Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Pål Berrefjord, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad og Einar Steensnæs, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til at det i Ot.prp. nr. 28 (2004-2005) Skogbrukslova blir foreslått at eksisterende lov av 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern ikke lenger skal gjelde, og at den nye lova erstatter denne. Proposisjonen foreslår også å oppheve lov av 9. juni 1939 om husbrukskog, og lov av 9. november 1956 om avgift på skogsvirke til fremme av fellestiltak i skogbruket. Komiteen understreker at dette er en oppfølging av St.meld. nr. 17 (1998-1999), jf. Innst. S. nr. 208 (1998-1999).

Komiteen viser til nødvendigheten av å endre loven både i forhold til innhold og språk. Loven blir også klarere i forhold til saksbehandling og forvaltning.

Komiteen viser til lovens omfattende innhold, som er godt og oversiktlig beskrevet.

Komiteen understreker at skognæringa fortsatt skal være en næring med frihet under ansvar.

Komiteen viser til skogens betydning for næringsutvikling og rekreasjon.

Komiteen viser til beskrivelsen i proposisjonen når det gjelder fornying av skog. Det er bekymringsfullt at skogplantesalget har gått så mye tilbake de siste åra, og at omfanget av tilplanta areal i 2002 var på nivå med tilplantinga midt på 1950-tallet.

Komiteen viser til at departementet nå foreslår en frist på 3 år for at skogeieren skal legge til rette for nødvendige tiltak for fornying.

Komiteen viser også til at det er en årlig tilvekst på 24 millioner kubikk skog, mens det nå tas ut bare 7 til 8 millioner kubikk.

Komiteen viser til at dette er bekymringsfullt. Det trengs en langsiktig strategi i denne næringa, samtidig som en har en dagsaktuell utfordring i å skaffe råstoff fra skog til både treindustrien og annen industri. Komiteen mener det må være et mål å øke uttaket for å sikre næringsvirksomheter råstoff, slik at vi kan nå opp mot 10 millioner kubikk, som var et normalt uttak for noen år tilbake.

Komiteen viser til at dette er avhengig av at skogeierne ser det lønnsom å drive skogen, både som leverandør av råstoff og som miljøforvalter.

Komiteen viser til behandlingen av stortingsmelding om Rikets Miljøtilstand hvor også skog fikk en bred behandling sett fra et miljøperspektiv.

Komiteen vil påpeke at næringa er helt avhengig av fremtidig rekruttering av skogeiere som vil skape verdier i et bredt spekter fra skogen. Komiteen har merket seg at kvinner nå i langt sterkere grad er engasjert i denne debatten. Organisasjonen "Jenter i skogbruket" har i høringene påpekt at det skal legges til rette for arbeid og inntekt for både kvinner og menn. Komiteen slutter seg til denne intensjonen.

Komiteen har merka seg at departementet si vurdering er at den nye loven vil gi en helhetlig tilnærming til de skogpolitiske utfordringene, klarere rammer for skogeieren sitt forvaltningsansvar og være et bedre verktøy for skogbruksmyndighetene. Likeså at de administrative kostnadene knyttet til næringsformål og verdiskapning i næringa ikke skal økes med den nye loven.

Formålsparagrafen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener formålsparagrafen i sterkere grad må gjenspeile den næringspolitiske verdiskapningen som skogen representerer.

Komiteen foreslår at det blir gitt en tilføyelse til § 1 og at formålsparagrafen blir:

"I lov om skogbruk skal § 1 lyde:

Denne lova har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen."

Miljøforskrift

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at alle som gjennomfører skogsdrifter og tømmeromsetning er miljøsertifisert etter ISO 14001-standarden. Dette for å få markedsadgang. Levende Skog-standarder for bærekraftig skogbehandling er lagt til grunn. Flertallet viser til at alt tømmer som skal omsettes via offentlige kanaler må ha utarbeidet en miljørapport før hver eneste skogsdrift. Den beskriver miljøkvaliteter i driftsområdet og hvordan de skal ivaretas. Miljørapporten fullføres etter skogsdriften, med beskrivelse av hvordan miljøaktivitetene faktisk har blitt ivaretatt. Systemet og rutinene blir kontrollert av et uavhengig sertifiseringsorgan, Det norske Veritas eller Nemko Certifications, minst en gang i året.

