2. Andre endringer i skatteloven
- 2.1 Skattefritak for heleide datterselskaper av SND Invest AS
- 2.2 Skattefritak for Petoro as
- 2.3 Opphevelse av skatteloven § 6-14 - fradragsrett for kurs i utlandet
- 2.4 Reduksjon av akkumulert RISK-beløp ved salg av aksjer til selskapet som har utstedt aksjene
- 2.5 Begrensning av tapsfradrag ved realisasjon av aksje med oppregulert inngangsverdi
- 2.6 Oppretting av lovtekst - skatteloven § 14-42
Etter skatteloven § 2-30 første ledd bokstav e nr. 6 og 8 er både Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og det heleide datterselskapet SND Invest AS fritatt for skatteplikt.
Departementet legger til grunn at også heleide datterselskaper av SND Invest AS skal være fritatt for skatt når virksomheten kunne vært drevet skattefritt av morselskapet SND Invest AS. Dette bør fremgå tydelig av skatteloven. Det fremmes derfor forslag om endring av skatteloven § 2-30 første ledd bokstav e nr. 8 slik at også heleide datterselskaper som i henhold til selskapets vedtekter har samme virkeområde og formål som gjelder for SND Invest AS, fritas for skatt.
Fordi datterselskapet SND Invest AS startet sin virksomhet i 2000, bør lovendringen gjelde fra og med dette inntektsår.
Departementet viser til forslag om endring i skatteloven § 2-30 første ledd bokstav e nr. 8. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000.
Komiteens flertall, alle utenom medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets vurderinger og forslag til endring av skatteloven § 2-30 første ledd bokstav e nr. 8.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 29 (1998-1999) hvor hitsettes:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre konstaterer at Regjeringen legger til grunn at SND Invest AS skal fritas for skatteplikt fordi SND er fritatt for skatteplikt.
Disse medlemmer kan ikke se at det er forsøkt gitt noen tilstrekkelig begrunnelse for hvorfor SND Invest AS skal behandles skattemessig annerledes enn andre selskaper som driver lignende virksomhet.
Disse medlemmer viser til at SND Invest AS mer enn noe annet er et rent investeringsselskap som kjøper og selger aksjer og andeler i små og store bedrifter. Selskapet har imidlertid ikke til formål å eie hvilke som helst bedrifter, men går inn i bedrifter som i realiteten ikke har noe velfungerende marked for omsetting av aksjer eller andeler. Dette er imidlertid i seg selv ikke noen særlig god begrunnelse for fritak for skatteplikt.
Disse medlemmer vil fremholde at innføring av skattefritak for SND Invest AS vil være å forskjellsbehandle selskapet i forhold til et hvilket som helst annet investeringsselskap som i prinsippet og i praksis kan ha samme formål som SND Invest AS. I alminnelighet må det anses som et konkurransefortrinn å ikke betale skatt.
Disse medlemmer mener at spørsmålet om skattefritaket for SND Invest AS ikke er tilstrekkelig utredet for Stortinget.»
Disse medlemmer viser videre til at spørsmålet om skattefrihet for SND Invest AS ikke er ytterligere grunngitt etter at Innst. O. nr. 29 (1998-1999) ble avgitt. En ytterligere utvidelse av skattefriheten, slik at også heleide datterselskaper av SND Invest AS gis skattefri, er i og for seg logisk, men fritaket for SND Invest AS mangler fortsatt etter disse medlemmers oppfatning en god begrunnelse, og forslaget må følgelig avvises.
Disse medlemmer vil derfor også fremme forslag om at skattefritaket for SND Invest AS oppheves. Det vises til forslag i Innst. S. nr. 305 (2000-2001) om å avvikle statens eierinteresser i SND Invest AS
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 2-30 første ledd bokstav e nr. 8 oppheves.»
I St.prp. nr. 36 (2000-2001) foreslår Regjeringen å opprette et eget statsaksjeselskap som skal ha som oppgave å forvalte statens direkte deltakelse i petroleumsvirksomheten på basis av forretningsmessige prinsipper. I Ot.prp. nr. 48 (2000-2001) fremmer Regjeringen forslag om endring i petroleumsloven i forbindelse med opprettelsen av det særskilte statsaksjeselskapet til forvaltning av statens direkte eierinteresser i petroleumsnæringen. Statsaksjeselskapet foreslås i proposisjonen fritatt for skatteplikt. Det vises til at Finansdepartementet vil fremme forslag om endring i skatteloven med sikte på å frita statsaksjeselskapet fra skatteplikt. Finansdepartementet legger med dette frem forslag om tilføyelse i skatteloven § 2-30. Endringen vil innebære fritak for skatteplikt for selskapet, Petoro as.
