Regjeringen foreslår nye generelle regler om krav om tillatelse etter miljøvernloven som erstatter systemet med meldeplikt etter forskrift om vern av naturmiljøet på Svalbard (naturvernforskriften). Kravet om tillatelse er knyttet opp mot virksomhetens virkning på miljøet. Forvaltningens skjønn om hvorvidt tillatelse skal gis utenfor planområdene, eventuelt på hvilke vilkår, foreslås bygget på en konsekvensutredning, dersom tiltaket kan medføre mer enn ubetydelig virkning for miljøet.

I loven settes det blant annet krav om tillatelse for alle terrenginngrep og virksomhet som kan volde forurensning. Endringer eller bruk av eksisterende anlegg som vil forandre anleggets karakter eller virkninger for naturmiljøet, foreslås omfattet av kravet om tillatelse.

Det legges opp til en restriktiv praksis når det gjelder tillatelse og vilkår for virksomhet som medfører tyngre naturinngrep utenfor planområdene. Samtidig understrekes forskjellen fra verneområdene, hvor det ikke vil være adgang til å gi tillatelse til terrenginngrep. En slik restriktiv praksis må praktiseres innenfor rammen av andre svalbardpolitiske mål og Svalbardtraktatens rammer. Regjeringen mener det bør legges vesentlig vekt på behovet for å verne villmarkskarakteren under hensyn til at det også bør være mulighet for næringsutvikling.

For å holde utbyggingen av nye hytter på et forsvarlig nivå, foreslår Regjeringen å forbeholde retten til å eie eller leie fritidshytter til den som er eller har vært fastboende på Svalbard og sammenslutninger/bedrifter som har sitt hovedsete på Svalbard.

Komiteens merknader

Komiteen støtter Regjeringens forslag til nye generelle regler om krav om tillatelse etter miljøvernloven, bl.a. for terrenginngrep og virksomhet som kan forurense. Komiteen mener det bør legges opp til en restriktiv praksis når det gjelder tillatelse og vilkår for virksomhet som medfører tyngre naturinngrep utenfor planområdene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, støtter Regjeringens forslag vedrørende retten til å eie og leie fritidshytter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at de begrensninger som er foreslått når det gjelder muligheten til å eie eller leie hytter, jf. § 85, i all hovedsak er begrunnet i ønsket om å begrense hyttebyggingen på Svalbard. Disse medlemmer mener at eierbegrensning ikke er egnet som virkemiddel, og mener at det i loven ellers er godt grunnlag for å begrense hyttebyggingen på Svalbard. Disse medlemmer viser videre til Svalbardrådets uttalelser til spørsmålet der det går inn for å fjerne paragrafen. Disse medlemmer er særlig opptatt av at forslaget vil frata arvinger muligheter til å arve en fritidseiendom. Selv om de vil få en symbolsk økonomisk kompensasjon, representerer en fritidseiendom noe langt mer enn en økonomisk verdi.

Disse medlemmer slutter seg til målsetningen om å begrense hyttebyggingen på Svalbard, i samsvar med formålsparagrafen i loven, men mener at eier- og leiebegrensinger ikke er et egnet virkemiddel. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn:

«§ 85 (rett til å eie eller leie hytter) utgår.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er kjent med at Regjeringen vil komme til Stortinget med en egen sak om gruvedriften på Svalbard, og mener derfor det vil være naturlig å komme tilbake til spørsmålet om gruvedriftens fremtid i den anledning. Disse medlemmer vil poengtere at miljøhensyn bør bli sterkt fokusert i denne sammenheng.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter ikke departementets forslag om muligheten for å utvide eller etablere et planområde dersom alternativ lokalisering er uaktuell, for eksempel ved bergverksdrift, etter § 56. Poenget er jo at hensyn til miljøet skal komme først, og nye eller utvidede planområder reduserer ikke den potensielle negative effekten næringsvirksomhet utenfor planområdene kan ha.

Når det gjelder kulldriften mener dette medlem at den bør avvikles. Det vil ikke la seg gjøre å drive forretningsmessig utvinning av kull uten en økende konflikt mellom miljøhensyn og hensynet til gruvedriften. Dette medlem viser også til de store miljøutfordringer som knytter seg til transport for kullet fra Svea Nord.

Dette medlem viser også til at utvinning og forbrenning av kull fører til store utslipp av klimagasser og at Norge prinsipielt bør gå inn for redusert bruk av kull internasjonalt. Dette medlem mener at det bør lages en plan for nedtrapping av den norske kulldriften og overgang til annen næringsvirksomhet på Svalbard.

Med bakgrunn i det ovennevnte fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en plan for nedtrapping av kulldriften på Svalbard, inkludert plan om etablering av næringsvirksomhet som kan erstatte arbeidsplassene som går tapt ved nedleggelse av kulldriften.»