1. Innledning

1.1 Sammendrag

       Regjeringen fremmer i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) (forslag om ny regnskapslov). Det er i proposisjonen avsnitt 1 og 2 gjort rede for hovedinnhold og bakgrunnen for lovforslaget. Det er gjort særskilt rede for EØS-forpliktelsene. Departementet omtaler også forholdet til annen lovgivning og viser til at justiskomiteen i Innst.O.nr.80 (1996-1997) ba Regjeringen gjennomføre en evaluering av lov om aksjeselskaper og lov om allmennaksjeselskaper når det er gått fem år fra lovens ikrafttredelse. Finansdepartementet legger opp til at det vil bli foretatt en evaluering av ny regnskapslov i likhet med det som er forutsatt for aksjelovene.

       Når det gjelder spørsmålet om regnskapsrapportering etter utenlandske regnskapsregler bør det etter departementets vurdering ikke være adgang til generelt å dispensere fra kravet om at regnskapene skal utarbeides i samsvar med norsk regnskapslov. Hensynet til ensartethet og sammenlignbarhet taler mot en slik generell dispensasjonsmulighet. Som påpekt av Norsk RegnskapsStiftelse, innebærer lovforslaget i stor utstrekning en harmonisering med internasjonale regnskapsstandarder. Behovet for adgang til å følge utenlandske regnskapsregler er derfor etter departementets vurdering ikke så stort som enkelte høringsinstanser gir uttrykk for. Departementet legger også vekt på de store internasjonale foretakenes rolle i utviklingen av god regnskapsskikk i Norge. En viktig forbindelse mellom norsk og internasjonal regnskapsutvikling kan svekkes dersom disse foretakene mer ensidig vil rette oppmerksomheten mot utenlandske regnskapsmiljøer. Departementet legger til grunn at lovforslaget ikke vil være til hinder for at konsernregnskapet presenteres både etter norske og utenlandske regnskapsregler. Departementet viser for øvrig til forslaget om at konsernregnskapet på visse vilkår kan føres i annen valuta enn norske kroner, jf. lovforslaget § 3-7 annet ledd.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, konstaterer at det tok nærmere åtte år fra Regnskapslovutvalget ble nedsatt til proposisjonen ble forelagt Odelstinget.

       Komiteen foreslår en evaluering av regnskapsloven etter tre regnskapsår. Dette for å ha muligheten til å følge opp de endringer som er blitt foreslått og eventuelt rette opp eventuelle utilsiktede effekter. Det overordnede for komiteen er at regnskapsloven blir mest mulig anvendelig og god for hele bedrifts-Norge og at den i størst mulig grad er tilpasset internasjonale regnskapsstandarder og direktiver.

       Komiteen viser til at ikrafttredelsen av de nye aksjelover henger nøye sammen med en ny regnskapslov og at dette ga finanskomiteen kort tid til å behandle en meget omfattende regnskapslovsproposisjon sett i relasjon til at det er viktig for komiteen at en ny regnskapslov kan tre i kraft fra 1. januar 1999.

       Komiteen viser til at forslaget til ny regnskapslov i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) i stor grad bygger på innstillingen fra Regnskapslovutvalget NOU 1995:30 Ny regnskapslov.

       Komiteen viser til at formålet med en regnskapslov er å bidra til informative og standardiserte regnskap, slik at brukerne av regnskapene får nødvendig informasjon. Brukere av regnskapene er blant annet eiere (investorer), kreditorer, ansatte m.v. Videre er etterlevelse av regnskapsloven av stor betydning for avdekking av økonomisk kriminalitet m.v. Internasjonale forpliktelser (bl.a. EØS-avtalen) og hensynet til utenlandske investorer legger føringer på at norsk regnskapsrett må være tilpasset reglene i andre land.

       Komiteen konstaterer at det ved utformingen av regnskapsloven vil måtte foretas en avveining mellom hensynet til brukerne av regnskapene, og hensynet til den enkelte bedrifts kostnader ved utarbeidelse av regnskap. Komiteen mener hensynet til den enkelte bedrifts kostnader, og personvernhensyn, må tillegges betydelig vekt.

       Komiteen viser til at den nye regnskapsloven vil føre til relativt omfattende endringer i forhold til dagens praksis. Komiteen ber derfor departementet gi Stortinget en fullstendig evaluering av regnskapsloven etter tre regnskapsår. Denne fristen er selvfølgelig ikke til hinder for å foreslå endringer fortløpende, dersom det anses nødvending.

       Komiteen viser videre til at det vil bli fremmet en egen proposisjon om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen, som følge av ny regnskapslov. Komiteen legger til grunn at slike endringer kan gjennomføres uten økt skattebelastning eller andre vesentlig økte kostnader for virksomhetene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at det framlagte lovforslag har en struktur som er lite brukervennlig og vanskelig tilgjengelig for små foretak. Det har derfor vært nødvendig med en omfattende endring av lovens oppbygging. Det er viktig at det enkelte foretak lett kan få oversikt over hvilke regler og unntak som gjelder, særlig med det skjerpede straffeansvar som lovforslaget innebærer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, ser at et eget kapittel hvor alle regler for små foretak ble fullt utskrevet ville øke lesevennligheten for små foretak. Dette ville imidlertid medføre at store deler av loven måtte skrives to ganger, med fare for utilsiktede nyanseforskjeller og uoverensstemmelser. Lovens fleksibilitet og valgmuligheter ville heller ikke komme godt nok fram med en slik modell.

       Flertallet vil derfor foreslå at de enkelte regler som bare gjelder små foretak legges inn i loven på de stedene de hører hjemme. Dermed får man klart fram hvilke valgmuligheter som gjelder, og synliggjør den fleksibiliteten som loven gir. En slik struktur gjør det også lettere for små bedrifter som blir større å se hva som da må gjøres annerledes.

       Flertallet mener at lesevennligheten for små foretak ivaretas ved at de fleste regler som ikke gjelder de små skilles ut i egne underkapitler. Dermed slipper små foretak å sette seg inn i hele lovteksten for å finne de reglene som er obligatoriske for dem. De lovregler små foretak må sette seg inn i med en slik modell blir dermed den samme som i en lov hvor man samler alle regler for små foretak i ett kapittel.

       Flertallet vil, på bakgrunn av Ot.prp.nr.42 (1997-1998) og innkomne synspunkt, spesielt av hensyn til brukerne i små og mellomstore bedrifter, i hovedsak gå inn for følgende justerte opplegg i forhold til Regjeringens forslag til ny regnskapslov:

       For å unngå kompliserte krysshenvisninger i loven, og for ikke å gjenta samme tekst flere ganger, vil flertallet gå inn for at loven oppbygges etter en systematikk der foresegner for ulike brukergrupper kommer direkte til uttrykk i de aktuelle paragrafer. Flertallet henviser her til systematikken i flertallets forslag til ny regnskapslov.

       Flertallet mener videre at følgende materielle endringer vil ivareta små foretaks interesser på en god måte:

       Endring av § 1-2 nr. 4, slik at selskap som ikke er partrederi og som har mindre enn fem millioner kroner i salgsinntekt og færre enn fem ansatte blir unntatt fra regnskapsplikt etter denne lov dersom antallet deltakere ikke overstiger fem og ingen av deltakerne er juridisk person med begrenset ansvar.

       Endring av § 1-2 nr. 7, slik at samvirkelag med mindre omsetning enn to millioner kroner blir unntatt fra regnskapsplikt etter denne lov.

       Endring av § 1-6, slik at små foretak blir definert til bl.a. mindre enn 50 ansatte.

       Endring av § 1-7 slik at det etter nærmere vilkår kan gis dispensasjon for å nytte regnskapsår som avviker fra kalenderåret.

       Endring av § 2-3 slik at det ikke blir plikt til regnskapsmessig registrering av kjøper ved kontantkjøp.

       Endring av § 3-1 slik at små konsern kan føre konsernregnskap etter regler for små foretak.

       Endring av § 7-35 slik at små foretak ikke behøver å gi spesifikke noteopplysninger når de anvender regler for små foretak, utover det som følger av plikten til å opplyse om anvendte regnskapsprinsipper.

       Flertallet går videre inn for en utsettelse av obligatorisk innføring av lovens kap. 2 ved at det i en overgangsperiode frem til 1. januar 2001 bør være adgang til fortsatt å benytte gjeldende bokføringsregler for de som ønsker det.

       Flertallet går videre inn for en evaluering av loven etter 3 år, slik det også fremgår av fellesmerknad foran.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at flere høringsinstanser har pekt på at redigeringen av lovteksten bør innrettes mot flertallet av de regnskapspliktige, som er små foretak. Disse medlemmer konstaterer at en gjennomført oppbygging av loven, slik at hovedreglene ville gjelde for flertallet av bedriftene og med særregler for de større foretakene, vil kunne innebære store og grunnleggende endringer i forhold til forslaget i proposisjonen. Slike endringer vil kunne kreve et omfattende og tidkrevende utredningsarbeid. Disse medlemmer legger stor vekt på den brede enighet det er om behovet for en snarlig ikrafttreden av en ny regnskapslov, ikke minst i sammenheng med de nye aksjelovene, og vil derfor ikke nå gå inn for en vurdering av alternative måter å bygge opp loven på. Disse medlemmer viser imidlertid til forslaget om å utvide kap. 8, slik at reglene for de mindre foretakene fremstår som en helhet.

       En løsning med et utfyllende kapittel 8 er den beste løsningen for hele den verdiskapende sektor. At små og mellomstore bedrifter gis gode arbeidsvilkår er en forutsetning for et vekstkraftig og robust næringsliv. Det viser seg at mye av innovasjon og nyskapning generelt starter i de små bedriftene. En løsning hvor de små og mellomstore kan forholde seg til ett kapittel fører til at mer tid kan brukes på verdiskapende aktivitet.

       Det har vært viktig å få den nye regnskapsloven på plass innen årsskiftet sammen med de nye aksjelover. Lovforslaget fra Finansdepartementet er lite bedriftsvennlig. Komiteen har gjennom sitt arbeid rettet opp i en del spørsmål hvor departementet har valgt å havne ned på løsninger som er lite tilpasset næringslivets behov. Dog står det igjen en rekke spørsmål av stor betydning for verdiskapende næringer hvor Arbeiderpartiet og regjeringspartiene har valgt å støtte Regjeringens syn fremfor næringslivets behov:

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen evaluere ny regnskapslov etter tre regnskapsår. »

2. Regnskapsplikt

2.1 Regnskapsplikt etter foretaksform

2.1.1 Sammendrag

       Departementet anser det udiskutabelt at regnskapsplikten skal videreføres for aksjeselskaper. Det foreslås en presisering av at plikten omfatter aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Departementet foreslår videre en videreføring av regnskapsplikten for ansvarlige selskaper. Det er imidlertid gjort unntak for interkommunale selskaper, dvs. selskap dannet av kommuner eller fylkeskommuner til fremme av økonomiske fellesinteresser. I likhet med utvalgets forslag foreslår departementet at finansinstitusjoner og andre foretak som det føres tilsyn med etter kredittilsynsloven § 1, skal være regnskapspliktige etter regnskapsloven.

       Departementet mener at regnskapsplikten for boligbyggelag bør beholdes i loven, men slik at dette framgår eksplisitt og ikke kun ved at lagene omfattes av regnskapsplikten for økonomiske foreninger. Departementet slutter seg videre til merknadene fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, NBBL og Kredittilsynet om at regnskapsplikten for borettslag og eierseksjonssameier også bør framgå av regnskapsloven. Det er etter departementets syn behov for å kunne gi forskrifter om regnskapsplikten for borettslag m.v. Departementet foreslår at det med hjemmel i regnskapsloven kan gis nærmere bestemmelser om regnskapsplikten og at slike bestemmelser kan fravike lovens alminnelige regler. Inntil videre legges det opp til å videreføre gjeldende forskrifter om regnskapsplikten for boligbyggelag og borettslag. Det tas sikte på en gjennomgang av forskriftsverket etter at ny regnskapslov er fastsatt. Det vises for øvrig til forslag til endringer i boligbyggelagsloven kap. 9, borettslagsloven kap. 11 og eierseksjonsloven § 44 som følge av ny regnskapslov.

       Departementet anser det i utgangspunktet ikke hensiktsmessig å fastsette særskilte regler for enkelte aksjeselskaper. Avvikende regler for enkelte aksjeselskaper vil også kunne komme i konflikt med minstekravene i EØS-regelverket. Bl.a. på denne bakgrunn vil ikke departementet foreslå unntakshjemmel for boligaksjeselskaper på linje med borettslag, boligbyggelag og eierseksjonssameier.

       Departementet går inn for å oppheve gjeldende bestemmelse om lovens anvendelse for regnskapspliktige foretak som eies av stat eller kommune. Offentlig eiet virksomhet som er organisert som regnskapspliktig foretak, bør etter departementets syn følge de alminnelige regnskapsreglene uten særskilte unntak. Departementet foreslår å videreføre regnskapsplikten for statsforetak.