Det følger av skatteloven § 2-30 første ledd b at staten er fritatt for skatteplikt. Aksjeselskap hjemmehørende i riket vil på den annen side være skattepliktig for sine inntekter uavhengig av eierforholdet til aksjene, jf. skatteloven § 2-2 første ledd a. Det fremgår av Ot.prp. nr. 48 (2000-2001) at inntektene fra SDØE er forutsatt holdt utenfor forvalterselskapet, slik at disse på samme måte som i dag kanaliseres direkte til staten. Videre er det lagt til grunn at staten skal bevilge midler over statsbudsjettet til dekning av forvalterselskapets driftskostnader. Slike overføringer vil utgjøre skattepliktig inntekt for aksjeselskapet. I og for seg vil driftsutgiftene gå til fradrag, men fradraget vil ikke nødvendigvis tilsvare driftsbidraget samme år. Dermed kan det oppstå netto overskudd eller underskudd for det enkelte år. For staten vil dette imidlertid være uten realitet ettersom skatteinntektene tilkommer staten. Unntas ikke statens overføringer til aksjeselskapet fra skatteplikt, vil staten måtte øke bevilgningene for å dekke en skattebetaling som likevel tilfaller staten. På denne bakgrunn fremmer departementet forslag om at Petoro as unntas fra skatteplikt.
Departementet viser til forslag til ny nr. 7 i skatteloven § 2-30 første ledd bokstav g. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til skatteloven § 2-30 første ledd bokstav g ny nr. 7.
Skatteloven § 6-14 gir en særregel for kostnader til seminar, kurs, møte mv. i utlandet. Regelen får også anvendelse for studieturer. Dersom kurset har et «ikke rimelig innslag av ikke-faglig karakter eller har feriemessig preg», kan fradraget reduseres eller bortfalle. Bestemmelsen har selvstendig betydning i det den hjemler adgang til å redusere fradragsretten utfra geografiske kriterier. Departementet anser en slik avgrensning som uheldig, blant annet med tanke på de forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom EØS-avtalen. Departementet foreslår på denne bakgrunn at bestemmelsen oppheves. Kostnader pådratt ved kurs, seminarer, møter, mv. i utlandet vil dermed kunne trekkes fra i samme utstrekning som kostnader pådratt ved deltakelse på innenlandske seminarer, kurs, mv.
Departementet viser til forslag om å oppheve skatteloven § 6-14. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til opphevelse av skatteloven § 6-14.
Ved innføringen av økt utbytteskatt i forbindelse med skatteopplegget 2001, ble det også vedtatt at inngangsverdien til aksjene bare skal oppreguleres med 17/28 av akkumulert RISK-beløp ved enkelte former for realisasjon. Dette gjelder innløsning av enkelt aksjer og likvidasjon av selskapet, samt realisasjon ved overføring av aksje til det selskapet som har utstedt aksjen. Bakgrunnen for at RISK-beløpet skal reduseres i disse tilfellene er at dette er former for realisasjon hvor skattyter, på samme måte som ved utbytteutdeling, får utdelt kapital fra selskapet. Løsningen skal derfor motvirke omgåelser av utbytteskatten. Det er et behov for justering i dette ved aksjesalg gjennom børs, der selger og kjøper ikke vet at de handler med hverandre.
Ved salg av aksjer gjennom børs vil selger på transaksjonstidspunktet ikke ha kunnskap om hvem som er kjøper. Kjøper vil tilsvarende ikke ha kjennskap til hvem som er selger. Det kan derfor fremstå som tilfeldig for selger om aksjen selges til selskapet som har utstedt aksjen eller til andre.
I de tilfeller hvor selgeren ikke vil ha kunnskap om hvem som er kjøper, vil det etter departementets syn være urimelig å redusere RISK-beløpet.
Departementet foreslår at det ikke skal foretas reduksjon av akkumulert RISK-beløp ved salg av børsnoterte aksjer til selskapet som har utstedt aksjene.
Departementet viser til forslag om endring i skatteloven § 10-32 annet ledd annet punktum. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til departementets vurderinger og forslag til endring av skatteloven § 10-32 annet ledd annet punktum.
Komiteens flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen, viser til Innst. S. nr. 152 (2000-2001), Dokument nr. 8:40 (2000-2001), der disse medlemmer gav uttrykk for synspunkt på den varsla reformen om næringsbeskatning i forbindelse med budsjettet for 2002.
Flertallet viser til at dobbeltbeskatning av utbytte ikke er i samsvar med prinsippene som lå til grunn for skattereformen i 1992.
Flertallet mener dobbeltbeskatning er en uheldig form for beskatning som virker negativt for næringslivet.
Flertallet vil ta stilling til forslag til forandringer i skattesystemet når den varsla meldingen blir lagt frem for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at dobbelbeskatningen representerer et fundamentalt brudd med sentrale prinsipper i skattesystemet. Problemene knyttet til reduksjon av RISK-beløp ved salg av børsnoterte aksjer til selskapet som har utstedt aksjene, bekrefter at dobbelt beskatning av utbytte vanskelig kan forenes med prinsippene og strukturen i skattesystemet. Disse medlemmer minner om at dobbeltbeskatningen av utbytte var forutsatt å være en midlertidig skatt, og ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 legge fram forslag om å avvikle utbytteskatten.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til at disse medlemmer gikk imot dobbel beskatning av aksjeutbytte.
