Sammendrag

Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen at det tas inn et nytt kapittel 5 om regler for bruk av vannscootere og liknende, i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter. Det vises til at vannscootere, jetski og liknende mindre fartøy i Norge brukes til ren lystkjøring, foruten til sport og konkurranser. Det drives næringsvirksomhet ved utleie av vannscootere, uten at selve bruken av vannscootere dermed kan sies å ha noen spesiell nyttefunksjon.

Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen videre at kommunene skal kunne fravike forbudet om bruk av vannscooter gjennom lokale forskrifter der det angis områder for bruk av vannscooter og liknende. Bruk av denne type fartøy skal kunne tillates for nærmere angitte områder der dette ikke medfører fare eller ulempe for andre interesser.

Formålet med de foreslåtte reglene er å ivareta miljøhensyn, og det vises til at bruk av vannscootere og liknende er et nytt eksempel på en trussel mot miljøet i de nære sjø- og vannområdene. Antall slike fartøy øker, og stadig flere mennesker plages av støy fra disse. Allmennhetens bruk av vannscootere og liknende er begrenset til lystkjøring og sport, og har ingen nyttefunksjon utover dette. Bruken av slike fartøy er forurensende og kan skade dyrelivet og plantelivet.

Departementet viser til at reguleringsmulighetene innenfor gjeldende regler ikke er tilstrekkelige og at det derfor ikke er mulig å fastsette et generelt forbud mot bruk av vannscootere og liknende. Det foreslås derfor nye regler som i utgangspunktet setter forbud mot bruk av vannscootere og liknende, men med mulighet for kommunale unntak.

Gjeldende regler for bruk av vannscootere og liknende er bl.a.:

• Lov om friluftslivet av 28. juni 1957, som omhandler i § 6 ferdsel på sjøen og i vassdrag.

• Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985, som gir kommunene mulighet til å fastsette visse lokale restriksjoner for bruk av vannscootere og liknende.

• Lov om havner og farvann av 8. juni 1984, som gir hjemmel for lokale fartsgrenser, som også vil gjelde for vannscootere og liknende.

• Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977, som regulerer bruk av motorbåter på vassdrag, herunder bruk av vannscootere og liknende.

• Lov om kontroll med produkter og tjenester av 11. juni 1976, som fastsetter forskrift om forbud mot bruk av fritidsfartøy uten effektiv lyddemping i eksossystemet av 7. juli 1989.

• Lov om sjøfarten av 24. juni 1994, som viderefører forskrift av 24. februar 1983 om begrenset fart ved passering av badende og om forbud mot ferdsel m.v. innenfor oppmerkede badeområder.

• Lov om fritids- og småbåter av 26. juni 1998, som inneholder bestemmelser om fritids- og småbåter og er den sentrale loven for slike fartøyer.

Det vises i proposisjonen til at det er sterkt ønskelig at den kommunale unntaksadgangen koples til plan- og bygningsloven; enten ved at det utarbeides reguleringsplan før unntaksforskrift gis, eller ved at unntaksforskrift og reguleringsplan utarbeides parallelt.

Det foreslås i proposisjonen en egen straffebestemmelse i forhold til bruk av vannscootere, slik at forsettlig og uaktsom overtredelse, samt medvirkning straffes med bøter.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Kai Ekanger, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra Fremskrittspartiet, øyvind Korsberg og øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Høyre, Bent Høie og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, viser til at det allerede i dag er muligheter til å vedta restriksjoner for bruk av vannscootere og liknende fremkomstmidler ved bruk av blant annet friluftsloven, plan- og bygningsloven og havneloven.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at den økte bruken av vannscooter og liknende mange steder er et miljøproblem. Kjøringen gir betydelig støyforurensning, og kan enkelte steder skape problemer for annen trafikk på vannet og for badende. Derfor mener flertallet at det bør bli enklere å innføre reguleringer og begrensinger på bruk av vannscooter og liknende.

Flertallet mener likevel at det bør lages en egen generell bestemmelse i lov om fritids- og småbåter som gir mulighet til å legge begrensninger på bruken av vannscooter og liknende.

Flertallet mener departementet bør vurdere om det skal innføres strengere generelle regler for støy både fra vannscooter og andre småbåter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bruk av vannscooter og annen båttrafikk kan skape støyforurensing og være til sjenanse for badende i enkelte områder.

Disse medlemmer er imot et generelt lovforbud mot vannscooter og lignende.

Disse medlemmer viser til at dagens lovverk gir kommunene adgang til å begrense bruk av vannscooter og lignende i områder der det er ønskelig, og derfor ser disse medlemmer ikke behov for noen lovendring på dette området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, støtter forslaget om at det innføres et generelt forbud mot bruk av vannscooter og lignende. De nevnte farkostene er en belastning for miljøet i de nære sjø- og vannområder. Flertallet vil peke på at bruken er forurensende og samtidig en belastning for dyre- og plantelivet. Bruken har ingen nyttefunksjon, men er begrenset til lystkjøring og sport. Stadig flere motoriserte farkoster vil også føre til ulemper for andre brukere av strandsonen.

Flertallet har registrert økende problemer i enkelte kommuner, og ønsker å ta i bruk føre-var-prinsippet slik at man i framtiden unngår ytterligere økende press fra brukerinteresser mot kommunene.

Flertallet vil støtte forslaget om at kommunene skal kunne fravike forbudet om bruk av vannscooter og liknende, gjennom lokale forskrifter der det angis områder for bruk.

