1. Sammendrag

       Barne- og familiedepartementet legger i proposisjonen frem forslag til lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre og forslag om endringer i lov av 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager.

       Det foreslås at kontantstøtten ytes pr. barn uten noen form for inntekts- eller behovsprøving. Det foreslås videre at den skal være skattefri. Foreldre med tvillinger vil være berettiget til kontantstøtte for 2 barn.

Grunnvilkår for rett til kontantstøtte

       Ordningen skal omfatte barn som er 1 og 2 år gamle. Retten til kontantstøtte foreslås gjort avhengig av at både barnet og den som søker støtte har bosted i Norge. Det skal ikke foreligge rett til kontantstøtte for barn som har fulltids barnehageplass som det ytes statlig driftstilskudd for. Hvis det er avtalt kortere oppholdstid, gis det delvis kontantstøtte. Familier som bare benytter åpen barnehage har rett til full kontantstøtte.

       Det er den barnet bor fast sammen med som har rett til kontantstøtte. Ved vurderingen av hvem barnet bor fast sammen med, er det reglene i barneloven som skal legges til grunn. Det foreslås videre at kontantstøtten skal utbetales til den som søker støtte. I tilfeller der barnets foreldre bor sammen, og begge søker om kontantstøtte, foreslås støtten utbetalt til moren. Det åpnes for deling av kontantstøtte i tilfeller hvor foreldrene ikke bor sammen og det er inngått avtale om delt bosted etter barneloven § 35 a andre ledd.

Bostedsvilkåret

       Det foreslås et bostedsvilkår tilsvarende det som gjelder i barnetrygdloven. Det gis ikke mulighet for dispensasjon fra bostedsvilkåret slik det åpnes for i forskrifter gitt i medhold av barnetrygdloven § 1. Det foreslås at det ikke lenger skal foreligge rett til kontantstøtte hvis barnet oppholder seg i utlandet sammenhengende i mer enn 3 måneder.

       Det foreslås at bostedsvilkåret også skal gjøres gjeldende overfor asylsøkere som oppholder seg lovlig i Norge i påvente av å få sin søknad om asyl avgjort. Disse vil ikke ha rett til kontantstøtte før tidligst fra måneden etter at asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag er innvilget. Det foreslås videre at kontantstøtte til flyktninger skal innvilges etter de vanlige regler om at de må ha oppholdt seg, eller skal oppholde seg, i Norge i mer enn 12 måneder.

       Det foreslås videre at loven skal gjelde for de som oppholder seg på Svalbard, og som i tillegg er fullt medlem av folketrygden. Departementet vil gi nærmere regler for hvordan kontantstøtteordningen skal gjennomføres på Svalbard.

Alderskravet

       Departementet foreslår at kontantstøtten skal omfatte barn mellom 1 og 3 år. Fram til 1. januar 1999 ytes kontantstøtte bare for barn mellom 1 og 2 år. Likevel beholder barn som fyller 2 år fra og med 1. august 1998 til og med 31. desember 1998 kontantstøtte fram til 1. januar 1999. Overgangsbestemmelsen skal sikre at barn som får rett til kontantstøtte som ettåring, ikke mister retten til støtte en periode, for så å bli berettiget igjen i egenskap av toåring fra 1. januar 1999.

       Det foreslås at kontantstøtte innvilges med virkning fra og med kalendermåneden etter at barnet er fylt 1 år, til og med den kalendermåned barnet fyller 3 år.

Forholdet til lønnet fødselspermisjon

       Det er ikke mulig å motta kontantstøtte og fulle fødselspenger samtidig. Det bør derimot åpnes for at det kan utbetales fødselspenger og kontantstøtte samtidig hvis foreldrene velger å forlenge uttaket av fødselspenger ved hjelp av tidskonto.

       Ved flerbarnsfødsler vil foreldrene få forlenget fødselspengeperioden med 5 uker pr. ekstra barn ved valg av 100 % lønnskompensasjon. Hvis de velger en dekningsgrad på 80 % vil stønadsperioden forlenges med 7 uker for hvert ekstra barn. Det foreslås at en eventuell forlengelse av stønadsperioden som følge av flerbarnsfødsler ikke skal få innvirkning på retten til kontantstøtte.

