8. Endringer i forsikringsvirksomhetsloven og kredittilsynsloven
- 8.1 Endring av forsikringsvirksomhetsloven § 7-2
- 8.2 Endringer vedrørende Norges Banks pensjonskasse
Etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-1 kan et forsikringsselskap bare drive forsikringsvirksomhet og virksomhet som henger naturlig sammen med forsikringsvirksomhet.
Forsikringsvirksomhetsloven § 7-2 første ledd bestemmer at et forsikringsselskap ikke kan eie eller ved stemmegivning representere mer enn 15 pst. av aksjene eller andelene i et selskap som driver virksomhet som ikke kan drives av forsikringsselskap. I Ot.prp. nr. 42 (1986-1987) er dette begrunnet med at vesentlige eierinteresser i andre selskaper kan medføre fare for at forsikringsselskapet blir involvert i støtte- eller redningsaksjoner overfor det eide selskap, og at ønsket om å hindre konsentrasjon av eierinteresse og innflytelse også tilsier en begrensning i forsikringsselskapers adgang til å eie selskaper som driver forsikringsfremmed virksomhet.
I avsnitt 8.1.1 i proposisjonen omtaler departementet første skadedirektiv og første livdirektiv, uttalelser fra EF-domstolen i to saker og departementets korrespondanse med ESA vedrørende Norges gjennomføring av de to direktivene etter EØS-avtalen. I Finansdepartementets brev 22. mars 2001 til ESA er det blant annet uttalt at en vil fremme forslag til lovendring i løpet av april for å bringe norsk rett i samsvar med EØS-forpliktelsene.
Forslaget innebærer at det i § 7-2 inntas en unntaksbestemmelse om at bestemmelsen ikke skal gjelde forsikringsselskapets frie midler. De frie midler beløper seg normalt til summen av selskapets ansvarlige kapital og kortsiktige gjeld, dvs. de eiendeler som ikke omfattes av de eiendeler som forsikringsselskaper i henhold til loven § 7-4 med tilhørende forskrift til enhver tid skal ha til dekning av selskapets forsikringsmessige avsetninger. Forslaget innebærer at det ikke vil gjelde noen begrensninger i et forsikringsselskaps adgang til å investere av sine frie midler i annen virksomhet, for så vidt gjelder investeringer der risikoen/det mulige økonomiske ansvar er begrenset til verdien av den aktuelle investeringen (typisk aksjer). Forslaget vil med andre ord ikke åpne for at forsikringsselskap går inn som ansvarlig deltaker i et selskap som driver virksomhet som ikke har naturlig sammenheng med forsikringsvirksomhet. Det foreslåtte nye annet punktum i forsikringsvirksomhetsloven § 7-2 første ledd vil ivareta det formelle skillet mellom forsikringsselskapers såkalte frie og bundne midler som EØS-reglene, tolket i tråd med de to nevnte avgjørelser av EF-domstolen, setter.
Etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-1 kan et forsikringsselskap bare drive forsikringsvirksomhet og virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet. Bestemmelsen er i samsvar med første liv- og første skadedirektiv, som angir et likelydende forbud. Den foreslåtte endring av § 7-2 skal ikke gjøre noen endringer i forbudet mot at forsikringsselskap driver forsikringsfremmed virksomhet. Hvorvidt et forsikringsselskap kan sies å «drive» forsikringsfremmed virksomhet må vurderes konkret i det enkelte tilfelle.
Utkast til endring av forsikringsvirksomhetsloven § 7-2 har vært på kort høring hos Justisdepartementet, Utenriksdepartementet, Kredittilsynet og Finansnæringens Hovedorganisasjon.
Departementet har, blant annet på bakgrunn av merknad fra Justisdepartementet, funnet det hensiktsmessig å ta inn i den foreslåtte bestemmelsen at det aktuelle unntaket bare skal gjelde for så vidt den økonomiske risiko ved investeringen er begrenset til verdien av den aktuelle investeringen. Departementet har videre, på bakgrunn av merknad fra Finansnæringens Hovedorganisasjon, endret utkastet til lovtekst slik at det fremgår klart om det er forsikringsselskapet eller det eide selskap det refereres til. Når det gjelder Kredittilsynets og FNHs merknader med ønske om en mer grunnleggende endring av regelverket enn det som er strengt tatt nødvendig for å oppfylle våre forpliktelser etter EØS-avtalen, viser departementet til at Banklovkommisjonen i sin generelle gjennomgang av finanslovgivningen også vil vurdere virksomhetsreglene for forsikringsselskaper, herunder de spørsmål som er reist her.
