmere vurderinger vedrørende lovforslagene er i noen grad kun delvis gjengitt, eventuelt bare vist til.

Komiteen viser til sine merknader nedenfor under det enkelte punkt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er opp til partene å bli enige om pensjonsordninger som er bedre enn hva minstekravene tilsier. Men flertallet vil likevel understreke at det ikke er intensjonen å svekke de ordninger som allerede eksisterer i dag og som er bedre enn minstekravene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer tidligere i år, i forrige stortingsperiode, stemte imot innføringen av obligatorisk tjenestepensjon. Generelt sett er disse medlemmer skeptiske til å innføre nye obligatoriske ordninger som vil legge stein til byrden for mange kapitalsvake og inntjeningssvake bedrifter i flere næringer. Disse medlemmer mener i utgangspunktet dette er en forhandlingssak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er ulike grunner til at arbeidsgivere ikke tilbyr tjenestepensjon i dag. Som regel av disse tre grunner:

  • Arbeidsgiverne har ikke økonomi til å tilby det.

  • Arbeidstakerne har heller prioritert høyere lønn.

  • Det har ikke vært nødvendig å tilby det for å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft.

Disse medlemmer er av den oppfatning at man burde ta seg bedre tid til å utrede de økonomiske konsekvensene for de små og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning at det ikke foreligger tilfredsstillende konsekvensutredninger ved en slik innføring av obligatorisk tjenestepensjon. Disse medlemmer fastholder derfor konklusjonen om å gå imot innføring av en obligatorisk tjenestepensjon fra 1. januar 2006, men så lenge det er flertall i komiteen for loven vil disse medlemmer søke å oppnå forbedringer som gjør innføringen av en slik lovgivning best mulig for næringslivet.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om en egen bestemmelse som angir lovforslagets virkeområde.

Et viktig spørsmål, som også flere høringsinstanser har vært opptatt av, er hvorvidt plikten bare skal legges på foretak som gis inntektsfradrag etter skatteloven for sitt tilskudd til pensjonsordningen, eller om også skattefrie foretak skal pålegges plikt til å ha tjenestepensjon. Banklovkommisjonen har i forhold til dette spørsmålet, foreslått å bygge avgrensningen av plikten på de gjeldende reglene om virkeområdet for pensjonslovene. Både foretakspensjonsloven § 1-1 og innskuddspensjonsloven § 1-1 bestemmer at loven gjelder ordninger "hvor det gis eller har vært gitt inntektsfradrag etter skatteloven § 6-46, og foretak som har eller oppretter slik pensjonsordning". Mange av høringsinstansene er kritiske til denne delen av forslaget, og har gått inn for en utvidelse av plikten slik at denne også skal gjelde skattefrie foretak.

"Skattefri sektor" omfatter blant annet virksomhet som ikke har erverv til formål, som for eksempel foreninger, stiftelser, frivillige organisasjoner, kirkesamfunn og politiske partier, samt foretak som er eksplisitt unntatt fra skatteplikt. En utredning av plikten til å ha tjenestepensjonsordning for skattefrie foretak lå ikke innenfor Banklovkommisjonens mandat. En avgrensning av plikt til å ha tjenestepensjon til foretak med skatteplikt ville innebære at foretak uten skatteplikt, og ansatte i slike foretak, ikke ville bli omfattet av ordningen med obligatorisk tjenestepensjon. En avgrensning av plikten basert på om foretaket er skattepliktig eller ikke ville også kunne lede til vanskelige avgrensningsspørsmål. Departementet har lagt avgjørende vekt på dette, samt innvendingene i høringen, og har kommet til at en ikke vil avgrense virkeområdet til foretak med skatteplikt.

Etter det departementet er kjent med, har mange skattefrie foretak valgt å opprette pensjonsordning for sine ansatte, men departementet har ikke kunnet skaffe full oversikt over antall foretak eller antall ansatte som vil bli omfattet av en utvidelse av plikten til alle foretak. Departementet kjenner heller ikke til i hvilken grad ordninger i skattefrie foretak er utformet i samsvar med foretaks- og innskuddspensjonsloven. Departementet antar imidlertid at mange av ordningene vil ha et økonomisk innhold som vil tilfredsstille minstekravene i lovforslaget.

Departementet slutter seg samtidig til forslaget fra Banklovkommisjonen om at plikten, og adgangen til å ha tjenestepensjonsordning etter innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven, utvides noe i forhold til de gjeldende krav om minste antall årsverk og antall ansatte i innskuddspensjonsloven § 2-3 og foretakspensjonsloven § 2-2. Departementet foreslår i tråd med dette at plikten til å opprette pensjonsordning skal gjelde for foretak som har:

  • a) minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 pst. eller mer av full stilling,

  • b) minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 pst. eller mer av full stilling, eller

  • c) personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 pst. eller mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

Det vises til lovforslaget § 1.

Departementet foreslår også en endring i foretakspensjonsloven § 1-1 og innskuddspensjonsloven § 1-1 som innebærer at vilkåret om inntektsfradrag i disse to lovene tas ut. Dette innebærer igjen at virkeområdet for de to pensjonslovene utvides til også å omfatte "skattefri sektor". Det er ikke behov for endringer i skattereglene på grunn av dette. Departementet foreslår videre som nevnt endringer i de to pensjonslovene som åpner for adgang til å ha tjenestepensjonsordning når foretaket har personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 pst. eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid i foretaket som minst tilsvarer to årsverk. Det vises til lovforslaget § 10 om endringer i andre lover.

Departementet slutter seg til forslaget fra Banklovkommisjonen om at foretak som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte, ikke skal omfattes av plikten til å ha pensjonsordning etter lovforslaget her. Plikten til å ha pensjonsordning skal dermed avgrenses mot staten, kommunene, og statlige og kommunale foretak. Plikten skal også avgrenses mot såkalte fristilte foretak, det vil si foretak som har hatt en tilknytning til stat eller kommune, men som ikke lenger er bundet til å ha pensjonsordning i henhold til krav i lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte. Dersom slike foretak, uten å være bundet til det, faktisk har en pensjonsordning som oppfyller kravene som nevnt, skal foretaket ikke omfattes av plikten til å ha pensjonsordning etter lovforslaget her. Det vises til lovforslaget § 1 tredje ledd. Det er foretatt enkelte mindre språklige endringer i forhold til Banklovkommisjonens utkast. En nærmere avgrensning av plikten til å ha pensjonsordning etter loven her, vil eventuelt kunne fastsettes i forskrift med hjemmel i lovforslaget § 1 fjerde ledd.

Etter foretakspensjonsloven § 3-3 første ledd og innskuddspensjonsloven § 4-2 første ledd skal henholdsvis en foretakspensjonsordning og innskuddspensjonsordning omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år, med mindre annet er fastsatt i lov eller forskrift. Dette reiser spørsmål i forhold til foretak hvor noen arbeidstakere er medlemmer av en annen pensjonsordning. Dette kan være såkalte "tverrgående" ordninger, dvs. ordninger som gjelder for en bestemt yrkesgruppe uavhengig av hvor arbeidstakeren er ansatt. Pensjonsordningen for sykepleiere er et eksempel på en slik ordning. Det kan også være andre lovfestede eller tariffestede pensjonsordninger. Spørsmålet er hvordan plikten til å ha pensjonsordning etter loven her skal utformes for disse foretakene. Departementet sendte 2. juli 2004 på høring et forslag til forskrift som gir adgang til å gjøre unntak fra kravet om at alle arbeidstakere skal være med i en foretakspensjonsordning når arbeidstakeren er medlem av en annen pensjonsordning som ikke er foretakspensjonsordning. Departementet tar sikte på å fastsette en forskrift om dette med hjemmel i foretakspensjonsloven § 3-3 første ledd og innskuddspensjonsloven § 4-2 første ledd, jf. § 1 fjerde ledd i lovforslaget her, som kan tre i kraft samtidig med ikrafttredelsen av loven om obligatorisk tjenestepensjon. Det legges opp til at foretaket i henhold til en slik forskrift ikke vil få plikt til å la en foretakspensjonsordning eller innskuddspensjonsordning omfatte arbeidstakere som er medlemmer av en annen pensjonsordning.

Etter departementets vurdering løses dette spørsmålet ikke av foretakspensjonsloven § 3-3 tredje ledd fordi bestemmelsen kun gjelder for arbeidstakere som er medlem av en annen foretakspensjonsordning. Departementet ser etter dette ikke behov for nå å følge opp Banklovkommisjonens forslag om at foretakspensjonsloven § 3-3 tredje ledd skal gjelde tilsvarende for innskuddspensjonsordninger. En bestemmelse med tilsvarende innhold vil eventuelt kunne fastsettes i forskrift som nevnt over, med hjemmel i innskuddspensjonsloven § 4-2 første ledd.

Departementet foreslår å bruke samme definisjon av "foretak" som i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Det vises til lovforslaget § 1 annet ledd. Etter departementets vurdering vil utenlandske foretak omfattes i den grad de oppfyller vilkårene i lovforslaget § 1 første ledd og § 2 første ledd.

Departementet slutter seg til forslaget fra høringsinstansene om at det bør tas inn en mer generell forskriftshjemmel i lovforslaget. Det vises til lovforslaget § 1 fjerde ledd. Lovforslaget § 1 fjerde ledd gir også Kongen adgang til ved forskrift eller enkeltvedtak å gjøre unntak fra loven. Slikt unntak kan i så fall gjøres for enkelte eller bestemte grupper av foretak eller arbeidstakere.

Det vil også kunne være aktuelt å gjøre unntak fra plikten til å ha pensjonsordning etter reglene som foreslås i denne proposisjonen for foretak der alle er omfattet av en pensjonsordning som er etablert ved lov, som for eksempel pensjonsordning for apotekere og ansatte ved apoteker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon § 1, § 10 nr. 4 om endring i foretakspensjonsloven § 1-1 første ledd og § 2-2 første ledd samt § 10 nr. 5 om endring i innskuddspensjonsloven § 1-1 og § 2-3 første ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de høringsuttalelser som advarer imot at lærlinger over 20 år skal har rett til tjenestepensjon. Det er per i dag et stort problem å få nok bedrifter til å ta imot lærlinger, og et slikt påbud vil høyst sannsynlig redusere interessen for å tilby lærlingplasser. Disse medlemmer minner om at lærlinger er skoleelever med utdanningskontrakt, og har dermed ikke en ansettelseskontrakt. Disse medlemmer mener derfor lærlinger bør holdes utenfor obligatorisk tjenestepensjon. Disse medlemmer frykter også at lærlinger som da vil bli 20 år under lærlingtiden, eller allerede er 20 år, vil bli diskriminert fremfor yngre.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at lærlinger unntas fra reglene om offentlig tjenestepensjon."

Disse medlemmer mener at minstekravet på 20 pst. stilling er svært lavt, og viser til de ulike høringssvarene fra organisasjoner som påpeker dette. Stillinger som kommer inn under denne størrelsen er skoleelever, studenter, sesongarbeidere, korttidsvikarer og andre som ofte er av kortvarig art. Altså et lovpålegg som vil resultere til enda mer økt administrativt arbeid. Bakgrunnen for at arbeidstakere som tar slike jobber er også som oftest at man ønsker seg en ekstra lønnsinntekt der og da. Derfor bør det være en forhandlingssak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om hva som er mest hensiktsmessig.

Disse medlemmer mener derfor at en nedre grense bør ligge på minimum 3 månedsverk per år eller lønnsutbetaling tilsvarende 2 G for en ansatt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"I forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd c skal lyde:

Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 25 pst. eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.”

“I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:

§ 2-3 første ledd c skal lyde:

Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 25 pst. eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.”

“I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) gjøres følgende endring:

§ 2-2 første ledd c skal lyde:

Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 25 pst. eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ber Regjeringen vurdere å utnytte forskriftsadgangen som følger av § 1-4 i loven slik at lærlinger over 20 år unntas fra bestemmelsene. Lærlinger er ikke ordinære arbeidstakere. Disse medlemmer frykter at dersom obligatorisk tjenestepensjon innføres for læringer over 20 år er det fare for at det vil redusere tilgangen på lærlingplasser.

Departementet foreslår at alle foretak som omfattes av lovforslaget § 1 første ledd, skal omfattes av plikten til å ha pensjonsordning.

Departementet mener at plikten til å ha pensjonsordning skal avgrenses til alderspensjon med tillegg av innskudds- eller premiefritak ved uførhet, og at foretaket kan velge å opprette en pensjonsordning enten etter innskuddspensjonsloven eller foretakspensjonsloven. Uføre- og etterlattepensjon faller således utenfor foretakets plikt, men det vil være fullt mulig å opprette en pensjonsordning for sine ansatte som også omfatter slik pensjon, på frivillig grunnlag.

