I avsnittene 1.1.1 og 1.1.2 i proposisjonen omtales bakgrunnen for beskatningshjemmelen i skatteloven § 2-5 første ledd bokstav b, jf. annet ledd bokstav a. I avsnitt 1.1.3 i proposisjonen gjøres det rede for departementets oppfatning av hvordan gjeldende beskatningshjemmelen er å forstå.

Departementet er oppmerksom på at det blant enkelte aktører har dannet seg en oppfatning om at organisering av eierskap i kraftvirksomhet via holding/eierselskaper for kraftforetak/operativselskaper i bransjen, vil medføre at kommunenes realisasjon av aksjer/andeler i eierselskapet ikke vil være omfattet av skatteplikten etter skatteloven § 2-5. «Virksomheten» hevdes da å foregå bare i datterselskapet, ikke i morselskapet.

På denne bakgrunn presiserte departementet sin oppfatning av spørsmålet om kommuners skatteplikt ved realisasjon av aksjer/andeler i holding/eierselskaper i en uttalelse til Skattedirektoratet av 6. april 2001.

Etter departementets oppfatning bør uttalelsen av 6. april d.å. følges opp med forslag om klargjørende lovendring så snart som mulig. Flere kommuner er for tiden i forhandlinger om mulig realisasjon av eierandeler i holding/eierselskap i bransjen, og har behov for avklaring. Det foreslås derfor at de utgangspunkter som er angitt i avsnitt 1.1.3 i proposisjonen som gjeldende rett om hvordan beskatningshjemmelen er å forstå, inntas ved en klargjørende endring av skatteloven § 2-5.

Under henvisning til gjennomgangen i avsnitt 1.1.3.1 i proposisjonen foreslås presisert at beskatningshjemmelen omfatter aksjer/andeler i alle typer selskaper som er selvstendige skattesubjekter etter skatteloven § 2-2 første ledd, herunder interkommunale DA. Beskatningshjemmelen kan ikke tolkes slik at den bare omfatter aksjer/andeler i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og «likestilt selskap», men ordlyden bør rettes opp.

Under henvisning til gjenomgangen i avsnitt 1.1.3.2 i proposisjonen foreslås presisert at utgangspunktet for vurderingen av om kommunen eier aksjer/andeler i kraftforetak, skal relatere seg til tidspunktet for kommunens erverv av aksjene/andelene. Vurderingen av om dette kriterium er oppfylt relaterer seg ikke til tidspunktet for realisasjon av aksjene slik ordlyden kan tyde på. Sterke formålsbetraktninger tilsier at ordlyden må tolkes slik og at uttrykket «driver virksomhet» i skatteloven § 2-5, i denne sammenheng må tolkes slik at det kan ha en bredere, konsernovergripende betydning enn den tradisjonelt skatterettslige. Hvor kommunenes opprinnelige eierskap direkte i kraftforetak (som er egne skattesubjekter) senere er blitt undergitt omorganiseringer/virksomhetsomlegginger som innebærer at kraftforetaket ikke lenger selv driver operativ virksomhet slik at det er å anse som kraftforetak, vil selskapet fortsatt anses for å drive den tidligere kraftrelaterte virksomhet. Kommunenes aksjer/andeler i foretaket vil fortsatt være omfattet av beskatningshjemmelen.

Kommunenes opprinnelige eierandeler direkte i kraftforetaket kan på grunn av omorganiseringer i det underliggende selskap ha blitt/bli erstattet av aksjer/andeler i overtakende selskap ved omorganiseringen. Kriteriene for skatteplikt vil fortsatt hefte ved slike vederlagsaksjer/andeler.

Under henvisning til gjennomgangen i avsnitt 1.1.3.3 i proposisjonen foreslås presisert at beskatningshjemmelen også vil omfatte kommunalt eide eierandeler i foretak som etter tidspunktet for kommunens erverv av eierandelene blir å anse som kraftforetak. Denne tolkning følger direkte av gjeldende ordlyd i skatteloven § 2-5, men foreslås presisert.

Under henvisning til avsnitt 1.1.3.6 i proposisjonen foreslås presisert at beskatningshjemmelen generelt vil omfatte kommuners aksjer/andeler i selskap som på ervervstidspunktet eller senere eier aksjer/andeler direkte eller indirekte i kraftforetak.

Det vises til forslag om endring i skatteloven § 2-5 første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a.

Ovenstående utgangspunkter må etter departementets oppfatning anses som gjeldende rett. Den tilsvarende presiserende lovendring foreslås således satt i kraft straks. Lovendringen vil få betydning for vurderingen av om kommuners realisasjon av aksjer vil utløse gevinstbeskatning eller adgang til tapsfradrag, uansett når aksjene/andelene måtte være ervervet. Lovendringen vil for eksempel få betydning for vurderingen av skatteplikten ved eventuell realisasjon av kommuners vederlagsaksjer/andeler mottatt ved omorganisering gjennomført i tidligere år.

Departementet foreslår imidlertid at lovendringen gis virkning fra og med inntektsåret 2001, det vil si for kommuners og fylkeskommuners realisasjon av aksjer/andeler som foretas i 2001 eller senere år. Uansett om det skulle bli hevdet at presiseringen reelt sett innebærer en skjerpelse, vil dette være uproblematisk i forhold til tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. Departementet vil for øvrig overfor ligningsmyndighetene anbefale at lovendringen ikke bør medføre at man tar opp spørsmål om endring av ligningen for kommuners eventuelle realisasjon av eierandeler i tidligere år.

Departementet forutsetter for øvrig at overgangsregelen til tidligere skattelov § 26 bokstav c vil ha det samme virkeområdet som er angitt i avsnitt 1.1.3.5. i proposisjonen. Det vil si at også kommuners eierandeler i holding/eierselskaper for kraftforetak som etter forutgående omorganiseringer måtte være etablert pr. 1. januar 1997, vil omfattes av overgangsregelen. Etter departementets oppfatning er det likevel ikke påkrevet med noen presiserende endring av overgangsregelen nå. Som forutsatt foran legges det til grunn at anvendelse av overgangsregelen i praksis vil være basert på den angitte forståelse av skatteloven § 2-5 samt at tilsvarende tolkningsspørsmål bare vil være aktuelle i et fåtall tilfeller.

1.1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til departementets vurderinger og forslag til endring av skatteloven § 2-5 første og annet ledd.

1.2 Innføring av forskriftshjemmel for fastsettelse av regler om avgrensning av skatteplikten

1.2.1 Sammendrag

De forslag om presisering av beskatningshjemmelen som er omtalt foran, angir hovedpunktene og ytterpunktene for beskatningshjemmelen. Som angitt i avsnitt 1.1.3.7 i proposisjonen kan det imidlertid oppstå tilfeller hvor de formålsbetraktninger som i utgangspunktet gjør seg gjeldende ved fastlegging av gjeldende rett, likevel bør tillegges svakere gjennomslagskraft.

Departementet har på det nåværende tidspunkt ikke tilstrekkelig oversikt over hvilke typetilfeller det kan være aktuelt å avgrense mot skatteplikt ved realisasjon. Departementet finner det derfor hensiktsmessig å foreslå at det innføres en forskriftshjemmel hvoretter departementet kan gi regler om den nærmere avgrensning av beskatningshjemmelen. Det presiseres at forskriftshjemmelen bare kan nyttes til regulering av spørsmål om begrensning av beskatningshjemmelen, ikke til utvidelse av denne.

Departementet viser til forslag til nytt tredje ledd i skatteloven § 2-5. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.

1.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til skatteloven § 2-5 nytt tredje ledd.

1.3 Presisering av utgangspunktet for kommunenes søksmålsfrist etter ligningsloven § 11-2 nr. 2

1.3.1 Sammendrag

Etter ikrafttredelsen 1. janaur 2001 av eigedomsskattelova § 8 for anlegg for produksjon av elektrisk kraft er det ligningsmyndighetene som skal fastsette skattegrunnlaget for kraftanlegg. Etter lov 23. juni 2000 nr. 8 om mellombels tillegg til eigedomsskattelova og etter eigedomsskattelova § 8 A-4 er ligningslovens bestemmelser om fastsettelse og klage over fastsettelser gitt anvendelse så langt det passer. Etter ligningsloven har kommunene ikke klagerett over fastsettelse av skattegrunnlaget, i motsetning til etter systemet i eigedomsskattelova. Kommunene er således henvist til å anmode ligningsmyndighetene om overprøving av vedtak som er truffet, jf. ligningsloven § 9-5 nr. 1.

Etter ligningsloven § 11-2 kan kommunene prøve vedtakene ved søksmål, forutsatt at søksmål reises innen fire måneder etter at «ligningsavgjørelsen ble truffet». Dette har aktualisert spørsmålet om hvilken ligningsavgjørelse som er utgangspunktet for firemånedersfristen. I brev fra Finansdepartementet til Skattedirektorat 26. februar 2001 (gjengitt i avsnitt 1.2.1 i proposisjonen) uttales det blant annet:

«Departementet legger m.a.o. til grunn at dersom kommunenes anmodning om overprøving av verdsettelser eller kommunefordelingsvedtak for skatteåret 2001 blir tatt opp til realitetsvurdering, vil søksmålsfristen etter ligningsloven § 11-2 nr. 2 løpe fra det tidspunkt den kompetente ligningsmyndighet tar stilling til om anmodningen skal medføre endring av de tidligere vedtak eller ikke.»

Etter departementets oppfatning kan den tolkning av utgangspunktet for søksmålsfristen etter ligningsloven § 11-2 nr. 2 som det er gitt uttrykk for i brevet til Skattedirektoratet av 26. februar 2001, anses som gjeldende rett. Overholdelse av lovbestemte søksmålfrister er imidlertid en prosessforutsetning som det tilligger domstolene å håndheve. Finansdepartementet har ikke myndighet til å instruere domstolenes lovanvendelse på dette punkt.

For å unngå tvil eller tvist om lovforståelsen, foreslår departementet at det inntas en presisering om dette i loven.

Departementet viser til forslag til nytt annet punktum i ligningsloven § 11-2 nr. 2. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.

1.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til ligningsloven § 11-2 nr. 2 nytt annet punktum.

1.4 Presisering av kommunefordelingsreglene i eigedomsskattelova § 8 A-1 første og tredje ledd

1.4.1 Sammendrag

Bakgrunnen for reglene i eigedomsskattelova § 8 A-1 første og tredje ledd og departementets forståelse av disse er omtalt i avsnitt 1.3.1 og 1.3.2 i proposisjonen.

Etter departementets oppfatning må eigedomsskattelova § 8 A-1 tolkes slik at første og tredje ledd gjelder kraftanlegg med kraftstasjon med installert effekt på eller over 1000 kW satt i drift pr. 1. januar 2000. Særregelen i eigedomsskattelova § 8 A-1 fjerde ledd gjelder bare kraftanlegg med kraftstasjon med installert effekt under 1000 kW satt i drift pr. 1. januar 2000.

Departementet har avgitt en uttalelse av 9. april 2001 til Sogn og Fjordane fylkesskattekontor om departementets forståelse av eigedomsskattelova § 8 A-1 første og tredje ledd og av den tilhørende forskrift 20. desember 2000 §§ 2 og 3. Departementet finner imidlertid at det ikke er heldig at lovteksten blir stående med en så vidt uklar utforming, og foreslår en presisering av nevnte bestemmelser.