Departementet har fått opplyst at den svenske lovregelen som begrenset et forsikringsselskaps adgang til å plassere i aksjeselskaper til en eierandel som gir maksimalt 5 pst. av stemmene er opphevet som følge av avgjørelsen i Skandia-saken, omtalt i avsnitt 8.1.1 i proposisjonen. Dette innebærer at det i Sverige heller ikke gjelder noen 5 prosents grense for aktiva som svarer til de forsikringsmessige avsetninger. Samtidig er det i Sverige vist til en mer generell, kvalitativ regel for forsikringsvirksomhet, med krav om at virksomheten skal ha tilfredsstillende soliditet, likviditet og kontroll over forsikringsrisiko. I henhold til opplysninger departementet har fått fra Kredittilsynet legges det i Sverige til grunn at kravene til soliditet og likviditet kommer til anvendelse i forhold til både aktiva som svarer til forsikringstekniske avsetninger og såkalte frie aktiva, og at regelen vil kunne gi grunnlag for krav fra den svenske Finansinspektionen om solvens utover de lovbestemte krav.
Krav til kapital vil ha begrenset effekt dersom de aktiva som svarer til kapitalen, de såkalte frie aktiva, ikke undergis en forsvarlig forvaltning. Departementet legger til grunn at den nærmere sammenhengen mellom generelle krav til forsvarlig forvaltning av et forsikringsselskaps aktiva og den begrensede adgang til å stille spesifikke krav til forvaltningen av de såkalte frie aktiva vil bli behandlet av Banklovkommisjonen.
Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til forslaget til endring av forsikringsvirksomhetsloven § 7-2 første ledd.
Forslaget til lovendringer som fremmes i avsnitt 8.2 i proposisjonen vil åpne for at Norges Banks pensjonskasse underlegges det samme regelverk i og i medhold av forsikringsvirksomhetsloven som private, kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser. Forslaget innebærer også at Kredittilsynet skal føre tilsyn med Norges Banks pensjonskasse. Pensjonskassen er omtalt nærmere i avsnitt 8.2.2 i proposisjonen.
Departementet vil innledningsvis vise til at det ikke er grunn til å anta at det er uklarheter i regelverket for Norges Banks pensjonskasse, eller at det er uklarheter mht. dekning av nåværende og framtidige pensjonisters rettigheter. Departementet viser til at reglene for Norges Banks pensjonskasses virksomhet i dag er fastsatt i pensjonskassens vedtekter. Regelverket har store likhetstrekk med det som gjelder for øvrige offentlige pensjonskasser. Vedtektene gir blant annet regler om pensjonskassens styrende organer, om tilskudd til pensjonskassen, forvaltning av pensjonskassens midler, beregning og utbetaling av ytelser og regnskap og revisjon. Tilsynsfunksjonen har vært ivaretatt av Norges Banks representantskap, som i henhold til sentralbankloven § 5 tredje ledd fører tilsyn med at reglene for bankens virksomhet blir fulgt.
Etter en endring av Norges Banks pensjonskasses vedtekter i 1993 skal pensjonskassen ha et grunnfond, pensjonsfond og premiefond. Pensjonsfondet skal utgjøre det beregnede beløp som er nødvendig for å sikre opptjente pensjonsrettigheter. Pensjonskassen vil på denne bakgrunn være forsikringsteknisk oppbygget, og vil da i prinsippet falle inn under pensjonskasseforskriftens anvendelsesområde. Departementet viser videre til at pensjonskassen forvalter betydelige midler som skal sikre rettigheter for medlemmene for lang tid framover. Departementet ser det slik at det kan være en fordel at sentrale offentligrettslige krav til en pensjonskasses virksomhet, som krav til kapitalforvaltning, avsetninger til forsikringsfond, anvendelse av overskudd mv. også gjøres gjeldende for Norges Banks pensjonskasse.
Departementet slutter seg på denne bakgrunn til Kredittilsynets vurdering av at Norges Banks pensjonskasse bør underlegges det samme regelverk som private, kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser.
Det heter i forsikringsvirksomhetsloven § 13-1 at loven ikke kommer til anvendelse på ordninger som styres av staten. Det er lagt til grunn at dette innebærer at loven ikke kommer til anvendelse på Norges Banks pensjonskasse. For at det ikke skal være tvil om at loven helt eller delvis skal kunne gjelde overfor Norges Banks pensjonskasse, foreslår departementet at det presiseres i forsikringsvirksomhetsloven § 13-1 at Kongen kan fastsette at loven helt eller delvis skal gjelde for Norges Banks pensjonskasse. En slik bestemmelse må følges opp ved enkeltvedtak overfor Norges Banks pensjonskasse. Gjennom en slik bestemmelse vil også pensjonskasseforskriften og andre aktuelle forskrifter kunne gis hel eller delvis anvendelse for Norges Banks pensjonskasse.
Departementet viser videre til at Norges Bank slutter seg til Kredittilsynets vurdering om at Norges Banks pensjonskasse bør underlegges tilsyn av Kredittilsynet. Departementet legger til grunn at slikt tilsyn bør være en naturlig følge av at forsikringsvirksomhetsloven med tilhørende forskrifter gis anvendelse for pensjonskassen.
Departementet foreslår at kredittilsynsloven § 1 nr. 14 endres slik at tilsyn skal føres med private, kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser og pensjonsfond, samt Norges Banks pensjonskasse.
Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til forslaget til endring av forsikringsvirksomhetsloven § 13-1 og kredittilsynsloven § 1.