Skatteloven § 4-30 regulerer fordelingen av gjeldsfradrag
mellom kommuner. Paragrafens annet ledd angir at når skattyterens
formue i en kommune bare består av formue i prosentlignet
fritidsbolig, skal denne formuen ikke tas med i grunnlaget for gjeldsfordelingen
så langt skattyteren får dekket gjeldsfradraget
i formue i andre kommuner.
Når pst.ligningen er opphevet, og tidligere pst.lignede
fritidsboliger dermed er omfattet av skattefritaket i skatteloven
kapittel 7, er det behov for å tilpasse regelen om fordeling
av gjeldsfradrag mellom kommuner til dette. For å ha samme
materielle innhold som tidligere må regelen endres. Formue som
ikke skal tas med i grunnlaget for gjeldsfordelingen så langt
skattyteren får dekket gjeldsfradraget i formue i andre
kommuner, må være skattyterens formue i en kommune
som bare består av formue i fritidsbolig som omfattes av
skattefritaket i kapittel 7. Dette vil omfatte fritidsbolig med
begrenset skattefritak for utleieinntekter etter skatteloven § 7-2
fjerde ledd, men ikke rene utleiehytter.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 4-30
annet ledd.
Skatteloven § 6-90 regulerer fordeling av fradrag mellom
kommuner når skattyter har inntekt i flere kommuner. Paragrafens
tredje ledd gir anvisning på hvordan beregningen skal foretas
når pst.ligning av fritidsbolig er eneste inntekt i en
kommune. Etter at ordningen med pst.ligning er opphevet, er det
ikke lenger behov for en slik regel, og den bør følgelig oppheves.
Det vises til forslag til opphevelse av skatteloven § 6-90
tredje ledd.
Det fremgår av skatteloven § 7-2 annet
ledd at fordel ved bruk av egen bolig er fritatt for beskatning selv
om eieren bruker en del av boligen i egen ervervsvirksomhet. Når
eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet
etter utleieverdien, er hele boligen fritatt for fordelsbeskatning.
I tillegg skal det i henhold til paragrafens annet punktum gis fradrag
for ervervsbruken.
Før bortfallet av fordelsbeskatning ved egen bruk fra
2005 fulgte det av skatteloven § 7-10 femte ledd at
boligen ble prosentlignet selv om inntil halvparten av den ble brukt
til egen ervervsvirksomhet. Prosentligning av slik bolig ville i
realiteten innebære dobbeltbeskatning av ervervsdelen,
ettersom denne også bidro til å forbedre virksomhetens
skattepliktige resultat ved at en unngikk å pådra
seg leiekostnader. Ved prosentligningen skulle det derfor gis fradrag
for ervervsbruken for å forhindre dobbelbeskatning.
Boliger som tidligere var prosentlignet, er nå fritatt
for slik fordelsbeskatning. Utleieinntekter som tidligere var omfattet
av pst.ligningen, er blitt skattefrie. Bestemmelsen i skatteloven § 7-2
annet ledd om at boliger som brukes dels i egen ervervsvirksomhet og
dels som egen bolig, er fritatt for beskatning såfremt
minst halvparten benyttes til egen bruk, er dermed blitt overflødig.
Når prosentligningsordningen er erstattet med skattefritak,
er det etter departementets vurdering heller ikke grunnlag for å videreføre regelen
om at skattyter skal gis fradrag for ervervsbruken. Dette gjelder
bruksverdien av næringsarealet i boligeiendommen. Løpende
driftsutgifter på dette arealet (oppvarming, renhold mv.)
vil fortsatt være fradragsberettiget som næringskostnader.
Det vises til forslag til opphevelse av skatteloven § 7-2
annet ledd.
Flermannsboliger var ikke omfattet av de tidligere reglene om
pst.ligning. Slike boliger skulle alltid regnskapslignes, og eierne
kunne ikke motta leieinntekter skattefritt.