       Det kan også tenkes tilfeller der stønadsperioden for fødselspenger utsettes som følge av sykdom. I slike tilfeller foreslås det at det åpnes opp for å utbetale kontantstøtte samtidig med fulle fødselspenger eller sykepenger.

       Også for de foreldre som ikke har krav på fødselspenger, men som isteden mottar engangsstønad ved fødsel etter folketrygdloven § 14-12, skal rett til kontantstøtte tidligst foreligge med virkning fra kalendermåneden etter at barnet har fylt 1 år.

Forholdet til lønnet omsorgspermisjon ved adopsjon

       Barne- og familiedepartementet foreslår at den øvre aldersgrensen for rett til kontantstøtte også skal gjelde for adoptivbarn.

       Det foreslås videre at adoptivforeldre ikke skal ha rett til fulle adopsjonspenger og kontantstøtte samtidig.

       Adoptivforeldre som ikke fyller vilkårene for adopsjonspenger vil isteden motta en engangsstønad i medhold av reglene i folketrygdloven § 14-20. Departementet foreslår at heller ikke de som mottar engangsstønad ved adopsjon skal kunne motta kontantstøtte før tidligst måneden etter at det har gått 39 uker fra det tidspunkt barnet er plassert hos sine adoptivforeldre.

Kontantstøtte der barnet har delt bosted

       Departementet foreslår at kontantstøtten som hovedregel skal utbetales til den som barnet bor fast hos.

       Hvis foreldrene ved et samlivsbrudd avtaler delt bosted for barnet, bør hovedregelen fremdeles være at kontantstøtten utbetales til en av dem. Det foreslås at det kan foretas en deling av kontantstøtten i de tilfeller der det foreligger skriftlig avtale om delt bosted for barnet etter et samlivsbrudd, og der begge foreldrene er enige om at kontantstøtten skal deles. Det er videre en forutsetning at ingen av foreldrene gjør bruk av barnehageplass med statlig driftstilskudd for barnet. Kontantstøtten vil i disse tilfellene kunne utbetales med en halvpart til hver av foreldrene. Det åpnes ikke for andre graderinger enn utbetaling med en halvpart til hver.

       Hvis det er uenighet mellom foreldrene om hvorvidt det foreligger delt bosted, skal trygdekontoret ikke behøve å ta stilling til en slik tvist.

       Dersom foreldrene ikke bor sammen og de ikke er enige om å inngå avtale om delt bosted, foreslås det at kontantstøtten i sin helhet utbetales til den av foreldrene som barnet står som fast bosatt hos i folkeregisteret.

Fastsettelse av størrelsen på kontantstøtten

       Departementet foreslår at satsene for kontantstøtte skal fastsettes av Stortinget ved årlig budsjettvedtak. Størrelsen på satsene for 1998 fremgår av Innst.S.nr.200 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 53, om innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre.

       Foreldre som disponerer full barnehageplass, som det ytes statlig driftstilskudd til, skal ikke få kontantstøtte. I denne sammenheng er full barnehageplass definert som mer enn 30 timer pr. uke. Videre foreslås det at vilkåret for rett til full kontantstøtte er at det ikke benyttes slik barnehageplass i det hele tatt. For å sikre fleksibilitet foreslås det at det i de tilfeller der det er avtalt en ukentlig oppholdstid på 30 timer eller mindre kan gis gradert kontantstøtte.

       Kontantstøtten foreslås beregnet etter følgende satser, se tabell nedenfor:

2. Forvaltningsordning: Behandling av krav om kontantstøtte og klage på vedtak om kontantstøtte

       Departementet foreslår at trygdeetaten skal forvalte kontantstøtten og at trygdekontoret foretar den løpende saksbehandlingen. Det vil da være trygdekontoret som mottar søknadene, vurderer hvorvidt lovens vilkår er oppfylte og foretar utbetalingen.

Søknad om kontantstøtte

       Det foreslås at søknad om kontantstøtte skal fremsettes skriftlig.

       Til tross for at en del personopplysninger om barn og mottaker allerede er registrert, vil trygdekontoret være avhengig av en del tilleggsopplysninger. Det vil være behov for opplysninger om hvorvidt barnet har barnehageplass og eventuelt omfang av slik plass. Trygdekontoret vil også ha behov for å vite om barnet bor sammen med begge, eller bare den ene av foreldrene, og om det foreligger avtale om delt omsorg etter samlivsbrudd. Videre vil det være behov for opplysninger om planlagte utenlandsopphold av lengre varighet.