Foretakets plikt motsvares av en rettighet for arbeidstakerne, jf. lovforslaget § 3. Det vises til nærmere omtale av denne bestemmelsen nedenfor.

I tråd med Stortingets vedtak og Banklovkommisjonens utkast foreslås det egne bestemmelser om minstekrav til ordningene. Utover dette vil det etter lovforslaget være opp til arbeidsgiver å vurdere hvorvidt det skal tilbys pensjonsordninger som er bedre enn disse minstekravene. Departementet viser for øvrig til at innskuddspensjonsloven § 2-6 og foretakspensjonsloven § 2-4 regulerer i hvilke tilfeller pensjonsordningen skal ha styringsgrupper. Minst ett av medlemmene i slike styringsgrupper skal velges av og blant medlemmene i pensjonsordningen.

Departementet foreslår at pensjonsordning i samsvar med kravene i loven skal opprettes innen seks måneder etter at vilkårene for plikt til å ha obligatorisk tjenestepensjonsordning er oppfylt. Bestemmelsen vil både gjelde for nye foretak som etableres etter lovens ikrafttredelse, og for foretak som er etablert ved lovens ikrafttredelse, men som ikke oppfyller vilkårene for plikt til å ha tjenestepensjon før på et senere tidspunkt. Det vises til lovforslaget § 2 annet ledd og til omtale nedenfor.

Departementet foreslår egne regler for foretak som oppfyller vilkårene for plikt til å ha obligatorisk tjenestepensjon på tidspunktet for lovens ikrafttredelse eller i løpet av 2006, se lovforslaget § 9 om ikrafttredelse og overgangsregler. Det vises til omtale ne­denfor.

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, at plikten til å ha pensjonsordning bortfaller dersom vilkårene for å ha slik ordning ikke er oppfylt ved utløpet av et kalenderår, og pensjonsordningen heller ikke i løpet av det påfølgende kalenderår igjen oppfyller vilkårene for å opprette tjenestepensjonsordning. Pensjonsordningen skal da opphøre og avvikles etter regler om avvikling i henholdsvis foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. Innskuddsordninger kan likevel videreføres på nærmere angitte vilkår, jf. forslaget om adgang for selvstendig næringsdrivende til å opprette innskuddspensjonsordning. Reglene foreslås tatt inn i innskuddspensjonsloven § 2-3 tredje ledd og foretakspensjonsloven § 2-2 tredje ledd, se lovforslaget § 10.

Departementet viser videre til at arbeidsgiver og annen person som må anses som innehaver av foretaket i henhold til gjeldende rett kan omfattes av pensjonsordningen, dersom denne personen fyller vilkårene for opptak. Departementet foreslår derfor ikke en egen bestemmelse om dette i lovforslaget.

Departementet viser til at ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utkastet § 2 sjette ledd om parallelle og kombinerte pensjonsordninger. Departementet slutter seg til denne bestemmelsen, jf. lovforslaget § 2 tredje ledd.

Når det gjelder foretak som har pensjonsordning (eksisterende pensjonsordninger), er departementet enig i at det også for disse foretakene må være en plikt til å sikre at ordningen oppfyller kravene i loven. Etter departementets vurdering vil imidlertid denne plikten allerede følge av hovedregelen i lovforslaget § 2. Departementet vil derfor ikke foreslå en egen bestemmelse for eksisterende pensjonsordninger.

Etter foretakspensjonsloven § 3-9 annet ledd åpnes det for at foretaket kan velge å holde arbeidstakere med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen utenfor foretakspensjonsordningen. Slik både Rikstrygdeverket og Kredittilsynet har påpekt, vil en slik adgang kunne virke urimelig i en obligatorisk tjenestepensjonsordning. Departementet viser til at de hensyn (kostnadshensyn) unntaksbestemmelsen i foretakspensjonsloven er begrunnet ut fra, også vil gjøre seg gjeldende i en obligatorisk tjenestepensjonsordning opprettet i henhold til foretakspensjonsloven. Dette kan etter departementets syn tale for at adgangen til å holde disse arbeidstakerne utenfor, videreføres. På den annen side legger departementet til grunn at det vil være rimelig å stille krav til foretaket om at disse arbeidstakerne, dersom de holdes utenfor foretakspensjonsordningen, skal tilbys en form for kompensasjon. Etter departementets vurdering vil et krav om at disse arbeidstakerne skal sikres pensjonsopptjening i en innskuddspensjonsordning i tråd med minstekravene i lovforslaget her, være tilstrekkelig. Departementet foreslår at en slik bestemmelse tas inn lovforslaget § 5 om minstekrav til pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon. Det vises til lovforslaget § 5 fjerde ledd, og til omtale nedenfor.

Departementet vil før øvrig kort kommentere forholdet til arbeidstakere som ikke er arbeidsføre ved opprettelsen av pensjonsordningen. I henhold til foretakspensjonsloven § 3-8 skal arbeidstaker som ikke er arbeidsfør på opptakstidspunktet, først bli medlem i ordningen når arbeidstakeren begynner å arbeide i stillingen. Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for den del av en innskuddspensjonsordning som gjelder innskuddsfritak ved uførhet, jf. innskuddspensjonsloven § 2-7 som viser til foretakspensjonsloven § 6-7. Departementet viser, i tråd med Aktuarforeningens og Kredittilsynets høringsuttalelser, til at arbeidstakere som er uføre på tidspunktet for vurdering av opptak, ikke skal omfattes av pensjonsordningen. Dette vil også gjelde ved opprettelse av en obligatorisk tjenestepensjonsordning i henhold til det foreliggende lovforslaget.

Banklovkommisjonens utkast innebærer at de gjeldende medlemskapsreglene i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven videreføres. Departementet slutter seg til dette. Dette betyr blant annet at reglene for sesongarbeidere i foretakspensjonsloven § 3-6 og innskuddspensjonsloven § 4-2 fjerde ledd foreslås å gjelde i ordninger som opprettes i samsvar med kravene i lovforslaget.

Departementet viser videre til at overgangsreglene i foretakspensjonsloven § 16-2 tredje ledd, gjelder for pensjonsordninger opprettet før foretakspensjonsloven trådte i kraft (1. januar 2001). Overgangsreglene i denne bestemmelsen vil således ikke få anvendelse på pensjonsordninger som opprettes i samsvar med dette lovforslaget. Dette innebærer at det i en periode fremover vil kunne være forskjeller i medlemskapsreglene mellom eksisterende ordninger opprettet før 1. januar 2001 (da foretakspensjonsloven trådte i kraft), og ordninger opprettet etter dette tidspunktet. Eksisterende ordninger som omfattes av overgangsreglene i foretakspensjonsloven § 16-2 tredje ledd vil således kunne holde utenfor enkelte grupper av arbeidstakere, mens det for pensjonsordninger som opprettes i forbindelse med innføring av en obligatorisk tjenestepensjon, ikke vil være tilsvarende adgang til å holde slike arbeidstakere utenfor. Bestemmelsen i § 16-2 tredje ledd gjelder kun i en overgangsperiode, slik at disse forskjellene vil forsvinne etter hvert.

Bestemmelsen i Banklovkommisjonens utkast § 14 annet ledd er uansett overflødig, ettersom anvendelsesområdet for de omtalte overgangsbestemmelsene fremkommer av foretakspensjonsloven § 16-2 tredje ledd. Departementet har derfor ikke tatt med forslag til slik bestemmelse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon § 2 første og tredje ledd, § 10 nr. 4 om endring i foretakspensjonsloven § 2-2 tredje ledd og § 10 nr. 5 om endring i innskuddspensjonsloven § 2-3 tredje ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 1.2 og går imot Regjeringens forslag.

Departementet viser til at Banklovkommisjonens forslag til minstekrav til innskudd er i samsvar med Stortingets vedtak 26. mai 2005. Departementet legger til grunn at et minstekrav til innskudd fastsatt til 2 pst. av lønn over 1 G vil representere en rimelig avveining av hensynet til henholdsvis arbeidstakere og arbeidsgivere. Departementet foreslår på denne bakgrunn at Banklovkommisjonens forslag på dette punktet følges opp. Det vises til lovforslaget § 4 første ledd første og annet punktum.

Innskuddet skal etter lovforslaget beregnes av lønn mellom 1 G og 12 G. Banklovkommisjonens forslag innebærer at minstekravet til innskudd vil gjelde uavhengig av hvordan lønnsgrunnlaget er fastsatt i den enkelte pensjonsordning. Minstekrav vil således gjelde likt for alle arbeidstakere som omfattes av obligatorisk tjenestepensjon. Etter departementets vurdering er dette et viktig hensyn. På den annen side har flere høringsinstanser påpekt at Banklovkommisjonens forslag innebærer at det blir vanskeligere å kontrollere om ordningen oppfyller minstekravet, dersom de velger å fortsette med et av de alternative lønnsgrunnlagene i innskuddspensjonsloven § 5-5 annet ledd som avviker fra det som foreslås i lov om obligatorisk tjenestepensjon. En del høringsinstanser er derfor av den oppfatning at bestemmelsene om lønnsgrunnlag bør være den samme i en obligatorisk tjenestepensjon som i innskuddspensjonsloven.

Departementet viser til at innskuddspensjonsloven § 5-5 annet ledd kan brukes til å redusere grunnlaget for beregning av innskuddet, slik at sparing til alderspensjonen blir lavere sammenlignet med det grunnlag som følger av § 5-5 første ledd. Bestemmelsen kan reise enkelte tolkningsspørsmål. Arbeidsgivers muligheter til å minimere en pliktig pensjonsordning blir redusert dersom det ikke er adgang til å justere lønnsgrunnlaget ved bruk av § 5-5 annet ledd.

På den annen side vil det kunne oppstå uklarhet dersom lønnsbegrepet for beregning av innskudd etter en lov om obligatorisk tjenestepensjon kan avvike fra lønnsbegrepet det er adgang til å benytte etter lov om innskuddpensjon. I forhold til eksisterende innskuddspensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven vil det, for eksempel, ikke være mulig å konstatere om ordningen oppfyller minimumskravet bare ved å se på innskuddsprosenten. Man vil også måtte vurdere lønnsgrunnlaget, og se om den aktuelle pst. av et lønnsgrunnlag redusert i henhold til § 5-5 annet ledd er lik eller større enn 2 pst. av et høyere lønnsgrunnlag etter § 5-5 første ledd.

Samme beregning av lønn som grunnlag for beregning av innskudd i de to lovene kan oppnås på to måter, enten ved å oppheve innskuddspensjonsloven § 5-5 annet ledd, eller ved å henvise til hele § 5-5 i lovforslaget § 4 første ledd. Opphevelse av innskuddspensjonsloven § 5-5 annet ledd er ikke utredet, og departementet legger derfor til grunn at det ikke er aktuelt å foreslå en slik opphevelse i denne sammenheng. Det er generelt lagt til grunn at en i så stor grad som mulig skal bygge på de eksisterende pensjonslovene, og det bør man etter departementets vurdering også gjøre her.

Det foreslås på denne bakgrunn at det i lovforslaget § 4 første ledd annet punktum henvises til innskuddspensjonsloven § 5-5.

Departementet viser til at en del høringsinstanser har påpekt at det bør fastsettes bestemmelser for pensjonsordninger der innskuddet er fastsatt som et bestemt beløp per arbeidstaker uavhengig av lønn. I tråd med Stortingets vedtak og Banklovkommisjonens utkast foreslår departementet, som det fremgår av lovforslaget § 4 første ledd, at minstekravet angis i pst. av lønn. Innskuddspensjonsloven åpner imidlertid for at innskuddet kan beregnes på andre måter, jf. innskuddspensjonsloven § 5-3. Foretak som velger å benytte en av disse måtene å beregne innskuddene på, må i tilfelle påse at minstekravet etter lovforslaget her er oppfylt.

Høringsinstansene har i hovedsak vært positive til Banklovkommisjonens forslag som, i tråd med stortingsvedtaket, innebærer at minstekrav til innskudd skal beregnes av lønn mellom 1 G og 12 G. Departementet finner ikke tilstrekkelig grunn til å følge HSHs forslag om at øvre grense for pensjonsgivende lønn i en minimumsordning bør senkes fra 12 G til 6 G. Departementet vil på denne bakgrunn foreslå at minstekrav til innskudd i obligatorisk tjenestepensjon skal beregnes av lønn mellom 1 G og 12 G, jf. lovforslaget § 4 første ledd. Dette er i samsvar med Banklovkommisjonens forslag. Departementet vil i tråd med merknadene fra høringsinstansene, endre innskuddspensjonsforskriften slik at også lønn mellom 1 G og 2 G omfattes av innskuddspensjonsloven. Forslaget om redusert "bunnfradrag" fra 2 G til 1 G vil isolert sett føre til at innskuddsgrensene økes.