De nye reglene om skattefritak for bruk av egen bolig omfatter
også flermannsboliger, jf. skatteloven § 7-1
første ledd bokstav a. Bakgrunnen for dette var at en ønsket å frita
eierens eget boligkonsum for inntektsbeskatning uansett hvordan
boligen for øvrig ble benyttet.
Leieinntekt fra egen bolig er i utgangspunktet skattepliktig,
men kan på visse vilkår være unntatt
fra skatteplikt, jf. skatteloven § 7-2. Denne
paragrafen inneholder imidlertid ingen særskilt regulering
av skatteplikten for leieinntekter fra flermannsboliger.
Skattefritaket for leieinntekter var ment å omfatte de
samme boligene som tidligere var omfattet av prosentligning. Hensikten
var at de leieinntektene som inngikk i prosentligningen skulle være
skattefrie også etter avviklingen av fordelsbeskatningen,
jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) avsnitt 3.3.2. Det vises også til
Innst. O. nr. 10 avsnitt 3.2, hvor finanskomiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, gir uttrykk for følgende:
"Flertallet understreker at leieinntekter som i dag inngår
i eieres prosentligning, skal være skattefrie også etter
avviklingen av fordelsbeskatningen, og at grensen mot skatteplikt
for leieinntekter trekkes på samme måte som mellom
prosentligning og direkte ligning i dag."
Når grensen mellom skattefrie leieinntekter og skatteplikt
for leieinntekter trekkes på samme måte som mellom
prosentligning og direkte ligning, innebærer dette at leieinntekter
fra flermannsboliger vil være skattepliktige. Etter departementets
vurdering er det imidlertid ønskelig at lovteksten uttrykkelig
gir veiledning om dette. Det bør følgelig presiseres
i loven at skattefritaket for leieinntekter ikke omfatter flermannsboliger.
Dette begrepet omfatter boligeiendommer med tre eller flere boenheter.
Det vises til forslag til nytt fjerde ledd i skatteloven § 7-2.
Skatteloven § 7-10 om fradrag for vedlikehold etter
endring av ligningsmåte skal tilsvare den tidligere bestemmelsen
i skatteloven § 7-20 annet ledd, men har fått
en noe annerledes formulering.
Etter den tidligere § 7-20 annet ledd skulle
vedlikeholdsfradrag ut over 10 000 kroner reduseres med 10
pst. for hvert år boligen var blitt prosentlignet de siste
fem årene ved overgang fra prosentligning til direkte ligning.
Den nye regelen i § 7-10 innebærer
at man ved overgang fra skattefri egen bruk til skatteplikt for leieinntekter
mv., skal redusere fradraget for vedlikehold ut over 10 000
kroner med 10 pst. for hvert år utleieinntekten/boligbruken
har vært fritatt for beskatning. I motsetning til tidligere,
er den nye regelen ikke begrenset til å ta bare de fem
siste årene i betraktning. Konsekvensen av en slik regel
kan være at man ved regnskapsligning ikke lenger får
fradrag for vedlikehold ut over 10 000 kroner årlig
dersom huset tidligere har vært egen bolig i minst ti år.
Etter departementets vurdering har denne tilsynelatende innstrammingen
i retten til fradrag for vedlikeholdskostnader ved overgang til
regnskapsligning ikke vært tilsiktet. Bortfallet av begrensningen
til at det bare er de siste fem årene som skal tas i betraktning
ved fastsettelsen av vedlikeholdsfradraget, er ikke behandlet i
forarbeidene til lovendringen. Etter departementets syn er det heller
ikke rimelig at regelen om reduksjon av vedlikeholdskostnader ved
endret ligningsmåte skal gjelde uten begrensning til et visst
antall rett foregående inntektsår. Det foreslås derfor å gjeninnføre
begrensningen til at det bare er de siste fem årene som
skal tas i betraktning ved fastsettelsen av vedlikeholdsfradraget
ved overgang fra skattefri bruk til skatteplikt for leieinntekt.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 7-10
annet punktum.