På denne bakgrunn legger departementet frem forslag om å presisere eigedomsskattelova § 8 A-1 første og tredje ledd slik at det uttrykkelig fremgår at reglene gjelder kraftanlegg med kraftstasjon med installert effekt på eller over 1000 kW.

Departementet viser til forslag om endring i eigedomsskattelova § 8 A-1 første ledd første og siste punktum samt § 8 A-1 tredje ledd første punktum. Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2001.

1.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til endringer i eigedomsskattelova § 8 A-1.

1.5 Opphevelse av overgangsregelen i skatteloven § 19-2 fjerde ledd

1.5.1 Sammendrag

Skatteloven § 19-2 fjerde ledd bestemmer at for inntektsåret 2000 skal formue i kraftverk som har vært prosentlignet før 1. januar 1997 fastsettes ved at brutto salgsinntekter for året 2000 «settes til gjennomsnittet av årlig brutto salgsinntekter for 1997, 1998, 1999 og 2000 fastsatt i henhold til bestemmelsene i § 18-3 annet ledd». Dette er en overgangsregel som trådte i kraft den 1. januar 2000 ved ikrafttredelsen av skatteloven 26. mars 1999 nr. 14.

Skatteloven § 18-5 er den alminnelige regel for verdsettelse av formue i kraftanlegg, herunder kraftverk. Etter bestemmelsens første ledd slik den lyder etter lovendring sist av 23. juni 2000, skal brutto salgsinntekter fastsettes etter «bestemmelsen i annet ledd, fratrukket kostnadene som nevnt i § 18-3 tredje ledd a nr. 1 og nr. 2 (...)».

Ordlyden i de to verdsettelsesbestemmelsene står her i motstrid til hverandre. Grunnen til dette er at det ved endringen av skatteloven § 18-5 av 23. juni 2000, ikke ble foretatt noen tilsvarende endringer i § 19-2 fjerde ledd.

For å unngå misforståelser ved tolkning av lovens bestemmelser og av hensyn til konsekvens mellom reglene i skatteloven, er det departementets vurdering at § 19-2 fjerde ledd bør oppheves.

Departementet viser til forslag om opphevelse av skatteloven § 19-2 fjerde ledd. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.

1.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til opphevelse av skatteloven § 19-2 fjerde ledd.

2. Andre endringer i skatteloven

2.1 Skattefritak for heleide datterselskaper av SND Invest AS

2.1.1 Sammendrag

Etter skatteloven § 2-30 første ledd bokstav e nr. 6 og 8 er både Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og det heleide datterselskapet SND Invest AS fritatt for skatteplikt.

Departementet legger til grunn at også heleide datterselskaper av SND Invest AS skal være fritatt for skatt når virksomheten kunne vært drevet skattefritt av morselskapet SND Invest AS. Dette bør fremgå tydelig av skatteloven. Det fremmes derfor forslag om endring av skatteloven § 2-30 første ledd bokstav e nr. 8 slik at også heleide datterselskaper som i henhold til selskapets vedtekter har samme virkeområde og formål som gjelder for SND Invest AS, fritas for skatt.

Fordi datterselskapet SND Invest AS startet sin virksomhet i 2000, bør lovendringen gjelde fra og med dette inntektsår.

Departementet viser til forslag om endring i skatteloven § 2-30 første ledd bokstav e nr. 8. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle utenom medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets vurderinger og forslag til endring av skatteloven § 2-30 første ledd bokstav e nr. 8.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 29 (1998-1999) hvor hitsettes:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre konstaterer at Regjeringen legger til grunn at SND Invest AS skal fritas for skatteplikt fordi SND er fritatt for skatteplikt.
Disse medlemmer kan ikke se at det er forsøkt gitt noen tilstrekkelig begrunnelse for hvorfor SND Invest AS skal behandles skattemessig annerledes enn andre selskaper som driver lignende virksomhet.
Disse medlemmer viser til at SND Invest AS mer enn noe annet er et rent investeringsselskap som kjøper og selger aksjer og andeler i små og store bedrifter. Selskapet har imidlertid ikke til formål å eie hvilke som helst bedrifter, men går inn i bedrifter som i realiteten ikke har noe velfungerende marked for omsetting av aksjer eller andeler. Dette er imidlertid i seg selv ikke noen særlig god begrunnelse for fritak for skatteplikt.
Disse medlemmer vil fremholde at innføring av skattefritak for SND Invest AS vil være å forskjellsbehandle selskapet i forhold til et hvilket som helst annet investeringsselskap som i prinsippet og i praksis kan ha samme formål som SND Invest AS. I alminnelighet må det anses som et konkurransefortrinn å ikke betale skatt.
Disse medlemmer mener at spørsmålet om skattefritaket for SND Invest AS ikke er tilstrekkelig utredet for Stortinget.»

Disse medlemmer viser videre til at spørsmålet om skattefrihet for SND Invest AS ikke er ytterligere grunngitt etter at Innst. O. nr. 29 (1998-1999) ble avgitt. En ytterligere utvidelse av skattefriheten, slik at også heleide datterselskaper av SND Invest AS gis skattefri, er i og for seg logisk, men fritaket for SND Invest AS mangler fortsatt etter disse medlemmers oppfatning en god begrunnelse, og forslaget må følgelig avvises.

Disse medlemmer vil derfor også fremme forslag om at skattefritaket for SND Invest AS oppheves. Det vises til forslag i Innst. S. nr. 305 (2000-2001) om å avvikle statens eierinteresser i SND Invest AS

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 2-30 første ledd bokstav e nr. 8 oppheves.»

2.2 Skattefritak for Petoro as

2.2.1 Sammendrag

I St.prp. nr. 36 (2000-2001) foreslår Regjeringen å opprette et eget statsaksjeselskap som skal ha som oppgave å forvalte statens direkte deltakelse i petroleumsvirksomheten på basis av forretningsmessige prinsipper. I Ot.prp. nr. 48 (2000-2001) fremmer Regjeringen forslag om endring i petroleumsloven i forbindelse med opprettelsen av det særskilte statsaksjeselskapet til forvaltning av statens direkte eierinteresser i petroleumsnæringen. Statsaksjeselskapet foreslås i proposisjonen fritatt for skatteplikt. Det vises til at Finansdepartementet vil fremme forslag om endring i skatteloven med sikte på å frita statsaksjeselskapet fra skatteplikt. Finansdepartementet legger med dette frem forslag om tilføyelse i skatteloven § 2-30. Endringen vil innebære fritak for skatteplikt for selskapet, Petoro as.

Det følger av skatteloven § 2-30 første ledd b at staten er fritatt for skatteplikt. Aksjeselskap hjemmehørende i riket vil på den annen side være skattepliktig for sine inntekter uavhengig av eierforholdet til aksjene, jf. skatteloven § 2-2 første ledd a. Det fremgår av Ot.prp. nr. 48 (2000-2001) at inntektene fra SDØE er forutsatt holdt utenfor forvalterselskapet, slik at disse på samme måte som i dag kanaliseres direkte til staten. Videre er det lagt til grunn at staten skal bevilge midler over statsbudsjettet til dekning av forvalterselskapets driftskostnader. Slike overføringer vil utgjøre skattepliktig inntekt for aksjeselskapet. I og for seg vil driftsutgiftene gå til fradrag, men fradraget vil ikke nødvendigvis tilsvare driftsbidraget samme år. Dermed kan det oppstå netto overskudd eller underskudd for det enkelte år. For staten vil dette imidlertid være uten realitet ettersom skatteinntektene tilkommer staten. Unntas ikke statens overføringer til aksjeselskapet fra skatteplikt, vil staten måtte øke bevilgningene for å dekke en skattebetaling som likevel tilfaller staten. På denne bakgrunn fremmer departementet forslag om at Petoro as unntas fra skatteplikt.

Departementet viser til forslag til ny nr. 7 i skatteloven § 2-30 første ledd bokstav g. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til skatteloven § 2-30 første ledd bokstav g ny nr. 7.

2.3 Opphevelse av skatteloven § 6-14 - fradragsrett for kurs i utlandet

2.3.1 Sammendrag

Skatteloven § 6-14 gir en særregel for kostnader til seminar, kurs, møte mv. i utlandet. Regelen får også anvendelse for studieturer. Dersom kurset har et «ikke rimelig innslag av ikke-faglig karakter eller har feriemessig preg», kan fradraget reduseres eller bortfalle. Bestemmelsen har selvstendig betydning i det den hjemler adgang til å redusere fradragsretten utfra geografiske kriterier. Departementet anser en slik avgrensning som uheldig, blant annet med tanke på de forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom EØS-avtalen. Departementet foreslår på denne bakgrunn at bestemmelsen oppheves. Kostnader pådratt ved kurs, seminarer, møter, mv. i utlandet vil dermed kunne trekkes fra i samme utstrekning som kostnader pådratt ved deltakelse på innenlandske seminarer, kurs, mv.

Departementet viser til forslag om å oppheve skatteloven § 6-14. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til opphevelse av skatteloven § 6-14.

2.4 Reduksjon av akkumulert RISK-beløp ved salg av aksjer til selskapet som har utstedt aksjene

2.4.1 Sammendrag

Ved innføringen av økt utbytteskatt i forbindelse med skatteopplegget 2001, ble det også vedtatt at inngangsverdien til aksjene bare skal oppreguleres med 17/28 av akkumulert RISK-beløp ved enkelte former for realisasjon. Dette gjelder innløsning av enkelt aksjer og likvidasjon av selskapet, samt realisasjon ved overføring av aksje til det selskapet som har utstedt aksjen. Bakgrunnen for at RISK-beløpet skal reduseres i disse tilfellene er at dette er former for realisasjon hvor skattyter, på samme måte som ved utbytteutdeling, får utdelt kapital fra selskapet. Løsningen skal derfor motvirke omgåelser av utbytteskatten. Det er et behov for justering i dette ved aksjesalg gjennom børs, der selger og kjøper ikke vet at de handler med hverandre.

Ved salg av aksjer gjennom børs vil selger på transaksjonstidspunktet ikke ha kunnskap om hvem som er kjøper. Kjøper vil tilsvarende ikke ha kjennskap til hvem som er selger. Det kan derfor fremstå som tilfeldig for selger om aksjen selges til selskapet som har utstedt aksjen eller til andre.

I de tilfeller hvor selgeren ikke vil ha kunnskap om hvem som er kjøper, vil det etter departementets syn være urimelig å redusere RISK-beløpet.

Departementet foreslår at det ikke skal foretas reduksjon av akkumulert RISK-beløp ved salg av børsnoterte aksjer til selskapet som har utstedt aksjene.

Departementet viser til forslag om endring i skatteloven § 10-32 annet ledd annet punktum. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til departementets vurderinger og forslag til endring av skatteloven § 10-32 annet ledd annet punktum.

Komiteens flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen, viser til Innst. S. nr. 152 (2000-2001), Dokument nr. 8:40 (2000-2001), der disse medlemmer gav uttrykk for synspunkt på den varsla reformen om næringsbeskatning i forbindelse med budsjettet for 2002.