Hvem som skal søke

       Departementet foreslår at det er den som barnet bor fast hos som skal kunne søke om kontantstøtte.

       Hvis barnet bor sammen med bare den ene av foreldrene, foreslås det at det er denne som søker om kontantstøtte. Har foreldrene inngått avtale om delt omsorg og ønsker delt utbetaling av kontantstøtte, foreslås det at begge foreldrene må søke.

Frist for fremsettelse av søknad og forholdet til etterbetaling

       Kontantstøtten foreslås utbetalt med virkning fra og med kalendermåneden etter at alle vilkårene for rett til ytelsen foreligger, til og med den kalendermåneden vilkårene ikke lenger er oppfylte.

       Kontantstøtte skal ikke kunne etterbetales for mer enn 3 måneder forut for det tidspunkt da søknad er innlevert trygdekontoret.

Feilutbetalingssaker

       Departementet foreslår at feilutbetalingssaker skal behandles på samme måte som slike saker behandles etter barnetrygdloven og folketrygdloven.

       Tilbakekreving vil også kunne skje dersom støttemottakeren har gitt mangelfulle eller misvisende opplysninger til trygdekontoret. Støttemottakeren har en viss aktsomhetsplikt.

       Også i tilfeller der støttemottaker ikke på noen måte kan lastes for feilutbetalingen eller for å ha mottatt og beholdt beløpet, foreslås det at det kan kreves tilbakebetaling. Forutsetningen for dette er at slik tilbakebetaling ikke vil virke urimelig. Dessuten kan ikke hele beløpet uten videre kreves tilbake. Det er bare berikelsen som kan kreves tilbakebetalt. Dette innebærer at det kun er den fordelen som støttemottakeren har i behold, som kan kreves tilbake.

Klage

       Vedtak om kontantstøtte vil være å regne som et enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Alle vedtak om retten til kontantstøtte og størrelsen på denne kan derfor påklages innen 3 uker etter at søkeren har mottatt underretning om vedtaket. Trygdekontoret ser på saken på ny og vurderer omgjøring av sitt vedtak, før den eventuelt oversendes Fylkestrygdekontoret for endelig avgjørelse. I de tilfeller der det er Folketrygdkontoret for utenlandssaker som behandler saken, er det Rikstrygdeverket som er klageinstans. Vedtaket kan ikke påklages videre etter at Fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket har fattet vedtak i klageomgangen. Dette følger av forvaltningsloven § 28 første ledd siste punktum.

3. Kontroll

Støttemottakers opplysningsplikt

       Det foreslås at mottaker av kontantstøtte pålegges en lovbestemt opplysningsplikt vedrørende alle endringer av betydning for retten til kontantstøtte og størrelsen på denne. Opplysningsplikten skal være parallell til den som gjelder i folketrygdloven og barnetrygdloven.

       Det presiseres at opplysningsplikten ikke bare gjelder med hensyn til trygdekontorets mulighet til å vurdere hvorvidt det foreligger rett til kontantstøtte, men at den også gjelder forhold som medfører endringer av ytelsens størrelse. Opplysningsplikten vil komme i tillegg til den informasjonsplikten søkeren har i forbindelse med fremsettelse av søknad om kontantstøtte.

       Den som søker om kontantstøtte skal på forhånd gjøres kjent med at trygdekontoret løpende får tilsendt og kontrollerer opplysninger om bruken av barnehage for barn i alderen 1 til 3 år.

Registre over barn i barnehage

Kommunen som registeransvarlig

       Det lovfestes plikt for kommunene til å opprette register over barn i barnehage. Registeret skal brukes av trygdekontoret til kontroll av støttemottakernes opplysninger vedrørende bruk av barnehage. Hensikten er å unngå feilutbetaling av kontantstøtte.

       Det foreslås opprettet ett register for hver kommune, eventuelt bydel. De kommunale registrene skal opprettes i medhold av egen lovbestemmelse og omfattes således ikke av konsesjonsplikten etter lov 9. juni 1978 nr. 48 om personregistre. Ved utformingen av registeret vil det likevel bli lagt vekt på vilkårene som stilles til registerføring i personregisterloven § 11.

       Registeret er vurdert i henhold til EUs personverndirektiv som etter planen skal implementeres i norsk rett innen oktober 1998. Departementet mener at registeret vil oppfylle de krav som stilles i direktivet.