Skatteloven §§ 4-10 annet ledd første
punktum, 9-5 og 10-1 annet ledd inneholder henvisning til skatteloven § 7-12
om boligselskaper. Fra og med inntektsåret 2005 er imidlertid § 7-12
opphevet, og reglene om boligselskaper er flyttet til § 7-3.
Det riktige vil derfor være at §§ 4-10
annet ledd første punktum, 9-5 og 10-1 annet ledd isteden
henviser til skatteloven § 7-3.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-10
annet ledd første punktum, 9-5 og 10-1 annet ledd.
I skatteloven § 2-30 første ledd bokstav
g nr. 3 gis det skattefrihet for Statens Fiskeriredskapsimport,
som ble opprettet ved lov 13. februar 1953. Statens Fiskeriredskapsimport
hadde i utgangpunktet monopol på innførsel av
alle slags tekstilfibre og produkter derav for så vidt
innførsel skjer til bruk som fiskeredskap eller for fremstilling
av fiskeredskaper. Loven åpnet for at det ble gitt tillatelse
til privat innførsel.
Statens Fiskeriredskapsimport ble lagt ned ved lov 20. mai
1988 nr. 31, fra 1. januar 1990. Skattefriheten som bestemt
i skatteloven § 2-30 første ledd bokstav
g nr. 3 er derfor ikke lenger aktuell og foreslås opphevet.
Det vises til lovforslag om endring av skatteloven § 2-30
første ledd bokstav g.
I skatteloven § 2-30 er oppregnet en rekke
institusjoner og foretak som er skattefrie. Departementet foreslår
i det følgende en lovteknisk opprydding i bestemmelsen.
Forslagene endrer ikke gjeldende rett.
I § 2-30 første ledd bokstav e nr.
1 til 8 gis det skattefrihet for banker mv. Nr. 2 og 8 er opphevet. Det
foreslås at nummereringen endres slik at de seks aktuelle
bankene blir nummerert fra 1 til 6. Det vises til forslag til endring
av § 2-30 første ledd bokstav e.
I § 2-30 første ledd bokstav g er
nr. 2 opphevet. I punkt 27.1.2.1 ovenfor foreslår departementet
at nr. 3 oppheves. Departementet foreslår at de gjenstående bedrifter
nummereres fra 1 til 5. Det vises til forslag til endring av skatteloven § 2-30
første ledd bokstav g.
I § 2-30 bokstav k er nr. 2 og 3 opphevet.
Departementet foreslår at de fritatte sikringsfondene nummereres
fra 1 til 3. Det vises til forslag til endring av § 2-30
første ledd bokstav k.
I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005
- lovendringer ble det lagt fram følgende forslag til endringer
i skatteloven § 10-30:
"§ 10-30 skal lyde:
(1)
Bestemmelsene i §§ 10-31 til 10-37 gjelder for
aksjer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Likt med aksje
regnes grunnfondsbevis, medlemskap og andre andeler i selskap og
sammenslutning som omfattes av § 10-1, samt i
tilsvarende utenlandske selskaper mv. Bestemmelsen gjelder ikke
for aksje i boligselskap som nevnt i § 7-3.
(2)
Bestemmelsene i § 10-31 og § 10-32
første ledd får anvendelse på fortrinnsrett
til tegning av aksje og tildelingsbevis.
§ 10-30
tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir
tredje ledd."
Forslaget ble vedtatt ved lov av 10. desember 2004 nr.
77. Alle endringene skal ha virkning fra og med inntektsåret
2006.
I innledningen til lovendringen er det ved en inkurie falt ut
en henvisning til første og annet ledd i § 10-30.