Miljøorganisasjonene deltok i avtalen om innholdet i Levende Skog-standardene.

Flertallet viser også til at 70-80 pst. av skogarealet har eiere som har skogbruksplan. I tillegg er det restriksjoner i forhold til skogsbilveier, og det er et mål å verne skogarealer som har stor betydning for ivaretakelse av miljø.

Flertallet mener en miljøforskrift vil gi et dobbeltbyråkrati, med store mengder saksbehandling i kommunene. Dette kan føre til at næringa bremser opp, og mulighetene for å øke hogstkvantum blir vanskeligere.

Flertallet viser til at lovforslaget i § 4 gir hjemmel for en miljøforskrift i skogbruket. Et slikt forslag vil etter flertallets oppfatning gi uheldige signaler i forhold til det arbeid skogbruket selv har lagt ned i sitt miljøarbeid. Flertallet vil minne om at Levende Skog-standarden er implementert og kvalitetssikret gjennom ISO 14001-sertifisering. Videre er Levende Skog-standardene blitt fulgt opp med prosjektet Miljøregistreringer i skog (MIS) som begge må etterleves for å kunne levere sertifisert virke i Norge. Flertallet registrerer at omsetningsleddene for tømmer handler kun miljøsertifisert virke og gir dermed skogbruket den felles miljøprofil som ble etterlyst ved behandlingen av St.meld. nr. 17 (1998-1999) Skogmeldingen.

Flertallet støtter derfor skognæringens ønske om å drive et aktivt miljøarbeid fremfor å innføre en miljøforskrift. Flertallet viser for øvrig til de respektive partiers merknader i Innst. S. nr. 208 (1998-1999) Skogmeldingen.

Flertallet støtter ikke forslaget om at det skal innføres en egen miljøforskrift til loven nå, og mener derfor det ikke nå er behov for en forskriftshjemmel slik Regjeringen har foreslått i nytt tredje ledd. Flertallet foreslår derfor at § 4 tredje ledd utgår.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til at Landbruks- og matdepartementet meiner at skogeigaren sitt miljøansvar, slik det er formulert i § 4 første ledd, også vil gå fram gjennom utfyllande forskrifter til lova. Dette fordi ein meiner det er eit offentleg ansvar å gi næringa klare rammer for miljøomsyna i verksemda. Desse medlemene er samd i dette. Desse medlemene har merka seg at departementet samstundes legg vesentleg vekt på ikkje å legge nye byrder på skogeigarar som aktivt følgjer opp skogbruksnæringa sitt arbeid med miljøomsyn og miljøsertifisering. Ei forskrift må utformast slik at ho sikrar nødvendige minstekrav utan å svekke den motivasjon næringa har for frivillige miljøomsyn, og heller ikkje medfører byråkrati og svekka forutsigbarheit for næringa. Desse medlemene har merka seg at departementet legg til grunn at dei som er tilslutta sertifiseringsordning vil tilfredstille dei krav som vert sett i lova, og som vil følgje av den komande forskrifta. Mange av høyringsinstansane til lova støtta ein heimel for miljøforskrift.

Desse medlemene meiner det er viktig at forskrifta vert sendt på høyring, og at innspel frå næringa vert tillagt vekt.

Desse medlemene fremmer forslaget i proposisjonen til § 4 tredje ledd.

Fornying og stell av skog

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til § 6 Fornying og stell av skog. Her foreslår departementet en frist på tre år for skogeieren for å legge til rette for nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillende fornying.

Flertallet mener at det normalt skal være tre år, men at klimatiske og lokale forhold kan være grunnlag for å utsette fristen med forynging fra tre år. Flertallet foreslår derfor at fristen for forynging kan utsettes til fem år der det ut fra klimatiske og lokale forhold er forsvarlig og fremmer følgende forslag.