       Ved utformingen av registrene skal det tas hensyn til kommunenes ulike forutsetninger, slik at opplegget for registreringen skal kunne fungere i alle kommuner.

Registerets innhold

       Av hensyn til personvernet er det ikke tillatt å registrere andre opplysninger enn de som er nødvendige for å kunne vurdere retten til kontantstøtte. Registeret skal derfor kun inneholde opplysninger om:

Informasjonsplikt for barnehagene

       Barnehagene må pålegges en informasjonsplikt til kommunene. Det foreslås at denne plikten legges til barnehageeieren. Barnehageeier kan eventuelt overlate den praktiske gjennomføringen av rapporteringen til styrer i barnehagen.

       Barnehageeier pålegges å sende opplysningene om det enkelte barn til barnets bostedskommune. Ikke alle barnehager har dataverktøy, slik at innrapporteringen fra barnehagene også må kunne foregå på den måten at lister over barn med barnehageplass oppdateres manuelt.

Innsamling og kontroll av opplysninger og ajourføring av registeret

       Departementet foreslår at det utarbeides standardiserte skjema for innhenting av opplysninger fra barnehagene. Etter at førstegangsregistrering er foretatt kan kommunen hver måned sende en ferdig utfylt liste over barn i barnehagen til den enkelte barnehageeier, som sørger for at listen oppdateres og returneres til kommunen.

       Kommunene skal føre kontroll med opplysningene fra barnehagene. Kommunene sitter inne med oversikter over antall barnehager, hvem som er eiere av disse, antallet barn og aldersfordelingen blant barna i barnehagen. I tillegg skal kommunene kunne gjennomføre stikkprøver i den enkelte barnehage for å kontrollere opplysningene som er gitt. Kommunene skal føre den samme kontroll med opplysninger fra alle barnehager, uavhengig av eierforhold.

       Det foreslås at registeret oppdateres og ajourføres hver måned i forbindelse med innsending av nye opplysninger fra barnehageeier. Alle opplysninger om endringer for hele den tiden barnet har vært i barnehage mellom fylte 1 og 3 år, må oppbevares fram til opplysningene vedrørende det enkelte barn skal slettes fra det kommunale registeret. Departementet foreslår at alle opplysninger skal slettes ved barnets fylte 6 år.

Overføring av opplysninger fra kommunale registre til trygdeetaten

       Opplysningene i det kommunale registeret skal bare brukes i forbindelse med kontroll av opplysninger som er av betydning for retten til kontantstøtte og størrelsen av denne. Kommunene sender ajourførte opplysninger til trygdekontorene en gang i måneden. Opplysningene kommunene oversender til trygdekontorene skal kunne kjøres opp mot de opplysninger trygdeetaten mottar fra den som søker kontantstøtte. På denne måten vil man kunne unngå, eventuelt avdekke, urettmessig utbetaling av kontantstøtte for barn som har fulltids eller deltids barnehageplass.

       Departementet foreslår at adgangen til å samkjøre kontrollregisteret mot trygdekontorenes registre over støttemottakere lovfestes i barnehageloven. Det skal lovfestes at registeret ikke må kobles med andre personregistre uten når dette skjer med hjemmel i lov.

Innsynsrett og utlevering av opplysninger

       De registrerte har innsynsrett i opplysninger om dem selv. Innsynsretten skal som hovedregel gjennomføres ved utskrift eller kopi. Innsynsretten skal være gratis.

       Utlevering av opplysninger fra de kommunale registre til andre enn de registrerte skal i utgangspunktet bare skje etter skriftlig avtale med barnas foresatte. Utenom i disse tilfellene kan utlevering bare skje dersom mottaker har hjemmel i lov til å kreve opplysninger.

Tidspunkt for første utbetaling av kontantstøtte

       Det er et høyt prioritert mål at utbetalingen av kontantstøtte kan starte så raskt som mulig etter at ordningen har trådt i kraft, slik at de familiene som har rett til kontantstøtte fra 1. august 1998 skal slippe å vente unødig lenge på første utbetaling.

       Selv om arbeidet med å etablere de nødvendige administrative systemer gis høy prioritet med sikte på at utbetaling av kontantstøtte kan komme i gang så raskt som mulig, må det påregnes etterbetaling av kontantstøtte. Departementets mål er at ingen som har rett til kontantstøtte fra august skal motta første utbetaling senere enn i desember 1998.

