Departementet foreslår at trygdeetaten skal forvalte kontantstøtten og at trygdekontoret foretar den løpende saksbehandlingen. Det vil da være trygdekontoret som mottar søknadene, vurderer hvorvidt lovens vilkår er oppfylte og foretar utbetalingen.

Søknad om kontantstøtte

       Det foreslås at søknad om kontantstøtte skal fremsettes skriftlig.

       Til tross for at en del personopplysninger om barn og mottaker allerede er registrert, vil trygdekontoret være avhengig av en del tilleggsopplysninger. Det vil være behov for opplysninger om hvorvidt barnet har barnehageplass og eventuelt omfang av slik plass. Trygdekontoret vil også ha behov for å vite om barnet bor sammen med begge, eller bare den ene av foreldrene, og om det foreligger avtale om delt omsorg etter samlivsbrudd. Videre vil det være behov for opplysninger om planlagte utenlandsopphold av lengre varighet.

Hvem som skal søke

       Departementet foreslår at det er den som barnet bor fast hos som skal kunne søke om kontantstøtte.

       Hvis barnet bor sammen med bare den ene av foreldrene, foreslås det at det er denne som søker om kontantstøtte. Har foreldrene inngått avtale om delt omsorg og ønsker delt utbetaling av kontantstøtte, foreslås det at begge foreldrene må søke.

Frist for fremsettelse av søknad og forholdet til etterbetaling

       Kontantstøtten foreslås utbetalt med virkning fra og med kalendermåneden etter at alle vilkårene for rett til ytelsen foreligger, til og med den kalendermåneden vilkårene ikke lenger er oppfylte.

       Kontantstøtte skal ikke kunne etterbetales for mer enn 3 måneder forut for det tidspunkt da søknad er innlevert trygdekontoret.

Feilutbetalingssaker

       Departementet foreslår at feilutbetalingssaker skal behandles på samme måte som slike saker behandles etter barnetrygdloven og folketrygdloven.

       Tilbakekreving vil også kunne skje dersom støttemottakeren har gitt mangelfulle eller misvisende opplysninger til trygdekontoret. Støttemottakeren har en viss aktsomhetsplikt.

       Også i tilfeller der støttemottaker ikke på noen måte kan lastes for feilutbetalingen eller for å ha mottatt og beholdt beløpet, foreslås det at det kan kreves tilbakebetaling. Forutsetningen for dette er at slik tilbakebetaling ikke vil virke urimelig. Dessuten kan ikke hele beløpet uten videre kreves tilbake. Det er bare berikelsen som kan kreves tilbakebetalt. Dette innebærer at det kun er den fordelen som støttemottakeren har i behold, som kan kreves tilbake.

Klage

       Vedtak om kontantstøtte vil være å regne som et enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Alle vedtak om retten til kontantstøtte og størrelsen på denne kan derfor påklages innen 3 uker etter at søkeren har mottatt underretning om vedtaket. Trygdekontoret ser på saken på ny og vurderer omgjøring av sitt vedtak, før den eventuelt oversendes Fylkestrygdekontoret for endelig avgjørelse. I de tilfeller der det er Folketrygdkontoret for utenlandssaker som behandler saken, er det Rikstrygdeverket som er klageinstans. Vedtaket kan ikke påklages videre etter at Fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket har fattet vedtak i klageomgangen. Dette følger av forvaltningsloven § 28 første ledd siste punktum.