Flertallet viser til at dobbeltbeskatning av utbytte ikke er i samsvar med prinsippene som lå til grunn for skattereformen i 1992.

Flertallet mener dobbeltbeskatning er en uheldig form for beskatning som virker negativt for næringslivet.

Flertallet vil ta stilling til forslag til forandringer i skattesystemet når den varsla meldingen blir lagt frem for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at dobbelbeskatningen representerer et fundamentalt brudd med sentrale prinsipper i skattesystemet. Problemene knyttet til reduksjon av RISK-beløp ved salg av børsnoterte aksjer til selskapet som har utstedt aksjene, bekrefter at dobbelt beskatning av utbytte vanskelig kan forenes med prinsippene og strukturen i skattesystemet. Disse medlemmer minner om at dobbeltbeskatningen av utbytte var forutsatt å være en midlertidig skatt, og ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 legge fram forslag om å avvikle utbytteskatten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til at disse medlemmer gikk imot dobbel beskatning av aksjeutbytte.

2.5 Begrensning av tapsfradrag ved realisasjon av aksje med oppregulert inngangsverdi

2.5.1 Sammendrag

Det vises til avsnitt 2.5.1 og 2.5.2 i proposisjonen for omtale av bakgrunnen for gjeldende § 19-2 annet ledd bokstav a nr. 1 i skatteloven og for departementets forslag.

Hensynet bak oppreguleringsadgangen etter overgangsreglene i den tidligere selskapsskatteloven § 10-2 nr. 4 annet og tredje ledd var å unnta fra skatteplikt verdistigning som var opparbeidet før 1. januar 1992, og som kunne vært realisert skattefritt fram til dette tidspunktet. I slike tilfeller ville aksjonærene ha en begrunnet forventning om at gevinsten skulle være skattefri etter treårsregelen i den tidligere aksjegevinstskatteloven av 10. desember 1971 nr. 99 § 2. Aksjonærene kunne ikke ha den samme forventning om at tap på slike aksjer skulle være fradragsberettiget da tap etter de tidligere reglene bare var fradragsberettiget i svært begrenset utstrekning, jf. den tidligere aksjegevinstskatteloven § 6.

Fradragsbegrensningen gjelder som nevnt kun fram til 1. januar 2002, jf. skatteloven § 19-2 annet ledd bokstav a nr. 1. Bakgrunnen for denne tidsbegrensningen var antagelsen om at faren for uheldige tilpasninger på grunnlag av overgangsreglene og uheldige virkninger av oppreguleringsadgangen kombinert med RISK-regulering av aksjene, ville avta over tid. Det har imidlertid vist seg at mange skattytere fikk verdsatt sine aksjer til meget høye verdier den gang. Disse skattyterne vil også etter 2002 kunne oppnå betydelige tapsfradrag ved realisasjon av aksjene.

Etter departementets vurdering bør en forhindre at fiktive tapsposisjoner som har oppstått på grunn av overgangsreglene, blir fradragsberettigede også etter utløpet av 10-års fristen i skatteloven § 19-2 annet ledd bokstav a nr. 1. Dette bør gå foran hensynet til eventuelle forventninger hos aksjonærene om at tap ved realisasjon av slike aksjer vil være fradragsberettiget etter utløpet av 10-årsfristen.

På bakgrunn av det ovennevnte foreslår departementet at fradragsbegrensningen for tap ved realisasjon av ikke-børsnoterte aksjer hvor inngangsverdien er oppregulert med hjemmel i den tidligere selskapsskatteloven av 20. juli 1991 nr. 65 § 10-2 nr. 4 annet og tredje ledd, gjøres tidsubegrenset. Fradragsretten for reelle tap (lavere salgssum enn kostpris pluss RISK-regulering) begrenses ikke ved dette.

Departementet viser til forslag om endring i skatteloven § 19-2 annet ledd bokstav a nr. 1. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets vurderinger og forslag til endring av skatteloven § 19-2 annet ledd bokstav a nr. 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at departementet foreslår å gjøre fradragsbegrensningen for tap på aksjer ervervet før 1. januar 1992 ubegrenset i tid. Uten endringen vil fradragsbegrensningen opphøre 1. januar 2002. Disse medlemmer konstaterer at departementet legger større vekt på å unngå at det 10 år etter skattereformen oppstår enkelte uheldige utslag av overgangsreglene enn hensynet til forutsigbarhet og tillit til skattesystemet.

Disse medlemmer mener det nesten uavhengig av begrunnelse er uakseptabelt at man i forbindelse med en reform setter en 10-års frist for fradragsbegrensning, for så etter 91/2 år å gjøre fradragsbegrensningen tidsubegrenset. Disse medlemmer ser departementets forslag som et ledd i en rekke forslag og vedtak som svekker forutsigbarheten og tilliten til skattesystemet, og går mot forslag til endring av skatteloven § 19-2 annet ledd bokstav a nr. 1.

2.6 Oppretting av lovtekst - skatteloven § 14-42

2.6.1 Sammendrag

Skatteloven § 14-42 gir regler for å regne ut grunnlag for avskrivninger og inntektsføring av negativ saldo. Etter § 14-42 annet ledd bokstav a fjerde punktum, skal tilskudd til investering i distriktene etter forskrift gitt av departementet, ikke trekkes fra i kostprisen ved utregning. Bestemmelsen ble endret i 1999 ved at forskriftskompetansen ble overført fra Kongen til departementet.

Dette var en feil fordi bestemmelsen viser til en forskrift angående et tilskuddsregelverk utenfor skattesystemet. Det var derfor ingen grunn til å endre loven og departementet fremmer nå forslag om retting av lovteksten slik at det bare er tilskudd gitt av Kongen som er omfattet av skattefritaket. Forslaget innebærer ikke realitetsendring.

Departementet viser til forslag om endring i skatteloven § 14-42 annet ledd bokstav a fjerde punktum. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til endring av skatteloven § 14-42 annet ledd bokstav a fjerde punktum.

3. Skattebetalingsloven § 37 nr. 4 - skatteansvar for fullmektiger

3.1 Sammendrag

Etter skatteloven 1911 § 31 første ledd var fullmektig for utlending eller for utenlandsk selskap eller innretning som drev skattepliktig virksomhet i Norge, personlig ansvarlig for de ilignede skatter.

Etter bestemmelsen i skatteloven 1911 § 31 første ledd var fullmektigen bare ansvarlig for skatt som ble ilignet utlendingen, det utenlandske selskapet eller innretningen på grunnlag av virksomhet i Norge. Slik bestemmelsen er utformet etter overføringen til skattebetalingsloven § 37 nr. 4, er fullmektigens ansvar ikke begrenset til skatt som ilignes på slikt grunnlag. Denne utvidelsen var ikke tilsiktet idet lovendringen ikke tok sikte på å endre det materielle innholdet i bestemmelsen. Departementet foreslår derfor at skattebetalingsloven § 37 nr. 4 endres slik at det fremgår at fullmektigens ansvar kun omfatter skatt som blir ilignet den utenlandske fullmaktsgiver på grunnlag av dennes virksomhet i Norge. Departementet foreslår også enkelte språklige presiseringer.

Departementet viser til forslag om endring i skattebetalingsloven § 37 nr. 4. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til endring av skattebetalingsloven § 37 nr. 4.

4. Folkeregistrert bosted for studenter

4.1 Sammendrag

Departementet vil be Skattedirektoratet om å endre forskrift om folkeregistrering, slik at studenter kan velge om de vil registreres som bosatt på studiestedet eller på opprinnelig hjemsted.

Saken har sin bakgrunn blant annet i Stortingets behandling av Dokument nr. 8:70 for 1999-2000, som tok opp dette spørsmålet.

Flertallet i komiteen ga uttrykk for at verdien av studentenes muligheter til å være politisk aktive (der de velger å være registrert) bør tillegges vekt, men ville avvente departementets vurdering av saken.

Det er flere hensyn som tilsier at en student bør kunne ha anledning til å velge å være bosatt på studiestedet. Dette vil blant annet sikre at studentene har mulighet til å være aktive i lokalpolitikken, enten på hjemstedet eller på studiestedet, etter eget valg.

I tillegg kan det anføres at den enkelte student selv er den nærmeste til å fastslå når han eller hun definitivt har forlatt foreldrehjemmet for å etablere seg for seg selv, og at den enkeltes valg i dette personlige spørsmål bør kunne legges til grunn for bostedregistreringen.

Konsekvensen av valgfrihet vil antagelig være at flere studenter enn nå blir registrert bosatt på studiestedet. Den registerte bosettingen vil dermed samsvare bedre med den reelle bosettingen, noe som isolert sett vil være positivt.

Det kan innvendes at valgfri bostedsregistrering for studenter kan føre til en viss uforutsigbarhet og mindre stabilitet med hensyn til befolkningstall i de enkelte kommuner. Systemet er imidlertid allerede uforutsigbart, i den forstand at kommunene heller ikke har kontroll over hvor stor andel av studentene som gifter seg eller får barn, noe som etter dagens regler påvirker hvor de blir registrert bosatt.

Ut fra administrative hensyn kan det imidlertid være ønskelig med faste og objektive kriterier for folkeregistrering, slik at det relativt enkelt kan fastslås hvor en person skal anses bosatt, uten at vedkommende selv behøver å ta stilling til det. På den annen side vil valgfrihet føre til en reduksjon i antall klagesaker, noe som i seg selv vil innebære administrative besparelser.

Slik valgfrihet bør etter departementets syn også omfatte gifte studenter og studenter med barn, ved at studentregelen ikke lenger begrenses til å gjelde enslige personer. Dette innebærer at også gifte studenter og studenter med barn vil kunne velge mellom sitt tidligere bosted og oppholdsstedet i studietiden som folkeregistrert bosted. Det bør imidlertid fremdeles være en forutsetning for bostedregistrering på tidligere bosted at studenten fortsatt har en viss minste tilknytning til det tidligere bostedet, for eksempel ved å eie en utleid boligeiendom. Krav til faktisk, regelmessig pendling til dette bostedet oppstilles ikke.

Etter de foreslåtte endringene vil studentregelen i forskriften om folkeregistrering kunne lyde slik:

«Personer som oppholder seg i en kommune for å få undervisning, kan velge om de skal registreres på nytt bosted ved studiestedet, eller om de fortsatt skal være registrert på samme bosted som før utdanningen ble påbegynt. Har personen ikke lenger tilknytning til tidligere bosted, regnes vedkommende som bosatt på bostedet ved studiestedet.»

Etter departementets vurdering er det flere gode grunner som tilsier en løsning med valgfri bostedsregistrering av studenter. Departementet tar derfor sikte på å be Skattedirektoratet om snarest å endre forskrift om folkeregistrering, slik at studentene får anledning til å velge mellom bosted ved studiestedet og tidligere registrert bosted som folkeregistrert bosted. Departementet legger opp til at hovedregelen fortsatt skal være folkeregistrert bosted på hjemstedet, men at dette utgangspunktet fravikes når studenten ønsker det. Det tas sikte på at denne regelendringen settes i kraft i løpet av annet halvår 2001.