4. Forholdet til EØS-avtalens regler

Nærmere om bostedsvilkåret i relasjon til forordning (EØF) nr. 1408/71 , mulig innforhandling av unntak fra eksport av kontantstøtte til EØS-området

       Det følger av forordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 73 at kontantstøtte, i egenskap av familieytelse, utbetales for barn som er bosatt i utlandet, dersom forsørgeren (en av foreldrene) enten arbeider i Norge, på norsk skip, eller er omfattet av norsk lovgivning mens han arbeider i utlandet.

       Det er mulig å innforhandle unntak fra eksport av visse ytelser som er omfattet av forordning (EØF) nr. 1408/71 , jf. artikkel 10 a. Imidlertid har det erfaringsmessig vist seg vanskelig å oppnå eksportunntak for familieytelser. Utfallet av slike forhandlinger er derfor uvisst.

       Dersom det lykkes å få innforhandlet et unntak fra eksportregelen vil dette imidlertid føre til at Norge er forpliktet til å utbetale kontantstøtte til alle EØS-borgere bosatt i Norge, selv om de ikke er omfattet av norsk lovgivning etter bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71 eller regnes som bosatt i Norge etter nasjonal lovgivning. Dette innebærer for eksempel at bestemmelsen i forslagets § 4 om unntak for visse grupper tjenestemenn må fravikes når det gjelder borgere fra EØS-land.

5. Endringer i andre lover

Endringer i lov av 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager

       Departementet foreslår at kommunene forpliktes til å opprette kommunale registre over hvilke barn i alderen 1 til 3 år som gjør bruk av barnehageplass med statlig driftstilskudd. Dette er foreslått gjennomført i barnehageloven i en ny § 8a. Det foreslås videre at det innføres en bestemmelse i barnehageloven om at alle barnehageeiere som mottar statlig driftsstøtte forpliktes til å gi de opplysninger kommunene trenger for å kunne føre registrene. Dette er foreslått gjennomført i barnehageloven i en ny § 11a.

Endringer i skatteloven og i lov om skatt til Svalbard

       Finansdepartementet vil komme med forslag til nødvendige endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt. Det vil også bli vurdert om det er behov for å gjøre endringer i lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

6. Komiteens merknader

       Komiteen viser til Innst.S.nr.200 (1997-1998) ( St.prp. nr. 53 (1997-1998)) om kontantstøtten. Denne innstillingen vil i stor grad bygge på de avveininger som er foretatt der. Komiteen vil derfor ikke gjenta begrunnelsene for standpunktene, men viser til det enkelte partis merknader i Innst.S.nr.200 (1997-1998).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser også til den avtale som er inngått mellom partiene Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre vedrørende kontantstøtten.

       Flertallet merker seg Regjeringens forslag til grunnvilkår for tildeling av kontantstøtte. Med bakgrunn i Innst.S.nr.200 (1997-1998) slutter flertallet seg til disse anbefalingene.

Størrelse

       Komiteens flertall viser til Innst.S.nr.200 (1997-1998) hvor det går frem at størrelsen på kontantstøtten fra 1. august 1999 skal ha fem satser: 100 %: 0 timer, 80 %: 1-8 timer, 60 %: 9-16 timer, 40 %: 17-24 timer, 20 %: 25-32 timer, 0 %: 33 timer eller mer. Flertallet ber Regjeringen komme til Stortinget med lovendringer i tråd med dette våren 1999.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.S.nr.200 (1997-1998) og går imot dette forslaget.

Forvaltningsmodell

       Komiteen viser til de enkelte partiers merknader i Innst.S.nr.200 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Fremskrittspartiet og Høyre opprinnelig gikk inn for en ren trygdemodell. Da denne ikke synes å få flertall vil disse medlemmer subsidiært støtte Regjeringens forslag til forvaltningsmodell.

Kontroll

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at vurderingen av kontantstøtte skal baseres på søknaden. For å sikre at disse opplysningene er riktige må det baseres på opplysningsplikt. Videre ser flertallet at det må opprettes en oversikt over barn i barnehage for å sikre riktig utbetaling.