Det vises til avsnitt 2.5.1 og 2.5.2 i proposisjonen for omtale av bakgrunnen for gjeldende § 19-2 annet ledd bokstav a nr. 1 i skatteloven og for departementets forslag.
Hensynet bak oppreguleringsadgangen etter overgangsreglene i den tidligere selskapsskatteloven § 10-2 nr. 4 annet og tredje ledd var å unnta fra skatteplikt verdistigning som var opparbeidet før 1. januar 1992, og som kunne vært realisert skattefritt fram til dette tidspunktet. I slike tilfeller ville aksjonærene ha en begrunnet forventning om at gevinsten skulle være skattefri etter treårsregelen i den tidligere aksjegevinstskatteloven av 10. desember 1971 nr. 99 § 2. Aksjonærene kunne ikke ha den samme forventning om at tap på slike aksjer skulle være fradragsberettiget da tap etter de tidligere reglene bare var fradragsberettiget i svært begrenset utstrekning, jf. den tidligere aksjegevinstskatteloven § 6.
Fradragsbegrensningen gjelder som nevnt kun fram til 1. januar 2002, jf. skatteloven § 19-2 annet ledd bokstav a nr. 1. Bakgrunnen for denne tidsbegrensningen var antagelsen om at faren for uheldige tilpasninger på grunnlag av overgangsreglene og uheldige virkninger av oppreguleringsadgangen kombinert med RISK-regulering av aksjene, ville avta over tid. Det har imidlertid vist seg at mange skattytere fikk verdsatt sine aksjer til meget høye verdier den gang. Disse skattyterne vil også etter 2002 kunne oppnå betydelige tapsfradrag ved realisasjon av aksjene.
Etter departementets vurdering bør en forhindre at fiktive tapsposisjoner som har oppstått på grunn av overgangsreglene, blir fradragsberettigede også etter utløpet av 10-års fristen i skatteloven § 19-2 annet ledd bokstav a nr. 1. Dette bør gå foran hensynet til eventuelle forventninger hos aksjonærene om at tap ved realisasjon av slike aksjer vil være fradragsberettiget etter utløpet av 10-årsfristen.
På bakgrunn av det ovennevnte foreslår departementet at fradragsbegrensningen for tap ved realisasjon av ikke-børsnoterte aksjer hvor inngangsverdien er oppregulert med hjemmel i den tidligere selskapsskatteloven av 20. juli 1991 nr. 65 § 10-2 nr. 4 annet og tredje ledd, gjøres tidsubegrenset. Fradragsretten for reelle tap (lavere salgssum enn kostpris pluss RISK-regulering) begrenses ikke ved dette.
Departementet viser til forslag om endring i skatteloven § 19-2 annet ledd bokstav a nr. 1. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets vurderinger og forslag til endring av skatteloven § 19-2 annet ledd bokstav a nr. 1.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at departementet foreslår å gjøre fradragsbegrensningen for tap på aksjer ervervet før 1. januar 1992 ubegrenset i tid. Uten endringen vil fradragsbegrensningen opphøre 1. januar 2002. Disse medlemmer konstaterer at departementet legger større vekt på å unngå at det 10 år etter skattereformen oppstår enkelte uheldige utslag av overgangsreglene enn hensynet til forutsigbarhet og tillit til skattesystemet.
Disse medlemmer mener det nesten uavhengig av begrunnelse er uakseptabelt at man i forbindelse med en reform setter en 10-års frist for fradragsbegrensning, for så etter 91/2 år å gjøre fradragsbegrensningen tidsubegrenset. Disse medlemmer ser departementets forslag som et ledd i en rekke forslag og vedtak som svekker forutsigbarheten og tilliten til skattesystemet, og går mot forslag til endring av skatteloven § 19-2 annet ledd bokstav a nr. 1.
Skatteloven § 14-42 gir regler for å regne ut grunnlag for avskrivninger og inntektsføring av negativ saldo. Etter § 14-42 annet ledd bokstav a fjerde punktum, skal tilskudd til investering i distriktene etter forskrift gitt av departementet, ikke trekkes fra i kostprisen ved utregning. Bestemmelsen ble endret i 1999 ved at forskriftskompetansen ble overført fra Kongen til departementet.
Dette var en feil fordi bestemmelsen viser til en forskrift angående et tilskuddsregelverk utenfor skattesystemet. Det var derfor ingen grunn til å endre loven og departementet fremmer nå forslag om retting av lovteksten slik at det bare er tilskudd gitt av Kongen som er omfattet av skattefritaket. Forslaget innebærer ikke realitetsendring.
Departementet viser til forslag om endring i skatteloven § 14-42 annet ledd bokstav a fjerde punktum. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til endring av skatteloven § 14-42 annet ledd bokstav a fjerde punktum.