       Departementet mener at en eventuell regnskapsplikt for statlige virksomheter som ikke er organisert som regnskapspliktige foretak etter regnskapsloven, bør framgå eksplisitt av særlov. Når det gjelder andre offentlige virksomheter (kommunale og fylkeskommunale) viser departementet til at kommuner og fylkeskommuner skal føre regnskap etter forskrift fastsatt av Kommunaldepartementet, jf. lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner § 46. Kommunale og fylkeskommunale virksomheter organisert som regnskapspliktige foretak, bør etter departementets vurdering som hovedregel omfattes av regnskapsloven. Det foreslås imidlertid unntak for interkommunale og interfylkeskommunale selskaper som er selskap etter selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a. Regnskapsplikt for slike selskaper er drøftet i NOU 1995:17 « Om organisering av kommunal og fylkeskommunal virksomhet ». Kommunal- og regionaldepartementet vil vurdere spørsmålet om hva slags regnskapsplikt som er mest hensiktsmessig for slike selskaper i proposisjon som fremmes på grunnlag av utredningen. Skatteplikt gir i alminnelighet ikke tilstrekkelig grunnlag for å pålegge regnskapsplikt etter regnskapsloven, og bør etter departementets syn heller ikke innføres som tilstrekkelig kriterium for offentlige virksomheter.

       Departementet vil vise til at spørsmålet om statsbankenes regnskapsførsel ble tatt opp i Nasjonalbudsjettet 1995 i forbindelse med omtalen av tapene i statsbankene. Der heter det at:

       Departementet fastholder dette synet. Det vil ikke være aktuelt å pålegge statlige virksomheter ordinær regnskapsplikt etter regnskapsloven.

       Departementet mener videre at det nye økonomireglementet for staten i tilstrekkelig grad ivaretar de forhold som utvalget tar opp vedrørende statlig offentlig virksomhet.

       Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at verdipapirfond i utgangspunktet bør være regnskapspliktig etter regnskapsloven. Departementet er oppmerksom på at det kan være særskilte hensyn som gjør seg gjeldende for verdipapirfond som i realiteten kun er en formuesmasse. Disse hensynene vil imidlertid kunne ivaretas gjennom særskilte regler i forskrifter jf. forslaget til forskriftshjemmel i utkastet § 10-1 tredje ledd. Det vises for øvrig til at det er forvaltningsselskapet som etter verdipapirfondloven § 7-1 skal påse at det utarbeides årsoppgjør.

       Departementet mener at økonomiske foreninger bør ha regnskapsplikt. Departementet finner at det regnskapsrettslig bør være likebehandling mellom slike foreninger og ansvarlige selskaper. Dette bør etter departementets syn også omfatte ansvarlige selskaper og økonomiske foreninger innenfor landbruket.

       Departementet mener videre at også enkelte andre foreninger enn de økonomiske foreningene bør ha regnskapsplikt. Store foreningers samfunnsmessige betydning gjennom landsomfattende virksomhet og som arbeidsgivere tilsier etter departementets syn at regnskapsplikten bør gjøres gjeldende. Departementet legger i denne vurderingen bl.a. vekt på at store foreninger må anses å være økonomiske aktører i arbeidsrettslig, skatterettslig og avgiftsrettslig sammenheng. Departementet er enig med utvalget i at grensen for store foreninger skjønnsmessig kan settes til over 20 mill. kroner i eiendeler eller flere enn 20 ansatte.

       Justisdepartementet reiser spørsmål om regnskapsplikten for næringsdrivende stiftelser bør tas inn i regnskapsloven. Det foreslås imidlertid at den endelige vurderingen av dette utstår til innholdet i revisjonen av stiftelsesloven er klarlagt. Finansdepartementet er enig i Justisdepartementets vurdering på dette punkt.

       Forslaget om regnskapsplikt for selskaper etter selskapsloven er bl.a. begrunnet med at selskapsloven inneholder bestemmelser som forutsetter at selskapene avgir et årsregnskap. Departementet mener at bestemmelser om utdeling av overskudd, lån til deltakerne m.v. kan gi tilstrekkelig behov for regnskapsplikt ved siden av hensynene til selskapets kreditorer, ansatte m.v. Departementet mener at regnskapsplikten bl.a. ut fra slike forhold også bør omfatte indre selskap etter selskapsloven og partrederier etter sjøloven. For partrederier følger regnskapsplikten i enkelte tilfeller også av EØS-forpliktelsene. Regnskapsplikten bør derfor etter departementets vurdering knyttes til selskap etter selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a.

       Sameier (unntatt boligsameier etter eierseksjonsloven) som faller utenfor selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, vil ikke ha alminnelig regnskapsplikt etter departementets forslag. Departementet anser det ikke nødvendig at rene tingsrettslige sameier skal være regnskapspliktige etter regnskapsloven. Dette er i samsvar med gjeldende regler. Disse vil likevel kunne få plikt til å registrere regnskapsopplysninger.

       Departementet finner det lite hensiktsmessig å differensiere regnskapsplikten ytterligere. Departementet viser til at mindre virksomheter organisert som ansvarlig selskap eller økonomisk forening normalt vil ha få transaksjoner og lav omsetning. Etter lovforslaget vil slike virksomheter kunne få et lite komplisert regnskap. Videre vil en sammenstilling av kostnader og inntekter uansett være nødvendig for å fordele ansvar og overskudd på deltakerne.

2.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen vil foreslå at lovens § 1-2 nr. 7 endres slik at samvirkelag med omsetning under 2 mill. kroner unntas fra full regnskapsplikt. Dette fordi omsetningen i slike lag ofte er liten, det er få avtagere av lagets produkter, oversiktlige forhold og få transaksjoner i løpet av året. Behovet for avleggelse av regnskap etter proposisjonens regler vil neppe være til særlig nytte verken for laget eller for dem laget har forretningsmessig samhandling med.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

« § 1-2 nr. 7 skal lyde:

       7. samvirkelag som har salgsinntekter over to  millioner kroner, »

       Komiteen vil vise til retningslinjene for regnskap som har vært gjeldende for humanitære organisasjoner. Disse retningslinjene er primært gitt av hensyn til giverne og allmennheten, men er tilpasset det forhold at de humanitære organisasjoner utøver en virksomhet som på mange måter avviker fra ren næringsvirksomhet.

       Departementet har i proposisjonen uttrykt følgende:

       Komiteen kan for så vidt slutte seg til departementets anbefaling om å avvente revisjonen av stiftelsesloven, men vil samtidig gjøre gjeldende at det bør åpnes for adgang til å utfylle eller fravike regnskapsloven i overensstemmelse med ovennevnte.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

« § 9-1 skal lyde:

§ 9-1. Regler som utfyller eller fraviker loven

       Departementet kan gi forskrifter som utfyller reglene i kapittel 2. For regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 annet ledd kan departementet i forskrift gjøre unntak fra bestemmelsene i kapittel 2.

       Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra plikten til å oppbevare regnskapsmateriale i Norge, jf. § 2-7 annet ledd.

       For regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 5, 6, 7, 8, 10, 11 eller 12 kan departementet gi forskrift som utfyller eller fraviker kapittel 3 til 7, og som unntar regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 12 fra regnskapsplikt. »

       Komiteen viser videre til § 1-2 nr. 4 hvor det fremkommer at regnskapspliktige er selskap som definert i selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, med unntak av interkommunale selskaper. Omfattet av begrepet selskap er blant annet ansvarlige selskaper og indre selskaper. Små foretak, selskaper, som definert i lovutkastet § 1-6 har i henhold til § 3-1 plikt til å utarbeide årsregnskap med noter, og årsberetning, men kan følge forenklede regler. Dette innebærer at en rekke sameier og samarbeidsforetak som driver økonomisk virksomhet, er å anse som selskap, og slik sett er regnskapspliktig. Disse foretak har ofte liten omsetning og lite overskudd. Etter hva komiteen er kjent med har en rekke av disse foretakene i dag ikke ført finansregnskap etter gjeldende regnskapslov, men kun utformet skatteregnskap, selv om de har hatt regnskapsplikt etter gjeldende regnskapslov. Krav om årsberetning er nytt for disse virksomhetenes vedkommende, da man etter gjeldende regnskapslov må ha mer enn 50 ansatte før det blir krav om årsberetning. Kravene i utkastet til regnskapslov kan således få utilsiktede konsekvenser.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, fremmer følgende forslag:

« § 1-2 nr. 4 skal lyde:

       4. selskap som definert i selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, med unntak av

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at departementets forslag om å unnta interkommunale selskaper synes lite begrunnet. Departementet har uttalt (s. 4 linje 2 til 4) at offentlig eiet virksomhet bør følge de alminnelige regnskapsregler uten unntak. Regnskapsregler for statsforetak er videreført (§ 1-2 første ledd nr. 3 og s. 4 linje 4 og 5). Det er derfor vanskelig å forstå at et interkommunalt selskap som driver tilsvarende virksomhet, i motsetning til annen « offentlig eiet virksomhet » og statsforetak, skal unntas fra regnskapsplikt etter regnskapsloven.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 1-2 nr. 4 skal lyde:

       4. selskap som definert i selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, med unntak av selskap som ikke er partrederi og som har mindre enn fem millioner kroner i salgsinntekt og færre enn fem ansatte dersom antallet deltakere ikke overstiger fem og ingen av deltakerne er juridisk person med begrenset ansvar, »

2.2 Regnskapsplikt for personlig eiet virksomhet

2.2.1 Sammendrag

       Departementet mener at næringsbegrepet ikke er hensiktsmessig som kriterium for avgrensning av regnskapsplikt. Regnskapsplikten bør etter departementets syn avgrenses så klart som mulig ved at den knyttes til foretaksform. Juridisk form vil i stor grad være avgjørende for virksomhetens forhold utad og setter formelle rammer for disponeringen av virksomhetens midler. Behovet for et fullstendig årsregnskap må derfor ses i sammenheng med de ansvarsforhold og virksomhetsregler som er knyttet til de enkelte foretaksformer.

       Departementet viser til at virksomheter som ikke er regnskapspliktige uansett kan velge å utarbeide regnskap helt eller delvis etter regnskapslovens bestemmelser f.eks. som et ledd i den interne styringen. Tilsvarende vil kreditor i det enkelte tilfelle kunne sette betingelser for sitt engasjement i form av særskilte sikkerheter eller bekreftede verdivurderinger. Lovfestet plikt til å utarbeide årsregnskap bør etter departementets syn i utgangspunktet bygge på de alminnelige regler som gjelder for den enkelte foretaksform og virksomhetens omfang.

       Departementet mener prinsipielt at et årsregnskap for personlig eiet virksomhet (enkeltmannsforetak) med sikte på kreditorer, offentlige myndigheter og andre interessenter, vil gi et ufullstendig bilde av økonomisk stilling og resultat. Dette skyldes at den personlige eier kan ha inntekter og kostnader, eiendeler og gjeld utenfor virksomheten. Departementet ser det likevel som hensiktsmessig at større personlig eide virksomheter har regnskapsplikt. Departementet mener at bare de personlig eide virksomheter som faller inn under grensen for små foretak bør unntas fra kravet til å utarbeide årsregnskap. Vilkårene knyttet til regnskapsmessige størrelser som salgsinntekt og balansesum er imidlertid etter departementets syn lite egnet som grunnlag for å avgrense regnskapsplikten. Departementet foreslår etter dette at personlig eiet virksomhet som har eiendeler med verdi over 20 mill. kroner eller har mer enn 20 ansatte skal ha plikt til å utarbeide årsregnskap.

       Departementet mener at de beste grunner taler for å gjøre regnskapsplikten og dens avgrensninger gjeldende for landbruket på linje med annen virksomhet. Personlig eiet virksomhet som har eiendeler med verdi under 20 mill. kroner og har færre enn 20 ansatte vil uansett falle utenfor regnskapsplikten etter forslaget. Departementet antar derfor at regnskapsplikten vil omfatte de færreste av virksomhetene innen landbruket. Departementet legger til grunn at en likestilling av landbruket med annen virksomhet vil gi et ryddigere regelverk der hvor slik virksomhet drives i sammenheng med annen regnskapspliktig virksomhet. Departementet foreslår heller ikke noen videreføring av gjeldende unntak for den som driver produksjon av kunstverk som angitt i merverdiavgiftsloven.

       Departementet mener at visse grupper som ikke skal ha plikt til å utarbeide årsregnskap likevel skal følge reglene om bokføring i regnskapsloven kap. 2. Dette gjelder etter forslaget enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven. Departementet viser til at det utifra hensynet til skatte- og avgiftskontroll er behov for bestemmelser om registrering av økonomiske disposisjoner også i foretak som etter forslaget ikke blir omfattet av plikten til å utarbeide årsregnskap. Departementet mener imidlertid at det kan være behov for særskilte regler for enkelte grupper.