Det har ikke vært meningen at § 10-30
bare skal ha to ledd. Det påfølgende forslaget
om opphevelse av tredje ledd og endring av fjerde ledd til tredje ledd,
vil i så fall være meningsløs. For å rette
opp dette legger departementet fram forslag som klargjør
at skatteloven § 10-30 fjerde ledd ikke skal oppheves, men
videreføres som tredje ledd. Se vedlagte forslag til endring
i skatteloven § 10-30. Forslaget får
virkning fra og med inntektsåret 2006.
I skatteloven § 11-7 om skattemessig kontinuitet er
det i fjerde ledd en henvisning til skatteloven § 10-44
tredje ledd. Skatteloven § 10-44 ble endret i
forbindelse med innføringen av skjermingsmetoden for deltakere
i deltakerlignede selskaper, jf. Ot.prp. nr. 92 (2005-2006), med
virkning fra og med inntektsåret 2006. Endringen av skatteloven § 10-44
innebærer at henvisningen i § 11-7 til § 10-44
tredje ledd ikke lenger har selvstendig betydning.
Departementet foreslår at henvisningen til skatteloven § 10-44
tredje ledd i skatteloven § 11-7 fjerde ledd strykes.
Resten av bestemmelsen skal stå uendret. Departementet
foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2006.
Skatteloven § 14-8 har bestemmelser om tidfesting
av beregnet personinntekt etter delingsmodellen for aktive eiere
i delingspliktige aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og deltakerlignende
selskaper. Fra og med inntektsåret 2006 erstattes delingsmodellen
av skjermingsmetoden. Etter skjermingsmetoden skal det verken beregnes
personinntekt for aksjonærer eller deltakere i deltakerlignende
selskaper. Eiere i slike selskaper skal da kun personinntektsbeskattes om
de mottar lønn eller særskilt arbeidsgodtgjørelse. Tidfestingen
av dette arbeidsvederlaget må skje etter de alminnelige
reglene for slike inntekter. Skatteloven § 14-8
blir derfor uten praktisk betydning fra 2006 og det foreslås
at bestemmelsen oppheves fra dette inntektsår. Gjeldende § 14-9
blir samtidig ny § 14-8.
Ved lov av 10. desember 2004 nr. 77 ble bestemmelsen
om gjennomsnittsligning av skogbruk opphevet fra inntektsåret
2005. Denne lovbestemmelsen tok med verdien av eget husvære
i skogbruksinntekten, jf. skatteloven § 14-81
første ledd bokstav c nr. 1. Samtidig ble eiers fordel
ved bruk av egen bolig gjort skattefri. Fritaket omfatter også våningshus
i landbruket, jf. skatteloven § 7-1 første
ledd bokstav c, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) avsnitt 3.3.4.
Gjennomsnittsligning av skogbruk ble gjeninnført ved
lov av 17. juni 2005 nr. 74, jf. Innst. O. nr. 125 (2004-2005).
Dette skjedde ved at den tidligere teksten for gjennomsnittsligning
i skatteloven § 14-81 da ble benyttet uten at
det ble tatt hensyn til at verdien av eget husvære fra
2005 er skattefri og derfor ikke lenger skal inngå i gjennomsnittsligningen.
Det foreslås at skatteloven § 14-81
første ledd bokstav c nr. 1 oppheves med virkning fra 1. januar 2005.
Ordningen med skattefradrag ved aksjesparing (AMS) etter skatteloven § 16-11
ble opphevet ved lov av 17. desember 1999 nr. 94. Som en
følge av dette foreslår departementet å fjerne
henvisningen til § 16-11 i svalbardskatteloven § 3-1
annet ledd annet punktum.
Endringen foreslås å tre i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2006.
Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av
skatte- og avgiftskrav(skattebetalingsloven) vil tre i kraft fra
den tid Kongen bestemmer. Den nye skattebetalingsloven gjør
også endringer i tilstøtende regelverk, herunder
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 1.