Departementet legger til grunn at eksisterende pensjonsordninger også må endre sine innskuddsplaner slik at lønn mellom 1 G og 2 G omfattes. Innskuddet for denne delen av lønnen skal tilsvare minstekravet i lovforslaget § 4 første ledd. Foretaket vil imidlertid ha adgang til frivillig å fastsette et innskudd som er høyere enn minstekravet. Etter departementets vurdering vil det ikke være behov for særskilte overgangsregler for eksisterende pensjonsordninger på dette området. Innskuddsplanen må senest være endret innen utløpet av 2006, med økonomisk virkning senest fra 1. juli 2006, jf. lovforslaget § 9 annet og tredje ledd.

Pensjonstrygd for sjømenn er en lovfestet pensjonsordning med hjemmel i lov 3. desember 1948 nr. 7. Slik pensjonstrygd utbetales i perioden 60 til 67 år, og det er rederiene som betaler inn til ordningen. Departementet har fått opplyst at rederiene også har opprettet en tilleggspensjonsordning, som utbetales i samme periode som pensjonstrygden for sjømenn, dvs. fra 60 til 67 år. Hvorvidt en slik tilleggspensjonsordning vil oppfylle de foreslåtte kravene til en obligatorisk tjenestepensjonsordning, vil blant annet avhenge av om ordningen faller inn under foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. I så fall blir spørsmålet om ordningen oppfyller minstekravene til enten innskudd eller ytelse, jf. lovforslaget § 4 og § 5.

Stortinget har som nevnt forutsatt at obligatorisk tjenestepensjon skal bygge på gjeldende bestemmelser i innskuddspensjonsloven. Gjeldende bestemmelser i innskuddspensjonsloven § 5-3 annet ledd om høyere innskudd for kvinner enn for menn vil derfor komme til anvendelse dersom pensjonskapitalen etter innskuddspensjonsloven § 7-3 første ledd bokstav b skal konverteres til forsikring i utbetalingsperioden. Departementet viser til at kravet om slike høyere innskudd for kvinner kan reise spørsmål i forhold til det foreslåtte minstekravet til innskudd på 2 pst. Departementet foreslår at det tas inn en forskriftshjemmel som åpner for at nærmere bestemmelser om beregning av minstekrav til slike innskudd kan fastsettes i forskrift. Det vises til lovforslaget § 4 første ledd tredje punktum.

Banklovkommisjonen har foreslått lovfesting av enkelte regler som allerede følger av pensjonslovene. Dette gjelder blant annet regler om minstekrav til utbetalingsperiode på 10 år og medlemstilskudd. Etter departementets vurdering er det ikke nødvendig å ta inn slike regler i lovforslaget når reglene uansett vil følge av innskuddspensjonsloven eller foretakspensjonsloven.

Både Banklovkommisjonen og flere av høringsinstansene peker på at siden obligatorisk tjenestepensjon skal sikre arbeidstakere alderspensjon er det viktig at opptjening av alderspensjon sikres også ved eventuell uførhet. Banklovkommisjonen har derfor foreslått at en obligatorisk tjenestepensjon skal omfatte innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet. Innskudds- eller premiefritak ved uførhet er, etter det departementet er kjent med, vanlig i mange tjenestepensjonsordninger. Kostnadene til et slikt element vil innebære at pensjonssparingen blir noe lavere enn om hele tilskuddet ble brukt til alderspensjon. Spørsmålet om i hvilken grad det skal være krav om slik dekning har også sammenheng med mer generelle spørsmål knyttet til økonomiske rettigheter ved uførhet og incentivene til å være i arbeid. Incentivene for arbeidstaker og arbeidsgiver vil påvirkes i forskjellig retning og ha økonomiske virkning på ulikt tidspunkt. Innføring av innskuddsfritak ved uførhet vil kunne påvirke arbeidstakers tilskyndelse til å stå i arbeid fordi det innebærer krav om en viss opptjening av alderspensjon for personer som er uføre. På den annen side kan innskuddsfritak tegnet som forsikring, styrke arbeidsgivers incentiver til å forebygge uførhet, ettersom redusert sannsynlighet for uførhet blant arbeidstakerne kan gi lavere forsikringskostnader. Både kostnadene og de økonomiske fordeler, for henholdsvis foretak og ansatte, ved innskudds- og premiefritak er imidlertid anslått å være relativt beskjedne, jf. omtale nedenfor. Departementet legger derfor til grunn at de samlede incentivvirkningene av innskuddsfritaket for arbeidstaker og arbeidsgiver vil være av begrenset betydning.

Departementet har lagt vekt på hensynet til å sikre en viss opptjening av alderspensjon også ved uførhet, og foreslår at det i en obligatorisk tjenestepensjon bør stilles krav om at pensjonsordningen skal omfatte innskudds- eller premiefritak ved uførhet. Departementet foreslår en bestemmelse om at innskuddspensjonsordningen skal omfatte innskuddsfritak i lovforslaget § 4 annet ledd. Premiefritak ved uførhet i foretakspensjonsordninger behandles nedenfor. Plikt til å ha innskuddsfritak ved uførhet vil gjelde både eksisterende og nye pensjonsordninger. Plikten vil innebære å tegne innskuddsfritak for innskudd lik minstekravet. Departementet legger for øvrig til grunn at gjeldende regler om adgangen til å tilby innskuddsfritak ved uførhet videreføres. Foretakene kan frivillig tegne innskuddsfritak også for den delen av innskuddet som eventuelt overstiger minstekravet. Departementet slutter seg for øvrig også til Banklovkommisjonens utkast til § 3 tredje ledd annet og tredje punktum, jf. lovforslaget § 4 annet ledd annet og tredje punktum.

Når det gjelder hvordan kostnaden (premien) ved å tegne forsikring for innskuddsfritak, skal dekkes, viser departementet til at Banklovkommisjonen har foreslått at foretaket skal dekke kostnadene i tillegg til det foreslåtte minstekravet, mens noen representanter fra arbeidsgiversiden mener kostnadene må dekkes innenfor rammen av minstekrav til innskudd. Departementet viser til at foretakets kostnader knyttet til en obligatorisk tjenestepensjon vil bli høyere enn minstekravet knyttet til 2 pst. av lønn, dersom kostnadene knyttet til et slikt fritak skal dekkes i tillegg til dette minsteinnskuddet. På den annen side vil arbeidstakers pensjonsopptjening i en pensjonsordning basert på minstekravene bli redusert dersom også slike kostnader for å sikre innskuddsfritak ved uførhet skulle være dekket innenfor rammen av minstekravet. Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at dette hensyn taler for at kostnadene ved innskuddsfritaket må dekkes i tillegg til minstekravet til innskudd, jf. lovforslaget § 4 annet ledd fjerde punktum. Dette kan også bidra til større oppmerksomhet, og dermed mulig kostnadspress, for prisen (kostnaden) for en slik forsikring.

Departementet finner ikke å kunne imøtekomme forslaget fra YS om unntak fra arbeidsgiveravgift for premie til innskudds- eller premiefritak.

Når det gjelder personer som ikke er 100 pst. arbeidsdyktige på tidspunktet plikten til å tegne innskuddsfritak inntrer, viser departementet til at Aktuarforeningen, FNH og Kredittilsynet har anført at det ikke bør være en plikt til å tegne innskuddsfritak for disse arbeidstakere, blant annet fordi dette vil øke kostnadene. Departementet viser til at medlemskapsreglene i foretakspensjonsloven vil gjelde ved opprettelse av innskuddsfritak ved uførhet. Dette følger av innskuddspensjonsloven § 2-4 annet ledd og henvisningen til foretakspensjonsloven § 6-7. Foretakspensjonslovens medlemskapsbestemmelser stiller krav om at arbeidstakeren må være arbeidsdyktig. Det vises til foretakspensjonsloven § 3-8. Departementet vil ikke foreslå endringer i denne bestemmelsen.

Konkurransetilsynet har i sin høringsuttalelse vist til at det er viktig at leverandører som ikke kan tilby risikodekninger, ikke stenges ute av markedet for oppsparing av pensjonsmidler. Både Konkurransetilsynet og Kredittilsynet har vist til at det derfor vil være viktig at Kredittilsynets forslag til endring i den såkalte produktpakkeforskriften gjennomføres. Forslaget fra Kredittilsynet innebærer at forskriftens virkeområde utvides, slik at den også gjelder livsforsik­ringsselskapers adgang til å sette vilkår for levering av uføre- og etterlattepensjon i henhold til foretakspensjonsloven. Departementet sendte 4. juli 2005 Kredittilsynets forslag på høring. Departementet foreslår i sitt høringsbrev at forskriften utvides ytterligere, slik at den gjelder et livsforsikringsselskaps adgang til å sette vilkår for levering av kollektive livsforsikringer, og ikke bare uføre- og etterlattepensjon. Forslaget innebærer blant annet at et livsforsik­ringsselskap som gir tilbud om både alderspensjonsordning og uføre- og/eller etterlatteforsikring (risikodekninger) ved henvendelser om slike risikodekninger, ikke kan sette vilkår om at alderspensjon skal tegnes hos bestemt leverandør. Forbudet gjelder tilsvarende mot bruk av særlig gunstige vilkår. Høringen ble avsluttet 4. oktober 2005. Forslaget er for tiden til behandling i departementet.

Departementet slutter seg videre til Banklovkommisjonens forslag om at de administrative kostnadene ved pensjonsordningen skal dekkes av foretaket, og at disse, på samme måte som nevnt ovenfor når det gjaldt premie for innskuddsfritak ved uførhet, kommer i tillegg til minstekravet etter lovforslaget § 4 første ledd, og dermed skal dekkes utenfor rammen for minimumstilskudd. Dette kan bidra til et høyere nivå på pensjonsopptjeningen for arbeidstakerne enn om kostnadene skulle kunne dekkes innenfor rammen. En slik løsning vil også kunne bidra til å styrke foretakets og pensjonsinnretningens incentiver til å holde kostnadene nede.

Departementet slutter seg også til Banklovkommisjonens forslag om at kostnadene ved endring av investeringsportefølje etter innskuddspensjonsloven § 3-3 første ledd skal dekkes av kontohaveren. Det vises til lovforslaget § 4 tredje ledd annet punktum. Arbeidstaker som i slike tilfeller endrer investeringsporteføljen bør selv bære kostnadene.

Departementet foreslår ikke egne bestemmelser om forvaltning av pensjonskapitalen, utover de som allerede følger av innskuddspensjonsloven.

Departementet foreslår også, i samsvar med Banklovkommisjonens utkast, at lovforslaget § 4 skal gjelde for engangsbetalt alderspensjon etter foretakspensjonsloven, jf. lovforslaget § 4 fjerde ledd.

Det kan oppstå behov for å foreta nærmere avgrensninger og å gi utfyllende bestemmelser i tilknytning til bestemmelsen om minstekrav til pensjonsordninger med innskuddspensjon. Dette gjelder blant annet belastningen av ulike kostnader knyttet til pensjonsordningen. På denne bakgrunn foreslår departementet i lovforslaget § 4 femte ledd en forskriftshjemmel til å gi nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i paragrafen, herunder spørsmål knyttet til forvaltningskostnader.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4.

Flertallet mener det er viktig å begrense de administrative kostnadene ved obligatorisk tjenestepensjon.

Flertallet vil understreke at obligatorisk tjenestepensjon også skal omfatte foretak som har ansatt sjømenn, i den grad de faller innenfor avgrensingen i lovteksten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at målsettingen med å innføre obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold er å sikre en pensjonsytelse utover folketrygden. Flertallet legger ut fra dette til grunn at det prinsipielle utgangspunktet må være at alle som omfattes av ordningen skal sikres obligatorisk tjenestepensjon etter den ordinære pensjonsalder på 67 år. Dette gjelder følgelig også bl.a. sjøfolk.

Flertallet viser til at avtalen om pensjonsreformen ikke drøfter spørsmålet om obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor sett i forhold til særaldersgrenser. Flertallet ber departementet vurdere hvordan dette skal behandles, herunder spørsmålet om partene skal kunne avtale utbetaling fra tidligere tidspunkt og spørsmålet om obligatorisk tjenestepensjon skal kunne utbetales over en lenger periode for arbeidstakere som har særaldersgrense. Flertallet ber Regjeringen legge dette fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett.

Flertallet mener det er viktig å sikre at pensjonene får en rimelig avkastning. Flertallet ber departementet følge nøye med på utviklingen i administrasjonskostnadene og om dagens ordning i god nok grad sikrer en rimelig avkastning. Om nødvendig bør departementet komme med forslag til hvordan disse hensyn kan sikres bedre. Flertallet ber Regjeringen legge til rette for ikke kommersielle tjenestepensjonsordninger med best mulig tilbud til arbeidstakere og bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange av høringsinstansene har uttrykt bekymring spesielt i forhold til den lave minimumsgrensen for å bli inkludert i ordningen.

Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å begrense antallet fripoliser og kapitalbevis dersom dette skulle vise seg å være et problem.

Disse medlemmer viser til at lovens § 4 kan forstås slik at bedrifter som allerede har ordinære innskuddspensjonsordninger skal forvalte pensjonskapitalen på to måter. Den ene delen, knyttet til det obligatoriske innskuddet, forvaltes slik at kontoinnehaver (arbeidstaker) ikke belastes kostnadene, mens den delen som overstiger minimumsbestemmelsene forvaltes slik at kontoinnehaver belastes kostnadene. Disse medlemmer ser dette som en lite hensiktsmessig løsning, som kan bli upraktisk, komplisert og fordyrende for virksomhetene.

Disse medlemmer ber derfor Regjeringen om at dette nærmere presiseres, for eksempel i forskrift, slik at det kan gis unntak fra kravet i § 4 tredje ledd når det gjelder betaling av forvaltningshonorar.

Disse medlemmer viser til at svært mange av de ansatte i enkelte virksomheter som omfattes av loven, ikke vil bli omfattet av obligatorisk tjenestepensjon fordi de har kortere ansettelsesforhold enn 12 måneder. Disse medlemmer understreker at det bør finnes praktiske løsninger for disse virksomhetene. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere dette og spesielt om det kan åpnes for terminvise innbetalinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 1.2 og går imot Regjeringens forslag.

Forholdet mellom et foretaks kostnader til alderspensjonssparing og arbeidstakers alderspensjon lar seg ikke beregne på forhånd, idet dette forholdet både i innskudds- og ytelsesordninger avhenger dels av generelle markedsmessige forhold, og dels av de valg som foretas i og for den enkelte pensjonsordning.

Etter departementets vurdering gir likevel de beregninger Banklovkommisjonen har fått utført, et hensiktsmessig grunnlag til å vurdere pensjonsytelser og pensjonskostnader. Departementet har ikke utført egne beregninger.

Etter departementets vurdering vil Banklovkommisjonens utkast til regler om minstekrav til ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger følge opp Stortingets vedtak av 26. mai 2005. Departementet viser til at det vil være en nær sammenheng mellom foretakenes kostnader i henholdsvis innskudds- og ytelsesbaserte pensjonsordninger basert på minstekravene. Det er, som også påpekt av Banklovkommisjonen, vesentlige forskjeller mellom innskuddsordninger og ytelsesbaserte ordninger. I ytelsesordninger skal det betales inn premie for å sikre pensjonsopptjening med sikte på at en nærmere definert ytelse skal utbetales til arbeidstaker fra pensjonsalder. Premien skal fastsettes ut fra beregningsgrunnlaget for ordningen, og være tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon som medlemmet opptjener i løpet av året. I innskuddsordninger fastsettes innskuddet enten som et fast beløp eller som en fast pst. av lønn. Innskuddene vil ikke som i ytelsesordninger sikre arbeidstakerne en nærmere definert ytelse ved pensjonsalder. Departementet har tidligere drøftet sammenligning av pensjon fra innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger. I Ot.prp. nr. 78 (2000-2001) avsnitt 3.3 uttalte departementet blant annet:

"En kan tenke seg et sammenligningsgrunnlag basert på årlig opptjening, som etter lov om innskuddspensjon og ordninger med engangsbetalt alderspensjon etter lov om foretakspensjon, eller et sammenligningsgrunnlag som er basert på sluttytelser. Uansett hva som velges, ville det være vanskelig å ta utgangspunkt i de størrelser som faktisk realiseres innenfor ordningene. Tar en derimot utgangspunkt i beregnede størrelser, må en bygge på visse forutsetninger som kan vise seg å føre til at forholdsmessighet ikke oppfylles i alle tilfeller. Dette skyldes at en må basere beregningene på forutsetninger om medlemmets alder, antall opptjeningsår, avkastning, lønnsutvikling med videre. Bare under valgte, sjablonmessige forutsetninger kan en oppnå om lag forholdsmessighet innenfor et slikt sammenligningsgrunnlag. Fordi en både i enkelttilfeller og på bredt grunnlag uunngåelig vil erfare at slike valgte forutsetninger ikke oppfylles i praksis, er det viktig at sammenligningsgrunnlaget er robust, i den forstand at avvik fra forutsetningene ikke medfører store avvik knyttet til relativ opptjening av pensjon mellom ulike grupper av medlemmer i ordningen. Den foreslåtte adgangen til å la innskuddene, eller innskuddspremiene, avvike fra det som er fastsatt i regelverket, jamfør omtale i kapittel 2, bidrar til å gjøre det ytterligere vanskelig å sammenholde framtidig opptjening i slike ordninger med opptjening i en ytelsesbasert ordning."

På bakgrunn av dette, og basert på de føringer som Stortingets vedtak 26. mai 2005 legger opp til, representerer det foreliggende forslaget fra Banklovkommisjonen etter departementets vurdering en balansert og hensiktsmessig løsning. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens utkast § 4 første ledd første punktum, likevel slik at ordet "minst" tilføyes. Dette vil klargjøre at det er tale om et minimumskrav, jf. høringsmerknaden til Norske Pensjonskassers Forening. Det vises til lovforslaget § 5 første ledd første punktum. Bestemmelsen pålegger foretaket å ha en pensjonsplan som sikrer alderspensjon i samsvar med minstekravene som foreslås. Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at vurderingen av om minstekravet er oppfylt skal ta utgangspunkt i hvordan "de aller fleste" av arbeidstakerne kommer ut i ytelsesordningen, men foreslår at uttrykket erstattes med "en klart overveiende del av arbeidstakerne" i lovteksten, jf. lovforslaget § 5 annet og tredje ledd. Ved å knytte minstekravet til "en klart overveiende del av arbeidstakerne", skal det ses bort fra at enkelte arbeidstakere i ytelsesordningen vil kunne få noe lavere ytelse enn de ville fått under en innskuddsordning. Dette innebærer at kravet om at ordningen skal være minst like god som en innskuddsbasert ordning som oppfyller minstekravene i § 4, ikke nødvendigvis må gjelde alle arbeidstakerne i foretaket. Ordningen må således ses under ett, og ikke i forhold til den enkelte arbeidstaker. Hvor stort dette flertallet vil måtte være for å oppfylle kravet i bestemmelsen her, må avgjøres konkret. En plikt om at en må vurdere ytelsesnivået for hver enkelt arbeidstaker i foretaket, ville imidlertid kunne innebære at minstekravet til ytelsesordningen blir veldig høyt i forhold til minstekrav til innskuddsordningen, og at ytelsesordningen for foretaket vil kunne fremstå som et mindre aktuelt alternativ.

Etter forslaget vil plikten innenfor en obligatorisk tjenestepensjonsordning være begrenset til å tilby alderspensjon, mens uførepensjon og etterlattepensjon vil være frivillig. Departementet slutter seg videre til at tilsvarende regler som gjelder for premie som dekker innskuddsfritak ved uførhet, også skal gjelde premie/kostnader for premiefritak ved uførhet i foretakspensjonsordninger. Det vises til omtalen ovenfor, som også vil gjelde i forhold til premiefritak ved uførhet i ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger. Det vises til lovforslaget § 5 første ledd annet punktum. Dette innebærer at det i ytelsesordninger etter foretakspensjonsloven skal være pliktig premiefritak ved uførhet for den del av opptjeningen som omfattes av minimumskravene. I ytelsesordninger skal det imidlertid være adgang til å benytte samme minstekrav til uføregrad som for uførepensjon etter ordningen. Dette følger av samme bestemmelse i lovforslaget.

FNH og Norske Pensjonskassers Forening mener at det må angis hvordan minstekravet skal beregnes dersom ytelsen i foretakspensjonsordningen er fastsatt på andre måter enn etter foretakspensjonsloven § 5-2 første ledd bokstav a som et beløp fastsatt ut fra lønn og beregnet folketrygd. Etter departementets vurdering kan også disse tilfeller vurderes ut fra foreslåtte minstekrav, slik Banklovkommisjonens forslag innebærer. Departementet viser til at nærmere bestemmelser om dette kan fastsettes i forskrift om det skulle bli nødvendig.

Departementet slutter seg videre til den hovedregelen Banklovkommisjonen har foreslått for pensjonsordninger med en utbetalingstid på 10 år, jf. utkastet § 4 annet ledd første punktum. Departementet mener at Banklovkommisjonens forslag representerer en fornuftig løsning. Ved å følge dette forslaget fra Banklovkommisjonen vil en gi veiledning til hvilke ytelsesnivåer som skal anses for å tilfredsstille minstekravet, samtidig som adgangen til å godkjenne ordninger med lavere ytelsesnivåer gir den nødvendige smidighet, slik LO har pekt på. Departementet antar imidlertid at det vil kunne være hensiktsmessig å forenkle lovteksten noe. Det vises til lovforslaget § 5 annet ledd. Banklovkommisjonens utkast til bestemmelse om ordninger med utbetalingstid i mer enn 10 år foreslås gjort tilsvarende forenklet. Det vises til lovforslaget § 5 tredje ledd.

Når det gjelder Norske Pensjonskassers Forenings anførsel om at også andre parametre enn alderspensjon (for eksempel uføre- og etterlattepensjon mv.) bør inngå i vurderingen av om ytelsesordningen oppfyller minstekravet, er departementet enig i at dette vil være av verdi for arbeidstakerne. Departementet viser til at disse ytelsene ikke omfattes av den foreslåtte plikten, og departementet vil derfor ikke foreslå at slike ytelser kan telle med i vurderingen av om minstekravet er oppfylt.

Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at det vil være praktisk med enkelte såkalte "sjablonmessige" regler for sammenligning av foretakspensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger. Det vises til at Banklovkommisjonen har foreslått slike regler i utkastet § 4 annet ledd annet og tredje punktum og § 4 tredje ledd annet punktum. Departementet har ikke innvendinger til innholdet i de nevnte bestemmelsene, men finner det hensiktsmessig at slike mer detaljerte regler fastsettes i forskrift. Departementet antar at utkastets bestemmelse om beregnet folketrygd, jf. utkastet § 4 fjerde ledd, også egner seg til å fastsettes i forskrift.

Departementet foreslår derfor en egen forskriftshjemmel, jf. lovforslaget § 5 femte ledd. Regler som nevnt ovenfor vil således kunne fastsettes med hjemmel i denne bestemmelsen.

Departementet viser for øvrig til at adgangen til medlemstilskudd til ordningen allerede fremgår av foretakspensjonsloven § 9-4. Departementet vil derfor ikke foreslå regler om medlemstilskudd i lovforslaget her.

I likhet med Banklovkommisjonen vil departementet ikke foreslå særlige regler for foretakspensjonsordninger utover det som følger av lovforslaget § 5. Ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger som opprettes i samsvar med kravene i lovforslaget her, vil derfor på vanlig måte følge reglene i foretakspensjonsloven. Dette vil således også gjelde foretakenes adgang til å holde eldre arbeidstakere utenfor ordningen.

Som det fremgår ovenfor, foreslår departementet at foretak som velger å benytte adgangen til å holde arbeidstakere med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder, jf. foretakspensjonsloven § 3-9 annet ledd, utenfor pensjonsordningen, skal opprette en innskuddspensjonsordning for disse arbeidstakerne. En slik innskuddspensjonsordning skal oppfylle kravene i lovforslaget § 4 til innskuddsordninger. Det vises til lovforslaget § 5 fjerde ledd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon § 5.

Flertallet støtter departementet i at foretak som benytter seg av adgangen til å holde arbeidstakere med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder utenfor pensjonsordningen skal opprette en egen innskuddsordning. Flertallet mener det er viktig at alle som tilfredsstiller kravene, skal dekkes av obligatorisk tjenestepensjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 1.2 og går imot Regjeringens forslag.

Departementet er generelt positiv til tiltak som kan bidra til å stimulere til konkurranse på finansmarkedet. Samarbeid foretak i mellom om innkjøp av tjenestepensjonsordning vil kunne være et slikt tiltak. Etter departementets vurdering er det imidlertid ingen lovmessige skranker for slikt samarbeid etter gjeldende rett. Det er da heller ikke behov for lovhjemmel for at slikt samarbeid skal være tillatt. Det er etter departementets vurdering heller ikke tilstrekkelig grunn til å innskrenke mulige former for slikt samarbeid ved å sette vilkår for hvordan foretakene i tilfelle må samarbeide.

Banklovkommisjonens forslag i lovutkastet § 9 tredje ledd synes å forutsette at flere uavhengige foretak kan ha felles pensjonskasse. Det er et spørsmål som skal utredes, jf. stortingsvedtak 10. juni 2005 og utredningsoppdrag til Banklovkommisjonen 26. august 2005.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering av at det ikke er mulig å legge til rette for at innkjøpsordningen kan forestå felles kapitalforvaltning, rentegarantier mv. Det er innenfor rammen av denne proposisjonen heller ikke mulig å utarbeide forslag til regler om avtaler om medregning av tjenestetid. Det er regler om medregning av tjenestetid i foretakspensjonsloven. Etter departementets vurdering kan Banklovkommisjonens utkast ivaretas med et noe mer begrenset lovforslag. Det vises til forslaget § 6.