4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Høyre er tilfreds med at Regjeringen nå følger opp Høyres forslag i Dokument nr. 8:70 (1999-2000) om å endre prinsippene for registrering av bostedskommune for studenter slik at studenter får valgfrihet mellom hjemstedskommune og studiekommune.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til de økonomiske konsekvenser en slik adgang til frivillig folkeregistrering i studiestedskommunen for studenter vil kunne påføre mange småkommuner et inntektstap. På denne bakgrunn vil dette medlem gå imot en slik adgang til frivillig folkeregistrering som departementet her foreslår.

5. Elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver etter merverdiavgiftsloven

5.1 Sammendrag

Departementets vurderinger og forslag

Det vises til avsnitt 5.2 til 5.6 i proposisjonen for omtale av bakgrunnen for forslaget, gjennomført prøveprosjekt, ordningen med elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver mv.

Finansdepartementet foreslår at det innføres særskilt hjemmel i merverdiavgiftsloven til elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver til avgiftsmyndighetene.

Etter departementets oppfatning innebærer en ordning med elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver en forbedring av tilbudet til avgiftspliktige og regnskapsførere som utfører ulike tjenester for avgiftspliktige i tilknytning til merverdiavgiften. Det antas at et flertall av de avgiftspliktige og regnskapsførerne har PC med tilgang til Internett og at dette IT-verktøyet i stor grad benyttes som erstatning for papirbasert kommunikasjon. Elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver innebærer derfor at disse grupper vil kunne få en mer kostnadseffektiv bruk av IT-verktøyet eller motivasjon til å innføre løsninger for elektronisk utveksling av informasjon med skatte- og avgiftsmyndighetene.

Elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver automatiserer arbeidet med å legge inn relevante opplysninger i avgiftsmyndighetenes forvaltningssystemer. Dette vil kunne frigjøre ressurser i etaten. Ressursene vil kunne overføres til andre oppgaver, for eksempel grundigere kontroll av utvalgte avgiftspliktige eller grupper av avgiftspliktige. Departementet antar at dette er egnet til å skape tillit til avgiftsforvaltningen og motivere til korrekt og rettidig innsendelse av opplysninger. Dette kan også føre til en økning i avgiftsprovenyet.

Departementet vil nevne at det i forlengelsen av etableringen av mottak for elektronisk overleverte omsetningsoppgaver i tillegg er etablert systemer for elektronisk lesing av papirbaserte omsetningsoppgaver. Papirbaserte oppgaver leses inn og behandles deretter på samme måte som elektronisk innsendte omsetningsoppgaver. Ordningen fjerner således en feilkilde, ved at opplysninger på de papirbaserte oppgavene ikke lenger skal legges inn manuelt i avgiftsmyndighetenes forvaltningssystemer. Det bemerkes at papirbaserte oppgaver etter elektronisk innlesing vil bli behandlet på samme måte som elektronisk overleverte oppgaver.

I forbindelse med oppstart av MVA3, nytt forvaltningssystem for merverdiavgiften, tas det sikte på at også alle papirbaserte oppgaver skal sendes direkte til formidlingsmeldingssentralen. Departementet vil i forskrift gi regler om at formidlingsmeldingssentralen skal være rette leveringssted for papirbaserte omsetningsoppgaver. Departementet antar det er hensiktsmessig å plassere slike regler i forskrift 19. desember 1969 nr. 15 (nr. 17). Til sammen sikrer ovennevnte et mer enhetlig og grunnleggende kvalitetsnivå på oppgavene før de går til videre behandling i forvaltningssystemet for merverdiavgiften.

Etter departementets oppfatning er det nødvendig med et robust og hensiktsmessig regelverk i forbindelse med elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver og foreslår derfor at det innføres særskilt hjemmel til dette i merverdiavgiftsloven § 29 nytt sjette ledd. Lovteksten bør utformes med sikte på at den skal være robust også i forhold til senere endringer av ordningen som følge av utviklingen av nye tekniske løsninger.

I høringsnotat 22. desember 2000 foreslo departementet at ordlyden i merverdiavgiftsloven § 29 nytt sjette ledd skulle legges tett opp til ordlyden i ligningsloven § 4-2 nr. 6 om elektronisk overlevering av ligningsoppgaver for næringsdrivende.

Enkelte av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget til lovtekst.

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening er av den oppfatning at utkastet til merverdiavgiftsloven § 29 nytt sjette ledd i høringsutkastet gir adgang til i forskrift å fravike de ordinære frister for innlevering av omsetningsoppgaver. Det følger av det ovennevnte at departementet ikke deler denne oppfatningen. Innleveringsfristene er ikke et særskilt forhold knyttet til den elektroniske overleveringen.

Departementet vil senere vurdere om det er hensiktsmessig å delegere kompetansen til å gi nærmere forskrifter om elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver til Skattedirektoratet.

Departementet viser til forslag til nytt sjette ledd i merverdiavgiftsloven § 29. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Elektronisk overlevering av omsetningsoppgaver vil forenkle innberetningen av merverdiavgift for både avgiftspliktige og etaten.

Skatteetatens kostnader ved elektronisk overlevering over internett er vesentlig lavere enn mottak av papirbaserte oppgaver. Behandling av papiroppgaver er 2 til 3 ganger dyrere enn mottak og videresending av elektroniske oppgaver. Andelen oppgaver med formelle feil er vesentlig lavere ved elektronisk innberetning, fordi avgiver blir gjort oppmerksom på eventuelle formelle feil i forbindelse med oversendelsen. Oppfølgningen av disse oppgavene blir derfor mindre ressurskrevende for avgiftsmyndighetene. Det samme gjelder for papirbaserte oppgaver når også de skal oversendes formidlingsmeldingssentralen. De frigjorte ressursene kan brukes til mer verdiorientert virksomhet i skatteetaten.

Skattedirektoratet har hatt kostnader i forbindelse med utvikling av løsningene for elektronisk innberetning og optisk tolkning av oppgavedata. I tillegg påløper årlige utgifter til drift.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til merverdiavgiftsloven § 29 nytt sjette ledd.

6. Oppfølging av merverdiavgiftsreformen 2001

6.1 Innledning

6.1.1 Sammendrag

Stortinget vedtok 7. desember 2000 endringer i merverdiavgiftsloven som innebærer at det fra 1. juli 2001 blir innført generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester.

Ved behandlingen av merverdiavgiftsreformen ba flertallet i finanskomiteen om at det ble foretatt en nærmere vurdering av avgiftspliktens omfang på enkelte punkter fram mot iverksettelsen av reformen fra 1. juli 2001. Blant annet på bakgrunn av dette har departementet foretatt en nærmere vurdering av avgiftsplikten på enkelte tjenesteområder. I proposisjonen fremmer departementet forslag om å unnta enkelte andre tjenester fra den generelle merverdiavgiftsplikten.

6.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sin omtale av øvrige spørsmål vedr. merverdiavgiftsreformen under avsnitt 4.5 i Budsjett-innst. S. II (2000-2001) og kap. 7 i Innst. S. nr. 325 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at stortingsflertallet høsten 2000 vedtok en reform av merverdiavgiften, som etter planen skal tre i kraft fra 1. juli 2001. Disse medlemmer gikk imot utvidelse av merverdiavgiftsområdet ved behandlingen i Stortinget sist høst, med den begrunnelse at Regjeringens forslag var for dårlig utredet, det var ikke blitt gjennomført noen høring og det var ikke lagt opp til noen overgangsordninger. Disse medlemmer var også mot innføring av redusert merverdiavgift for matvarer, blant annet under henvisning til avgrensningsproblemene dette medfører.

Disse medlemmer viser til at utviklingen siden stortingsflertallet vedtok momsreformen klart har vist at disse medlemmer hadde rett. Det er utallige eksempler på at det ligger an til meningsløse grensedragninger. Det nytter ikke å forsvare dette med at det alltid vil være slike grensedragningsproblemer. Noe av hensikten med en momsreform må jo nettopp være å rydde opp i grensetilfellene, og at Stortinget gjennomgår dette grundig slik at det blir velbegrunnet hva som faller innenfor og hva som faller utenfor. Med den hastverksbehandling som nå skjer, blir grensedragningene ad hoc-pregede, uten noen overordnet tilnærming.

Det er heller ikke slik at et prinsipp om generell merverdiavgift kan sees isolert fra øvrige samfunnshensyn. Når stortingsflertallet nå innfører merverdiavgift på f.eks. advokattjenester innebærer dette at advokattjenester blir dyrere for folk flest. Dette er et problem for rettssikkerheten. Det blir meningsløst når justisministeren bekymrer seg over høye advokatsalærer, samtidig som Regjeringen hun selv er en del av gjør advokattjenester langt dyrere ved å pålegge dem merverdiavgift. Disse medlemmer mener denne type avveininger fullstendig mangler i den merverdiavgiftsreform som etter planen skal gjennomføres fra 1. juli 2001.

Disse medlemmer viser også til at det fortsatt er svært mye som er uavklart, og at departementets endelige forskrift vil komme svært kort tid før reformen skal gjennomføres. Dermed får de næringsdrivende, og øvrige som rammes av reformen, for kort tid til å forberede seg.

Disse medlemmer viser videre til at utvidelsen av merverdiavgiftsområdet fører til økt konkurransevridning mellom blant annet offentlig egenproduksjon og kjøp av tilsvarende tjenester fra andre. Særlig gjelder dette økonomisk og juridisk rådgiving. Dermed vil moms-utvidelsen forsterke konkurransevridningsproblemene vi har i dag. Disse medlemmer mener departementets omtale av disse spørsmålene i meldingen bærer klart preg av at konklusjonene var trukket på forhånd. Disse medlemmer legger stor vekt på å effektivisere offentlig sektor, og mener et merverdiavgiftssystem som gir incentiver til effektiv egenproduksjon er en viktig forutsetning for dette.

Disse medlemmer vil også peke på at departementet i meldingen oppjusterer anslaget for avgiftsinntekter ved utvidet tjenestemoms fra 1,5 mrd. til 2,5 mrd. kroner. Dermed innebærer reformen en skatteskjerpelse i en helt annen størrelsesorden enn det som ble lagt til grunn da reformen ble vedtatt.

Disse medlemmer viser også til problemene som oppstår når svært mange næringsdrivende blir merverdi- og investeringsavgiftspliktige, samtidig som investeringsavgiften skal fjernes i 2002. En utsettelse av merverdiavgiftsreformen vil hindre at store ressurser brukes på å sette seg inn i investeringsavgiftsregelverket, kort tid før den avvikles.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn det er en rekke forhold som tilsier at det er nødvendig at merverdiavgiftsreformen ikke gjennomføres nå. Det bør utredes et nytt forslag fra grunnen av. Deretter bør et slik forslag sendes på en ordinær høring, før Regjeringen legger frem forslag til reform for Stortinget, på en slik måte at Stortinget gis forsvarlig tid til å behandle reformen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen fremmer følgende forslag:

«I lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

Loven oppheves.

Endringen trer i kraft straks.»

«I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 16 første ledd ny nr. 14 skal lyde:

Tjenester som gjelder personbefordring med luftfartøy.

§ 16 første ledd ny nr. 15 skal lyde:

Kjøretøyer som bare bruker elektrisitet til framdrift.

§ 63 første ledd første punktum skal lyde:

Det skal ikke betales avgift ved innførsel av varer som nevnt i § 5 første ledd nr. 6 a og b, § 16 første ledd nr. 7, 8 og 15 og § 17 første ledd nr. 1.»