       For skatteformål vil det for øvrig være nødvendig at en for den nevnte gruppen som ikke omfattes av regnskapsloven utarbeider regler om skattemessige årsoppgjør med hjemmel i skattelovgivningen. Videre vil reglene i skatteloven § 50 måtte tilpasses endringene i regnskapsloven. Også avgiftsmessige hensyn må ivaretas ved en særskilt regulering. Departementet vil fremme en egen proposisjon om nødvendige endringer i skatte- og avgiftslovgivningen som følge av ny regnskapslov.

2.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at årsregnskap for personlig eiet virksomhet vil gi et ufullstendig bilde av økonomisk stilling og resultat, som følge av at den personlige eieren kan ha inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld utenfor virksomheten. Komiteen støtter derfor forslaget om å unnta slik virksomhet fra regnskapsloven. Videre er komiteen enig i at større enkeltmannsforetak likevel bør ha regnskapsplikt. Departementet foreslår at personlig eiet virksomhet med eiendeler med verdi over 20 mill. kroner eller flere enn 20 ansatte skal ha plikt til å utarbeide årsregnskap.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at personlig eiet virksomhet med omfattende arbeidsgiveransvar har regnskapsplikt. Derfor bør regnskapsplikten omfatte personlig eiet virksomhet som har flere enn 5 ansatte.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 1-2 nr. 11 skal lyde:

       11. enhver som driver enkeltmannsforetak og som samlet har eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller flere enn 5 ansatte, »

2.3 Regnskapsplikt for utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge

2.3.1 Sammendrag

       Departementet legger vekt på at mange utenlandske foretak driver betydelig næringsvirksomhet i Norge. Beskatningen av utenlandske foretak bygger på at resultatet av virksomheten i kildestaten framgår av et (særskilt) regnskap. Departementet går derfor inn for en egen bestemmelse om regnskapsplikt for utenlandske foretak som utøver eller deltar i virksomhet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel og som er skattepliktig til Norge etter norsk (intern) skattelovgivning.

       Departementet viser for øvrig til at Rdir. 89/666 om offentlighet angående filialer opprettet i en medlemsstat av visse former for selskaper som er underlagt en annen medlemsstats lovgivning, inneholder regler om plikt til å offentliggjøre regnskaps- og selskapsinformasjon i filialens hjemland. Direktivet er en del av EØS-avtalen. Ved unntak fra regnskapsplikten for slike filialer, vil det måtte fastsettes vilkår om offentliggjøring av informasjon i samsvar med direktivet.

2.3.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens forslag om regnskapsplikt for utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge, jf. lovforslaget § 1-2 nr. 12.

2.4 Geografisk virkeområde

2.4.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at loven skal gjelde for regnskapspliktige som er hjemmehørende i Norge. Det avgjørende for om et selskap skal anses hjemmehørende i Norge, vil normalt være om hovedkontoret ligger i Norge. Et unntak fra forutsetningen om å være hjemmehørende i Norge vil gjelde for utenlandske foretak som utøver virksomhet i Norge og som er skattepliktig til Norge. Lovens bestemmelser vil gjelde de regnskapspliktiges virksomhet uansett hvor virksomheten drives.

       Når det gjelder regnskapslovens anvendelse for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene, foreslår departementet en bestemmelse om at Kongen fastsetter slike regler under hensyn til forholdene der, jf. lovutkastet § 1-1 annet ledd.

2.4.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende lovens geografiske virkeområde, jf. lovforslaget § 1-1.

2.5 Regnskapsregler for institusjoner under tilsyn

2.5.1 Sammendrag

       Departementet mener at eventuelle unntak fra regnskapsloven bør fastsettes i forskrift gitt med hjemmel i regnskapsloven. Kredittilsynet har vist til at regnskapsregler for institusjoner under tilsyn har vært et viktig virkemiddel i tilsynsarbeidet. Departementet kan vanskelig se at en flytting av forskriftshjemmel burde medføre endringer på dette punkt. Departementet kan heller ikke se at en generell forskriftshjemmel i regnskapsloven skulle medføre konsekvenser av betydning for Kredittilsynets arbeid. Det vises til at eventuelle særlige behov for institusjoner under tilsyn, naturlig vil komme til uttrykk ved at Kredittilsynet tar initiativ til slike regler. En forskriftshjemmel plassert i regnskapsloven vil for øvrig heller ikke være til hinder for delegering av forskriftskompetansen. Departementet viser videre til at Kredittilsynet med hjemmel i tilsynsloven kan pålegge institusjonene å sende inn oppgaver og opplysninger som tilsynet mener det trenger for å utføre sitt verv.

       Departementet har merket seg Kredittilsynets synspunkt vedrørende revisors regnskapsplikt. Departementet legger i utgangspunktet til grunn at regnskapsplikten bør omfatte samtlige institusjoner som er underlagt Kredittilsynets tilsyn. Unntak og forenklinger i forhold til regnskapspliktens innhold vil eventuelt kunne fastsettes med hjemmel i lovforslaget § 10-1.

       Etter departementets forslag vil det kunne fastsettes særskilte regler, herunder regler som fraviker lovens bestemmelser, for alle foretak som er under Kredittilsynets tilsyn etter tilsynsloven § 1.

       Departementet er for øvrig enig med Oslo Børs i at regnskapslovgivningens hovedregler prinsipielt må gjelde likt for alle regnskapspliktige, med mindre særskilte hensyn tilsier konkrete unntak. Departementet antar at slike særskilte hensyn på bakgrunn av det fremlagte lovforslaget vil tilsi en mindre grad av særregulering enn det som er fastsatt i gjeldende regelverk.

2.5.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende regnskapsregler for institusjoner under tilsyn, jf. lovforslaget § 1-2 nr. 5.

3. Regnskapsregler for små foretak

3.1 Sammendrag

       Departementet mener at det bør fastsettes forenklinger som er mer omfattende enn det direktivene legger opp til. Departementet legger vekt på å gjøre regnskapsreglene for de små regnskapspliktige så enkle som mulig innenfor det som er forsvarlig ut fra hensynet til kreditorinteressene og bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Departementet mener på denne bakgrunn at det bør innarbeides forenklinger for små regnskapspliktige også ut over det utvalget foreslår.

       Departementet har funnet at grensen for små foretak bør settes til salgsinntekt på 40 mill. kroner, balansesum på 20 mill. kroner og 20 ansatte. For å kunne benytte de forenklede reglene må to av de tre kriteriene være oppfylt etter de to siste årsregnskap. For nyetablerte foretak legger departementet til grunn at forenklede regler kan benyttes dersom kriteriene er oppfylt det første regnskapsåret. Dersom det ved regnskapsårets slutt framgår at foretaket oppfyller kriteriene vil dermed årsoppgjøret for det første regnskapsåret kunne utarbeides i samsvar med de forenklede reglene.

       For de små regnskapspliktige har departementet lagt betydelig vekt på å innarbeide forenklinger i forhold til anvendelsen av de grunnleggende regnskapsprinsippene. Etter departementets vurdering vil en konsekvent gjennomføring av opptjeningsprinsippet og sammenstillingsprinsippet kunne være særlig byrdefullt for små foretak. Det foreslås derfor en ytterligere forenkling i forhold til utvalgets forslag ved at det gjøres et generelt unntak fra disse prinsippene for de små foretakene når dette kan anses som god regnskapsskikk for små foretak. Forenklingen innebærer bl.a. at den rettslige standarden god regnskapsskikk gis et annet innhold for små foretak enn det som gjelder andre regnskapspliktige på dette punktet.

       Departementet foreslår også en bestemmelse om at små foretak kan unnlate å føre virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap direkte mot egenkapitalen. Dette er en forenkling som innebærer at de små foretakene slipper å ta stilling til om det skal gjøres unntak fra kongruensprinsippet. Små foretak kan dermed velge å resultatføre virkningen av endret regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap.

       Departementet foreslår bestemmelser om årsregnskapets innhold i små foretak slik at det kan unnlates å utarbeide konsernregnskap for små konsern. Departementet har kommet til at det er forsvarlig å gjøre dette unntaket gjeldende også for morselskap som er aksjeselskap. Dette er en utvidelse av unntaket i forhold til utvalgets forslag. Departementet mener imidlertid at når et konsern er så stort at det overskrider grensene for små foretak, bør dette få konsekvenser ikke bare for konsernregnskapsplikten, men også for morselskapets adgang til å anvende forenklede regler for øvrig. Departementet ser det ikke som en heldig løsning om et lite morselskap i et større konsern skal kunne utarbeide selskapsregnskap etter forenklede regler. Dette vil også harmonere dårlig med en målsetting om ensartet prinsippanvendelse i konsern. Departementet har ut fra dette kommet til at morselskaper i konsern som overskrider grensene for små foretak, ikke bør kunne regnes som små foretak.

       Små foretak foreslås også unntatt fra kravet om kontantstrømoppstilling. Departementet går videre inn for forenklede vurderingsregler. Det er bl.a. foreslått forenklinger når det gjelder tilordning av anskaffelseskost på finansielle eiendeler. Det er dessuten foreslått et unntak fra plikten til å vurdere enkelte finansielle instrumenter til markedsverdi.

       I bestemmelsene om noteopplysninger er det innarbeidet betydelige forenklinger for små foretak. Departementet har også fulgt opp utvalgets forslag til forenklinger vedrørende sammenlikningstall og krav til innholdet i årsberetningen. Departementet antar at det er relativt mer byrdefullt for små foretak å avgi fullstendig årsberetning enn for andre foretak. Departementet antar videre at det generelt er av mindre betydning for brukerne av regnskapsinformasjonen at det utarbeides fullstendig årsberetning i små foretak enn i større foretak. Departementet går derfor inn for at små foretak kan utarbeide forenklet årsberetning. Små foretak skal etter departementets forslag redegjøre for fortsatt drift forutsetningen og miljøforhold. De vil imidlertid ikke ha plikt til å redegjøre for årsregnskapet, foretakets utsikter og resultatdisponeringen.

       Enkelte høringsinstanser (bl.a. NHO, HSH, NARF, NRRF og Nærings- og energidepartementet) har særlig pekt på at redigeringen av lovteksten bør innrettes mot flertallet av de regnskapspliktige som er små foretak, slik at reglene for disse foretakene ikke framkommer som unntaksbestemmelser. NHO og HSH viser til at dette kan gjøres gjennom to separate regnskapslover: en lov for små foretak og en lov for store foretak. Departementet er enig med disse høringsinstansene i at redigeringen av lovteksten bør legge til rette for at innholdet i regnskapsreglene for de ulike grupper regnskapspliktige gjøres så lett tilgjengelig som mulig. Departementet mener imidlertid at det vil være lite hensiktsmessig å utarbeide to regnskapslover som i stor grad vil være likelydende, og kan vanskelig se at dette vil kunne bidra til et klarere regelverk. I denne sammenheng vil departementet vise til at forenklingsregler for små foretak bør utformes som en adgang og ikke en plikt til å følge enklere regler. Departementet ser ikke bort fra at også små foretak på bakgrunn av den virksomhet som drives, vil velge å utarbeide årsregnskap etter lovens hovedregler.

       Departementet er likevel enig med de nevnte høringsinstansene i at reglene som gjelder små foretak bør framgå mer eksplisitt i regnskapsloven enn det utvalget har lagt opp til. Etter departementets syn vil hensynet til tilgjengelighet for de små foretakene best ivaretas ved at det fastsettes et eget kapittel der de aktuelle forenklingsreglene framgår samlet. En slik systematisering anses å ivareta de hensyn enkelte av høringsinstansene har påpekt.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteen mener at grensene for små foretak er for lave, og vil derfor foreslå at taket for antall ansatte heves til 50. Videre vil komiteen anføre et behov for jevnlig vurdering av disse grenseverdiene, jf. EU-direktivet. Komiteen vil videre peke på at en heving av taket for antall ansatte både vil harmonisere bedre med omsetningsgrensen på 40 mill. kroner og vil være i tråd med reguleringen i EU-direktivet.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

« § 1-6 punkt 3 skal lyde:

       har færre enn 50 ansatte. »

       Komiteen mener at loven må bygges opp slik at den blir oppfattet som oversiktlig og leservennlig. De minstekrav som loven stiller til regnskapsføring m.v. for små foretak må kunne identifiseres på en enkel måte. Samtidig må loven ha en fleksibilitet som gjør at de som ønsker en regnskapsoppstilling ut over minstekravene får anledning til det.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, mener at det er viktig å unngå kompliserte krysshenvisninger og at ikke samme tekst gjentas flere gangen i ulike paragrafer.

       Flertallet mener at loven får en bedre småbedriftsprofil ved at en systematikk for lovoppbygningen, som skissert, følges, og ved at det foretas en del materielle endringer i lovutkastet. Flertallet viser til egen omtale under økt 1.2.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte vil vise til brev av 28. mai 1998 fra finansministeren hvor det uttrykkes følgende:

       Disse medlemmer mener det er svært uheldig, men tar til etterretning at det ikke har vært mulig å få bistand til en lovteknisk kvalitetssikring av komiteens mindretallsforslag som etter disse medlemmers vurdering er langt mer brukervennlig for det store flertall av norske bedrifter, nemlig småbedriftene. Da det overordnede målet for disse medlemmer er å få vedtatt en ny regnskapslov før sommeren med nødvendige materielle og tekniske forbedringer, innser disse medlemmer at en utsettelse i påvente av kvalitetssikring ikke er hensiktsmessig. Disse medlemmer finner det dermed ikke forsvarlig å fremme mindretallsforslaget for realitetsbehandling.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å omarbeide kap. 8 slik at dette blir uttømmende. Det er på det rene at små og mellomstore bedrifter utgjør en svært stor del av norsk næringsliv og disse medlemmer legger derfor stor vekt på at lovverket skal utformes på en tilgjengelig og brukervennlig måte.