Departementet er enig i Banklovkommisjonens vurdering av at en innkjøpsforening som beskrevet, i utgangspunktet ikke er å anse som forsikringsformidling i henhold til lov om forsikringsformidling (lov 10. juni 2005 nr. 41). Ifølge lov om forsikringsformidling § 1-2 nr. 1 er forsikringsformidling "ervervsmessig virksomhet som består i å legge fram, foreslå eller utføre annet forberedende arbeid i forbindelse med inngåelse av forsikringsavtaler". I Ot.prp. nr. 55 (2004-2005) pkt. 3.5.5 uttales at formidling av forsikring som ikke skjer mot vederlag, vil falle utenfor forsikringsformidlingsloven. Et eksempel på virksomhet som derfor normalt vil falle utenfor loven er fagforeninger som forhandler frem gunstige innboforsikringer på vegne av medlemmene (Ot.prp. nr. 55 (2004-2005) s. 14). Dersom en forening skulle motta vederlag for virksomheten, enten fra forsikringsselskapet eller medlemmene, vil spørsmålet om slik virksomhet er å anse som forsikringsmegling måtte avgjøres ut fra en konkret vurdering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon § 6.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 1.2 og går imot Regjeringens forslag.

Regler om flytting av kollektive pensjonsordninger, og om flytting av pensjonskapitalbevis og fripoliser som er utstedt i henhold til slike pensjonsordninger, fremkommer av forsikringsvirksomhetsloven kapittel 8c. Reglene er videreført i ny forsikringslov kapittel 11. Denne loven er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering av at disse reglene også vil gjelde for forsikring opprettet i henhold til en ny lov om obligatorisk tjenestepensjon. Det er etter departementets vurdering ikke nødvendig å ta inn en egen bestemmelse om dette i en lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Komiteen tar dette til orientering.

Etter foretakspensjonsloven § 2-7 og innskuddspensjonsloven § 2-9 skal Kredittilsynet føre tilsyn med de pensjonsordninger som opprettes i henhold til pensjonslovene.

Departementet mener at Kredittilsynets oppgave med å føre tilsyn med pensjonsordninger opprettet i samsvar med foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven bør ligge fast, og i at en videreføring av denne plikten vil innebære at Kredittilsynet vil måtte føre tilsyn etter reglene i foretakspensjonsloven § 2-7 og innskuddspensjonsloven § 2-9 med pensjonsordninger opprettet som følge av en ny lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Flere av høringsinstansene har påpekt at Kredittilsynets tilsynsoppgaver må begrenses til pensjonsfaglige spørsmål og at Kredittilsynet ikke bør pålegges å drive oppsøkende virksomhet. Departementet viser, som nevnt ovenfor, til at Kredittilsynet etter gjeldende rett har tilsyn med pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, jf. foretakspensjonsloven § 2-7 og innskuddspensjonsloven § 2-9. På denne bakgrunn antar departementet at det ikke er behov for nye lovregler om Kredittilsynets tilsynsansvar på dette området.

Departementet slutter seg til forslaget fra Banklovkommisjonen om at Kredittilsynet i tvilstilfeller skal kunne avgjøre om et foretak omfattes av lov om obligatorisk tjenestepensjon, og i tilfelle om foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene i loven, men foreslår enkelte språklige endringer. Dette dreier seg om tolkningsspørsmål som Kredittilsynet som tilsynsmyndighet vil ha gode forutsetninger for å ta stilling til. Det vises til lovforslaget § 2 fjerde ledd.

Departementet slutter seg til at Kredittilsynet, i forlengelse av tilsynets eksisterende oppgaver, skal kunne gi pålegg til foretak som ikke oppfyller sin plikt til å ha pensjonsordning i samsvar med kravene i loven, om å rette på lovstridige forhold innen en fastsatt frist, samt skal kunne ilegge foretaket en løpende mulkt. Kredittilsynets kompetanse er begrenset til å pålegge foretaket å opprette pensjonsordning. Kredittilsynet kan ikke pålegge foretaket å betale manglende innskudd til pensjonsordningen for tiden som har passert. Hvis ikke foretaket betaler inn pliktig innskudd tilbake i tid, kan arbeidstakeren kreve dom for kravet, jf. lovforslaget § 3. Ordningen innebærer ingen plikt for Kredittilsynet til å drive oppsøkende tilsyn med om foretakene overholder plikten, men gir Kredittilsynet grunnlag for å reagere dersom Kredittilsynet mottar informasjon som tilsier at et foretak ikke overholder sine plikter etter loven. Det vises til lovforslaget § 8.

Departementet antar at det hensyn Banklovkommisjonen ønsker å ivareta gjennom lovutkastet § 13 annet ledd, også kan ivaretas ved å gi de ansatte i de aktuelle foretakene en eksplisitt rett til tjenestepensjonsordning. Dette må avgrenses i forhold til adgang til å holde arbeidstakere utenfor pensjonsordning etter foretakspensjons- og innskuddspensjonsloven. Dette innebærer at ikke nødvendigvis alle arbeidstakere i et foretak med plikt til å ha pensjonsordning, har en rett til å bli omfattet. En rett for arbeidstaker til at foretaket foretar de nødvendige tilskudd, gir etter departementets vurdering det nødvendige grunnlag for eventuelt søksmål og dom som angitt i Banklovkommisjonens utkast til lovtekst, herunder at foretaket kan dømmes til å utbetale de skyldige tilskuddsbeløp til arbeidstakerne selv. Det vises til lovforslaget § 3.

Etter departementets vurdering er det ikke tilstrekkelig grunn til å foreslå en straffebestemmelse i tillegg til at foretakene pålegges en plikt og at de ansatte får en rettighet til tjenestepensjon som tilfredsstiller minimumsvilkårene.

Departementet slutter seg i hovedsak til Banklovkommisjonens forslag om at regnskapspliktige foretak skal bekrefte at foretaket har pensjonsordning i samsvar med lovens krav, men foreslår at bekreftelsen må gis i noter til årsregnskapet. Departementet mener at det både bør kreves opplyst om foretaket er pliktig til å opprette pensjonsordning og at pensjonsordningen i så fall oppfyller kravene i loven. Det vises til lovforslaget § 7. Departementet mener opplysningskravet også bør plasseres i regnskapsloven. Det vises til forslag til ny § 7-30a og ny § 7-43a i regnskapsloven, jf. lovforslaget § 10 nr. 3.

Det er i punkt 10.1 i proposisjonen redegjort for hvilke regnskapspliktige foretak som skal påse at årsregnskapet revideres av en revisor.

Forslaget sikrer offentlige, og i de fleste tilfelle revisorgodkjente, opplysninger om hvorvidt regnskapspliktige foretak har obligatorisk tjenestepensjonsordning.

For ikke-regnskapspliktige foretak foreslår departementet, i tråd med forslaget fra Banklovkommisjonen, lovkrav om at foretaket må gi opplysninger om det er pliktig til å opprette tjenestepensjonsordning og om foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene etter loven. Opplysningene i næringsoppgaven er taushetsbelagt, jf. ligningsloven § 3-13, med mindre det er unntatt etter bestemmelsens punkt 2. Departementet foreslår at Kredittilsynet gis adgang til å få utlevert opplysninger fra ligningsmyndighetene til bruk i tilsynsvirksomhet. Det vises til lovforslaget § 10 nr. 2. Ved å ha en slik post i næringsoppgaven tvinges foretakene til å ta stilling til om de er pliktige til å ha tjenestepensjonsordning eller ikke, og om ordningen tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Den norske Revisorforening tar opp spørsmålet om foretak som utarbeider et IFRS-regnskap, jf. regnskapsloven § 3-9 og EØS-regler etter forordning nr. 1602/2002, kan pålegges å oppfylle opplysningskravet i noter til årsregnskapet. Departementet legger til grunn at dette opplysningskravet faller utenfor virkeområdet til forordning nr. 1602/2002, og at EØS-reglene etter forordningen dermed ikke er til hinder for at også foretak som utarbeider IFRS-regnskap pålegges opplysningskravet.

Departementet har vurdert om det bør foretas endringer i ligningsloven i forbindelse med forslaget om at ikke-regnskapspliktige foretak må foreta en bekreftelse i den årlig næringsoppgave til skattemyndighetene, men har kommet til at det ikke er nødvendig.

Brønnøysundregistrene gjør i sin høringsuttalelse oppmerksom på at Regnskapsregisteret kun har en arkivfunksjon og ikke er en kontrollordning. Departementet har ikke lagt til grunn at Regnskapsregisteret skal kontrollere de nevnte opplysningene. Det er revisor som først og fremst skal kontrollere årsregnskapet før det sendes til Regnskapsregisteret for arkivering.

Den kontrollordning som foreslås, vil ikke nødvendigvis omfatte alle foretak som etter forslaget får plikt til å ha tjenestepensjonsordning. For enkelte foretak vil det for eksempel ikke være regnskapsplikt og ikke plikt til å levere næringsoppgave. Som nevnt foran er det også enkelte foretak med regnskapsplikt som ikke har revisjonsplikt. Banklovkommisjonen har skissert et alternativt kontrolltiltak der bekreftelsen tas inn i lønnsoppgaven. Departementet går ikke inn for en slik kontroll i denne omgang. Det vil eventuelt på et senere tidspunkt kunne vurderes om det er behov for å bygge ut kontrollen med at de foreslåtte lovreglene overholdes.

Departementet foreslår at Kredittilsynets utgifter til håndheving av lov om obligatorisk tjenestepensjon utlignes på de institusjonene som kan tilby pensjonsordning etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Det vises til lovforslaget § 10 nr. 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon §§ 2 fjerde ledd, 3, 7, 8 og 10 nr. 1 til 3.

Flertallet støtter departementet i at Kredittilsynet tillegges tilsynsoppgavene med obligatorisk tjenestepensjon. Flertallet forutsetter at Kredittilsynet tilføres de nødvendige ressurser for et effektivt tilsyn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 1.2 og går imot Regjeringens forslag.

Stortinget har i forbindelse med foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven trukket klare grenser mellom adgangen til å ha kollektive skatteskattefavoriserte pensjonsordninger, og adgangen til å ha individuelle ordninger for selvstendig næringsdrivende. Dette har blant annet vært begrunnet med at det vil være vanskelig å skille mellom personlig sparing og opparbeiding av kapital i næringsvirksomheten. På bakgrunn av Stortingets vedtak 26. mai 2005, og den brede støtten til utvidet adgang for selvstendig næringsdrivende til å etablere skattefavorisert tjenestepensjonsordning, vil departementet likevel nå foreslå regler i tråd med Banklovkommisjonens forslag. De tidligere vurderingene av dette tilsier etter departementets syn at en ikke nå bør gå lengre enn Banklovkommisjonens forslag med hensyn til å åpne for selvstendig næringsdrivendes adgang til kollektiv skattefavorisert pensjonssparing. Departementet slutter seg derfor til Banklovkommisjonens forslag om at adgang til å ha innskuddspensjonsordning begrenses oppad til minimumsgrensen i forslaget til obligatorisk ordning. Det vises til forslaget til endring i innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd hvor det fremgår at selvstendig næringsdrivende skal kunne opprette ordning, men at ordningen ikke kan gå utover minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4. Bestemmelsen er tatt inn i lovforslaget § 10 nr. 5.

Departementet vil imidlertid komme tilbake med forslag til skattemessig behandling av denne gruppen selvstendig næringsdrivende.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon § 10 nr. 5 om endring i innskuddspensjonsloven § 2-3 andre ledd.

Flertallet viser til at flertallet i Stortingets finanskomité ved behandlingen av pensjonsreformen uttalte:

"Også for de med frivillig tilslutning til en kollektiv tjenestepensjonsordning, må det gis større skattemessig likebehandling med ordningen med tjenestepensjon for arbeidstakerne, blant annet med fradrag for premien i skattbar næringsinntekt."

Flertallet mener dette kan tilsi at adgangen til å ha innskuddspensjonsordning ikke begrenses til minimumsgrensen i forslaget til obligatorisk ordning. Flertallet viser til at flertallet i finanskomiteen ba om at det skulle arbeides videre med dette.

Flertallet ber Regjeringen foreta en samlet vurdering av spørsmålet om tjenestepensjon for selvstendig næringsdrivende bl.a. sett i lys av at arbeidsgiver og arbeidstaker i den obligatoriske ordningen også kan avtale at arbeidstaker i tillegg skal betale inn et innskudd eller en premie i pensjonsordningen. Flertallet ber derfor om at en særskilt vurdering av å øke grensen til 4 pst., legges fram i Revidert nasjonalbudsjett, slik at en eventuell utvidet ordning kan gjøres gjeldende for 2006.

