Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Berit Brørby, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Einar Johansen og Leif Lund, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at husleieloven er behandlet flere ganger i komiteen de siste årene, hvor de forskjellige partiene har klarert sine synspunkter både i forhold til husleieloven og tvisteløsninger.

Flertallet viser også til brevet fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden av 11. mai 2001, hvor problemstillingene i Dokument nr. 8:83 (2000-2001) er grundig gjennomgått.

Flertallet viser videre til sine respektive merknader i innstillingen til Dokument nr. 8:82 (2000-2001), Innst. S. nr. 237 (2000-2001).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at problemstillinger knyttet til utleieboliger og boligpolitiske virkemidler også blir behandlet av det nedsatte boligutvalget, og at det vil bli lagt fram en egen stortingsmelding når dette arbeidet er ferdig. Flertallet mener derfor at det er naturlig at en eventuell endring av husleieloven, eller innføring av bestemmelser om leieregulering, kan tas opp ved behandlingen av denne stortingsmeldingen.

Flertallet vil med bakgrunn i dette anbefale at Dokument nr. 8:83 (2000-2001) vedlegges protokollen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at forslaget fra Sosialistisk Venstreparti innebærer en sterkere generell leieregulering enn det noen gang har vært i Norge. Det innebærer et kraftig avvik fra de prinsipper et bredt flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, stilte seg bak ved behandlingen av den nye husleieloven i 1999.

Dette flertallet vil vise til at det da var forutsatt at gjengs leie over tid ikke skulle avvike særlig fra markedsleie.

Komiteens medlemmer fra Høyre er betenkt over at et flertall signaliserer at de faktisk vil vurdere et slikt inngrep i privat eiendomsrett som det er å signalisere at disse forhold kan vurderes etter behandling av boligutvalgets innstilling. Disse medlemmer mener den foreslåtte regulering vil undergrave ønskene om flere utleieleiligheter.

Disse medlemmer er uenig i forslagene i Dokument nr. 8:83 (2000-2001) og vil foreslå at forslaget ikke bifalles.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, vil vise til forslaget og til begrunnelsen i det og hevde at det er grunn til å gjøre de foreslåtte endringene i husleieloven nå. Situasjonen på leiemarkedet er vanskelig. Endringene som ble gjort i husleieloven, gir ikke tilstrekkelig vern for leietakere verken når det gjelder fastsetting av gjengs leie, botrygghet eller store økninger i leiepris.

Dette medlem vil vise til at statsråden i sitt svar til kommunalkomiteen av 11. mai 2001skriver at Stortinget var klar over at leietaker måtte belage seg på betydelige leieøkninger i tilfelle det var stor avstand mellom gammel og gjengs leie. Dette medlem registrerer at det er Regjeringens og flertallets poltikk at husleien i mange utleieboliger bør økes kraftig. Dette medlem ga ikke sin tilslutning til endringene nettopp fordi dette ville være konsekvensen og på grunn av at det ikke finnes rimelige alternativer for mennesker som ikke kan betale så høy leie. Husleiereguleringene ble opphevet for tidlig. Det ville vært riktig å avvente deregulering inntil en hadde fått etablert et tilstrekkelig stort volum på et skjermet leiemarked.

Dette medlem mener det er behov for en lovendring som definerer gjengs leie på en slik måte at det bidrar til å holde leieprisene nede, slik forslaget tar sikte på. I tillegg til dette er det behov for å gi leieboere bedre botrygghet i de tilfeller der boligen fortsatt skal leies ut, og det ikke er forhold som gjør at leieboer ikke har oppfylt sine forpliktelser i leieforholdet, og derfor ikke skal ha rett til ny kontrakt. Dette medlem registrerer at statsråden også i utgangspunktet er enig i dette, men konkluderer med at utleiers behov veier tyngre enn leietakers.

Dette medlem mener at å avvente boligutvalgets innstilling vil ta alt for lang tid. Det er behov for å gripe inn og korrigere usosiale utslag av den nye husleieloven raskt. For dette medlem er det viktigst å løse - og ikke øke - boligproblemene til unge og folk med dårlig råd. Derfor er det behov for endringer i loven nå.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Vedtak til lov

om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleie­avtaler (husleieloven)

I

I lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler (husleieloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-3 nytt andre og tredje ledd skal lyde:

Økningen kan aldri være mer enn 25 pst. av gjeldende leie, om dette er lavere enn gjengs leie. Gjengs leie er et representativt gjennomsnitt av leienivå på stedet, ved leie av lignende husrom på lignende leievilkår.

Gjengs leie utgjør fire femtedeler av boligens markedsleieverdi, eller en annen differanse som fastsettes av departementet etter årlig undersøkelse i leiemarkedet, og etter at det er gjort fradrag for den del av verdien som skyldes forbedringer og innsats fra leieren eller tidligere leiere etter samme leieavtale.

Nåværende andre og tredje ledd blir nytt fjerde og femte ledd.

§ 9-2 nytt andre ledd skal lyde:

Leieren skal likevel ha rett til forlengelse av leieavtalen i samsvar med reglene i § 9-3, dersom utleieren fortsatt skal leie ut leiligheten til andre enn sin ektefelle eller samboer, sine egne eller ektefellens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og fosterbarn eller andre personer han har eller har hatt felles husstand med. Husstandsfellesskapet må ha vart i minst 6 måneder og ikke ha blitt avsluttet før leieforholdets begynnelse.

Nåværende andre og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd.

II

Denne lov trer i kraft straks.»