       Disse medlemmer konstaterer at det fra enkelte hold har vært uttrykt at et uttømmende kap. 8 skaper vansker i forhold til de grunnleggende regnskapsprinsippene, men finner at dette er regnskapsrettslig uproblematisk og at de angjeldende brudd også er benyttet i den av regjeringen fremlagte proposisjon.

       Disse medlemmer vil videre vise til at Stortinget fant det nødvendig å gi to aksjelover for å ivareta hensynet nettopp til småbedrifter.

       Disse medlemmer erkjenner at et uttømmende kap. 8 vil føre til en mer omfattende regnskapslov, da en rekke bestemmelser gjentas to ganger. Disse medlemmer vil derfor presisere at vi finner dette nødvendig for å gjøre regnskapsloven mer brukervennlig for små foretak.

       Disse medlemmer oppfatter at løsningen med et uttømmende kap. 8 klart gir det samme bilde av opsjonsmulighetene som lagt til grunn i proposisjonen.

       Disse medlemmer ønsket å fremme et forslag om et utfyllende kapittel 8. Da departementet ikke så seg råd til å kvalitetssikre et slikt fremlagt forslag på den korte tiden, kan heller ikke disse partiene fremlegge en slik lovtekst for Odelstinget til votering. På denne bakgrunn vil mindretallet i stedet vedlegge forslaget fra HSH til et utfyllende kapittel 8, som en illustrasjon på hvordan loven burde vært utformet hvis den skulle ha ivaretatt de små og mellomstore bedriftenes interesser på en skikkelig måte.

       Disse medlemmer legger stor vekt på at regnskapsloven, som et viktig element i næringslivets samlete rammebetingelser, utformes på en lett tilgjengelig og forståelig måte. Små og mellomstore bedrifter vil ofte i mindre grad enn større foretak ha egen ekspertise om regnskapsspørsmål, og det blir derfor spesielt viktig at regelverket for disse er utformet på enklest mulig vis for disse bedriftene.

       Disse medlemmer støtter forslaget om at det skal gis forenklede regler for små foretak, og støtter i hovedsak det materielle innholdet i et slikt forenklet regelverk.

       Disse medlemmer konstaterer at det er til dels sterkt avvikende oppfatninger av hvordan regnskapsloven redaksjonelt skal utformes, slik at den blir mest mulig tilgjengelig for små foretak. Regnskapslovutvalget foreslo å ta inn unntaksreglene for de små bedriftene i den enkelte paragraf. Departementet mener det gir best tilgjengelighet når unntaksreglene er samlet i et eget kapittel. Det er videre sterkt avvikende oppfatninger om hvordan et slikt kapittel med unntaksregler skal utformes, men det synes å være relativt bred enighet om at kapittelet bør utvides i forhold til departementets forslag. Tidligere er det også tatt til orde for en annen oppbygging av loven, slik at reglene for det store flertallet av bedriftene, dvs. småbedriftene, fremstår som lovens hovedregler, med tillegg for de større bedriftene.

       Disse medlemmer mener en slik oppbygging av loven, med utgangspunkt i behovene for de små foretakene, kunne ha gitt det enkleste regelverket for de små foretakene. Disse medlemmer tar til etterretning at en slik oppbygging av loven kan være vanskelig å forene med å basere loven på grunnleggende regnskapsprinsipper, slik Regnskapslovutvalget og departementet har gjort. Disse medlemmer konstaterer videre at en slik omfattende endring i lovens oppbygging vil kunne være tidkrevende. På bakgrunn av den brede enighet om behovet for en snarlig ikrafttreden av loven, samt hensynet til snarlig ikrafttreden av de vedtatte aksjelover, mener disse medlemmer det ikke er hensiktsmessig å gå inn for ytterligere vurderinger av alternative måter å bygge opp loven på, selv om dette etter disse medlemmers syn kunne vært ønskelig. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om at reglene for de små bedriftene gis i et eget kapittel.

       Disse medlemmer viser videre til at det er uenighet om kapittelet med reglene for de små foretakene (kap. 8) skal fremstå som et helhetlig regelverk eller som unntaksregler fra lovens øvrige kapitler. Disse medlemmer mener hensynet til at flertallet av bedriftene på enklest mulig vis kan sette seg inn i loven, tilsier at en velger å utforme kap. 8 som et helhetlig regelverk for små foretak, til tross for at en slik tilnærming på andre måter kan medføre visse ulemper. Et uttømmende kap. 8 vil også ha den klare fordel at småbedriftenes interesser blir eksplisitt tatt hensyn til ved senere endringer. Dersom kap. 8 utformes som unntaksregler, risikerer en at endringer i de øvrige kapitler i loven gjøres gjeldende også for små foretak, uten at dette eksplisitt er vurdert. Disse medlemmer går derfor inn for et uttømmende kap. 8.

       Disse medlemmer viser til at lovforslaget henviser til god regnskapsskikk, bygger på grunnleggende regnskapsprinsipper, benytter faglig terminologi m.v. Dette innebærer at det for de aller fleste bedrifter uansett vil være nødvendig med regnskapskyndig bistand for å sikre at lovens krav blir oppfylt. Disse medlemmer vil uttrykke en generell bekymring over utviklingen i retning av at det er nødvendig med faglig bistand for å holde seg innenfor lovenes rammer.

       I tilknytning til regnskapsloven vil disse medlemmer peke på at de materielle kravene, f.eks. til registrering og dokumentasjon, er av større praktisk betydning for småbedriftene enn den redaksjonelle utforming. Videre må bestemmelsene i regnskapsloven ses i sammenheng med de øvrige byrder næringslivet er pålagt gjennom skatte- og avgiftslovgivningen, skjemaveldet og øvrige reguleringer og forbud. Disse medlemmer uttrykker et håp om at den oppmerksomhet som de ulike politiske partier har viet hensynet til småbedriftene i tilknytning til redaksjonelle endringer av regnskapsloven, blir videreført i det generelle arbeidet for reelt sett bedre rammevilkår for næringslivet, ikke minst de små og mellomstore bedriftene.

       Vedrørende grensen for hva som skal anses som små foretak, jf. § 1-6, viser disse medlemmer til proposisjonens avsnitt 4.5, der det uttales: « Departementet anser det som vanskelig å fastsette en grense for hva som skal kunne anses som småforetak, ... » En rekke organisasjoner har foreslått at grensen settes til 50 ansatte, noe som også er i tråd med grensen EØS-direktivene setter. På denne bakgrunn går disse medlemmer inn for at grensen settes til 50 ansatte, sammen med departementets forslag for salgsinntekt og balansesum.

4. Registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger

4.1 Generelt om bokføring m.v.

4.1.1 Sammendrag

       I proposisjonen avsnitt 5.1 og 5.2 er det gitt en oversikt over gjeldende rett og utredningen om nye bokføringsbestemmelser. I forbindelse med den generelle vurderingen av utredningen heter det bl.a. at departementet er enig med underutvalget i at det er behov for en samling og opprydding i de ulike regelverks bestemmelser om likeartede funksjoner. Underutvalget har gitt en oversikt over overlappende bestemmelser. Departementet er innstilt på å vurdere de ulike regnskapsbestemmelser i særlovgivningen etter at ny regnskapslov er vedtatt.

       Det vil i tilknytning til bestemmelsene om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger kunne være behov for å gi avvikende bestemmelser for spesielle grupper. Det foreslås hjemmel i § 10-1 til å gjøre unntak fra de alminnelige bestemmelsene for den som bare er regnskapspliktig etter lovens kap. 2.

4.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at proposisjonens kap. 2 innebærer en tildels betydelig utvidelse fra den tidligere lov. Den regnskapspliktige tillegges en utvidet plikt til å registrere nærmere angitte transaksjoner og andre disposisjoner. Loven definerer registreringsplikten til å omfatte alle opplysninger om transaksjoner og andre disposisjoner som har betydning for størrelsen og sammensetningen av den regnskapspliktiges eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader i et regnskapssystem. Komiteen vil peke på at gjeldende lov gjennom Løsbladforskriften har definert krav til konkrete rapporter. Dette er av Regjeringen foreslått endret til mer generelle krav til spesifisering av registrerte opplysninger. En slik endring kan medføre at systemleverandører må levere nye typer rapporter, alternativt at regnskapsfører må legge om sine manuelle systemer eller rapporteringssystemer, noe som igjen vil kunne medføre omleggingskostnader for bedriftene. Komiteen vil peke på at krav om systemendringer kommer i en tid med store prosjekter i næringslivet som foretar systemendringer i forbindelse med år 2000-problematikken samt tilpasninger for EURO-rapportering. Tilgangen til systemeringsressurser er derfor knappe og kostbare. Komiteen mener at det for mange regnskapsavleggere vil føre til et stort tidspress og høye kostnader relatert til omprogrammering eller tilleggsprogrammering.

       Komiteen har merket seg den brede enighet om at reglene må utarbeides slik at det gis rom for bruk av ny teknologi, og er tilfreds med at også departementet har sluttet seg til dette.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, mener at det i en overgangsperiode fram til 1. januar 2001 bør være adgang til fortsatt å benytte gjeldende bokføringsregler for de som ønsker det. Dette ivaretar hensynet til nødvendig omstillingstid og tilpasning.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

« § 9-2 skal lyde:

       Loven trer i kraft 1. januar 1999. Frem til 1. januar 2001 kan regnskapspliktige velge å benytte reglene om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger (bokføring) i lov 13. mai 1977 nr. 35 med forskrifter i stedet for reglene i lovens kapittel 2. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om anvendelsen av lov 13. mai 1977 nr. 35 . »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte vil påpeke at det ikke er gitt faste regler som skiller mellom kravene til store og små selskaper og derved lagt opp til utøvelse av skjønn hva gjelder regnskapspliktiges krav til hva som skal registreres og hva som må utarbeides av dokumentasjon og rapporter. Disse medlemmer viser til at det i forarbeidene er gitt lite konkret veiledning til regnskapspliktige om hvilket nivå som vedkommende skal legge seg på. Uten gode veiledninger, vil regnskapspliktige risikere å ha for lite regnskapsmateriale i forhold til lovgivers intensjon.

       Bredden i plikten til å registrere opplysninger vil etter det disse medlemmer kan forstå, kunne skape uklarheter i avgrensninger, spesielt i forhold til små og mellomstore bedrifter.

       Disse medlemmer oppfatter at proposisjonen stiller økte krav til dokumentasjon, men at flere av høringsinstansene også her mener det er behov for nærmere klargjøring før loven trer i kraft.

       Basert på at det åpenbart er behov for både utfyllende forskrifter og annen veiledning i tilknytning til selve loven samt at disse medlemmer også ønsker inngående drøftelser av enkelte problemstillinger, finner disse medlemmer det nødvendig å foreslå at kap. 2 ikke vedtas nå, men tilbakesendes departementet for ytterligere bearbeiding i tråd med disse medlemmers anførsler. Disse medlemmer mener revisjon av kap. 2 må foretas på en slik måte at det kan tre i kraft senest 1. januar 2001. Gjeldende regelverk om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger videreføres inntil videre.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Regnskapslovens kapittel 2 - Registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger - tilbakesendes Regjeringen. »

       Disse medlemmer viser til behovet for utsatt ikrafttreden av lovens kap. 2, blant annet som følge av knappheten på nødvending IT-kompetanse m.v. Videre viser disse medlemmer til sine merknader under de enkelte punkter, som viser et behov for en fornyet gjennomgang av forslagene til registrering og dokumentasjon. Disse medlemmer vil derfor ikke vedta lovens kap. 2 nå, men går inn for å sende dette kapittelet tilbake til departementet for ytterligere bearbeiding. Videre er det uttrykt behov fra berørte parter om at kap. 2 vedtas i god tid før ikrafttredelse i 2001 eller senere, slik at nødvendige tilpasninger kan gjennomføres på en god og forsvarlig måte. Disse medlemmer ber derfor departementet fremme forslag til nytt kap. 2 i løpet av høsten 1998, og forutsetter at forslaget før dette sendes på høring.

       Disse medlemmer vil peke på at det knapt finnes grenser for hvilke opplysninger det ut fra et kontrollsynspunkt kan være ønskelig å registrere og dokumentere. Hensyn til personvern og hvilke byrder man legger på de regnskapspliktige må imidlertid tillegges betydelig vekt. Ofte vil også den enkelte regel alene fremstå som relativt ubetydelig og « uskyldig », mens summen av slike regler kan føre samfunnet alt for langt i retning av et overvåkingssamfunn.