Flertallet ber videre om en vurdering av behovet for endringer i andre skattestimulerte pensjonsordninger, som gjelder både lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende.

Flertallet slutter seg nå til framlegget i proposisjon og vil komme tilbake til eventuelle lovendringer etter at Regjeringens nye vurdering foreligger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin innledende merknad under punkt 1.2 der disse medlemmer primært går imot innføring av obligatorisk tjenestepensjon. Dersom offentlig tjenestepensjon likevel skal innføres mener disse medlemmer det blir en urimelig forskjellsbehandling dersom selvstendig næringsdrivende begrenses til å spare inntil 2 pst. av inntekt til pensjonssparing, mens andre kan sette av inntil 8 pst. med fullt skattefradrag. Disse medlemmer viser til at flere av høringsinstansene har påpekt nettopp dette. Disse medlemmer mener derfor taket bør økes tilsvarende for selvstendig næringsdrivende, slik at grensene blir like, uavhengig av bedriftsstørrelse og organisasjonsform.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:

§ 2-3 andre ledd skal lyde:

Et foretak som ikke omfattes av første ledd hvor eier eller innehaver av foretaket har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 pst. eller mer av full stilling, kan opprette pensjonsordning i henhold til denne loven. Ordningen kan ikke gå utover maksimumskravene til pensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon."

Departementet foreslår at loven skal gjelde fra 1. januar 2006, jf. lovforslaget § 9 første ledd.

Etter departementets vurdering er det imidlertid viktig at foretakene og pensjonstilbyderne får noe tid til å tilpasse seg de nye reglene. På den annen side har Stortinget allerede gitt klare signaler om at nye pliktregler skal innføres meget raskt. Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon vil medføre økte utgifter for foretakene. Det vil også nødvendigvis kreve noe tid å etablere ordninger, alternativt få vurdert om eksisterende ordninger tilfredsstiller de nye minimumskravene. Departementet legger avgjørende vekt på hensynet til den ønskede raske gjennomføringen, og slutter seg til Banklovkommisjonens forslag til regler om dette. Dette innebærer at foretak, som ved lovens ikrafttreden 1. januar 2006 har plikt etter lovforslaget § 2 første ledd til å ha pensjonsordning, skal opprette slik ordning innen utløpet av 2006. Eksisterende pensjonsordninger skal etter lovforslaget ha gjennomført nødvendige endringer i regelverket, dersom ordningen ikke oppfyller de foreslåtte kravene i loven, innen samme frist. Det vises til lovforslaget § 9 annet ledd.

Departementet foreslår videre at pensjonsordningen skal ha virkning senest fra 1. juli 2006, og at innskudds- eller premiefritak skal være etablert med virkning fra 1. januar 2007, jf. lovforslaget § 9 tredje ledd.

Lovforslaget § 9 fjerde ledd har regler for foretak som ved lovens ikrafttredelse ikke har plikt etter lovforslaget § 2, men som i løpet av 2006 omfattes av denne plikten. Departementet foreslår at disse foretakene skal følge den alminnelige fristen på 6 måneder, jf. lovforslaget § 2 annet ledd, med mindre denne fristen utløper i 2006. I så fall skal foretaket gis frist til å opprette pensjonsordning innen utløpet av 2006. Samme frist skal gjelde den økonomiske virkningen, start på pensjonsopptjeningen, for disse foretakene.

Departementet foreslår at nystartede bedrifter får en viss overgangstid før den obligatoriske pensjonsordningen må etableres. Departementet legger til grunn at forslaget innebærer at foretakene heller ikke trenger å etterbetale innskudd til pensjonsordningen for de seks første månedene.

Flere av høringsinstansene mener at foretakene bør få lenger tid enn seks måneder før de må opprette pensjonsordning. Ett til to år er foreslått som rimelig tid. Departementet er enig i at fristen for nyetablerte bedrifter er kort, men hensynet til arbeidstaker taler for en rask opprettelse av pensjonsordning. Det sentrale med innføringen er at alle arbeidstakere skal sikres alderspensjon, og plikten må ikke uthules ved å gi lange innføringsfrister. Departementet foreslår ut fra dette at foretakene skal ha en frist på seks måneder til å opprette pensjonsordning. Fristen skal regnes fra det tidspunktet da vilkårene for plikt til å opprette pensjonsordning er oppfylt. Det vises til lovforslaget § 2 annet ledd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon § 2 annet ledd og § 9.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener nystartede bedrifter må gis en lengre frist enn seks måneder til å opprette pensjonsordning.

Disse medlemmer viser til høringsinstansene som mener at nystartede foretak bør før lenger tid enn seks måneder før de må opprette pensjonsordning. Dette forunderlige er at selv departementet er enig i at frist for nyetablerte bedrifter er for kort, men går allikevel inn før at det skal gjelde alle foretak.

Gründerbedrifter har i sin fase mange kostnadskrevende utgifter, og bør ikke pålegges ytterligere ressurskrevende oppgaver og kostnader.

Disse medlemmer mener derfor at nystartede skal gis en frist på 1 år fra vilkårene for obligatorisk tjenestepensjon er oppfylt, men likevel mulighet til å opprette frivillig pensjonsordning på et tidligere tidspunkt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"I forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon gjøres følgende endring:

§ 2 nytt femte ledd skal lyde:

Nystartede bedrifter skal ha pensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven etablert 1 år etter at vilkårene i denne lov er oppfylt."

Lovforslaget som departementet fremmer i proposisjonen, innebærer at foretak, både skattepliktige og skattefrie, vil pålegges en plikt til å etablere en pensjonsordning for de ansatte. De nærmere regler følger av forslag til ny lov om obligatorisk tjenestepensjon, samt foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.

Det foreslåtte minstekravet til obligatorisk tjenestepensjon innebærer at foretak som oppretter pensjonsordning med innskuddspensjon, må betale et innskudd for sine arbeidstakere på minst 2 pst. av lønn mellom 1 G og 12 G. Dette innskuddet skal benyttes til å finansiere alderspensjon for arbeidstakerne. Alternativt kan foretaket opprette en pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon. Kravet for slike ordninger er at nivået på alderspensjon minst skal være det en innskuddsordning basert på minstekravet antas å gi.

De administrative og økonomiske konsekvenser for foretak og deres arbeidstakere vil følge av den plikt foretakene får til å utforme en pensjonsordning i tråd med obligatorisk tjenestepensjon. Dette vil ha størst virkning for foretak som i dag ikke har pensjonsordning.

Når det gjelder eksisterende ordninger, vil forslaget til lov om obligatorisk tjenestepensjon hovedsakelig ha økonomisk virkning for de som ikke oppfyller minstekravene. Mange foretak har allerede pensjonsordninger som tilfredsstiller minimumskravet i forslaget.

Banklovkommisjonen har foreslått at plikten til å opprette obligatoriske tjenestepensjonsordninger skulle gjelde skattepliktige foretak, og har, på usikkert grunnlag, anslått at Banklovkommisjonens forslag vil omfatte 600 000 arbeidstakere i privat sektor i om lag 130 000 foretak som i dag ikke har pensjonsordning. Departementet foreslår at plikten til å opprette obligatoriske tjenestepensjonsordninger skal gjelde både skattepliktige og skattefrie foretak. Antall skattefrie foretak som vil måtte opprette pensjonsordning som følge av lovforslaget og antall arbeidstakere i slike foretak, samt virkningen for disse, er ikke særskilt utredet.

De to pensjonslovene, foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, trådte i kraft 1. januar 2001. En må regne med at det vil kunne oppstå enkelte spørsmål i tilknytning til disse lovene i forbindelse med innføring av obligatorisk tjenestepensjon. Departementet har også foreslått at det skal kunne gis utfyllende bestemmelser i forskrift. Slike arbeidsoppgaver vil nødvendigvis kreve noe ressurser både i Kredittilsynet og Finansdepartementet.

Kredittilsynet fører tilsyn med pensjonsordningene opprettet i henhold til foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Krav om obligatorisk tjenestepensjon vil føre til en ikke ubetydelig økning i antall pensjonsordninger underlagt tilsyn, og må antas å innebære en viss økning i arbeidsvolum og ressursanvendelse for Kredittilsynets del.

Kredittilsynet må ved tilsynet også forholde seg til bestemmelsene i en ny lov om obligatorisk tjenestepensjon. Kredittilsynet har etter lovforslaget kompetanse til å avgjøre om foretaket har en pensjonsordning som oppfyller minstekravene. Kredittilsynet kan pålegge foretak som ikke oppfyller plikten til å ha pensjonsordning i samsvar med minstekravene, å rette på forholdene innen en fastsatt frist. Blir fristen oversittet, kan Kredittilsynet bestemme at foretaket skal betale en løpende mulkt til forholdet er rettet, jf. lovforslaget § 8. Det kan blant annet bli et behov for vurdering av, og kontroll med, at ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger (eksisterende og nyopprettede) må anses som like gode som en innskuddsbasert minimumsordning etter lovforslaget § 5.

Ved at det i lovforslaget § 7 er foreslått at foretaket skal bekrefte i noter til årsregnskapet eller i den årlige næringsoppgave, at pensjonsordning i samsvar med loven er etablert, vil de relevante forhold kontrolleres av revisor og regnskapsfører. Det antas således å være et begrenset behov for en kontroll i forhold til foretakene fra myndighetenes side hva gjelder oppfyllelse av plikten til å opprette pensjonsordning i henhold til kravene i loven.

En må anta at arbeidstakere og deres organisasjoner vil ha interesse i å kontrollere at foretaket overholder sin plikt til å etablere tjenestepensjonsordning som tilfredsstiller minimumskravene i loven. Ved at de ansatte er gitt en eksplisitt rett til tjenestepensjonsordning, kan de ansatte, dersom foretaket ikke oppretter pensjonsordning eller arbeidstakerne mener foretakspensjonsordningen ikke tilfredsstiller lovens krav, bringe saken inn for rettsapparatet. Det må antas at de ansatte og arbeidsgiverorganisasjonene vil engasjere seg slik at foretaket på enklest mulig måte kan tilegne seg et informasjonsgrunnlag for å vurdere hvilken ordning det vil opprette for å oppfylle plikten til obligatorisk tjenestepensjon som her foreslås. Foretakene vil videre kunne ha behov for veiledning ved opprettelse av pensjonsordning. God veiledning om hvilke plikter som følger av lov om obligatorisk tjenestepensjon, kan forebygge lovbrudd og redusere behovet for senere tilsyn og kontroll. I 2006 skal det opprettes anslagsvis 130 000 nye pensjonsordninger, og dette vil begrense graden av individuell veiledning til det enkelte foretak. Det antas at behovet for økte ressurser er størst i de første årene etter lovens ikrafttreden, og at dette vil reverseres når det store flertall av ordningene er opprettet.

Det må videre legges til grunn at også pensjonsleverandører ser seg tjent med å gi god veiledning til foretak som skal opprette ny pensjonsordning. I den sammenheng er det en fordel at plikten bygger på alle de vedtak og virksomme pensjonslover som er godt kjent for de aktuelle pensjonsleverandører.

Skatt er en kostnad for foretakene og deres ansatte. Skattereglene for pensjonsordninger i arbeidsforhold innebærer en skattemessig favorisering av denne typen sparing framfor annen tilsvarende finanssparing. Dette har i hovedsak sammenheng med at det er fradragsrett knyttet til innbetalinger til pensjonsordningen og fritak for løpende beskatning av avkastningen og formuen. Beregninger av den samlede skattemessige favoriseringen (endringer i skatteutgiften) tar hensyn til fordelene i innskuddsperioden og den økte beskatning som skjer når disse midlene utbetales. Innføring av obligatorisk tjenestepensjon anslås på usikkert grunnlag å endre skatteutgiften for tjenestepensjoner med om lag 0,8-1,2 mrd. kroner.

Redusert skatt for foretakene og deres ansatte innebærer reduserte skatteinntekter for staten. I den første perioden etter at ordningen innføres er det kun fradragene for pensjonsinnbetalingene og en eventuell overveltning av kostnadene i arbeidstakernes lønnsnivå som vil påvirke det løpende skatteprovenyet, ettersom det i liten grad vil foretas utbetalinger. Departementet anslår på usikkert grunnlag at skatteinntektene i innføringsperioden vil reduseres med om lag 0,8 mrd. kroner årlig, med full effekt fra og med 2007. Effekten i 2006 anslås til om lag 0,4 mrd. kroner (halvårseffekt).