Disse medlemmer viser til følgende sitat fra St.meld. nr. 2 (2000-2001):

«Ny informasjon kan tyde på at belastningen for både statsforvaltningen og finansnæringen som følge av merverdiavgift på flere tjenester er større enn det som er lagt til grunn tidligere.
Det knytter seg fortsatt stor usikkerhet til anslaget for provenyet fra merverdiavgift på tjenester.»

Disse medlemmer mener dette illustrerer hvor lite forberedt og gjennomtenkt momsreformen faktisk var.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og Jan Petersen om å be Regjeringen trekke tilbake Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) og fremme de nødvendige endringsforslag til statsbudsjettet for 2001 som følge av den foreslåtte momsreformen utsettes (Dokument nr. 8:16 (2000-2001)).

Utviklingen i ettertid viser hvor berettiget dette forslaget var.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen mener at det overhodet ikke eksisterer noe grunnlag for å øke statens inntekter fra merverdiavgift. I stedet har man fått en reform som er svært lite oversiktlig og som i tillegg skaper betydelige administrative og økonomiske problemer for mange som nå blir avkrevet avgift.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 2 (2000-2001), der dette medlem går inn for innføring av merverdiavgift på tjenester. Dette er viktig for å sikre statens inntekter på lang sikt, noe som er en forutsetning for å opprettholde trygghet og velferd for alle landets innbyggere.

Dette medlem er skeptisk til å bruke momsen som fordelingsvirkemiddel gjennom ulike unntaksordninger. Sosialistisk Venstrepartis prinsipielle syn er at merverdiavgiften skal pålegges alt som selges, men med en relativt lav sats. Hver gang det vedtas et unntak fra dette, betyr det at satsen for det øvrige må økes for å skaffe samme inntekt til staten. For eksempel koster halv merverdiavgift på mat ca. 6,5 mrd. kroner årlig, og var hovedgrunnen til at den generelle merverdiavgiftsatsen måtte heves fra 23 til 24 pst. fra årsskiftet. Dette gir uheldige effekter i økonomien. Politiske målsettinger som fordeling, helse eller stimulering av bestemte næringer gjøres generelt mer effektivt gjennom andre virkemidler.

Dette medlem understreker at uklare signaler rundt avgrensinger og unntak på en rekke felter har skapt kaotiske tilstander i debatten rundt momsreformen. Inntrykk er skapt av at alle som roper høyt nok blir innvilget unntak. På helseområdet, i forhold til de frivillige organisasjonene og for mange andre av de som nå inkluderes i merverdiavgiftssystemet, hersker det betydelig uklarhet om hvilket regelverk de skal forholde seg til, med svært kort tid igjen til reformen etter planen skal settes i verk. Den seine offentliggjøringen av avgrensninger og regelverket som vil gjelde for de nye avgiftspliktige, gir næringsdrivende svært kort tid til å tilpasse seg endra regelverk.

Dette medlem går derfor inn for å utsette innføringen av merverdiavgiftsreformen til 1. januar 2002. Det gir de impliserte bedre mulighet til å forberede seg på nye regler, Regjeringen får tid til å gjøre en skikkelig gjennomgang av de vanskelige avgrensningene med nødvendig høring for de impliserte, og presentere en skikkelig kompensasjon til de som ikke bør rammes gjennom statsbudsjettet.

Dette medlem viser til at investeringsavgiften ble vedtatt opphevet fra 1. april 2002 i forbindelse med behandlingen av nasjonalbudsjettet for inneværende år. Dette skjedde mot dette medlems stemme. I forbindelse med merverdiavgiftsreformen blir en rekke nye virksomheter også pålagt investeringsavgift fra 1. juli 2001. Regelverket for investeringsavgift er ualminnelig komplisert med en rekke unntak og unntak fra unntakene. En stor del av bedriftene som rammes av dette er små, og vil måtte påregne en betydelig administrativ kostnad knytta til dette, som kommer i tillegg til innføringen av merverdiavgiften. Dette medlem finner det urimelig å pålegge disse virksomhetene å bygge opp systemer som skal håndtere investeringsavgiften i en kort periode fram til opphevingen, og går derfor inn for at disse innvilges unntak fra investeringsavgiften.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

Endringen trer i kraft 1. januar 2002.»

Dette medlem går inn for å gi kollektivtransport en ordning med nullsats og fradragsrett for inngående merverdiavgift. Dette vil gi en nødvendig forbedring av rammevilkårene for kollektivtransporten, og likebehandling for tog og buss i forhold til fly.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 16 første ledd ny nr. 13 skal lyde:

Yrkesmessig persontransport.

§ 16 første ledd ny nr. 14 skal lyde:

Formidling av tjenester som nevnt i nr. 13.»

6.2 Serveringstjenester fra elev- og studentkantiner

6.2.1 Sammendrag

Det er ikke vedtatt noe særskilt unntak fra merverdiavgiftsplikten for serveringstjenester. Fra 1. juli 2001 vil serveringstjenester derfor være avgiftspliktige uten hensyn til om de omsettes til en lukket krets av personer eller allmennheten. Den generelle avgiftsplikten vil dermed i utgangspunktet omfatte eksempelvis studentkantiner, bedriftskantiner, Statens kantiner, Forsvarets kantiner og servering fra de konferansesentra som det er gitt særskilte unntak for etter gjeldende regler.

Departementet mener det foreligger grunner som tilsier at elev- og studentkantiners serveringstjenester blir unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten. Det vises blant annet til at dette er en type tjeneste som ofte står i nær sammenheng med de tilbud og velferdstiltak som undervisningsinstitusjonene yter overfor elever og studenter. På denne bakgrunn legger departementet fram forslag om at serveringstjenester fra elev- og studentkantiner unntas fra merverdiavgiftsplikt.

Konsekvensen av forslaget vil være at disse kantinene ikke skal beregne utgående merverdiavgift av den servering som er omfattet av unntaket. Motstykket til dette er at kantinene ikke vil få adgang til å fradragsføre inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i denne virksomheten.

Departementet legger til grunn at bestemmelsen skal omfatte kantinevirksomhet i forbindelse med både private og offentlige undervisningsinstitusjoner. Eksempler på kantiner som vil omfattes av unntaket, er universitets- og høyskolekantiner, elevkantiner i videregående skole og lignende.

Når det gjelder hvilke tjenester som vil være omfattet av det foreslåtte unntaket, er dette avgrenset til kun å gjelde serveringstjenester fra slike kantiner. Dette innebærer at den etablerte merverdiavgiftsplikten ved kiosksalg og catering videreføres. Kiosksalg er å anse som ordinær vareomsetning, og vil fortsatt være avgiftspliktig. Det er videre grunn til å understreke at unntaket gjelder arten av tjenesten og ikke selve lokalet hvor det foregår servering til elever eller studenter. Dersom eksempelvis en studentkantine benyttes til ordinær restaurantvirksomhet hvor serveringsstedet er åpent for alle, eller om det i skoleferien drives ordinær serveringsvirksomhet fra kantinen, vil dette bli omfattet av avgiftsplikten for serveringstjenester. Unntaket omfatter heller ikke alkoholservering som skjer fra slike kantiner. I slike tilfeller foreligger det etter departementets mening ikke en nær sammenheng til det velferdstilbud i form av servering som undervisningsinstitusjonene yter overfor studentene/elevene. Hensynene bak det foreslåtte unntaket for serveringstjenester fra elev- og studentkantiner vil derfor ikke gjøre seg gjeldende i disse tilfellene. En slik virksomhet i elev- og studentkantiner vil dessuten i større grad drive i konkurranse med andre serveringstilbud. Det kan da oppstå vridninger mellom de ulike aktørene i markedet.

Enkelte elev- og studentkantiner vil på denne bakgrunn også etter 1. juli 2001 kunne drive dels avgiftspliktig og dels ikke avgiftspliktig virksomhet. Disse kantinene vil derfor kun få fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til den avgiftspliktige delen av virksomheten på samme måte som i dag. Inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser skal fordeles forholdsmessig etter anskaffelsens antatte bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten.

Unntaket for serveringstjenester fra elev- og studentkantiner er på usikkert grunnlag beregnet å gi et provenytap i størrelsesorden 50 mill. kroner på årsbasis. For 2001 er provenytapet beregnet å utgjøre om lag 15 mill. kroner. Videre er det beregnet, på grunnlag av opplysninger fra bransjen, at innføring av unntak for merverdiavgift kombinert med redusert sats på næringsmidler, vil gi grunnlag for å redusere prisene på servering med om lag 3,5 pst. i forhold til i dag. Det er også beregnet at innføring av merverdiavgift på studentkantiner mv. ville gitt en økning i prisene på servering på om lag 15 pst.

Departementet viser til forslag om endring i lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 5 b. Det foreslås at endringen i denne endringsloven trer i kraft straks.

6.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til departementets vurderinger og forslag til lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 5 b første ledd ny nr. 13.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til sine respektive merknader og forslag i avsnitt 6.1.2, og slutter seg subsidiært til Regjeringens forslag.

6.3 Idrettsaktiviteter

6.3.1 Sammendrag

Under behandlingen av Regjeringens forslag om merverdiavgiftsreformen knyttet finanskomiteen enkelte merknader til tjenesteområdene innen idrett, jf. Innst. O. nr. 24 (2000-2001) avsnitt 3.2.8.

Finansdepartementet vil også vise til Innst. S. nr. 154 (2000-2001) fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Jan Petersen og Børge Brende om å frita treningsstudioer fra merverdiavgiften (Dokument nr. 8:46 (2000-2001)).

I departementets høringsbrev av 29. mars 2001 om oppfølgingen av merverdiavgiftsreformen er det varslet at departementet vil komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 2001.

I avsnitt 6.3.2 i proposisjonen gjøres det rede for rettstilstanden på idrettsområdet på grunnlag av merverdiavgiftsreformen slik den er vedtatt.

Departementet har vurdert rettstilstanden for idrettsaktiviteter nærmere slik merverdiavgiftsreformen nå er vedtatt, og da særlig med tanke på å unngå konkurransevridninger. Etter departementets mening er det behov for å gjøre endringer på dette området.

Den prinsipielle tilnærmingen til denne vurderingen er at merverdiavgiften bør være en generell avgift på innenlands forbruk for å sikre statens fremtidige inntekter. En mest mulig generell avgiftsbelegging av forbruk vil dessuten hindre vridninger i forbruks- og næringsvalg. Det er derfor av stor betydning at den generelle merverdiavgiftsplikten på omsetning av tjenester gjennomføres med færrest mulig unntak. Unntakene må ha en særskilt begrunnelse.

Tjenester på idrettsområdet ytes ofte av aktører på ordinære forretningsmessige vilkår, og slikt forbruk bør etter departementets mening i utgangspunktet være omfattet av den generelle merverdiavgiftsplikten.

Reglene innenfor EU-området og svensk rett er omtalt nærmere i avsnitt 6.3.3 i proposisjonen.