       Disse medlemmer vil be departementet tillegge hensynet til personvern og lave kostnader for de regnskapspliktige betydelig vekt ved den videre bearbeiding av kap. 2, og i det videre arbeidet med forskrifter og annen veiledning.

4.2 Kriterier for plikt til å registrere opplysninger

4.2.1 Sammendrag

       Departementet har kommet til at det bør søkes formulert positive kriterier som bygger på at bestemte hendelser skal utløse krav til å registrere informasjon. Departementet mener at transaksjon er ett slikt kriterium. Transaksjon vil etter departementets syn bl.a. omfatte omsetning etter merverdiavgiftsloven.

       Departementet mener videre at enhver disposisjon som har virkning på sammensetning av og størrelse på foretakets eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader skal registreres i regnskapssystemet. I de fleste tilfeller vil endring i realformue eller finansiell formue ha bakgrunn i transaksjoner. En konsekvens av departementets forslag er imidlertid at opplysninger om foretakets ressursbruk i produksjonen skal registreres i regnskapssystemet. Uttak av råvarer fra råvarelager for produksjon av ferdigvarer vil være en disposisjon som har betydning for størrelsen og sammensetningen av foretakets eiendeler. Dette innebærer m.a.o. at et lagerregnskap blir omfattet av de bestemmelser departementet foreslår om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger. Dette vil ikke medføre vesentlig nye rutiner for foretak som i dag har en god intern økonomikontroll. Departementets forslag forutsetter heller ikke integrerte systemer for alle del- og hjelperegnskap i et foretak. Departementets forslag innebærer imidlertid at opplysninger om all tilgang og anvendelse av ressurser skal registreres og oppbevares, slik at det er mulig i etterhånd å foreta en rekonstruksjon.

       Departementet legger til grunn at avtaler, anbud m.v. ikke uten videre skal medføre en plikt til å registrere opplysninger i regnskapssystemet. En avtale som må oppfattes som et element i en transaksjon eller annen disposisjon som har betydning for størrelsen og sammensetningen av eiendeler og gjeld m.v, vil likevel medføre en plikt til registrering. Eksempelvis skal opplysninger om en valutabytteavtale (swap) etter departementets syn registreres ved avtaleinngåelsen.

4.2.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens forslag til kriterier for plikt til å registrere opplysninger, jf. lovforslaget § 2-1 første ledd.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener kriteriene for registrering av opplysninger om transaksjoner og andre disposisjoner i proposisjonen innebærer en altfor omfattende registreringsplikt. Disse medlemmer viser til at underutvalget som drøftet dette spørsmålet ikke anbefalte å bruke « transaksjon » som kriterium for regnskapsføring, med den begrunnelse at begrepet er upresist og at en ikke ville pålegge plikt til å registrere « interne transaksjoner ». Disse medlemmer viser også til at de fleste høringsinstansene var klart imot at interne formål skal angis som et formål ved bokføringen i lovteksten.

       Departementet viser i proposisjonen til at forslaget blant annet innebærer at alle regnskapspliktige må føre lagerregnskap, med løpende registrering av f.eks. uttak fra råvarelager. Departementet uttaler at « Dette vil ikke medføre vesentlig nye rutiner for foretak som i dag har en god intern kontroll ». Disse medlemmer mener det må være opp til den enkelte hvordan man internt driver foretaket. Det er f.eks. mulig at en rekke foretak, utfra en avveining mellom det departementet kaller « god intern kontroll » og hensynet til byråkratisering og administrative kostnader i bedriften, i dag ikke velger å føre lagerregnskap. For mange kan det være godt nok å foreta en vareopptelling f.eks. ved slutten av året.

       Disse medlemmer vil derfor be departementet ved den videre bearbeiding av kap. 2 begrense omfanget av registreringspliktige opplysninger til et minimum.

4.3 Regnskapssystemet

4.3.1 Sammendrag

       Regnskapssystemet skal etter departementets forslag være det medium som inneholder de registreringspliktige opplysningene.

       For regnskapssystemet må det gjelde et alminnelig ordenskrav. Etter departementets syn kan dette formuleres som en bestemmelse om at regnskapssystemet skal være innrettet ordentlig og oversiktlig. En slik bestemmelse vil innebære at regnskapskyndige skal kunne sette seg inn i systemets virkemåte. Underutvalget fokuserer på skillet mellom « den lovbestemte regnskapsføringen » og andre deler av regnskapssystemet. Det vesentlige må imidlertid etter departementets syn være at lovens minimumskrav blir oppfylt, og at den samlede informasjonsmengde er tilstrekkelig ordnet. Såfremt disse kravene er oppfylt, vil regnskapssystemet også kunne brukes til å oppbevare og bearbeide informasjon ut over minimumskravet.

       Etter departementets syn er det mest hensiktsmessig å formulere krav om de rapporter som er en systematisk gjengivelse av pliktig registrerte opplysninger, som spesifikasjonskrav til regnskapssystemet. Slike spesifikasjonskrav må inneholde bestemmelser om hvilke opplysninger som skal spesifiseres, i hvilken form spesifikasjonen skal gjengis og for hvilken tidsperiode spesifikasjonskravet skal gjelde. Kravene til spesifisering i regnskapssystemet er ikke formulert slik at det skal foreligge en utskrevet rapport i det oppbevaringspliktige regnskapsmaterialet, selv om en slik teknikk også vil være en måte å oppfylle kravet på. Generelt er kravene begrenset til at de spesifiserte opplysningene kan gjengis i den fastsatte oppbevaringstiden.

       Etter departementets syn skal et hovedkrav være at regnskapssystemet kan spesifisere hvilke registrerte opplysninger som ligger til grunn for beløp som er oppgitt i pliktig rapportering.

       Kontrollhensyn tilsier etter departementets syn at kravene til gjengivelse og spesifikasjon av registrerte opplysninger bør gå videre enn det som direkte følger av pliktig rapportering. Det er etter departementets syn hensiktsmessig å opprettholde et krav om at alle registrerte opplysninger skal kunne gjengis enkeltvis og fortløpende fordelt på perioder med pliktig regnskapsrapportering (rapportperioder). Dette tilsvarer gjeldende dagboksystematikk. Den korteste rapportperioden vil for de fleste regnskapspliktige være lik merverdiavgiftsterminen på to måneder.

       Kontrollhensyn tilsier at en viderefører krav til spesifisering på motpart (reskontro). Departementet har kommet til at kravene både etter gjeldende regnskapslov og etter forskrift nr. 1 etter merverdiavgiftsloven i hovedsak bør videreføres i ny regnskapslov. Det foreslås imidlertid formulert et mer ufravikelig spesifikasjonskrav for kjøp enn for salg. Det antas ikke å være problematisk for den regnskapspliktige å spesifisere alle kjøp på motpart. Det vil imidlertid ikke være praktisk gjennomførlig at alt detaljsalg skal omfattes av kravet til motpartsspesifikasjon. Departementet har foreslått at for hver rapportperiode skal kjøp av varer og tjenester spesifiseres på motpart. For salg foreslås det at departementet kan gi bestemmelser om slik spesifikasjon.

       Departementet foreslår at for hver rapportperiode skal mellomværende med fordringshavere og skyldnere spesifiseres på motpart. Dette tilsvarer reskontrokravet i gjeldende regnskapslov. Med mellomværende menes her uforfalte pengekrav. Departementet foreslår også at uttak av eiendeler og tjenester til eiere, deltakere og egen virksomhet for hver rapportperiode skal spesifiseres på motpart.

       Departementet mener videre at det av hensyn til kontroll av merverdiavgiften er behov for spesifikasjon av utgående og inngående merverdiavgift og investeringsavgift fordelt på de koder i regnskapssystemet avgiftene refererer seg til. Slik spesifikasjon skal etter forslaget foreligge for hvert regnskapsår.

       Departementet har funnet det hensiktsmessig å ta med et krav om spesifikasjon av hver dags kontantsalg, jf. også underutvalgets forslag om dette. Dette spesifikasjonskravet må ses i sammenheng med kravet til dokumentasjon av kontantsalg i § 2-3, hvor det bl.a. kreves daglig avstemming av kassabeholdning mot registrert kontantsalg.

       Regnskapssystemet skal etter departementets forslag kunne gjengi de registrerte opplysningene, spesifisert som nevnt, på papir. Gjengivelse skal etter departementets syn kunne finne sted i Norge i hele den foreslåtte oppbevaringstiden for regnskapsmateriale, dvs. 10 år.

       Departementet foreslår at opplysninger som er elektronisk registrert, skal kunne gjengis i standard dataformat. Når dataregistreringer lagres i standard dataformat, vil man kunne hente opp regnskapsdata uavhengig av maskinvare og operativsystem. En plikt for regnskapspliktige til å kunne gjengi alle registrerte opplysninger på standard dataformat vil ha stor betydning for gjennomføring av skattekontroll og avgiftskontroll. Departementet forutsetter at elektronisk registrerte opplysninger oppbevares i slikt format i hele oppbevaringsperioden.

       Departementets forslag til krav til regnskapssystemet forutsetter utfyllende regler i forskrift. Det foreslås en generell hjemmel til å gi utfyllende regler som bl.a. vil omfatte nærmere regler om regnskapssystemet. Etter departementets syn kan det være aktuelt bl.a. å gi nærmere bestemmelser i forskrift om sikkerhetskopiering av registrerte opplysninger.

4.3.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende regnskapssystemet, jf. lovforslaget § 2-2.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sin generelle merknad under avsnitt 4.1.2, og ber departementet om å foreta en fornyet vurdering av kravene til regnskapssystemet, der det legges betydelig vekt på hensyn til personvern og bedriftenes kostnader. Blant annet bør det vurderes om pliktig oppbevaringstid for de registrerte opplysningene kan kortes ned. Samtidig bør det foretas tilsvarende vurdering av kravene til oppbevaringstid i ligningsloven og merverdiavgiftsloven. Disse medlemmer viser videre til at de går mot forslaget om å kreve identifikasjon av kjøper ved kontantsalg til forbruker, både over og under 20.000 kroner. Departementets adgang til å fastsette regler for slik registrering ved salg gjelder følgelig ikke dette punktet.

4.4 Hvilke opplysninger som skal registreres

4.4.1 Sammendrag

       Departementet foreslår en hovedbestemmelse om at opplysninger som har betydning for utarbeiding av årsregnskapet og annen regnskapsrapportering som følger av lov eller forskrift, skal registreres.

       Departementet mener at det ikke er hensiktsmessig å gi en omfattende oppregning av hvilke andre data som skal registreres i regnskapssystemet ved hver transaksjon. Det bør likevel være slik at hver transaksjon blir registrert med tilstrekkelige kjennetegn til at den er entydig bestemt i regnskapssystemet.

       Departementet ser det som hensiktsmessig at dokumentasjonsdato registreres.

       Departementet mener at relevant beløps- og mengdeinformasjon skal registreres. Informasjon om beløp og/eller mengde vil ikke nødvendigvis omfatte beløp i norske kroner. Transaksjoner kan etter sin art være i annen valuta eller uten vederlag i penger overhodet. Departementet viser til at hvordan omregning til norske kroner skal skje i årsregnskapet og i andre oppgaver, reguleres ved vurderingsreglene i årsregnskapskapittelet, og bestemmelser med hjemmel i annen lovgivning.

       Departementet mener at det må fremgå av den registrerte opplysningen hvordan den tilordnes i regnskapssystemet, f.eks. ved en kontokode. Det foreslås at opplysningene skal omfatte koder som viser tilordning i regnskapssystemet.

       Departementet foreslår videre at det skal registreres en henvisning til tilhørende dokumentasjon. Dette kravet må for øvrig ses i sammenheng med kravet om at dokumentasjon skal ha henvisning til tilhørende registrerte opplysninger.

       Departementet har merket seg de ulike uttalelser om kontrollspor. Departementet er enig i at det må være en klar forbindelse mellom en registrert opplysning og tilhørende dokumentasjon. Det må også være en klar forbindelse mellom dokumentasjon og tilhørende registrert opplysning i regnskapssystemet. Dette er i lovforslaget slått fast både i bestemmelsen om krav til registrering av opplysninger og i bestemmelsen om hva dokumentasjonen skal inneholde. I tillegg bør det etter departementets mening fastsettes en generell bestemmelse om at det skal fremgå hvordan sammenhengen er mellom de registrerte opplysningene og beløp som er oppgitt i pliktig rapportering. En slik bestemmelse foreslås tatt inn som et krav til regnskapssystemet. Til sammen utgjør disse bestemmelsene en ramme for det såkalte kontrollsporet. Det kan vise seg å være hensiktsmessig å gi mer detaljerte bestemmelser om hvordan disse sammenhengene skal fremgå for å muliggjøre etterkontroll av regnskapsinformasjonen. Utfyllende bestemmelser må i så fall gis i forskrift innenfor rammen av den foreslåtte lovbestemmelsen.

4.4.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende hvilke opplysninger som skal registreres, jf. lovforslaget § 2-1 annet ledd.