Lovforslaget anses å få små virkninger for gruppen av foretak som allerede har pensjonsordning. I Banklovkommisjonens utredning er det anført at de aller fleste eksisterende ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger oppfyller de foreslåtte minstekrav. Eksisterende ordninger må tilpasse sine innskuddsplaner i samsvar med de endringer som er foreslått for lønn mellom 1 G og 2 G, og for øvrig kontrollere at de oppfyller de minstekrav som her foreslås, herunder størrelsen på innskudd/ytelse og pliktig innskudds- og premiefritak ved uførhet.

En innføring av obligatorisk tjenestepensjon med krav om et minsteinnskudd, vil ha administrative og økonomiske konsekvenser for foretak som hittil ikke har opprettet pensjonsordning.

Det eksisterer ikke klare oversikter over hvor mange foretak som ikke har opprettet pensjonsordning, og hvor mange ansatte disse foretakene har. Gruppen av foretak og ansatte som i størst grad påvirkes av lovforslaget må derfor anslås. Banklovkommisjonen refererer til at Fafo og ECON Analyse i en felles rapport om obligatorisk tjenestepensjon, jf. Rapport 2005-008, utarbeidet for Storebrand ASA, har anslått at antallet arbeidstakere uten tjenestepensjon i privat sektor nå er 560 000.

Banklovkommisjonen viser til at det finnes litt i overkant av 1,3 mill. sysselsatte i privat sektor, hvorav omlag 570 000 er registrert som medlemmer av tjenestepensjonsordninger i pensjonskasser og livsforsikringsselskap. Videre anslår Banklovkommisjonen at om lag 100 000 sysselsatte ikke fyller medlemskapskriteriene i de to pensjonslovene, og kan holdes utenfor slike ordninger. På denne bakgrunn anslår Banklovkommisjonen at det i dag er i overkant av 600 000 sysselsatte i privat sektor som ikke har tjenestepensjonsordning. I St.meld. nr. 12 (2004-2005), Pensjonsreform - trygghet for pensjonene, anslås på bakgrunn av tall fra Pensjonskommisjonen at 800 000-900 000 sysselsatte faller utenom pensjonsordningene i privat og offentlig sektor. Av dette anslås det i stortingsmeldingen at i størrelsesorden 500 000-600 000 er sysselsatt i foretak som kan opprette supplerende pensjonsordning med skattefavorisering, uten at foretaket så langt har benyttet seg av denne muligheten.

Departementet finner grunn til å understreke at anslagene på hvor mange foretak og ansatte som allerede er omfattet av en pensjonsordning pr. 1. januar 2006, er usikre. Det er grunn til å anta at innskuddspensjonsloven, som har vært i kraft siden 2001, bidrar til økt utbredelse av pensjonsordninger i små og mellomstore foretak. Videre er det slik at sysselsettingen over tid varierer, og dette vil få utslag for hvor mange sysselsatte som på et gitt tidspunkt er uten pensjonsordning. Når det gjelder antallet foretak uten pensjonsordning, referer Banklovkommisjonen til ovennevnte rapport fra Fafo og ECON Analyse der det er gitt et usikkert anslag på ca. 130 000 foretak. Banklovkommisjonen viser til at det fremgår av rapporten at utbredelsen av tjenestepensjonsordninger øker med foretakets størrelse. Målt i andelen ansatte i gruppen av foretak er kun 16 pst. av de ansatte uten pensjonsordning i bedrifter med minst 100 ansatte, mens det tilsvarende tallet for bedrifter med 1 til 4 ansatte er 73 pst.

Konsekvensene for foretak som i dag ikke har pensjonsordning, men som nå får plikt til å opprette en pensjonsordning, vil i hovedsak være av økonomisk art. Hvilken samlet utgiftsøkning minimumskravene medfører for det enkelte foretak, vil avhenge av flere forhold, herunder hvor mange av de ansatte som oppfyller medlemsvilkårene i pensjonslovene og lønnsnivået til de arbeidstakerne det skal betales innskudd for.

Banklovkommisjonen har beregnet kostnader for det enkelte foretak ved et minstekrav til innskudd på 2 pst. av lønn over 1 G. Flertallet av arbeidstakerne i de foretak som vil bli berørt av reformen har lønn på mellom 3 G og 5 G, og derfor er disse lønnsnivåer benyttet som utgangspunkt.

Tabell 13.1 i proposisjonen viser at samlet årlig kostnad pr. arbeidstaker med gjennomsnittslønn tilsvarende 4,5 G, inklusive arbeidsgiveravgift knyttet til pensjonstilskuddet fra arbeidsgiver, er beregnet å utgjøre 2,28 pst. av årslønnen.

Videre har Banklovkommisjonen fått beregnet de totale årlige kostnader for de foretak som etter Banklovkommisjonens forslag pålegges plikt til å opprette pensjonsordning. Tabell 13.2 i proposisjonen viser at de samlede kostnadene for disse foretakene ved gjennomføring av obligatorisk tjenestepensjon på minimumsnivå, er beregnet til å utgjøre om lag 3,3 mrd. kroner under forutsetning av at ordningen vil omfatte 600 000 personer og at årlig gjennomsnittslønn er 4,5 G. Med dette utgangspunkt vil kostnadene knyttet til innskudds- og premiefritak ved uførhet, av de 3,3 mrd. kroner, utgjøre om lag 250 mill. kroner og kostnadene til administrasjon vil utgjøre om lag 500 mill. kroner, basert på Banklovkommisjonens forutsetninger om at disse kostnadene vil utgjøre henholdsvis 10 pst. og 20 pst. av alderspensjonsinnskuddet. Beregningen inkluderer ikke arbeidsgiveravgift og skattefordel knyttet til tilskudd til pensjonsordning.

Tjenestepensjonsordninger har ulik utbredelse i ulike næringssektorer. Eksempelvis anslår Fafo og ECON at om lag 40 pst. av foretakene i bygg og anlegg har tjenestepensjonsordning, mens dette gjelder 93 pst. av foretakene som yter finansielle tjenester, jf. tabell 13.3 i proposisjonen. I tabell 13.3 i proposisjonen gis videre et anslag på hvilke kostnader foretak uten tjenestepensjonsordning står overfor ved innføring av en pliktig minsteordning. De anslåtte kostnader avhenger av i hvilken sektor av økonomien foretaket driver virksomhet, og ligger mellom 1,95 pst. og 2,23 pst. av lønn. Årsaken til at kostnadene varierer mellom bransjene og at kostnaden kan bli lavere enn 2 pst. av samlet lønnskostnad, er at minsteinnskuddet på 2 pst. skal betales for lønn over 1 G.

Tjenestepensjonsordninger i arbeidsforhold innebærer at en viss andel av arbeidsgodtgjørelsen anvendes til framtidige pensjoner. Dette påvirker lønnsomheten i berørte foretak i den grad samlet lønnskostnad påvirkes. På kort sikt vil minstekravene, ifølge modellberegninger gjennomført i Finansdepartementet og Banklovkommisjonen, føre til økning i de samlede lønnskostnader i foretakene. Gjennom de første par årene vil lavere vekst i utbetalt lønn ifølge modellberegningene bare gi et beskjedent bidrag til å reversere lønnskostnadseffektene av økte innbetalinger til supplerende tjenestepensjonsordninger. Over tid bidrar imidlertid lønnsomhetskrav i private foretak til å reversere den initiale økningen i lønnsomhetskostnadene gjennom en avdemping av lønnsveksten. Ifølge beregningene vil lønnsomheten i foretakene dermed over tid ikke påvirkes av minstekrav til supplerende pensjonsordninger.

De kortsiktige utslagene i lønnskostnadene kan bli mindre enn beregningene antyder dersom partene i arbeidslivet oppnår en felles forståelse for at innføringen av et krav om etablering av pensjonsordning i de fleste foretak ikke bør påvirke samlet arbeidskraftskompensasjon og lønnsomheten i foretakene.

Departementet har, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, foreslått at lov om obligatorisk tjenestepensjon skal gjelde med økonomisk virkning fra senest 1. juli 2006. Man vil således ved lønnsoppgjøret i 2006 kunne ta hensyn til de økte lønnskostnadene tjenestepensjonsordninger vil innebære for foretakene.

Til en viss grad kan opprettelse av en pensjonsordning føre til økte administrasjonskostnader i foretaket, jf. blant annet kravet om at de ansatte skal informeres om pensjonsordningen og eventuelle endringer i den. I tillegg kommer de kostnader foretakene faktureres for pensjonsinnretningens tjenester, herunder kostnader knyttet til kapitalforvaltning og forvaltningsrisiko. Banklovkommisjonen har antatt at de samlede kostnadene til administrasjon av pensjonsordningen vil kunne utgjøre om lag 20 pst. av alderspensjonsinnskuddet.

Et betydelig antall arbeidstakere vil gjennom innføring av obligatorisk tjenestepensjon sikres alderspensjon utover alderspensjonsytelsene fra eksisterende folketrygd. I en innskuddsordning hersker det usikkerhet om hvilke pensjonsytelser et bestemt innskudd vil gi. Beregninger i NOU 2005:15 viser at pensjonen fra en innskuddsordning utformet etter minstekrav kan bli om lag 8 til 11 pst. av lønn ved 40 års tjenestetid for lønnsnivåene 4 til 8 G. Selv om det er usikkerhet knyttet til forutsetningene for anslagene, gir anslagene etter departementets vurdering en god pekepinn på hvilke ytelser arbeidstakerne på sikt kan forvente av en obligatorisk pensjonsordning som foreslått. Lovforslaget vil altså bidra til at de arbeidstakere som i dag ikke allerede har bedre pensjonsordninger, får økt inntekt som pensjonister. Arbeidstakerne må også regne med at utbetalt lønn vil reflektere at en andel av lønnen settes av til pensjon, og at samlet lønnskompensasjon etter en tid ikke avhenger av størrelse på denne andelen.

I henhold til innskuddspensjonsloven kan en ordning opprettes ved avtale med bank, livsforsikringsselskap, pensjonskasse, innskuddspensjonsforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond, jf. innskuddspensjonsloven § 2-2. Adgangen til å ha innskuddspensjonsordning i innskuddspensjonsforetak følger av lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet § 17-3 nr. 11. Bestemmelsen er foreløpig ikke trådt i kraft. Banklovkommisjonen uttaler at de fleste innskuddspensjonsordninger er tegnet i livsforsikringsselskap. Enkelte pensjonsordninger er etablert i forvaltningsselskap for verdipapirfond, men ingen er hittil etablert i bank eller pensjonskasse. Foretakspensjonsordninger kan tegnes i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, jf. foretakspensjonsloven § 1-1 annet ledd.

En innføring av obligatorisk tjenestepensjon vil føre til en ikke ubetydelig økning av det kollektive skattebegunstigede pensjonsmarked, hvor livsforsik­ringsselskapene og pensjonskassene til nå har hatt en sterk stilling. Ser en bort fra premieinntekter som følge av bytte av pensjonsleverandør (flytting) hadde de fire største livsforsikringsselskapene, ikke medregnet KLP, og de private pensjonskassene i 2004 samlede premieinntekter på om lag 19 mrd. kroner for kollektive skattebegunstigede pensjonsordninger. Til sammenligning viser statistikk fra Verdipapirfondenes forening at det i 2004 netto ble tegnet andeler for vel 30 mill. kroner i tilknytning til slike ordninger. Totalt mottok livsforsikringsselskapene nesten 800 mill. kroner i innskudd til innskuddsbaserte pensjonsordninger i 2004. Totalt ble om lag 5 mrd. kroner innbetalt i premie til pensjonskassene i 2004. Dette premiebeløpet er i sin helhet knyttet til premier til ytelsesbaserte pensjonsordninger.

Forslaget om å innføre et krav om at foretak må opprette tjenestepensjonsordninger, vil på kort sikt øke de premier og innskudd som betales inn til leverandører av kollektive skattebegunstigede pensjonsordninger. Økningen er beregnet til om lag 3,3 mrd. kroner, under forutsetning av at det opprettes pensjonsordninger på minimumsnivå for 600 000 arbeidstakere med en gjennomsnittslønn på 4,5 G. Samlet tilsvarer dette en premievekst for ytelses- og innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger med gunstig skattemessig behandling på under 20 pst. i forhold til premienivået i slike ordninger i 2004. Prosentvis antas det at veksten vil være størst for de innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger. Det legges til grunn at finansnæringen er i stand til å håndtere en slik vekst i etterspørselen, uten at dette leder til økte priser eller kostnader.

De to pensjonslovene som obligatorisk tjenestepensjon baseres på, trådte i kraft 1. januar 2001, og dette rammeverket skulle således være godt kjent blant aktuelle tilbydere av produkter etter de to lovene. Foretakene som skal tegne obligatorisk tjenestepensjon, vil stå fritt til å velge tilbyder innenfor de alternativer som pensjonslovene angir. Dersom innskuddspensjonsordning i samsvar med minstekravene i lovutkastet tegnes i forvaltningsselskap for verdipapirfond eller bank, vil det måtte tegnes særskilt avtale om innskuddsfritak ved uførhet i et livsforsikringsselskap, se lovforslaget § 4 annet ledd. Det legges til grunn at andre tilbydere vil inngå samarbeid med livsforsikringsselskaper for å legge til rette for at tegning av slikt innskuddsfritak kan foregå på en hensiktsmessig måte.