       Flertallet registrerer det innholdet som et slikt register skal ha, og bruksområdet. Flertallet vil understreke at det er viktig at disse opplysningene ikke blir brukt til andre formål enn de som er nevnt i loven.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at forslaget til forvaltningsmodell av kontantstøtten både er kostnads- og ressurskrevende, men vil understreke at barnehager pålegges å holde nøye oversikt og kontroll over listeføring av barns faktiske oppholdstid i barnehagen, samtidig som det føres register over de barn som til enhver tid har barnehageplass. Dette vil barnehagene pålegges å rapportere tilbake til kommunen, som igjen skal gi opplysningene videre til Rikstrygdeverket. Disse medlemmer tror at at kontrollsystemene kan forrykke tilliten mellom foreldre og barnehageansatte, samtidig som en del av barnehagepersonellet vil bruke mer av sin tid på administrasjon og mindre på samvær med barn.

       Disse medlemmer vil beklage at Regjeringens dårlig forberedte innføring av kontantstøtte gjør at Rikstrygdeverket ikke vil ha mulighet til å betale ut kontantstøtte før 1. desember 1998. Disse medlemmer vil vise til det omfattende arbeidet som vil måtte finne sted ved landets 470 trygdekontorer gjennom opplæring og tilpassing til et fungerende datasystem, og er tvilende til om det lar seg gjennomføre med så korte tidsfrister, samtidig som rettsikkerheten ivaretas. Disse medlemmer vil ellers vise til de omfattende problemer/utfordringer Rikstrygdeverket har på datasiden, før kontantstøtten innføres, og de problemer det er i samfunnet i dag å få ansatt folk med datautdanning.

Tidspunkt for første utbetaling

       Flertallet merker seg at Regjeringen har det som et høyt prioritert mål å starte utbetalingene av kontantstøtte så raskt som mulig etter at ordningen har trådt i kraft. Flertallet viser til at fungerende direktør i Rikstrygdeverkets under den åpne høringen 4. mai 1998 opplyste at utbetalingene kunne ta til fra desember 1998.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Rikstrygdeverket planer vedrørende forvaltningen av kontantstøtten innebærer at utbetaling skal skje i desember. Disse medlemmer har for øvrig merket seg at statsråden i svar til komiteen ikke kan garantere at alle som har rett til kontantstøtte skal få det i løpet av august 1998. Disse medlemmer merker seg at det er fortsatt er uklart når en del småbarnsfamilier kan påregne utbetaling av kontantstøtte.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at med den rene trygdemodellen kunne antageligvis utbetalingene tatt til langt tidligere, da denne modellen krever langt mindre administrasjon, registrering og kontroll.

7. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slikt

Kapittel 1. Formål

§ 1. Formålet med loven

       Formålet med denne loven er å bidra til at familiene får mer tid til selv å ta omsorgen for egne barn, at familiene gis reell valgfrihet når det gjelder omsorgsform for barn og at det blir mer likhet i overføringene den enkelte familie mottar til barneomsorg fra staten, uavhengig av hvordan tilsynet ordnes.

Kapittel 2. Vilkår for kontantstøtte

§ 2. Vilkår knyttet til barnet

       Kontantstøtte ytes for barn mellom 1 og 3 år som er bosatt i riket, og som ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass som det ytes statlig driftstilskudd for, jf § 7 tredje ledd.

       Et barn anses som bosatt i riket når det har oppholdt seg eller skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder. Et midlertidig utenlandsopphold på opptil 3 måneder avbryter ikke et bostedsforhold.

       Loven gjelder for barn som oppholder seg på Svalbard og som er medlem i folketrygden etter folketrygdloven § 2-3.

§ 3. Vilkår knyttet til støttemottaker

       Kontantstøtte ytes til den som barnet bor fast hos. Støttemottakeren må være bosatt i riket. Regelen i § 2 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 4. Barn av tilsatt ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren

       Det gis ikke kontantstøtte for barn som har fast bosted hos tilsatt ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket, med mindre vedkommende tilsatt er norsk statsborger eller er fast bosatt her og betaler skatt til Norge av sin arbeidsinntekt. Det gis likevel kontantstøtte for barn av ektefelle eller samboer til utsendt tilsatt ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket når ektefellen eller samboeren helt eller delvis forsørger barnet og betaler skatt i Norge av sin årlige arbeidsinntekt som overstiger to ganger folketrygdens grunnbeløp.

§ 5. Unntak ved rettigheter i utenlandske trygdeordninger m.m.