4.5 Retting av registrerte opplysninger

4.5.1 Sammendrag

       Etter departementets syn er det viktig å opprettholde en hovedregel om at registrerte opplysninger ikke skal endres. Eventuell feil i registrering må i så fall korrigeres ved ny registrering. På bakgrunn av underutvalgets drøfting har departementet kommet til at det likevel bør være adgang til å foreta rettelser i registrert opplysning som ikke er nyttet som grunnlag for utarbeidelse av årsregnskap eller oppgaver til offentlig myndighet. Det skal i så fall fremgå av den registrerte opplysningen eller tilhørende dokumentasjon at rettelse er foretatt.

4.5.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende retting av registrerte opplysninger, jf. lovforslaget § 2-1 tredje ledd.

4.6 Frister for registrering

4.6.1 Sammendrag

       Departementet mener at det er hensiktsmessig med et generelt krav om registrering av opplysninger « uten ugrunnet opphold ». Departementet foreslår også at det fastsettes en siste frist for registrering. Departementet er enig i underutvalgets forslag om å knytte registreringsfristen til fristene for pliktig rapportering. Departementet legger til grunn at kravet til registrering uten ugrunnet opphold vil kunne medføre ulike tidsperioder for ajourhold, avhengig av den enkelte regnskapspliktiges virksomhet.

       Etter departementets syn er det ikke behov for egne bestemmelser om « kortperiodiske avslutninger ». Departementet vil med dette ikke underkjenne betydningen av å gjennomføre slike avslutninger for interne styringsformål. Departementet antar imidlertid at foretakene selv må ta stilling til hvilke rapporter de har behov for til slike formål. Når det gjelder det offentliges kontrollbehov, er det etter departementets syn tilstrekkelig at regnskapssystemet til enhver tid kan gjengi alle de registrerte opplysningene som inngår i en rapportperiode. Det er også foreslått skjerpede krav til dokumentasjon av kontantsalg.

       Den løsningen som departementet har valgt, vil også ivareta de hensynene som primærnæringenes interesseorganisasjoner er opptatt av.

4.6.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, mener at Regjeringens forslag om registrering av opplysninger « uten ugrunnet opphold » er et vel innarbeidet inntrykk i regnskapsmiljøer. Flertallet er av den oppfatning at på bakgrunn av innhold og erfaring med dette uttrykket vil praktisering skje på en hensiktsmessig og god måte. Flertallet støtter Regjeringens forslag, jf. § 2-1 fjerde ledd.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte vil også anføre at anvisningen om at « registrering skal foretas uten ugrunnet opphold » er en noe diffus begrepsbruk, og disse medlemmer vil derfor anbefale at dette endres til « registrering foretas innenfor de frister som gjelder for pliktig rapportering ».

4.7 Krav til dokumentasjon

4.7.1 Sammendrag

       Etter departementets syn bør loven inneholde krav om dokumentasjon som beskriver hvordan regnskapssystemet virker. Det foreslås en bestemmelse om at slik dokumentasjon skal være tilrettelagt for innsyn av offentlig kontrollmyndighet. Dokumentasjonen skal etter forslaget vise hvordan registrerte opplysninger tilordnes i regnskapssystemet, og hvordan sammenhengen er mellom de registrerte opplysningene og størrelser i årsregnskapet, årsberetningen og annen pliktig rapportering i henhold til lov eller forskrifter. Det bør etter departementets syn stilles krav om opplysninger om eventuelle endringer i regnskapssystemet. Departementet vil vurdere forslagene om logg for edb-baserte regnskapssystemer nærmere og eventuelt utarbeide forslag til forskrifter om dette. En obligatorisk loggfunksjon kan omfatte informasjon om hva som registreres, f.eks. antall direkte registreringer/punchinger og antall poster som refererer seg til en elektronisk oversendelse (EDI/Internet). Videre kan den omfatte hva som bearbeides av data, f.eks. endringer av registrerte data og endringer av faste data og koder. Det er også av betydning at det vises hva som slettes av data eller overføres til andre systemer, f.eks. overføring av data fra datterselskapers datasystemer til morselskapets datasystemer. En eventuell loggfunksjon bør inneholde informasjon om hvem som har foretatt hver av de nevnte handlingene og tidspunktet for dette.

       Bestemmelsen om dokumentasjon av regnskapssystemet har først og fremst relevans for elektroniske regnskapssystemer. Departementet anser likevel at bestemmelsen bør gis generell anvendelse. For regnskapspliktige som registrerer manuelt i regnskapsbøker, må kravet til systemdokumentasjon anses ivaretatt dersom bøkene føres etter allment aksepterte bokføringsprinsipper.

       Departementet foreslår at dokumentasjon av transaksjoner skal inneholde en angivelse av hvem partene er. Videre skal det oppgis dato for utstedelse av dokumentet, ytelsens art og mengde, tidspunkt for levering av ytelsen og leveringssted, vederlag, betalingsforfall og eventuelle avgifter. Departementet ser det som hensiktsmessig at disse minstekravene framgår av loven, men mener at det vil være behov for å gi utfyllende bestemmelser. Kravet om at dokumentasjonen skal inneholde en angivelse av partene, behøver etter departementets syn ikke nødvendigvis medføre at det skal utstedes faktura med kjøpers navn. Departementet mener at bankkontonummer som registreres ved kortbruk vil kunne være tilstrekkelig identifikasjon av kjøper.

       De foreslåtte minstekravene til innholdet av transaksjonsdokumentasjon svarer om lag til bestemmelsen om innhold av salgsdokument i forskrift nr. 2 etter merverdiavgiftsloven. Forskrift nr. 2 gjelder imidlertid bare salg mellom næringsdrivende. Etter departementets syn skal bestemmelsene om dokumentasjonens innhold gjelde for den regnskapspliktiges kjøp av varer og tjenester, uavhengig av om selger er regnskapspliktig.

       Departementet har kommet til at det for selger er hensiktsmessig med et unntak fra kravet om identifikasjon av kjøper ved enkelt detaljsalg for beløp under en viss grense.

       Departementet har etter en helhetsvurdering kommet til at beløpsgrensen bør fastsettes til 20.000 kroner. Ved detaljsalg for beløp under 20.000 kroner vil det etter forslaget ikke foreligge plikt til at dokumentasjon skal inneholde angivelse av kjøper. Kjøper vil imidlertid ha selvstendig dokumentasjonsplikt dersom vedkommende er regnskapspliktig. Dette gjelder uavhengig av beløp.

       Departementet slutter seg til forslag fra bl.a. NRRF og Skattedirektoratet om at gjeldende adgang til å dokumentere kontantsalg ved å føre bok for hver dags kontantomsetning, bør bortfalle. Departementet går inn for at regnskapspliktige virksomheter som har registreringsplikt etter merverdiavgiftsloven § 28 første ledd, skal registrere hver enkelt kontantbetaling fortløpende på kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system og dokumentere kontantsalget ved daterte nummererte summeringsstrimler eller tilsvarende rapport. Dette innebærer at næringsdrivende med omsetning over 30.000 kroner og veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner med en omsetning over 140.000 kroner omfattes av plikten til å registrere kontantomsetningen på kassaapparat. Regnskapspliktige virksomheter som har omsetning under disse grensene og som ikke legitimerer kontantomsetningen ved omsetningsspesifikasjoner som nevnt, skal etter departementets forslag legitimere kontantomsetningen ved gjenpart av daterte forhåndsnummererte salgsbilag. All kontantomsetning skal etter departementets forslag avstemmes daglig mot kassabeholdning.

       Kravet til dokumentasjon vil etter departementets forslag også omfatte interne beslutninger som forutsetter registrering av opplysning, f.eks. uttak fra lager av råvarer til produksjon. Dette følger av den generelle bestemmelsen om at registrerte opplysninger skal være dokumentert. Departementet legger til grunn at f.eks. en overordnet dokumentasjon om produksjonsprosessen bør være tilstrekkelig dokumentasjon for intern ressursbruk.

       Departementet foreslår et generelt krav om dokumentasjon av eiendeler og gjeld ved utarbeidelse av årsregnskap. Hva som skal regnes som tilfredsstillende dokumentasjon vil måtte variere betydelig etter arten av eiendeler og gjeld. Det er også selvsagt at dokumentasjonen for immaterielle eiendeler og avsetninger må være begrenset. Departementet legger til grunn at de nærmere krav til dokumentasjonen vil utvikles gjennom god regnskapsskikk. Det er likevel valgt å stille enkelte minstekrav til dokumentasjonen. Det foreslås at dokumentasjon av eiendeler og gjeld minst skal inneholde varelagerlister, oversikt over løpende oppdrag, oppgaver fra finansinstitusjoner over mellomværende og kontooppgaver fra Verdipapirsentralen.

       Departementet går inn for at dokumentasjon av registrerte opplysninger skal være originalt papirbilag dersom det er utstedt slikt dokument. Departementet legger vekt på at det kan innebære betydelige rasjonaliseringsgevinster å i større grad åpne for elektronisk dokumentutveksling og har valgt en lovformulering som muliggjør dette. Det vises for øvrig til at dokumentasjon både av registrerte opplysninger og av regnskapssystemet skal kunne gjengis på papir.

4.7.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende dokumentasjon av eiendeler og gjeld og regnskapssystemet, jf. lovforslaget § 2-4 og § 2-5.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

« § 2-3 tredje ledd skal lyde:

       Bestemmelsen i annet ledd nr. 2 kan for selger fravikes ved kontantsalg til forbruker. »

       Komiteen viser til forslaget om at enhver transaksjon skal dokumenteres med blant annet angivelse av partene, med unntak av kontantsalg til forbruker for beløp under 20.000 kroner inkludert merverdiavgift. Komiteen mener det bør innføres et generelt fritak fra regelen om registrering av partene (kjøperen) ved kontantsalg til forbruker. Komiteen viser til Datatilsynets uttalelse om forslaget om slik registrering, der tilsynet legger vekt på at det bør eksistere et sporfritt alternativ i forbindelse med bruk av varer og tjenester.

       Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås at næringsdrivende med omsetning over 30.000 kroner og veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner med omsetning over 140.000 kroner skal omfattes av plikten til å registrere kontantomsetningen på kassaapparat. Komiteen er skeptiske til virkningene dette vil ha for frivillige organisasjoner m.v. Komiteen viser til at et samlet Storting sluttet seg til en rekke lettelser i skatte- og avgiftsreglene for frivillige organisasjoner i forbindelse med statsbudsjettet for 1998, for å legge forholdene bedre til rette for slike organisasjoner. Komiteen mener skjerpete krav til registrering og dokumentasjon for slike organisasjoner kan føre til økte kostnader, og derved svekke det økonomiske grunnlaget for frivillige organisasjoner.

       Komiteen finner det naturlig at det ved evaluering av loven etter tre år foretas en grundig analyse av om lovens forskjellige bestemmelser har ført til utilsiktede konsekvenser for frivillige organisasjoner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at forslaget i praksis innebærer legitimasjonsplikt ved slike kjøp. Dette vil være noe helt nytt i det norske samfunn. Dersom det ikke kreves legitimasjon, vil aktører som f.eks. ønsker å « hvitvaske » penger kunne oppgi falskt navn. Hensynet til « hvitvasking » fremføres i proposisjonen som hovedintensjonen bak forslaget om registrering av partene ved detaljsalg over 20.000 kroner.

       Flertallet støtter målet om å bekjempe svart økonomi og « hvitvasking » av penger, men Regjeringen bør vurdere andre måter å oppnå dette på.

       Flertallet kan heller ikke se at departementet har vurdert om grensen på 20.000 kroner skal gjelde én og én vare, eller samlet sum ved kjøp av flere varer. Det vil bli meningsløst dersom grensen skal gjelde mer enn én vare. Da er det enkelt å omgå regelen ved å handle i flere omganger.

       Flertallet mener at de skatte- og regnskapsmessige behov blir godt nok ivaretatt uten slik registrering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at reglene grenser mot overvåking av forbrukeres innkjøp på et altfor detaljert nivå.

4.8 Oppbevaring av regnskapsmateriale

4.8.1 Sammendrag

       Departementet slutter seg i hovedsak til underutvalgets vurdering av hvilket regnskapsmateriale som bør oppbevares. Dette vil for det første være årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning.

       Departementet mener at nummererte brev fra revisor skal regnes som oppbevaringspliktig regnskapsmateriale. Dette framgår ikke uttrykkelig av gjeldende lov. Revisors nummererte brev til den regnskapspliktige skal også oppbevares av revisor, jf. revisorloven § 8 fjerde ledd.

       Departementet mener videre at oppbevaringsplikten skal omfatte dokumentasjon av registrerte opplysninger, dokumentasjon av eiendeler og gjeld og dokumentasjon av regnskapssystemet.