Departementet ser at de omfattende unntak som er vedtatt på idrettsområdet, kan føre til konkurransevridninger mellom de ulike aktørene som tilbyr tilnærmet like tjenester. Rettstilstanden slik merverdiavgiftsreformen nå er vedtatt, betyr eksempelvis at en kommune skal beregne merverdiavgift av vederlaget som oppkreves fra brukerne for adgangen til kommunens svømmehall. En forening som er organisert som et idrettslag skal derimot ikke oppkreve merverdiavgift ved omsetning av retten til å bruke klubbens svømmebasseng. I tillegg viser departementet til at det i forbindelse med Stortingets behandling av merverdiavgiftsreformen også ble vedtatt unntak for adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentra. Dette unntaket vil blant annet omfatte inngangspenger til ulike badeland. Dette innebærer eksempelvis at det skal beregnes merverdiavgift på inngangspenger til kommunale svømmebasseng, mens det på inngangspengene til større kommersielle badeland ikke skal beregnes merverdiavgift. En slik rettstilstand vil etter departementets vurdering være uheldig.

En mulig løsning kan være å avgiftsbelegge de mer kommersielle aktørene, mens den virksomhet som utøves i regi av stat, kommune eller ideelle foreninger unntas fra merverdiavgiftsplikten. En slik rettstilstand vil medføre at det skal beregnes merverdiavgift på omsetning fra eksempelvis et aksjeselskap eller en annen ordinær næringsdrivende av rett til å utøve idrettsaktiviteter. Dersom virksomheten skjer i regi av en kommune vil det derimot ikke foreligge noen avgiftsplikt ved en slik eventuell endring av regelverket. Etter departementets mening ville en slik rettstilstand kunne ha medført konkurransevridninger mellom de ulike aktørene. Som beskrevet ovenfor er det i Sverige avgiftsplikt for slike tjenester som ytes av kommersielle virksomheter, men da med en redusert sats på 6 pst.

For å oppnå nøytralitet i regelverket er det ønskelig at de ulike aktørene står overfor samme regelverk. Sett i lys av at det er vedtatt omfattende unntak på idrettsområdet, mener departementet at det er gode grunner for at det bør være et generelt unntak for omsetning av rett til å utøve idrettsaktiviteter. Departementet legger derfor fram forslag om at omsetning av rett til å utøve idrettsaktiviteter unntas fra den generelle merverdiavgiftsplikten.

Forslaget innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift for betaling for å delta i utøvelse av idrettsaktiviteter. Unntaket vil gjelde uavhengig av om slike tjenester ytes av kommersielle virksomheter, eksempelvis et aksjeselskap eller en annen ordinær næringsdrivende, eller om virksomheten skjer i regi av staten, kommuner eller idrettslag. Ved vurderingen av om det foreligger idrettsaktiviteter vil utgangspunktet være om dette er en type aktivitet som drives av særforbundene tilsluttet Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité. Den idrettsaktivitet som foregår i treningsstudioer vil også omfattes av unntaket. Når det gjelder selve utleien av idrettslokalene eller -anlegg vil disse omfattes av det generelle unntaket for fast eiendom i merverdiavgiftsloven § 5 a første ledd slik denne bestemmelsen nå lyder.

Forslaget medfører at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved salg av billetter, årskort, timeleie, greenfee mv. til svømmehaller, treningsstudioer, tennisbaner, golfbaner mv., samt ved utleie av eksempelvis en håndballbane.

Ved dette unntaket må det foretas en avgrensing mot andre avgiftspliktige tjenester. Det må for det første foretas en avgrensing mot avgiftspliktig skjønnhetspleie. Dette betyr eksempelvis at virksomheter som driver treningsstudio eller svømmeanlegg blir avgiftspliktige for den del av virksomheten som vedrører solsenger og annen skjønnhetspleie. Aktiviteter som isolert sett kan betegnes som idrettsaktiviteter vil videre ikke omfattes av unntaket når formålet med utøvelsen ikke er å drive idrett. Eksempelvis vil dans på et diskotek eller restauranter ikke omfattes. Det samme gjelder biljardspill på utesteder. Det må også avgrenses mot avgiftspliktig omsetning og utleie av varer.

Det er på grunn av begrenset tilgang på statistikk vanskelig å presist anslå provenytapet ved dette forslaget. Et usikkert anslag kan være i størrelsesorden 300 mill. kroner på årsbasis. Dette utgjør om lag 100 mill. kroner på 2001-budsjettet.

Lovteknisk foreslås det at unntaket for omsetning av rett til å utøve idrettsaktiviteter inntas i en ny bestemmelse i merverdiavgiftsloven § 5 b, slik denne nå er vedtatt. Samtidig vil det være nødvendig å oppheve § 5 a annet ledd nr. 6. På denne bakgrunn anses dessuten den vedtatte bestemmelsen i § 5 første ledd nr. 1 bokstav g for å være overflødig. Det materielle innholdet i denne bestemmelsen vil nå bli omfattet av det generelle unntaket for idrettsaktiviteter. Det generelle unntaket nødvendiggjør også en endring i § 5 annet ledd, som blant annet gir hjemmel for å pålegge avgiftsplikt dersom unntaket for idrettslag medfører vesentlig konkurransevridning.

Departementet viser til forslag om endringer i lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. Det foreslås at endringene i denne endringsloven trer i kraft straks.

6.3.2 Komiteens merknader

6.4 Guidetjenester

6.4.1 Sammendrag

Ved behandlingen av lovproposisjonen om merverdiavgiftsreformen vedtok Stortinget omfattende unntak fra den generelle merverdiavgiftsplikten for tjenester innen reiselivsnæringene. Unntakene innen reiselivsnæringene ble vedtatt på bakgrunn av forhandlinger mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre under behandlingen av statsbudsjettet for 2001.

Det nærmere omfanget av unntakene innen reiselivsnæringene må i første rekke skje gjennom en lovtolking i hvert enkelt tilfelle ut fra alminnelige rettskildeprinsipper. Departementet har imidlertid funnet det hensiktsmessig å gi nærmere retningslinjer som kan gi uttrykk for avgiftsmyndighetenes syn på tolkingen av disse unntakene. Disse retningslinjene er vedlagt som notat nr. 11 til departementets høringsbrev av 29. mars 2001 om oppfølgingen av merverdiavgiftsreformen.

Når det gjelder guidetjenester er det ikke vedtatt noe særskilt unntak fra den generelle merverdiavgiftsplikten for denne type tjenester.

Guidetjenester ytes imidlertid ofte som en integrert del av andre tjenester. Hvis en tjenesteleverandør leverer en dominerende hovedytelse som er unntatt fra merverdiavgiftsplikt, og tjenesteleverandøren ikke tar særskilt vederlag for mindre tilleggsytelser som isolert sett ville vært avgiftspliktig, vil slike tilleggsytelser likevel ikke lede til avgiftsplikt. Guiding i museer eller guiding under persontransport kan være eksempler på slike mindre tilleggsytelser. Denne avgrensingen vil være skjønnsmessig.

I ovennevnte høringsbrev av 29. mars 2001 er det varslet at departementet vil se nærmere på spørsmålet om guidetjenestenes avgiftsmessige status fram mot Revidert nasjonalbudsjett 2001. Departementet har vurdert dette spørsmålet nærmere og kommet fram til at det bør gjøres endringer på dette området.

Departementet vil understreke betydningen av at generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester innføres med færrest mulig unntak. Unntakene må ha en særskilt begrunnelse.

I denne sammenhengen viser departementet til at mange av de tjenestene som er omtalt ovenfor ikke er unntatt fra merverdiavgiftsplikt i andre land. Dette gjelder også guidetjenester, se omtale i avsnitt 6.4.2 i proposisjonen for omtale av reglene i Sverige.

Departementet vil bemerke at det etter merverdiavgiftsreformens ikrafttredelse vil foreligge omfattende merverdiavgiftsunntak for tjenester innen reiselivsnæringene. Guidetjenester vil imidlertid være avgiftspliktig, slik loven nå er vedtatt. Departementet ser at denne rettstilstanden kan føre til uheldige avgiftsmessige tilpasninger og konkurransevridninger. Det vises eksempelvis til at dersom en leverandør av en persontransporttjeneste som ledd i denne virksomheten også yter en mindre tilleggsytelse i form av guiding (guiding under persontransport), vil guidingen etter omstendighetene ikke bli avgiftsbelagt. Dersom en underleverandør yter denne guidetjenesten til vedkommende tjenesteleverandør, må det derimot faktureres med merverdiavgift. For å oppnå mest mulig nøytralitet er det ønskelig at de ulike aktørene står overfor samme regelverk. Som følge av at det nå er vedtatt omfattende unntak innen reiselivsnæringene, er det etter departementets mening gode grunner for også å unnta guidetjenester. Departementet legger derfor fram forslag om å innføre et generelt unntak for guidetjenester og formidling av slike tjenester fra merverdiavgiftsplikten.

Med guidetjenester menes etter en naturlig språklig forståelse ulike fører/omvisnings- og informasjonsstjenester. Eksempler på slike tjenester kan være omvisning i historiske bygg og førertjenester i naturen hvor det samtidig gis informasjon til deltakerne om de ulike attraksjonene. Det må foretas en avgrensing mot ulike rådgivnings- og konsulenttjenester som vil bli avgiftspliktig etter 1. juli 2001. Departementet legger imidlertid til grunn at det ikke vil oppstå store problemer knyttet til tolkingen av et unntak for guidetjenester. I den grad det foregår et undervisningsopplegg med friluftinnslag, vil unntaket for undervisningstjenester også kunne få anvendelse. Det må da dreie seg om mer instruksjonspregede aktiviteter med et selvstendig opplæringsformål.

Blant annet fordi guide- og reiseledertjenester er organisert på mange ulike måter, er det vanskelig å skaffe oversikt over omfanget av den delen av aktiviteten som berøres av forslaget. Det antas ut fra foreliggende informasjon at provenytapet kan være i størrelsesorden 5 mill. kroner på 2001-budsjettet. Departementet understreker at anslaget er meget usikkert.

6.4.2 Komiteens merknader

6.5 Posttjenester

6.5.1 Posten Norge BAs brevsendinger til utlandet

6.5.1.1 Sammendrag

I Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) ble det foreslått at omsetning av postfriske frimerker, det vil si frimerker som kan benyttes som frankeringsmiddel i Norge, skulle avgiftsberegnes. Når det gjelder Posten Norge BAs, heretter kalt Posten, brevsendinger til utlandet ble det på bakgrunn av avgiftstekniske hensyn foreslått at forhåndskjøp av frimerker til frankering av brev skulle avgiftsberegnes som innenlands omsetning selv om forsendelsen gjelder post til mottaker i utlandet. Stortinget var enig i dette og vedtok et nytt annet punktum i merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 4. Avgiftsplikten på postsendinger til utlandet kan ses på som et unntak fra hovedregelen i merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 4 første punktum, som fastslår at det ikke skal betales avgift av omsetning av transporttjenester her i landet når transporten skjer direkte til eller fra utlandet.

Bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 4 annet punktum, slik den nå er vedtatt, henviser til postloven § 6. Ved denne henvisningen er avgiftsplikten knyttet til Postens enerettsområde, som bare gjelder lukket, adressert brevpost med vekt inntil 350 gram. Etter at lovproposisjonen om merverdiavgiftsreformen ble lagt frem, har Posten tatt opp spørsmålet om merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 4 annet punktum bør endres. Fordi de avgiftstekniske hensyn knyttet til brevpost innenfor enerettsområdet i stor grad også gjelder for andre brevforsendelser, har Posten gått inn for at avgiftsplikten for befordring av brev til utlandet skal gjelde all brevpost.