       Departementet gir forskrifter med nærmere regler om unntak fra retten til kontantstøtte for barn i tilfeller hvor det foreligger tilfredsstillende dekning fra utlandet.

§ 6. Barn i fosterhjem eller institusjon

       Det ytes ikke kontantstøtte for barn som i medhold av lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester har opphold i fosterhjem eller institusjon.

Kapittel 3. Kontantstøttens størrelse og utbetaling

§ 7. Kontantstøttens størrelse

       Kontantstøtte ytes med de beløp som fastsettes av Stortinget.

       Det ytes full kontantstøtte dersom barnet ikke gjør bruk av barnehageplass som det ytes statlig driftstilskudd for.

       Dersom barnet gjør bruk av barnehageplass som det ytes statlig driftstilskudd for, og det er skriftlig avtalt redusert oppholdstid ytes delvis kontantstøtte som følger:

       Det ytes ikke kontantstøtte hvis det er avtalt oppholdstid på mer enn 30 timer pr. uke.

       Bestemmelsen i tredje ledd gjelder ikke i tilfeller hvor foreldrene har inngått avtale om deling av kontantstøtte etter § 9 andre ledd.

§ 8. Støtteperiode

       Kontantstøtte ytes fra og med kalendermåneden etter at rett til kontantstøtte inntrer, til og med den kalendermåned rett til kontantstøtte faller bort.

       Kontantstøtte gis for opptil tre måneder før den måneden da søknad ble framsatt, dersom vilkårene for rett til støtte var oppfylt i denne perioden.

§ 9. Utbetaling av kontantstøtte

       Kontantstøtte utbetales månedlig av trygdekontoret. Kontantstøtte utbetales til søkeren, jf § 14. Hvis foreldrene bor sammen og begge søker om kontantstøtte, utbetales støtten til moren.

       Hvis foreldrene ikke bor sammen og skriftlig har avtalt delt bosted i samsvar med barneloven § 35a andre ledd, kan foreldrene få utbetalt kontantstøtte med en halvpart på hver dersom de er enige om en slik deling. Det er ikke adgang til deling av delvis kontantstøtte som utbetales i medhold av § 7 tredje ledd.

§ 10. Utbetaling av kontantstøtte for adopterte barn

       Kontantstøtte for adopterte barn utbetales fra og med kalendermåneden etter at stønadsperioden for fulle adopsjonspenger etter folketrygdloven § 14-16 første ledd er utløpt.

       Dersom det er gitt engangsstønad etter folketrygdloven § 14-20, utbetales kontantstøtte fra samme tidspunkt som om det var gitt fulle adopsjonspenger etter samme lov § 14-16 første ledd.

§ 11. Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling

       Dersom noen har mottatt kontantstøtte etter denne loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Kontantstøtte kan også kreves tilbake når støttemottaker eller noen som har handlet på hans eller hennes vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra trygdeetatens side og støttemottakeren burde ha forstått dette.

       I andre tilfeller enn nevnt i første ledd kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig.

       Et beløp som blir krevd tilbake etter første ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidig kontantstøtte eller inndrives etter bestemmelsene i lover av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt.

Kapittel 4. Støttemottakers plikter

§ 12. Støttemottakers opplysningsplikt

       Støttemottaker plikter straks, og senest innen 14 dager å underrette trygdekontoret om alle endringer som kan ha betydning for retten til kontantstøtte og størrelsen på denne.

       Støttemottaker skal straks, og senest innen 14 dager, sende melding om flytting til trygdekontoret som har utbetalt støtten fram til flyttingen.

§ 13. Avslag på søknad. Stans i utbetalingen

       Trygdekontoret kan avslå en søknad om kontantstøtte, eller treffe vedtak om å stanse utbetalingen av løpende kontantstøtte dersom:

Kapittel 5. Saksbehandling m.m.

§ 14. Søknad om kontantstøtte

       Søknad om kontantstøtte settes frem av den barnet bor fast sammen med. Når barnet bor fast sammen med begge foreldrene, settes søknaden frem av en av disse.

       Søknaden settes frem skriftlig for trygdekontoret på søkerens bosted. Har søkeren ikke fast bosted, settes søknaden frem for trygdekontoret på søkerens oppholdssted. Det trygdekontor som søkeren henvender seg til, plikter å gi ham eller henne nødvendig veiledning.