Flertallet vil bemerke at høringsrunden angående Ot.prp. nr. 38 (1998-1999) ga en meget solid oppslutning om det framlagte forslag. Flertallet mener at det framlagte forslag vil ivareta turist- og reiselivsnæringens interesser på en tilfredsstillende måte, og opprettholde vannsport som fritidsaktivitet.

Flertallet støtter forslagene til lov om endringer i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter i Ot.prp. nr. 38 (1998-1999).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at støy og trafikkproblemene kan være vel så store ved bruk av hurtiggående småbåter som ved bruk av vannscootere. Disse medlemmer mener det er problematisk å ta ut et fremkomstmiddel og forby dette.

Disse medlemmer støtter ikke forslaget om å innføre et generelt forbud som utgangspunkt. Det er store forskjeller mellom de enkelte kommunene både når det gjelder geografi og de eventuelle problemer som vannscooterkjøring skulle medføre. Et generelt forbud tar ikke hensyn til slike lokale forskjeller.

Disse medlemmer vil også peke på at definisjonen av vannscooter og liknende kan skape vanskelige avgrensinger. Det kan lett tenkes at man finner modeller som er en mellomting mellom en tradisjonell båt og en vannscooter og dette kan skape vanskelige avgrensingsproblemer.

Disse medlemmer viser til at motorsport kan være en god fritidsaktivitet for fartssøkende ungdom og andre. Disse medlemmer finner det derfor uheldig dersom det legges så strenge begrensinger på vannscooter at dette ikke blir mulig. Disse medlemmer mener videre at det bør opprettholdes en mulighet for at turist- og reiselivsnæring kan tilby slike vannsportsaktiviteter, dog innenfor de rammer som settes av den enkelte kommune. Videre bør det av hensyn til de som allerede har gått til anskaffelse av vannscootere opprettholdes muligheter for at disse kan anvendes.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå en generell bestemmelse som gir den enkelte kommune anledning til ved forskrift å forby vannscootere og liknende i deler av, eller hele kommunen, dersom bruk av vannscooter truer miljø og naturkvaliteter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I lov 26. juni 1998 nr. 44 om fritids- og småbåter skal § 39 skal lyde:

§ 39 Forbud mot bruk av fartøy som nevnt i § 38

Kommunen kan ved forskrift helt eller delvis forby fartøy som nevnt i § 38 for hele eller avgrensede deler av kommunen.

Uten hinder fra forbudet etter første ledd er bruk av fartøy som nevnt i § 38 tillatt i forbindelse med:

a) politi-, rednings- og ambulansetjeneste, samt oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov,

b) Forsvarets øvelser, forflytning og transporter, og

c) marinarkeologiske og andre vitenskapelige undersøkelser.

Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra forbudet etter første ledd for bruk av fartøy som nevnt i § 38 til andre transportformål.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre:

I lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter skal § 39 lyde:

§ 39 Forbud mot bruk av fartøy som nevnt i § 38

Kommunen kan ved forskrift helt eller delvis forby fartøy som nevnt i § 38 for hele eller avgrensede deler av kommunen.

Uten hinder fra forbudet etter første ledd er bruk av fartøy som nevnt i § 38 tillatt i forbindelse med:

a) politi-, rednings- og ambulansetjeneste, samt oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov,

b) Forsvarets øvelser, forflytning og transporter, og

c) marinarkeologiske og andre vitenskapelige undersøkelser.

Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra forbudet etter første ledd for bruk av fartøy som nevnt i § 38 til andre transportformål.»

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter

I.

§ 31 annet punktum skal lyde:

I forskriften kan det fastsettes bestemmelser om kontroll med at førere av småbåter oppfyller slike krav.

Nytt kapittel 5 skal lyde:

Kapittel 5 Regler for bruk av vannscootere og liknende

§ 38 Kapitlets virkeområde

Reglene i dette kapittel omfatter bruk av vannscootere og andre liknende motordrevne mindre fartøy som er konstruert for å føre personer, og som etter alminnelig språkbruk ikke kan betegnes som båter.

Sjøfartsdirektoratet avgjør i tvilstilfeller om en type fartøy går inn under første ledd.

§ 39 Forbud mot bruk av fartøy som nevnt i § 38 og unntak fra forbudet

Bruk av fartøy som nevnt i § 38 er ikke tillatt.

Kommunen kan ved forskrift gjøre helt eller delvis unntak fra forbudet for nærmere avgrensede områder, der bruken ikke medfører fare for ferdselen eller allmennheten eller ulempe i form av støy eller andre forstyrrelser, og heller ikke medfører fare for nevneverdig skade på dyre- og/eller plantelivet.

Uten hinder av forbudet etter første ledd er bruk av fartøy som nevnt i § 38 tillatt i forbindelse med:

a) politi-, rednings- og ambulansetjeneste, samt oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov,

b) Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, og

c) marinarkeologiske og andre vitenskapelige undersøkelser.

Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra forbudet etter første ledd for bruk av fartøy som nevnt i § 38 til andre transportformål.

§ 40 Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsen i § 39 første ledd eller bestemmelser i forskrift fastsatt med hjemmel i § 39 annet ledd eller medvirker til dette, straffes med bøter.

Nåværende kapittel 5 blir nytt kapittel 6.

Nåværende §§ 38, 39 og 40 blir nye §§ 41, 42 og 43

II.

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 11. mai 2000