Ved en feiltakelse ble det ved vedtakelsen av skattebetalingsloven
ikke tatt høyde for at særavgiftsloven § 1
også ble endret i forbindelse med moderniseringen av regelverket
for teknisk sprit, se Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005
- lovendringer. Særavgiftsloven § 1 første
ledd ble da gitt et nytt annet punktum, som vil falle ut når skattebetalingsloven
trer i kraft. Dette foreslås rettet opp slik at særavgiftsloven § 1
ved iverksettelsen av skattebetalingsloven får den tiltenkte
ordlyd.
Det vises til forslag om endring i § 19-3 nr.
2. Endringsloven til den nye, ikke ikraftsatte, skattebetalingsloven
foreslås satt i kraft straks. Virkningen av det er at de
enkelte endringer blir en del av ny skattebetalingslov med en gang.
Disse enkelte endringene trer imidlertid først i kraft
gjennom senere vedtak i statsråd om ikraftsetting av den
nye skattebetalingsloven.
Ved lov 10. desember 2004 om endringer i skatte- og
avgiftslovgivningen mv. ble merverdiavgiftsloven § 5
første ledd nr. 2 opphevet. Avgiftsunntaket for omsetning
av frimerker, sedler og mynt som samleobjekt, som inntil da hadde
stått i § 5 første ledd nr. 3,
ble § 5 første ledd ny nr. 2. Merverdiavgiftsloven § 63
første ledd første punktum gir unntaket i § 5
første ledd nr. 3 tilsvarende anvendelse ved innførsel, men
henvisningen ble ikke oppdatert ved lovendringen. Departementet
foreslår å rette dette opp, slik at bestemmelsen
korrekt viser til § 5 første ledd nr.
2 slik den nå lyder. Departementet foreslår at
endringen trer i kraft straks.
I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005
- lovendringer ble det foreslått en rekke endringer i skatteloven
i forbindelse med innføringen av skjermingsmetoden. Blant
annet ble det foreslått en ny § 10-34
om endring av aksjers kostpris og ubenyttet skjerming, som skal
gjelde fra og med inntektsåret 2006. Ved en inkurie fikk
paragrafen ikke ny overskrift. Departementet legger derfor fram
forslag til ny overskrift til skatteloven § 10-34.
I ligningsloven § 6-13 nr. 2 bokstav b vises
det til lov 14. juni 1985 nr. 61 om verdipapirhandel. Denne loven
er erstattet av lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel,
som trådte i kraft fra 1. desember 1997. Fra samme
tidspunkt ble lov 14. juni 1985 nr. 61 om verdipapirhandel
opphevet. Departementet foreslår at ligningsloven § 6-13
nr. 2 bokstav b endres slik at det vises til någjeldende
lov om verdipapirhandel.
Det vises til forslag til endring i ligningsloven § 6-13
nr. 2 bokstav b. Endringen foreslås å tre i kraft straks.
Komiteen viser til at forslagene ovenfor
dreier seg om oppretting av lovtekst. Komiteen slutter seg
på denne bakgrunn til Regjeringens forslag i Ot.prp. nr.
1 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) om endringer i skatteloven §§ 4-30
annet ledd, 7-10 annet punktum, 4-10 annet ledd første
punktum, 9-5, 10-1 annet ledd, § 2-30 første
ledd bokstav e, g og k, 10-30 og 11-7 fjerde ledd, opphevelse av
skatteloven §§ 7-2 annet ledd, 6-90 tredje
ledd, 14-8 og 14-81 første ledd bokstav c nr. 1 samt forslag
til nytt fjerde ledd i skatteloven § 7-2. Komiteen slutter seg
videre til Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) om fjerning
av henvisningen til skatteloven § 16-11 i svalbardskatteloven § 3-1
annet ledd annet punktum samt endring i skattebetalingsloven § 19-3
nr. 2, merverdiavgiftsloven § 63 første
ledd første punktum, skatteloven § 10-34 og ligningsloven § 6-13
nr. 2 bokstav b.