2.1 Generelle merknader

Komiteen vil vise til behandlingen av St.prp. nr. 96 (1998-99) om godkjenning av endringer i EØS-avtalens vedlegg om audiovisuelle tjenester. Denne krever endringer i kringkastingsloven som gjennomføres i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er meget kritiske til en del av de detaljene som direktivet omhandler og som blir pålagt medlemslandene. Etter disse medlemmers oppfatning er en del av innholdet i direktivet av en unødvendig detaljgrad og dette på områder hvor det, etter disse medlemmers oppfatning, ikke er behov for like standarder mellom landene. Store deler av direktivet er av en slik karakter at landene selv burde stå fritt til å regulere disse forhold. Som eksempel på dette vil disse medlemmer vise til lovens § 3-1 om reklame, og da spesielt reglene om egenreklame. Disse medlemmer synes videre det er beklagelig at EØS-avtalen blir brukt til å hindre en bransje i å utvikle seg i tråd med markedets ønsker og behov. Disse medlemmer mener at Norge bør arbeide mot unødvendig detaljstyring, og heller bidra til å sikre et ytre regelverk som kan sikre en effektiv konkurranse.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener generelt at det ofte er tilfelle at EU/EØS-regelverket er svært detaljert, og ofte går lenger i forsøk på å harmonisere nasjonale regler enn disse medlemmer finner nødvendig. Disse medlemmer minner om at Norge gjennom sitt nei til EU-medlemsskap har stilt seg i en situasjon hvor man må forholde seg til ferdigbehandlede EU-direktiver, uten mulighet til å influere på innholdet. Disse medlemmer er allikevel ikke i tvil om at det er i Norges interesse å være med i EØS, og vil derfor i den foreliggende sak gå inn for at endringsdirektivet gjennomføres i norsk rett.

2.2 Definisjoner

Komiteen er av den oppfatning at definisjonen av kringkaster bør være i tråd med den vurdering som departementet gjør. Det må være en løpende vurdering i forhold til den tekniske utviklingen som gjør at det er en presis definisjon som gjøres for at lover og regler skal fungere etter intensjonen. Komiteen registrerer at selvfremmende virksomhet skal inngå i definisjonen av reklame, men vil understreke at programtrailere ikke faller inn under denne ordningen. På grunn av vanskelige grensedragninger og for å unngå unødige problemer for kringkasterne må departementet legge til grunn vide fortolkninger av hva en programtrailer kan inneholde. Komiteen ser at det kan oppstå problemer i tilknytning til undervisningsprogrammer og lignende hvor det utformes lærebøker og annet materiell. Dette må ikke føre til at de reklamefrie kringkasterne blir fraskåret muligheten til å informere seerne og deltagerne om muligheten for å anskaffe seg slikt materiell.

Komiteen slutter seg til de endringer i definisjoner som departementet foreslår.

2.3 Alminnelige bestemmelser

Komiteen slutter seg til departementets forslag.

2.4 Sendinger fra viktige begivenheter

Komiteen er kjent med den utviklingen som skjer der rettighetene til programmer, først og fremst sportsprogrammer, blir dyrere og i økende grad blir kjøpt opp av såkalte betalingskanaler. Dette har vært fokusert i lengre tid. Komiteen er kjent med de innvendinger som foreligger fra rettighetshaverne, men vil likevel påpeke at hensynet til publikum kan være prioritert i forhold til spesielle begivenheter. Komiteen registrerer at departementet vil vurdere en nasjonal liste bestående av fotball-VM og EM samt kvalifiseringskamper, håndball-VM og EM samt kvalifiseringskamper, sommer- og vinter-OL , VM på ski og friidrett, og regner det som en forutsetning at dette gjelder arrangementer for både menn og kvinner. Komiteen vil understreke at det også kan være aktuelt å vurdere andre begivenheter enn sport. Komiteen slutter seg til de vurderinger departementet gjør i forhold til konkurranseretten, og er enig i å tillegge Statens medieforvaltning tilsynet med en ny ordning. SMF har i dag ansvaret for å sanksjonere brudd på regelverket for kringkasting, og må gis den samme muligheten i tilknytning til nye regler for slike begivenheter. Komiteen registrerer at departementet vil gi Eierskapstilsynet kompetanse på megling når det oppstår konflikter knyttet til pris på rettighetene. Komiteen slutter seg til dette, men vil be departementet foreta en løpende evaluering av dette for å ha et best mulig system for megling slik at konflikter kan løses innenfor dette instituttet.