       Departementet mener videre at det er hensiktsmessig å videreføre et prinsipp om at forretningskorrespondanse og andre dokumenter skal oppbevares dersom de har stor betydning for dokumentasjon av registrerte opplysninger. Departementet foreslår at det presiseres i loven at oppbevaringsplikten skal omfatte:

       Det foreslås videre oppbevaringsplikt for «internasjonale handelsdokumenter» som har betydning for beregning av toll eller avgifter. Bestemmelsen vil omfatte ordresedler, pakksedler, utleveringssedler, følgesedler, konossementer, fraktbrev, faktura, opprinnelsesbevis, manifester, lisenser og andre dokumenter som er av betydning for å bestemme varenes tariffering, vekt, mengde og verdi.

       Departementet slutter seg til underutvalgets vurderinger av at regnskapsmaterialet skal være betryggende sikret mot ødeleggelse og tyveri.

       Departementet går inn for at minstekravet til oppbevaringstid skal være 10 år. Departementet legger vekt på at ligningsloven og merverdiavgiftsloven har en grense på 10 år. Det gir derfor best sammenheng i lovverket å videreføre et krav til oppbevaring i 10 år. Departementet har vurdert forslaget om at deler av regnskapsmaterialet kan ha kortere oppbevaringstid, men har funnet å legge avgjørende vekt på ikke å svekke kontrollmulighetene.

       Departementet går inn for at originalt regnskapsmateriale av papir kan erstattes av kopi i annet medium for oppbevaring. I slike tilfelle skal det originale materialet oppbevares i minst 3  1/2 år. Dette er en videreføring av bestemmelsene i gjeldende løsbladforskrift.

4.8.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, mener at det er viktig at kravet til oppbevaringstid ivaretar muligheten til kontroll og ettersyn.

       Flertallet støtter derfor det fremlagte forslaget til oppbevaringstid, jf. lovforslaget § 2-7. 

       I forhold til spørsmålet om oppbevaring av regnskapsmateriale vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte anføre en viss skepsis til den foreslåtte lengden på oppbevaringstiden. I høringsuttalelsen fra NRRF anføres det:

       Disse medlemmer konstaterer at departementet har lagt til grunn at oppbevaringstiden skal være 10 år og at dette gir best sammenheng med at også ligningsloven og merverdiavgiftsloven har en grense på 10 år. Disse medlemmer kan ikke uten videre slutte seg til at 10 år skal legges til grunn fordi det også er lagt til grunn i annet lovverk, og savner en mer grunnleggende diskusjon knyttet til behovet for en slik grense. Det foreligger derfor som et mulig alternativ at man også justerer ned grensen i ligningslov og merverdiavgiftslov.

4.9 Bestemmelser om regnskapsføringssted, språk og mynt

4.9.1 Sammendrag

       Etter departementets syn er det en nødvendig sammenheng mellom den pengeenhet som benyttes i den løpende regnskapsregistrering og den pengeenhet som årsregnskapet føres i.

       Departementets syn er at en bestemmelse om regnskapsvaluta for årsregnskapet vil få betydning for den praktiske innretting av registrering i regnskapssystemet. Det vises til pkt. 12.4 i proposisjonen hvor det foreslås at selskapsregnskapet skal føres i norske kroner, men at konsernregnskapet etter visse vilkår kan føres i utenlandsk valuta.

       Departementet ser heller ikke behov for en bestemmelse om at regnskapet skal føres i Norge. Det foreslås en bestemmelse om at gjengivelse av registrerte opplysninger må kunne finne sted i Norge.

       Departementet går inn for å opprettholde kravet om at regnskapsmaterialet skal oppbevares i Norge i oppbevaringstiden. På dette punktet anser departementet at en endring vil medføre en vesentlig svekkelse av kontrollmulighetene og mulighetene for etterprøving. Det foreslås at departementet kan gjøre unntak fra plikten til å oppbevare regnskapsmaterialet i Norge. Det legges til grunn at gjeldende dispensasjonspraksis videreføres.

       Departementet legger opp til at det skal være større frihet mht. å velge annet språk enn norsk i den løpende registreringen av regnskapsopplysninger. Det foreslås at svensk, dansk og engelsk sidestilles med norsk. Departementet viser for øvrig til at årsregnskapet og årsberetningen etter forslaget skal avgis på norsk.

4.9.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende regnskapsføringssted, språk og mynt, jf. lovforslaget § 2-6.

4.10 Ansvaret for registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og plikt til å gi bistand til offentlig myndighet

4.10.1 Sammendrag

       Departementet viser til at for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper vil det være styrets plikt å påse at regnskapet er gjenstand for betryggende kontroll og daglig leders plikt til å sørge for at regnskapet er i samsvar med lov og forskrifter, jf. ny aksjelov § 6-12 og § 6-14 og tilsvarende bestemmelser i allmennaksjeloven. Bestemmelsene er en videreføring og presisering av gjeldende bestemmelse i aksjeloven § 8-7. Departementet viser dessuten til at Revisorlovutvalget i forslaget til ny revisorlov har foreslått en videreføring og presisering av gjeldende bestemmelser i revisorloven § 6. I tillegg er det foreslått at revisor skal « se etter om foretakets styrende organ har engasjert seg tilstrekkelig for å ivareta sine lovbestemte plikter til » bl.a. å påse at regnskapet er gjenstand for betryggende kontroll.

       Departementet slutter seg til påpekningen fra NSRF om at ansvaret for at nødvendig utstyr og programvare for gjengivelse på papir er tilgjengelig i hele oppbevaringsperioden, må påhvile den regnskapspliktige. Dette er foreslått presisert i loven.

       Når det gjelder ansvar for regnskapsmateriale ved konkurs, vises det til Justisdepartementets arbeid med konkurslovgivningen.

       Departementet mener at det skal være plikt å gi bistand til offentlig kontrollmyndighet. Etter departementets syn følger det av plikten til å gi opplysninger til offentlig kontrollmyndighet at slik bistand skal gis vederlagsfritt. Det anses derfor ikke nødvendig med en presisering av dette i loven.

       Etter departementets syn skal plikt til å yte vederlagsfri bistand til innsyn også gjelde oppdragstaker som fører regnskapene på vegne av den regnskapspliktige.

       Departementet ser ikke behov for regler om tilbakeholdsrett i regnskapsmateriale i regnskapsloven. Departementet legger imidlertid avgjørende vekt på at en eventuell tilbakeholdsrett ikke skal være til hinder for innsyn når offentlig myndighet eller andre som har rett til innsyn i regnskapsmaterialet ber om det. Oppdragstakers behov for tilbakeholdelse i tilfelle betalingsmislighold e.l. skal ikke være til hinder for kontrollmyndighetenes muligheter for innsyn. Departementet har etter en samlet vurdering sett det som mest hensiktsmessig å regulere dette forholdet ved en bestemmelse om at plikten til å gi bistand til innsyn også gjelder enhver annen som foretar regnskapsregistrering eller oppbevarer regnskapsmateriale på vegne av den regnskapspliktige. Bestemmelsen gjelder dermed ikke bare ekstern regnskapsfører, men også andre, f.eks. revisor, som måtte ha fått regnskapsmaterialet utlevert.

4.10.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende ansvaret for registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og plikt til å gi bistand til offentlig myndighet, jf. lovforslaget § 2-8.

5. Grunnleggende regnskapsprinsipper

5.1 Grunnleggende prinsipper for periodisering

5.1.1 Sammendrag

       Departementet går inn for å fastsette bestemmelser om transaksjonsprinsippet og opptjeningsprinsippet. Etter forslaget skal transaksjoner regnskapføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekt skal resultatføres når den er opptjent. Departementet går videre inn for å fastsette en bestemmelse om sammenstillingsprinsippet, men har valgt en noe annen ordlyd enn den som ble foreslått av utvalget. Etter departementets syn kommer periodiseringsregelen for kostnader klarere fram ved at det fastsettes at utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt. Det materielle innholdet i denne bestemmelsen er identisk med sammenstillingsprinsippet slik det er beskrevet i utredningen.

       Departementet har merket seg de synspunkter som kommer til uttrykk bl.a. i Skattedirektoratets høringsuttalelse om virkningen av utsatt inntektsføring på skattemessig inntekt. Slik utsatt inntektsføring er i skattemessig sammenheng vanskelig forenlig med hensynene bak skatteloven § 50 femte ledd som fastsetter at avsetninger etter god regnskapsskikk ikke kommer til fradrag ved ansettelsen av skattemessig inntekt. Departementet vil komme tilbake til dette spørsmålet. Departementet vil også vurdere behovet for særregler i merverdiavgiftsregelverket. En gjør for øvrig oppmerksom på at merverdiavgiftsloven § 44 første ledd trådte i kraft 1. januar 1997.

       For små foretak har departementet foreslått en adgang til å fravike opptjeningsprinsippet og sammenstillingsprinsippet når dette kan anses som god regnskapsskikk for små foretak. F.eks. bør det etter departementets syn kunne være anledning for små foretak å fravike sammenstillingsprinsippet ved periodisering av vedlikeholdsutgifter. For øvrig innebærer også de forenklede vurderingsregler for små foretak unntak fra grunnleggende regnskapsprinsipper.

5.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen mener at lovforslagets regnskapsprinsipper kan legges til grunn for norsk regnskapslovgivning, men vil presisere at utviklingen av « god regnskapsskikk » i tillegg må bygge på en harmonisering til IAS-reglene som grunnlag for norsk standardsetting. Komiteen legger vekt på at det gjennom utviklingen av « god regnskapsskikk » bl.a. må fremgå klart og tydelig hvilke kostnader som kan balanseføres.

       Komiteen slutter seg til lovfesting av de grunnleggende regnskapsprinsippene for periodisering som foreslått av Regjeringen, jf. lovforslaget § 4-1 nr. 1, 2 og 3.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte forutsetter at opptjeningsprinsippet gjennom utviklingen av « god regnskapsskikk » må ansees som en norsk implementering av « Realisasjonsprinsippet » som gjelder i EU og slik sett må tolkes iht. EF-domstolens utlegning av dette prinsippet.

       Disse medlemmer viser til at lovforslagets § 4-1 nr. 3 og § 8-5 nr. 1 implisitt kan innebære en plikt til å avsette til vedlikeholdsfond for andre enn små foretak. Disse medlemmer vil bemerke at slike avsetninger ikke er vanlig internasjonalt, og at de ikke tillates i et forslag til internasjonale standarder, E 59 - Provisions, Contingent Liabilities and Contingent Assets. Disse medlemmer forutsetter derfor at § 4-1 nr. 3 ikke innebærer plikt til avsetning til vedlikeholdsfond.

       Disse medlemmer viser til at de grunnleggende regnskapsprinsipper i kap. 4 avviker fra EU-landenes lovgivning og også fra det internasjonale grunnleggende rammeverk. IAS Framework. Sistnevnte prinsipper er balanseorienterte og har som utgangspunkt hvilke vilkår som skal gjelde for at eiendeler og gjeld skal kunne føres opp. Lovforslaget bygger på resultatorienterte prinsipper som transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet og sammenstillingsprinsippet. Forsiktighetsprinsippet foreslås å gjelde for resultatføring av urealisert tap, men er ikke fastslått som et generelt prinsipp i lovforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte konstaterer videre at lovforslaget overlater fortolkning og konkretisering av de nevnte regnskapsprinsipper til « god regnskapsskikk ». Dette betyr at Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) i realiteten gis en kompetanse som nært kan sammenlignes med lovgiver- eller forskriftsgiverkompetanse innenfor relativt vide rammer.

5.2 Forsiktighetsprinsippet og estimering ved usikkerhet

5.2.1 Sammendrag

       Utvalgets forslag er basert på innarbeiding av forsiktighetsprinsippet i vurderingsreglene for omløpsmidler og anleggsmidler, samt en egen bestemmelse om resultatføring av urealisert tap, som favner videre enn de nevnte vurderingsreglene. Samtidig har utvalget foreslått en bestemmelse om at usikre regnskapsstørrelser skal settes til forventet verdi. Den sistnevnte bestemmelsen gjelder regnskapsestimater og er ikke en selvstendig vurderingsregel for eiendeler. Dette går frem av utvalgets drøftelse av verdi ( NOU 1995:30 pkt. 4.3.6). Avskrivningstid på varige driftsmidler, avsetninger for tap på fordringer og diskonteringsrente kan nevnes som eksempel på regnskapsestimater. Kravet om forventningsrette estimater innebærer at de regnskapspliktige ikke skal forvente å gjøre feil i sine anslag. Det kan også sammenfattes som et påbud om å bruke beste estimat i utarbeidelsen av årsregnskapet. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å lovfeste en slik bestemmelse.

       Departementet kan i utgangspunktet ikke se at det vil være konflikt mellom kravet om å bruke beste estimat og det som i dag omtales som forsiktighetsprinsippet. Uansett må det være slik at de vurderinger som framkommer etter å ha brukt beste estimat ligger innenfor det som ville ha vært tillatt etter et slikt forsiktighetsprinsipp. Det er derfor etter departementets syn ikke grunnlag for å hevde at å utelate en egen bestemmelse om forsiktighet skulle gi grunnlag for høyere utbyttebetalinger. En generell bestemmelse om forsiktighet kan imidlertid gi mulighet for lavere verdiansettelser enn det som følger av beste estimat, og dette kan gi opphav til skjulte reserver.