§ 15. Hvem avgjør søknad om kontantstøtte

       Trygdekontoret avgjør søknad om kontantstøtte. Avgjørelse om kontantstøtte er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

§ 16. Opplysningsplikt

       Søkeren plikter å gi de opplysninger og levere de erklæringer og attester som er nødvendige for at trygdeetaten skal kunne avgjøre om vedkommende har rett til kontantstøtte. Trygdekontoret fører kontroll med de opplysninger søkeren har gitt, jf barnehageloven § 8a.

§ 17. Saksbehandling

       Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven, likevel slik at reglene i folketrygdloven § 20-7, § 21-4, § 21-9, § 21-10 første ledd og § 21-11 gjelder så langt de passer.

Kapittel 6. Administrative bestemmelser

§ 18. Administrative organer

       Kontantstøtteordningen administreres sentralt av Rikstrygdeverket, regionalt av fylkestrygdekontorene og lokalt av trygdekontorene.

§ 19. Forholdet mellom trygdeetaten og kommunene

       Overføring av informasjon fra kommunale registre til trygdeetaten, jf barnehageloven § 8a, skjer hver måned. Rikstrygdeverket kan gi nærmere regler om dette.

Kapittel 7. Kontantstøttens finansiering

§ 20. Finansiering

       Trygdeetatens utgifter til utbetaling av kontantstøtten og til administrasjon av kontantstøtteordningen dekkes av statskassen.

§ 21 Hvem som disponerer tilskuddet på vegne av staten

       Staten stiller forskuddsvis og senest på betalingstidspunktet de nødvendige midler til dekning av trygdens utgifter til rådighet for Rikstrygdeverket.

       Trygdeetaten skal holde kontantstøttens midler regnskapsmessig adskilt fra andre midler som etaten har til rådighet.

Kapittel 8. Forskjellige bestemmelser

§ 22. Avtaler med andre land

       Kongen kan inngå gjensidige avtaler med andre land om rettigheter og plikter etter denne loven. Herunder kan det gjøres unntak fra lovens bestemmelser.

§ 23. Straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger

       Den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven, straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under strengere straffebud.

       På samme måte straffes den som unnlater i rett tid å gi slike meldinger og opplysninger som er krevd i eller med hjemmel i denne loven.

       Rikstrygdeverket begjærer påtale.

§ 24. Forskrifter

       Departementet kan gi forskrifter til gjennomføringen av bestemmelsene i denne loven.

Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover

§ 25. Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft 1. august 1998.

§ 26. Overgangsbestemmelser

       Fram til 1. januar 1999 ytes kontantstøtte bare til barn mellom 1 og 2 år. Likevel beholder barn som fyller 2 år fra og med 1. august 1998 til og med 31. desember 1998 kontantstøtte fram til 1. januar 1999.

§ 27. Endringer i andre lover

       Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

I lov av 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager

skal nye § 8a og § 11a lyde:

§ 8a. Kontantstøtte - kommunens plikt til å føre register

       Hver kommune skal opprette og føre register til bruk for trygdekontorene i forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte etter kontantstøtteloven. Registeret kan samkjøres mot trygdekontorets register over mottakere av kontantstøtte.

       Registeret skal inneholde opplysninger om:

       Det er ikke tillatt å registrere andre opplysninger enn nevnt i bokstav a-e.

       Registerføring skal skje på bakgrunn av innsamlede opplysninger fra barnehageeier. Registeret skal ajourføres månedlig. Kommunen fører kontroll med opplysningene fra barnehageeier.

       Alle registrerte opplysninger skal oppbevares fram til barnet fyller 6 år. Opplysningene skal slettes fra registeret måneden etter at barnet fyller 6 år.

       De registrerte har rett til å få opplyst hvilke opplysninger om dem selv eller deres barn som er registrert i registeret. Utlevering av opplysninger fra registeret til andre kan bare skje etter skriftlig avtale med den registrerte eller dens foresatte eller dersom utleveringen er hjemlet i lov.

       Departementet kan gi regler om opprettelse, føring og sikring av register etter bestemmelsene her.

§ 11a. Kontantstøtte - barnehageeiers opplysningsplikt

       Barnehageeier plikter å gi barnets bostedskommune de opplysninger som er nødvendige for å kunne føre et register som nevnt i § 8a.