Departementet anser at ved å endre § 16 første ledd nr. 4 annet punktum slik den nå lyder til å gjelde all brevpost, vil det kunne oppstå problemer med å avgrense hva som er å anse som «brev» og hva som er å anse som «pakkepost». Det vises til at lukkede, adresserte sendinger på inntil 2 kg også kan sendes som pakkepost. Videre anser departementet det prinsipielt betenkelig å pålegge ytterligere avgiftsplikt for alle aktører innen et tjenesteområde fordi en aktør finner det enklere å avgiftsbelegge en større del av sine transporttjenester til utlandet en det som følger av de generelle bestemmelsene. De prinsipielle innvendingene blir imidlertid mindre tungtveiende dersom avgiftsplikten begrenses til Postens egne brevsendinger.

For å imøtekomme Postens forenklingsbehov foreslår derfor departementet at det foretas en endring i den vedtatte § 16 første ledd nr. 4 annet punktum. Ved endringen vil det fremgå at avgiftsplikten knyttes til Postens egne brevsendinger generelt. Dersom Posten på bakgrunn av den tekniske utvikling senere vil kunne skille mellom frankering av brev til mottaker her i landet og mottaker i utlandet, vil departementet vurdere denne bestemmelsen nærmere. Forslaget til lovendring har ubetydelige provenykonsekvenser.

Departementet viser til forslag om endring i lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 16 første ledd nr. 4 annet punktum. Det foreslås at endringen i denne endringsloven trer i kraft straks.

6.5.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til departementets vurderinger og forslag til endring av lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 16 første ledd nr. 4 annet punktum.

6.5.2 Terminalavgifter

6.5.2.1 Sammendrag

Departementet vil videre informere Stortinget om at Finansdepartementet legger til grunn en ny tolkning av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 4 første punktum når det gjelder merverdiavgiftsplikten på terminalavgifter.

Lovendringen i forbindelse med merverdiavgiftsreformen innebærer blant annet at postale tjenester blir avgiftspliktig etter 1. juli 2001. I Ot.prp nr. 2 (2000-2001) ble det lagt til grunn at terminalavgifter, det vil si godtgjørelse som utenlandske senderpostselskaper betaler til Posten for å distribuere post fra utlandet, skal anses som vederlag for postale tjenester som ytes i Norge. Dette innebærer at det i forarbeidene er lagt til grunn at terminalavgifter blir avgiftspliktige. Det vises til omtalen i avsnitt 6.2.9.5 i den nevnte lovproposisjonen.

Departementet har foretatt en fornyet vurdering av den avgiftsmessige behandling av terminalavgiftene. I denne forbindelse har departementet mottatt innspill fra Samferdselsdepartementet og Posten.

Departementet viser til at avgiftsfri direkte godstransport i relasjon til merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 4 anses å foreligge når det er sluttet avtale om en sammenhengende transport av vare fra et sted her i landet til et sted i utlandet eller omvendt. Fritaket for den innenlandske transport som er en del av en direkte transport til eller fra utlandet, omfatter foruten de egentlige transporttjenester også andre avgiftspliktige tjenester her i landet som normalt ytes i forbindelse med transporten, se forskrift nr. 31 til merverdiavgiftsloven. Dette gjelder eksempelvis lasting, lossing, terminalytelser som merking, veiing, eller pakking, lagring, tolldeklarering og spedisjon. Etter departementets mening vil Postens terminalavgifter naturlig komme innenfor dette unntaket slik det her er beskrevet. På bakgrunn av denne lovforståelsen vil Postens terminalavgifter være fritatt fra merverdiavgift (nullsats) etter merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 4. Disse avgiftene avgiftsbelegges eksempelvis heller ikke i Sverige.

Det anses ikke å ha provenymessige konsekvenser at disse terminalavgiftene omfattes av nevnte avgiftsfritak. Bakgrunnen for dette er ordningen med refusjon av merverdiavgift til utenlandske næringsdrivende som ikke er registreringspliktig til Norge, se merverdiavgiftsloven § 26 a og tilhørende forskrift.

6.5.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til sine merknader og forslag i avsnitt 6.1.2, og slutter seg subsidiært til Regjeringens forslag.

7. Andre spørsmål

7.1 Ot.prp. nr. 101 (2000-2001) - Endring i finansieringsvirksomhetsloven

7.1.1 Sammendrag

I Ot.prp. nr. 101 (2000-2001) foreslår departementet en endring i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven). Endringsforslaget åpner for at staten skal kunne eie inntil 15 pst. av aksjene i Eksportfinans ASA uten hinder av eierbegrensningsreglene. En slik eierandel vil ikke være i samsvar med gjeldende regler. Forslaget er en oppfølging av omtalen i St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001.

Det vises til omtale i St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001, kap. 971 Eksportfinans ASA under post 90 Kjøp av aksjer.

På bakgrunn av dette foreslås endringer i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 annet ledd nr. 9, slik at staten uten hinder av eierbegrensningsreglene kan eie mer enn 10 pst. av aksjekapitalen i Eksportfinans ASA.

Forslaget om å endre finansieringsloven antas isolert sett å ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser.

7.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens vurderinger og forslag til endringer i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 annet ledd nr. 9.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er den spesifikke situasjon for statens forhold til Eksportfinans ASA som har dannet bakgrunnen for lovendringsforslaget.

Disse medlemmer mener at lovendringen ikke bør bestå i mer enn det lovforarbeidet gir bakgrunn for. Slik lovforslaget er utformet åpner det for at staten kan eie en ubegrenset andel av aksjekapitalen i en finansinstitusjon som etter sine vedtekter skal tilby «særlige finansielle tjenester». Det kan fastslås at flere enn Eksportfinans ASA kan tenkes å tilby «særlige finansielle tjenester».

Disse medlemmer mener at en lovendring som har som effekt at staten kan eie en ubegrenset andel av aksjekapitalen i en finansinstitusjon krever en helt annen drøfting enn den som foreligger i proposisjonen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«I

I lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal § 2-2 annet ledd nr. 9 nytt tredje punktum lyde:

Staten kan uten hinder av første ledd eie mer enn 10 prosent av aksjekapitalen i Eksportfinans ASA.

Loven trer i kraft straks.»

7.2 Oppregulering av skattemessig inngangsverdi for aksjer i visse kraftselskaper

Komiteen viser til at kommuners salg av kraftverk og salg av aksjer i kraftforetak ble gjort skattepliktig i forbindelse med kraftskattereformen i 1997. Samtidig ble det gitt detaljerte overgangsregler som innebar at kommunalt/fylkeskommunalt eide kraftselskaper fikk adgang til oppregulering av skattemessige inngangsverdier. Etter overgangsbestemmelsen til skatteloven § 26 c skal inngangsverdien for kommuners aksjer i slike selskaper også oppreguleres etter de samme reglene. Det er imidlertid reist tvil om den samme overgangsbestemmelsen kommer til anvendelse også på aksjer i kraftselskap som er/var eiet av annet kommunalt eiet kraftselskap. Dersom overgangsbestemmelsene ikke kommer til anvendelse i slike tilfeller, vil det innebære en skattemessig forskjellsbehandling mellom ulike kommunale eierformer til kraftselskap. Komiteen påpeker at en slik forskjellsbehandling også vil være i strid med Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) der det heter:

«Ved innføring av alminnelig skatteplikt ved realisasjon av kommunale kraftforetak, bør inngangsverdiene fastsettes etter de samme prinsippene uavhengig av hvordan dette foretaket tidligere har vært organisert og tidspunktet for eventuell omorganisering.»

Komiteen viser til at problemstillingen er tatt opp i brev til finanskomiteen 25. mai 2001.

Komiteen mener den samme overgangsregelen må komme til anvendelse uavhengig av hvordan det kommunale eierskapet har vært organisert, og ber departementet sikre at så skjer.

7.3 Fondsavsetning for eiere av fiskefartøy

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til merknad om skattlegging av fiskefartøyer i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) og til næringskomiteens Innst. S. nr. 93 (1998-1999).

Dette medlem mener at man må ta hensyn til fiskerienes spesielle karakter når skattesystemet utformes. Fiskerne kan dessverre ikke som mange andre yrker øke sin inntjening gjennom bedre utnytting av investert kapital og økt arbeidsinnsats. Dette fordi man vanskelig kan planlegge årlig tilvekst innen fiskebestandene og man kan heller ikke verken på kort eller lang sikt planlegge for eksempel vær- og sjøforholdene. Man kan derfor ikke gjennomføre en langsiktig planlegging av fremtidig inntekt og avkastning. Svingningene innenfor inntekts og avkastning er i all hovedsak naturgitte. Derfor bør næringsaktørene innen fiskeriene ha mulighet til å gjøre fondsavsetninger i gode tider, for å bygge opp egenkapital og reserver til å møte dårlige tider og til å investere i nye fartøyer og utstyr, som er særdeles kapitalkrevende.

Dette medlem ba i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en omtale av hvordan næringskomiteens Innst. S. nr. 93 (1998-1999) kan følges opp i forbindelse med revidert budsjett for 2001. Dette medlem registrerer at dette ikke er fulgt opp.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«I lov om skatt av formue og inntekt av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:

Ny § 8-7 skal lyde:

§ 8-7 Fondsavsetning for eiere av fiskefartøy

(1) Skatteyter som driver fiskerivirksomhet med eget fiskefartøy, eller som leier ut slikt fartøy til andre som benytter fartøyet i fiskerivirksomhet, kan kreve fradrag i alminnelig inntekt for avsetning til fond etter reglene i denne bestemmelse.

(2) Avsetningen er begrenset oppad til 30 pst. av årets alminnelige inntekt av virksomhet som nevnt i foregående ledd.

(3) Krav om avsetning må fremmes innen utløpet av selvangivelsesfristen.

(4) Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene foran, skal legges til skatteyterens inntekt for det året midlene disponeres, og senest ved ligningen for det femte året etter at det ble gitt fradrag for beløpet.

(5) Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.»

7.4 Sjømannsfradraget

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen har ved flere anledninger pekt på at norske skatte- og avgiftsregler er med på å svekke mulighetene for en konkurransedyktig skipsfartsnæring og bedre lønnsomheten i fiskeriene.

Dette medlem går inn for å øke sjømannsfradraget fra kr 70 000 til kr 125 000. Forslaget vil ikke få provenyvirkninger i 2001.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«I lov om skatt av formue og inntekt av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endringer:

§ 6-60 Særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk

(1) Skatteyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 125 00 kroner.

§ 6-61 Særskilt fradrag for sjøfolk

(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 prosent av inntekten om bord, begrenset til 125 000 kroner.»

7.5 Avskrivningssats for skip og fiskefartøy

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til merknader vedrørende mulighetene til å gjøre fondsavsetning innen fiskerinæringen og til sin merknad vedrørende kap. 943 post 70 i Innst. S. nr. 325 (2000-2001).

