4. Skjerping av kravet om tenleg attføring og kravet om dokumentasjon av funksjonsevna i uføresaker – folketrygdlova § 12-5
For å få tidsavgrensa uførestønad eller uførepensjon må den det gjeld ha gjennomgått tenleg behandling og attføring for å betre inntektsevna eller arbeidsevna. Når ein skal avgjere om behandlings- eller attføringstiltak er tenlege, vert det lagt vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og utsiktene til å få arbeid.
Departementet meiner at det bør skje ei generell skjerping av kravet om at ein skal freiste attføring før ei uføreyting vert gitt, ikkje berre i høve til spesielle diagnose- eller aldersgrupper. Det vert uttala at attføring skal prøvast i alle saker, med mindre det er openbert at det ikkje er tenleg.
For å gjere det klårt at det skal skje ei grundig og systematisk funksjonsvurdering før uføreytingar vert gitt, foreslår departementet at det vert presisert i lova at det skal vere dokumentert i saka at funksjonsevna har vore vurdert.
Lovendringa vert foreslått å tre i kraft 1. januar 2005. Forslaget vil ikkje få særlege administrative konsekvensar for trygdeetaten. Endringa kan få administrative og økonomiske konsekvensar for Aetat pga. fleire saker som skal vurderast, og eventuelt fleire personar som skal få tilbod om tiltak.
Dei administrative og økonomiske verknadene av dette vil bli vurdert i dei årlege budsjettrundane.
Komiteenstøtter Regjeringens forslag om skjerpede krav til tjenlig attføring og dokumentasjon av funksjonsevnen i alle uføresaker. Komiteen understreker at arbeidslivet skal ha plass til alle som kan og vil arbeide. Derfor er det et mål at personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad skal kunne fortsette med eller komme i arbeid og bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det er liten sammenheng i regelverket. Mange med langvarige rehabiliteringsopplegg mister rehabiliteringspenger og blir ikke fanget opp av regelverket om tidsbegrenset uførestønad. Kravene om attføring og dokumentasjon av funksjonsevne må ikke føre til at enda flere faller utenfor trygdesikring i en vanskelig livssituasjon. Disse medlemmer understreker viktigheten av at trygdekontorene i sin praktisering av regelverket nå virkelig retter seg etter nye direktiver om fortolkning av vilkårene for rett til uføreytelser i brev av 20. oktober 2004 fra Arbeids- og sosialdepartementet til Rikstrygdeverket der det bl.a. heter:
"Det er et overordnet mål at folketrygden skal gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt ved sykdom og uførhet. Selv om det stilles krav til varighet for begge uføreytelsene kan ikke vilkårene i praktiseres like strengt i en tidsbegrenset stønadsordning som kan gis for ett til fire år, i motsetning til en varig pensjonsordning. En likeartet praktisering av vilkårene for de to ytelsene vil medføre at en del personer som er for syke til å vende tilbake til arbeidslivet eller gå over på yrkesrettet attføring, må forsørges av familie eller søke om økonomisk sosialhjelp. Slike konsekvenser vil ikke være i tråd med de senere endringene i regelverket, jf. Uttalelsen i Ot.prp.nr. 10 (2003-2004) om at de aktuelle alternativene etter tre års stønadsperiode vil være tilbakevending til arbeidslivet, yrkesrettet attføring, uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad."
Disse medlemmer legger til grunn at det overordnede målet for folketrygden innebærer at skjerpede krav til attføring og dokumentasjon av funksjonsevne ikke fører til nye utstøtingsmekanismer fra trygdesystemet.
Disse medlemmer vil påpeke at lovendringen ikke skal påføre yrkeshemmede unødige belastninger som ikke tjener noen fornuftig hensikt. Disse medlemmer vil også påpeke at endringen forutsetter at det er tilstrekkelig volum, kvalitet og varighet i attføringen dersom den skal ha en positiv effekt for de det gjelder.
Disse medlemmer anser forslaget om at dokumentasjonskravet når det gjelder vurdering av funksjonsevnen, skal inn i loven, kun å være en presisering av lovteksten. Slik disse medlemmer ser det, dreier det seg m.a.o. ikke om en endring av selve grunnlaget for eller kriteriene for funksjonsvurderingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget om en skjerping av kravet om attføring, men vil understreke at slik skjerping ikke må praktiseres slik at krav om attføringstiltak også blir stilt til personer som åpenbart er ute av stand til å oppnå resultater gjennom attføring, og som har en diagnose som gjør at uførepensjon er en uunngåelig løsning. Disse medlemmer anser det naturlig at det stilles krav til alle som vurderes for tidsbegrenset uførestønad, og som altså blir vurdert å ha en mulighet til å vende tilbake til yrkesaktivitet etter gjennomgått attføringsforsøk.