En arbeidsgruppe i Finansdepartementet foretok på oppdrag fra Banklovkommisjonen beregninger for de samlede samfunnsøkonomiske virkninger av en innføring av obligatorisk tjenestepensjon, jf. vedlegg 2 i NOU 2005:15. Banklovkommisjonen uttaler følgende om disse beregningene:

"De har lagt til grunn at supplerende pensjonsordninger i arbeidsforhold innebærer at en viss andel av samlet arbeidsgodtgjørelse anvendes til framtidige pensjoner. Minstekrav til slike ordninger vil innebære økt omfang av avsetninger til pensjoner. Modellberegninger indikerer imidlertid at den foreslåtte ordning lar seg innpasse i samfunnsøkonomien sett under ett uten større problemer."

I tråd med Banklovkommisjonens uttalelse viser beregningene at de samlede økonomiske virkningene av supplerende pensjonsordninger - med et mulig unntak for utslagene på lønnskostnadene på kort sikt - ligger innenfor de normale feilmarginene for anslag på den årlige utviklingen i makroøkonomiske hovedstørrelser. Dette avspeiler dels nivået på tilskuddene og dels en antakelse om at innføring av obligatorisk tjenestepensjon vil føre til nedgang i annen sparing.

Komiteen tar dette til orientering.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at lærlinger unntas fra reglene om offentlig tjenestepensjon.

Forslag 2

I forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd c skal lyde:

Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 25 pst. eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

Forslag 3

I forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon gjøres følgende endring:

§ 2 nytt femte ledd skal lyde:

Nystartede bedrifter skal ha pensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven etablert 1 år etter at vilkårene i denne lov er oppfylt.

Forslag 4

I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:

§ 2-3 første ledd c skal lyde:

Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 25 pst. eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

Forslag 5

I lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:

§ 2-3 andre ledd skal lyde:

Et foretak som ikke omfattes av første ledd hvor eier eller innehaver av foretaket har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 pst. eller mer av full stilling, kan opprette pensjonsordning i henhold til denne loven. Ordningen kan ikke gå utover maksimumskravene til pensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Forslag 6

I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) gjøres følgende endring:

§ 2-2 første ledd c skal lyde:

Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 25 pst. eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om obligatorisk tjenestepensjon

§ 1 Virkeområde

(1) Loven gjelder for foretak som har:

a) minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling,

b) minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller

c) personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

(2) Som foretak regnes aksjeselskap, allmennaksjeselskap, ansvarlig selskap, enkeltpersonforetak og ethvert annet rettssubjekt som har arbeidstaker i sin tjeneste.

(3) Loven gjelder ikke foretak som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte.

(4) Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i loven her. Kongen kan også ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra loven for enkelte eller bestemte grupper av foretak eller arbeidstakere.

§ 2 Plikt til å ha tjenestepensjonsordning

(1) Foretak som angitt i § 1 første ledd skal ha pensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven som sikrer arbeidstakere i foretaket alderspensjon i samsvar med kravene i loven her.

(2) Pensjonsordningen skal være opprettet innen seks måneder etter at vilkårene i § 1 første ledd er oppfylt.

(3) Hvis foretaket har parallelle pensjonsordninger, skal hver av ordningene oppfylle kravene i loven her. Hvis foretaket har kombinert ordning, skal pensjonsordningen med ytelsesbasert alderspensjon oppfylle kravene i loven her.

(4) Kredittilsynet kan avgjøre ved enkeltvedtak om et foretak omfattes av loven her, og om foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene i loven her.

§ 3 Rettigheter for arbeidstakere

(1) Arbeidstaker i foretak med plikt til å etablere tjenestepensjonsordning etter § 2 har krav på at tjenestepensjonsordning etableres i samsvar med loven her. Dette gjelder ikke arbeidstaker som kan holdes utenfor foretakets pensjonsordning etter reglene i foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven.

(2) Dersom foretaket forsømmer plikten til å opprette tjenestepensjonsordning, har arbeidstaker som angitt i første ledd krav på at tilskudd i samsvar med minstekravene i loven, regnet fra det tidspunkt plikten til å opprette tjenestepensjonsordning inntrådte, skal innbetales til pensjonsordning for arbeidstakerne.

§ 4 Minstekrav til pensjonsordning med innskuddspensjon

(1) Oppretter et foretak en pensjonsordning med innskuddspensjon, skal foretaket etter innskuddsplanen hvert år betale innskudd til alderspensjon for medlemmene. Innskuddet skal minst utgjøre 2 prosent av den lønn mellom 1 og 12 G som det enkelte medlem mottar fra foretaket i løpet av innskuddsåret, jf. innskuddspensjonsloven § 5-5. Kongen kan fastsette nærmere regler om beregning av innskudd, herunder om beregning av innskudd for ordninger hvor pensjonskapitalen skal konverteres til en forsikring etter innskuddspensjonsloven § 7-3 første ledd bokstav b, jf. innskuddspensjonsloven § 5-3 annet ledd.

(2) Det skal i regelverket for pensjonsordningen fastsettes at det for medlemmer som blir uføre, skal være innskuddsfritak under uførhet i samsvar med uføregraden dersom uføregraden er 20 prosent eller mer. Uføregraden fastsettes etter reglene i foretakspensjonsloven § 6-2. Innskuddsfritaket løper så lenge uføregraden er 20 prosent eller mer, men ikke lenger enn til medlemmet får rett til alderspensjon fra pensjonsordningen. Foretaket skal dekke premiekostnadene ved innskuddsfritak under uførhet i tillegg til innskudd etter første ledd.

(3) Kostnadene ved administrasjon av pensjonsordningen skal dekkes av foretaket i tillegg til innskuddet etter første ledd. Kostnader ved endring av investeringsportefølje etter innskuddspensjonsloven § 3-3 første ledd skal dekkes av kontohaveren.

(4) Paragrafen her gjelder tilsvarende for pensjonsordninger med engangsbetalt alderspensjon etter foretakspensjonsloven.

(5) Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i paragrafen her.

§ 5 Minstekrav til pensjonsordning med ytelses­basert foretakspensjon

(1) Oppretter et foretak en pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon, skal pensjonsplanen være utformet slik at den minst vil gi alderspensjon i samsvar med det minstekrav som følger av annet eller tredje ledd. § 4 annet ledd gjelder tilsvarende for premiefritak under uførhet, men likevel slik at det kan benyttes samme minstekrav til uføregrad som for uførepensjon etter pensjonsordningen.

(2) Har pensjonsplanen en utbetalingstid på 10 år, skal en klart overveiende del av arbeidstakerne sikres en alderspensjon som minst tilsvarer alderspensjon fra en pensjonsordning med innskuddspensjon som oppfyller minstekravene i § 4.

(3) Har pensjonsplanen en utbetalingstid som er lenger enn 10 år, skal merverdien av dette vektlegges ved avgjørelsen av om en klart overveiende del av arbeidstakerne sikres en alderspensjon som minst tilsvarer alderspensjon fra en pensjonsordning med innskuddspensjon som oppfyller minstekravene i § 4.

(4) Dersom et foretak benytter adgangen i foretakspensjonsloven § 3-9 annet ledd til å holde arbeidstakere med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder utenfor pensjonsordningen, skal foretaket for disse arbeidstakerne opprette en pensjonsordning med innskuddspensjon som oppfyller kravene i § 4.

(5) Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i paragrafen her, herunder regler om hvilke forutsetninger som skal legges til grunn ved beregningen av alderspensjonsytelsene i en pensjonsordning med innskuddspensjon i samsvar med minstekravene i § 4.

§ 6 Innkjøpsordning

Foretaket beholder styringsretten med foretakets pensjonsordning selv om foretaket overlater til inter­esseorganisasjon eller annen forening å inngå avtale med en pensjonsinnretning på sine vegne. Det enkelte foretak er også ansvarlig overfor pensjonsinnretningen for innbetaling av tilskudd til pensjonsordningen.

§ 7 Opplysninger i årsregnskap eller næringsoppgave

Regnskapspliktig foretak skal i note til årsregnskapet opplyse om foretaket har plikt til å ha pensjonsordning, og om ordningen i så fall er i samsvar med kravene i loven her. Foretak som ikke er regnskapspliktig, skal gi tilsvarende opplysninger i næringsoppgaven.

§ 8 Pålegg og tvangstiltak

Kredittilsynet kan pålegge foretak som ikke har pensjonsordning i samsvar med loven her, å rette opp forholdet innen en fastsatt frist. Hvis et pålegg av tilsynet ikke blir etterkommet innen fristen, kan Kredittilsynet bestemme at foretaket skal betale en løpende mulkt til forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 9 Ikrafttreden og overgangsregler

(1) Loven gjelder fra 1. januar 2006.

(2) Foretak som ved lovens ikrafttreden har plikt til å ha pensjonsordning etter § 2 første ledd, skal ha opprettet pensjonsordning for sine arbeidstakere i samsvar med kravene i loven her, eller ha gjennomført nødvendige endringer i eksisterende pensjonsordning dersom ordningen ikke gir alderspensjon i samsvar med kravene i loven her, innen utløpet av 2006.

(3) Pensjonsordningen, eller endringene i den, skal i alle tilfelle gjelde med virkning fra 1. juli 2006 eller tidligere, likevel slik at innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet skal være etablert senest med virkning fra 1. januar 2007.

(4) Foretak som ikke omfattes av annet ledd, som får plikt til å ha pensjonsordning i henhold til § 2 første ledd i løpet av 2006, skal opprette pensjonsordning i henhold til den frist som er angitt i § 2 annet ledd. Dersom denne fristen løper ut i 2006, skal fristen likevel forskyves til utløpet av 2006.

§ 10 Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) skal § 9 første ledd nytt syvende punktum lyde:

Kredittilsynets utgifter til håndheving av lov om obligatorisk tjenestepensjon utlignes på de institusjoner som etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven kan tilby obligatoriske tjenestepensjonsordninger.

2. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) skal § 3-13 nr. 2 bokstav b lyde:

b. til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen, valutaregulering eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet,

3. Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) endres slik:Ny § 7-30a skal lyde: § 7-30a. Obligatorisk tjenestepensjon

Det skal opplyses om foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon og om foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven.

Ny § 7-43a skal lyde:§ 7-43a. Obligatorisk tjenestepensjon

Det skal opplyses om foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon og om foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven.

4. Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) endres slik: § 1-1 første ledd skal lyde:

Loven gjelder foretakspensjonsordning og foretak som har eller oppretter slik pensjonsordning.

§ 2-2 første ledd skal lyde:

(1) Pensjonsordningen skal omfatte:

a. minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling,

b. minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller

c.personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

§ 2-2 tredje ledd skal lyde:

Dersom pensjonsordningen ved utløpet av et kalenderår ikke oppfyller vilkårene i første ledd, og pensjonsordningen heller ikke i løpet av et kalenderår igjen oppfyller vilkårene, skal pensjonsordningen opphøre og avvikles etter reglene i kapittel 15. Pensjonsordning i pensjonskasse som i en periode på seks måneder ikke oppfyller vilkårene i annet ledd, skal opphøre og avvikles etter reglene i kapittel 15 eller videreføres som pensjonsforsikring i samsvar med første ledd.

5. Lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) endres slik:§ 1-1 skal lyde:

Loven gjelder innskuddspensjonsordning og foretak som har eller oppretter slik pensjonsordning.

§ 2-3 skal lyde:

(1) Et foretak kan opprette pensjonsordning i henhold til loven her dersom den skal omfatte:

a. minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling,

b. minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller

c.personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

(2) Et foretak som ikke omfattes av første ledd, hvor eier eller innehaver av foretaket har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, kan opprette pensjonsordning i henhold til denne loven. Ordningen kan ikke gå utover minstekravene til pensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4.

(3) Dersom pensjonsordningen ved utløpet av et kalenderår ikke oppfyller vilkårene i første ledd, og pensjonsordningen heller ikke i løpet av et kalenderår igjen oppfyller vilkårene, skal pensjonsordningen opphøre og avvikles etter reglene i kapittel 13 eller videreføres etter reglene i annet ledd. Pensjonsordning etter annet ledd skal opphøre og avvikles etter reglene i kapittel 13, dersom den i en periode på seks måneder ikke oppfyller vilkårene i annet ledd.

Oslo, i finanskomiteen, den 8. desember 2005

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Peter Skovholt Gitmark
leder ordfører
Første kapittel