"I lov om skogbruk skal § 6 nytt annet ledd lyde:

Fristen for forynging kan utsettes til 5 år der det ut frå klimatiske og lokale forhold er forsvarleg."

Proposisjonensforslag til annet, tredje og fjerde ledd blir tredje, fjerde og femte ledd.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, registrerer at forslaget til ny lov om skogbruk er en næringslov som bygger på prinsippet om at skogeierne skal ha frihet under ansvar.

Dette flertallet viser til de siste årenes lave aktivitet i skogbruket. Investeringene faller blant annet på grunn av lavere avvirkning, reduserte inntektsmarginer og usikkerhet til fremtidige inntekter samtidig som konkurransen øker. Dette flertallet mener det derfor er viktig i størst mulig grad å unngå ytterligere offentlige reguleringer som kan virke aktivitetshemmende. Dette flertallet vil på denne bakgrunn motsette seg enkelte bestemmelser i lovforslaget som kan svekke mulighetene for rasjonell drift.

Foryngelsesplikten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forslaget til skjerping av foryngelsesplikten betyr å bevege seg bort fra prinsippet om frihet under ansvar. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det gis tilstrekkelig fleksibilitet til ulike strategier for forvaltningen av den enkelte eiendom, samtidig som det er sentralt å ha sanksjonsmuligheter overfor de som åpenbart ikke følger opp foryngelsesansvaret. Disse medlemmer mener derfor at regelen om absolutt foryngelsesplikt etter tre år er for streng.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I lov om skogbruk skal § 6 første ledd andre punktum lyde:

Nødvendige tiltak for å leggje til rette for forynging skal normalt setjast i gang innan 5 år etter at hogsten er skjedd."

Meldeplikt

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at kommunenes rett til å avbryte planlagte tiltak ikke er tidsbegrenset i lovforslaget. Flertallet mener det skal settes en tidsbegrensning på kommunenes mulighet til å avbryte tiltak slik at det ikke skapes unødvendig usikre rammebetingelser for skogeieren som kan virke aktivitetshindrende.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I lov om skogbruk skal § 11 tredje ledd lyde:

Har kommunen ikkje gitt svar på meldinga innan 3 veker frå den dagen da meldinga kom fram til kommunen, eller gjort vedtak med heimel i §§ 6 tredje ledd, 8 andre ledd eller forskrift i medhald av §§ 4 eller 7, kan det meldte tiltaket setjast i verk i samsvar med dei reglane som gjeld etter lova. Om kommunen treng meir tid for å ta stilling til tiltaket, kan fristen forlengjast med inntil 14 dagar. Tillatelsen gjeld for 10 år."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Ventreparti fremmer proposisjonens forslag til § 11 tredje ledd.

Øvrige merknader

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at eksempler har vist at slutthogst som ikke har vært del av en godkjent plan, i enkelte tilfeller har ført til uønsket hogst. Disse medlemmer foreslår derfor at all slutthogst som ikke er en del av en godkjent plan, skal meldes til og godkjennes av skogbruksmyndighetene. Godkjente planer skal gjøres offentlig kjent.

Disse medlemmer mener at det er viktig med åpen og demokratisk deltakelse i utformingen av skogpolitikken. Befolkningen må derfor gis anledning til innsyn og deltakelse i alle planer og tiltak som kan virke inn på skogens miljøverdier.

I forbindelse med forynging vil disse medlemmer vise til problemer med spredning av ulike typer skog til områder hvor de ikke hører naturlig hjemme. Det skal utvises varsomhet med å plante arter som ikke hører naturlig hjemme i området.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov om skogbruk (skogbrukslova) gjøres følgende endringer i forhold til forslaget i proposisjonen:

§ 4 nytt fjerde ledd skal lyde:

All slutthogst som ikkje er ein del av ein godkjent plan, skal meldes til og godkjennast av skogbruksmyndigheitene. Godkjente planer skal gjerast offentleg kjent.

Ny § 12 skal lyde:

Befolkninga skal gis høve til innsyn og deltaking i alle planer og tiltak som kan virke inn på skogens miljøverdier."

§§ 12 til 26 blir §§ 13 til 27.