(Kulturdepartementets brev av 13. desember 1999 til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen følger som vedlegg til innstillingen)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser behovet for at enkelte begivenheter gjøres tilgjengelige for allmennheten, og mener derfor at internasjonale regler er nødvendige for å sikre dette. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at man må være meget forsiktige med å innlemme for mange begivenheter inn under disse reglene fordi det kan være stor uenighet om hva som skal anses som en viktig begivenhet. Disse medlemmer er i utgangspunktet skeptiske til regler som undergraver den styringsretten som arrangørene selv må ha over sine egne arrangementer, herunder å oppnå markedspris for egne rettigheter. Disse medlemmer mener derfor at Norge i størst mulig grad må bidra til at rettighetshavere kan selge sine rettigheter til markedspris.

2.5 Produksjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til departementets forslag.

2.6 Telekjøp, reklame og sponsing

Komiteen er bekymret for at de nye reglene for selvfremmende virksomhet kan ha utilsiktede virkninger. Det vil være uheldig dersom det innføres regler som hindrer publikum å ta i bruk de muligheter som fjernsynet og digitaliseringen gir. Spesielt gjelder dette i forhold til undervisningsprogrammer og læremidler knyttet til dette. Komiteen forutsetter at departementet følger utviklingen og kommer tilbake til saken dersom det oppstår slike situasjoner. Komiteen er kjent med de forhold som gjør praktisering av «any given hour»-prinsippet for beregning av maksimal reklametid lite hensiktsmessig. Komiteen er opptatt av at norske særreguleringer ut over det som følger av direktivet, bør om det skal opprettholdes, ha en begrunnelse i vesentlige samfunnsmessige forhold. Komiteen finner grunn til å understreke at de i valget mellom prinsippet «any given hour» og klokketimeprinsippet, legger til grunn de praktiske problemene det er å gjennomføre «any given hour»-prinsippet og at beregningsmåten bør være i samsvar med internasjonalt regelverk.

Komiteen ser derfor ingen vesentlige samfunnsmessige begrunnelser for å opprettholde dette prinsippet, og går inn for at «klokketime»-prinsippet også skal brukes i Norge.

Komiteen vil be departementet følge utviklingen nøye. Dersom overgangen til klokketimeprinsippet fører til stor opphoping av reklame, bør departementet komme tilbake til Stortinget med saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at reglene om egenreklame er av unødvendig detaljgrad og regler som vil få store konsekvenser for de reklamefinansierte kanalene. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen om å reforhandle reglene om egen reklame for kringkastingsselskaper, jfr. Direktivets artikkel 19 A.»

Disse medlemmer er også imot at det skal innføres regler for hvor mye tid reklamesendinger kan ta av den totale sendetid pr. dag. Etter disse medlemmers oppfatning bør det være opp til hvert enkelt selskap å vurdere hvor mye reklame det ønsker å sende. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag :

«Stortinget ber Regjeringen om å reforhandle direktivets regler om maksimumstiden for reklamesendinger pr. dag, jfr. Direktivets artikkel 18.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at flere høringsinstanser (deriblant Norges Presseforbund) er kritiske til forslaget om å opprettholde særnorske begrensinger som kan svekke norske kringkastere i forhold til utenlandske konkurrenter.

2.7 Beskyttelse av mindreårige

Komiteen slutter seg til departementets forslag.

2.8 Rett til beriktigelse

Komiteen slutter seg til departementets forslag.

2.9 Kontaktkomité

Komiteen slutter seg til departementets forslag.

2.10 Delokalisering

Komiteen vil understreke at de endringer som gjøres både gir tredjeland mulighet til å treffe tiltak overfor kringkastere i de tilfeller der etablering i en stat skjer for å omgå lovgivningen i en annen stat, og pålegger land å følge opp med tiltak rettet mot slike kringkastere. Det understrekes at departementet har et ansvar for at lover og regler blir fulgt, og det forventes at dette følges opp også ved såkalte delokaliseringstilfeller.