Dette medlem mener at den reduksjonen av avskrivningssatsen som skjedde som et resultat av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene høsten 2000, er ytterst beklagelig. Dette medlem registrerer at man alt rett etter nyttårsskiftet 2000/2001 fremmet forslag om å justere avskrivningsreglene på næringsbygg innenfor landbruket.

Dette medlem mener at man innenfor skipsfartsnæringen og fiskerinæringen må få tilbake de «gamle» avskrivningssatsene for skip, for å få nødvendig kapitalakkumulasjon til å fornye skipsflåten tilfredsstillende.

På denne bakgrunnen fremmer dette medlem følgende forslag:

«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 14-43 annet ledd ny bokstav d skal lyde:

d. skip og fiskefartøy som omfattes av første ledd e. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 20 prosent. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelse.»

7.6 Skattefrie inntekter for visse sjøfolk

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til Stortingets vedtak av 16. juni 2000 som anmoder Regjeringen om å legge frem forslag til tiltak som kan sikre norske sjøfolks konkurransedyktighet innenfor de rammer som gjelder for EØS-området. Dette medlem viser for øvrig til sin merknad vedrørende kap. 943 post 70.

Dette medlem viser til Finansdepartementets svar på spørsmål av 22. mai 2001 fra dette medlem:

«23. august 2000 innførte Danmark ei såkalla nettolønordning for sjøfolk på skip registrert i dansk internasjonalt skipsregister (DIS). Ordninga inneber at danske sjøfolk i utanriksfart er fritekne for skatteplikt til Danmark og at løn frå reiarane vert tilsvarande redusert.
Den danske ordninga fører til ei skattemessig favorisering av danske i høve til utanlandske sjøfolk på DIS-skip.»

Dette medlem mener at Regjeringa gjør alt for lite for å gi den norske sjøfartsnæringa og fiskerinæringa gode nok vilkår. Dette medlem mener at en ordning med nettolønn også i Norge vil medføre en betydelig utjevning av det misforhold som de maritime næringene har her i landet i forhold til andre land.

På denne bakgrunnen fremmer dette medlem følgende forslag:

«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 5-15 første ledd ny bokstav m skal lyde:

m) fordel vunnet ved arbeid som ikke er virksomhetsinntekt om bord i skip og ved arbeid i form av fiske.

Endringa under I trer i kraft straks med virkning frå og med 1. juli 2001.

Departementet kan gje overgangsreglar, medrekna reglar om avkorting av minstefrådrag og personfrådrag.»

8. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen:

Forslag 1

I lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

Loven oppheves.

Endringen trer i kraft straks.

Forslag 2

I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 16 første ledd ny nr. 14 skal lyde:

Tjenester som gjelder personbefordring med luftfartøy.

§ 16 første ledd ny nr. 15 skal lyde:

Kjøretøyer som bare bruker elektrisitet til framdrift.

§ 63 første ledd første punktum skal lyde:

Det skal ikke betales avgift ved innførsel av varer som nevnt i § 5 første ledd nr. 6 a og b, § 16 første ledd nr. 7, 8 og 15 og § 17 første ledd nr. 1.

Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:

Forslag 3

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 2-30 første ledd bokstav e nr. 8 oppheves.

Forslag 4

I lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal § 2-2 annet ledd nr. 9 nytt tredje punktum lyde:

Staten kan uten hinder av første ledd eie mer enn 10 pst. av aksjekapitalen i Eksportfinans ASA.

Loven trer i kraft straks.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 5

I lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

Endringen trer i kraft 1. januar 2002.

Forslag 6

I lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 16 første ledd ny nr. 13 skal lyde:

Yrkesmessig persontransport.

§ 16 første ledd ny nr. 14 skal lyde:

Formidling av tjenester som nevnt i nr. 13.

Forslag fra representanten Steinar Bastesen:

Forslag 7

I lov om skatt av formue og inntekt av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:

Ny § 8-7 skal lyde:

§ 8-7 Fondsavsetning for eiere av fiskefartøy

(2) Avsetningen er begrenset oppad til 30 pst. av årets alminnelige inntekt av virksomhet som nevnt i foregående ledd.

(3) Krav om avsetning må fremmes innen utløpet av selvangivelsesfristen.

(5) Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

Forslag 8

I lov om skatt av formue og inntekt av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endringer:

§ 6-60 Særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk

(1) Skatteyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 pst. av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 125 000 kroner.

§ 6-61 Særskilt fradrag for sjøfolk

(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 pst. av inntekten om bord, begrenset til 125 000 kroner.

Forslag 9

I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 14-43 annet ledd ny bokstav d skal lyde:

d. skip og fiskefartøy som omfattes av første ledd e. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 20 prosent. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelse.

Forslag 10

I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 5-15 første ledd ny bokstav m skal lyde:

m) fordel vunnet ved arbeid som ikke er virksomhetsinntekt om bord i skip og ved arbeid i form av fiske.

Endringa under I trer i kraft straks med virkning frå og med 1. juli 2001.

Departementet kan gje overgangsreglar, medrekna reglar om avkorting av minstefrådrag og personfrådrag.

9. Komiteens tilråding

Komiteen viser til Ot.prp. nr. 94 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 101 (2000-2001) og til det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slike

vedtak til lover:

Vedtak til lov

om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen

I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt gjøres følgende endring:

§ 37 nr. 4 skal lyde:

Fullmektig for personer bosatt i utlandet eller for utenlandsk selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet, er personlig ansvarlig for ilignet skatt av fullmaktsgiverens virksomhet i Norge.

I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

§ 29 nytt sjette ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift bestemme at oppgavene kan sendes elektronisk og fastsette nærmere vilkår og skjema for elektronisk overlevering. Departementet kan også gi bestemmelser om signering, autentisering, integritet og konfidensialitet ved elektronisk overlevering, bruk av tjenesteleverandører, i hvilken form elektroniske oppgaver skal gis, godkjenning av programvare og vilkår for å avvise mangelfulle oppgaver. For øvrig gjelder merverdiavgiftsloven tilsvarende.

III

I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endringer:

§ 8 A-1 første ledd første punktum skal lyde:

Kommunefordeling av grunnlaget for eigedomsskatt for kraftanlegg med kraftstasjon med installert effekt på eller over 1000 kW sett i drift pr. 1. januar 1997, skal byggje på plasseringa av slike særskilte driftsmiddel i kraftanlegget som nemnt i § 1-1 andre leden i forskrift av 20. januar 1997 nr. 79 om fastsettelse av skattemessige inngangsverdier pr. 1. januar 1997 for særskilte driftsmidler i kraftforetak og det fastsatte gjenanskaffingsverdet (GAV) for slike driftsmiddel etter reglane i kapittel 2 i same forskrift.

§ 8 A-1 første ledd siste punktum skal lyde:

GAV for reguleringsanlegg med tilhøyrande driftsmiddel skal fordelast mellom alle kraftanlegg som har kraftstasjonar med installert effekt på eller over 1000 kW som ligg nedanfor reguleringsanlegget, i høve til registrerte energiekvivalenter registrert hos Norges vassdrags- og energidirektorat for desse kraftstasjonane pr. 1. januar likningsåret.

§ 8 A-1 tredje ledd første punktum skal lyde:

Ved kommunefordeling av eigedomsskattegrunnlaget for kraftanlegg med kraftstasjonar med installert effekt på eller over 1000 kW sett i drift etter 1. januar 1997, med tilhøyrande særskilte driftsmiddel som ikkje vart omfatta av GAV fastsett pr. 1. januar 1997, vert gjenanskaffingsverdet for slike driftsmiddel pr. 1. januar 2000 fastsett av Norges vassdrags- og energidirektorat.

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endring:

§ 11-2 nr. 2 nytt annet punktum skal lyde:

Ligningsavgjørelse anses i denne sammenheng også som truffet når ligningsmyndighetene etter en realitetsvurdering tar stilling til en kommunes anmodning om endring av ligningsvedtak.

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 2-30 første ledd bokstav e nr. 8 skal lyde:

SND Invest AS, og dets heleide datterselskaper som har vedtekter med samme virkeområde og formål som gjelder for SND Invest AS.

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-5 første ledd bokstav b skal lyde:

b. gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler i aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller annet selskap som er eget skattesubjekt og som på tidspunktet for fylkeskommunens erverv eller senere driver virksomhet som nevnt i a eller direkte eller indirekte eier aksjer og andeler i selskap som driver slik virksomhet.

§ 2-5 annet ledd bokstav a skal lyde:

a. inntekt og gevinst som nevnt i første ledd a og b som gjelder tilsvarende,

§ 2-5 nytt tredje ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i første ledd b og annet ledd a.

§ 2-30 første ledd bokstav g ny nr. 7 skal lyde:

Petoro a.s

§ 6-14 oppheves.

§ 10-32 annet ledd annet punktum skal lyde:

Er beløp fastsatt etter § 10-34 positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37 og realisasjon ved overføring av ikke børsnotert aksje til selskapet som har utstedt aksjen, reguleres med 17/28 av beløpet.

§ 19-2 annet ledd bokstav a nr. 1 skal lyde:

1. Ved realisasjon kommer tap bare til fradrag i den utstrekning realisasjonsverdien er lavere enn den høyeste av:

aksjens andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi pr. 1. januar 1992, eller
aksjens historiske kostpris.

VII

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 14-42 andre ledd bokstav a fjerde punktum skal lyde:

Fradrag skal likevel ikke gjøres for tilskudd til investering i distriktene etter forskrift gitt av Kongen,

§ 19-2 fjerde ledd oppheves.

VIII

I lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 5 første ledd nr. 1 bokstav g oppheves.

§ 5 første ledd nr. 1 bokstav h blir bokstav g.

§ 5 annet ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i første ledd og kan bestemme at virksomhet som nevnt i første ledd nr. 1 bokstav f skal beregne og betale merverdiavgift dersom unntaket medfører vesentlige konkurransevridninger i forhold til registrert næringsdrivende som omsetter tilsvarende varer og tjenester.

§ 5 a annet ledd nr. 6 oppheves.

§ 5 a annet ledd nr. 7 og 8 blir nr. 6 og 7.

§ 5 b første ledd ny nr. 11 skal lyde:

Guidetjenester og formidling av slike tjenester.

§ 5 b første ledd ny nr. 12 skal lyde:

Rett til å utøve idrettsaktiviteter.

§ 5 b første ledd ny nr. 13 skal lyde:

Serveringstjenester fra elev- og studentkantiner.

§ 16 første ledd nr. 4 annet punktum skal lyde:

Bestemmelsen i første punktum gjelder ikke for statens postselskaps befordring av brev til utlandet.

Endringene under I, II, IV, VII og VIII trer i kraft straks.

Endringene under III trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2001.

Endringen under V trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000.

Endringene under VI trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.

Vedtak til lov

om endring i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner

I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal § 2-2 annet ledd nr. 9 nytt tredje punktum lyde:

Staten kan uten hinder av første ledd eie mer enn 10 prosent av aksjekapitalen i en finansinstitusjon som tilbyr særlige finansielle tjenester som nevnt i første punktum.

Loven trer i kraft straks.

Oslo, i finanskomiteen, den 8. juni 2001

Dag Terje Andersen	Britt Hildeng	Siv Jensen
leder	ordfører	sekretær

Stortinget.no

Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen og lov om endring i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Innhold