       Samtidig vil departementet gi støtte til en del av de synspunkter som framkommer fra de høringsinstanser som ønsker lovfestet et eget forsiktighetsprinsipp. Det må være klart at forbudet mot grunnløs optimisme i regnskapsførselen ikke skal være svekket ved lovframlegget.

       Departementet finner at direktivets forsiktighetsprinsipp er tilstrekkelig ivaretatt gjennom en bestemmelse om at urealisert tap skal resultatføres. Departementet har videre endret ordlyden i bestemmelsen om regnskapsestimater noe. Etter departementets syn kommer siktemålet ved bestemmelsen klarere fram ved en formulering om at ved usikkerhet skal det brukes beste estimat. Departementet har også valgt å ta med i bestemmelsen at estimatet skal reflektere den informasjon som er tilgjengelig ved regnskapsavleggelsen. Bestemmelsen har samme innhold som kravet i NRS 3 om betingede utfall og hendelser etter balansedagen. Det vises også til formuleringene i fjerde direktiv artikkel 31 om forsiktighetsprinsippet.

       Departementet foreslår videre en bestemmelse om at virkning av endring av regnskapsestimat skal resultatføres i den perioden estimatet endres, med mindre resultatføringen kan utsettes i samsvar med god regnskapsskikk. Departementet er oppmerksom på at det ved endring av avskrivningsplan er ansett som god regnskapsskikk å fordele virkningen over gjenværende levetid. Tilsvarende gjelder virkning av estimatendring på pensjonsforpliktelser. Departementet anser at den valgte lovformulering gir rom for å anse slik praksis som god regnskapsskikk.

5.2.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at departementet anser at forsiktighetsprinsippet ikke behøver ytterligere presisering i lovteksten, og gir sin tilslutning til dette synet, jf. lovforslaget § 4-1 nr. 4 og § 4-2.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at departementet anser at forsiktighetsprinsippet ikke behøver ytterligere presisering i lovteksten fordi departementet antar at det følger av sammenhengen i lovteksten og « god regnskapsskikk » at « beste estimat »-prinsippet må forstås slik at det skal ligge innenfor hva som ville være tillatt etter « forsiktighetsprinsippet ». Disse medlemmer mener at tolkningen departementet gir uttrykk for slett ikke er åpenbar for alle som skal forholde seg til regnskapsloven. Den manglende generelle implementering av forsiktighetsprinsippet kan antas å innebære en fare for overvurdering av overskudd og egenkapital.

       Disse medlemmer vil foreslå at forsiktighetsprinsippet klargjøres tydeligere i loven.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 4-2 skal lyde:

§ 4-2. Regnskapsestimater

       Ved usikkerhet skal det brukes beste estimat, på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges. Regnskapspliktige skal være aktsomme i utøvelse av skjønn for å unngå at inntekter og eiendeler overvurderes og kostnader og forpliktelser undervurderes.

       Ved endring av regnskapsestimat skal virkningen resultatføres i den perioden estimatet endres, med mindre resultatføringen kan utsettes i samsvar med god regnskapsskikk. »

5.3 Sikring og porteføljestyring

5.3.1 Sammendrag

       Departementet er enig med de høringsinstanser som mener at konsekvensene av en bestemmelse om at virkning av porteføljestyring skal hensyntas, ikke er tilstrekkelig avklart. Det vises til at internasjonal utvikling mht. regnskapsføring av porteføljestyring ikke er entydig, og at utvalgets drøfting ikke i tilstrekkelig grad avklarer de problemstillinger som en slik bestemmelse vil reise. Departementet har etter dette kommet til at en ikke vil foreslå en plikt til å hensynta porteføljestyring.

       Departementet har valgt å formulere det grunnleggende prinsippet om sikring som en periodiseringsbestemmelse. Det foreslås at ved sikring skal gevinst og tap resultatføres i samme periode.

5.3.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende sikring og porteføljestyring, jf. lovforslaget § 4-1 nr. 5.

5.4 Kongruensprinsippet

5.4.1 Sammendrag

       Departementet mener at kongruensprinsippet bør fastsettes som et grunnleggende regnskapsprinsipp. Det foreslås derfor en bestemmelse om at alle inntekter og kostnader skal resultatføres.

       Departementet slutter seg også til utvalgets forslag om at virkning av prinsippendring skal føres direkte mot egenkapitalen. Ved prinsippendringer vil det måtte tas hensyn til akkumulerte virkninger som ikke har noe med regnskapsperiodens inntjening å gjøre. Departementet anser at dette gjelder generelt ved prinsippendringer og ser det som mest tjenlig at unntaket fra kongruensprinsippet ved prinsippendring ikke modifiseres i forhold til utvalgets forslag.

       Departementet mener at det ikke bare er prinsippendring som følger av endring i regler eller standarder som skal gi fravik fra kongruensprinsippet. Fravik er etter departementets syn like aktuelt ved prinsippendring som bare gjelder en enkelt regnskapspliktig. Det er etter departementets syn heller ikke avgjørende om den enkelte regnskapspliktige er forpliktet til prinsippendringen, som ved skifte fra lite til større foretak, eller om det skyldes et valg. Departementet finner for øvrig ikke grunn til å særskilt regulere overgang fra vurdering etter forutsetningen om fortsatt drift til avvikling.

       De nevnte vurderinger vedrørende prinsippendringer bør langt på vei legges til grunn også når det gjelder virkningen av feil i tidligere årsregnskap. Departementet deler det syn som uttrykkes bl.a. i Oslo Børs uttalelse om at det bare er feil som er vesentlige som skal føres mot egenkapitalen. Departementet mener at det følger av etablert praksis at det er korrigeringer av betydning for å bedømme stilling og resultat på grunnlag av regnskapet som klassifiseres regnskapsmessig som feil. Andre korreksjoner, som ikke har en slik betydning, føres over resultatet etter hovedregelen om kongruensprinsippet. Departementet legger til grunn at den nærmere avgrensning av feil og mindre betydningsfulle korreksjoner vil utvikles gjennom god regnskapsskikk.

       Departementet foreslår at andre unntak fra kongruensprinsippet skal gjøres når det er i samsvar med god regnskapsskikk. Dette vil bl.a. kunne gjelde virkning av valutaomregning av utenlandske datterselskap.

       Departementet foreslår at små foretak skal være fritatt fra de obligatoriske unntakene fra kongruensprinsippet. Dette innebærer at små foretak kan føre virkning av feil og prinsippendring over resultatregnskapet. Det skal uansett gis opplysninger om virkning av endring av regnskapsprinsipp etter en egen notebestemmelse.

5.4.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende kongruensprinsippet, jf. lovforslaget § 4-3.

5.5 Ensartet og konsistent prinsippanvendelse

5.5.1 Sammendrag

       Departementet mener at det bør lovfestes et grunnleggende prinsipp om ensartet prinsippanvendelse i årsregnskapet. Departementet foreslår videre en bestemmelse om at regnskapsprinsippene skal anvendes konsistent over tid. Prinsippendring fra en regnskapsperiode til en annen skal etter dette bare skje hvis det nye prinsippet gir en bedre periodisering. Hva som skal regnes som bedre periodisering må avgjøres både ut fra grunnleggende prinsipper og ut fra konkrete forhold hos den enkelte regnskapspliktige.

       Det er i utredningen foreslått et unntak fra prinsippet om ensartet prinsippanvendelse slik at konsernregnskapet kan utarbeides etter andre prinsipper enn selskapsregnskapet. Departementet viser til at formålet med konsernregnskapet er å vise resultat og stilling for de konsoliderte foretakene som en økonomisk enhet. Det grunnleggende prinsippet om ensartethet i anvendelse av prinsipper bør etter departementets syn også gjelde konsernet som enhet. Departementet viser i denne sammenheng til at både norsk god regnskapsskikk og direktivets hovedregel krever ensartethet for konsernet, jf. anbefaling til god regnskapsskikk for foretaksintegrasjon og syvende direktiv artikkel 29 nr. 1.

       Prinsipielt er det departementets oppfatning at både selskapsregnskap og konsernregnskap skal bygge på de regnskapsprinsipper som gir best informasjon om selskapets inntjening. Dette tilsier ensartet prinsippanvendelse i de ulike elementene av årsregnskapet, og derfor ensartet prinsippanvendelse i hele konsernet.

       Betydningen av en adgang til forskjellig prinsippanvendelse vil avhenge av hvor stor valgfrihet som innarbeides i lovregler og regnskapsstandarder. Ettersom departementet foreslår en videre valgadgang enn utvalget, bl.a. mht. regnskapsføring av immaterielle eiendeler, kan det være grunn til å stramme inn i forhold til utvalgets forslag på dette punktet.

       Som påpekt av utvalget og høringsinstansene vil behovet for ulik prinsippanvendelse i selskapsregnskap og konsernregnskap også henge sammen med forholdet mellom regnskap og skatt og virkningen på anvendelse av regnskapsprinsipper.

       Departementet vil også vise til de målsettinger som er uttrykt av EU-kommisjonen mht. harmonisering mellom syvende direktiv om konsernregnskap og internasjonale regnskapsstandarder.

       Ut fra en samlet vurdering har departementet kommet til at kravet om ensartet prinsippanvendelse i konsernregnskap og selskapsregnskap skal være hovedregelen. Dette er i samsvar med utvalgets prinsipielle oppfatning, samt uttalelser fra Statistisk sentralbyrå og NHH. Departementets forslag innebærer at morselskapet skal anvende de samme prinsippene i selskapsregnskap og konsernregnskapet.

       Departementet foreslår bestemmelser om at konsernregnskapet skal vise mor- og datterselskapene som en enhet. Det foreslås også en bestemmelse om at konsernregnskapet skal bygge på foretakenes selskapsregnskaper. Det foreslås videre at datterselskap som konsolideres skal utarbeide selskapsregnskap etter de samme prinsipper som morselskapet. Dette forutsetter at morselskapet bruker sin bestemmende innflytelse til å fastsette datterselskapets regnskapsprinsipper. Unntak må imidlertid gjelde for utenlandsk datterselskap dersom lovgivningen i det land datterselskapet er etablert, er til hinder for at datterselskapet benytter de samme prinsipper som morselskapet i selskapsregnskapet. Departementet foreslår et unntak fra kravet til ensartet prinsippanvendelse i samsvar med dette. I samsvar med syvende direktiv artikkel 29 nr. 3 foreslås det videre at konsernregnskapet i slike tilfeller skal bygge på selskapsregnskapet omarbeidet i samsvar med de regnskapsprinsipper som benyttes i konsernregnskapet.

       Departementet er oppmerksom på at kravet til ensartethet kan være praktisk vanskelig å oppfylle i forbindelse med endring av regnskapsprinsipp i konserner med et betydelig antall konsernselskaper. Det vil i slike tilfeller kunne være behov for å gjennomføre prinsippendringer over en lengre periode enn ett regnskapsår. Av hensyn til slike praktiske problemer foreslår departementet at datterselskap i en overgangsperiode kan utarbeide selskapsregnskap etter andre prinsipper enn morselskapet dersom kravet til ensartethet er praktisk umulig å gjennomføre i forbindelse med prinsippendring.

       Departementet vil understreke at internasjonal utvikling kan komme til å gjøre det ønskelig med en ny vurdering av de foreslåtte kravene til lik prinsippanvendelse. Dette vil særlig kunne være aktuelt dersom notering på andre lands børser i større grad enn i dag forutsetter regnskapsføring i samsvar med IAS, og det oppstår en motsetning mellom norske regnskapsregler og IAS. Spørsmålet må også ses i lys eventuelle endringer i fjerde og syvende direktiv, jf. EU-kommisjonens « communication » som det er redegjort for over.

       Departementet er for øvrig ikke enig med utvalgets mindretall i at konsernselskaper må anses å ha en rett etter syvende direktiv til å anvende andre prinsipper enn konsernets prinsipper. Direktivet inneholder imidlertid en opplysningsplikt i de tilfeller prinsippanvendelsen er forskjellig.

       Departementet slutter seg til utvalgets drøfting vedrørende anvendelse av konsistensprinsippet i konsernregnskapet ( NOU 1995:30 , s. 92). Når konserndannelse skjer ved oppkjøp, skal behandlingen i konsernregnskapet etter oppkjøpstidspunktet skje ved konsistent anvendelse av konsernets prinsipper. I tilfelle der det er kontinuitetsunntak for konserndannelsen slik at eiendeler og gjeld videreføres til balanseførte verdier, skal prinsippet om ensartethet i prinsippanvendelse etter departementets syn gå foran konsistensprinsippet. Hvis selskapene har anvendt forskjellige prinsipper, må det foretas en harmonisering ved sammenslåingen. Virkningene av en slik prinsippendring skal føres mot egenkapitalen, jf. drøftingen i pkt. 6.5 om kongruensprinsippet. Departementet er videre enig med utvalget i at konsernet ved prinsippharmoniseringen bare kan skifte til prinsipper som fører til bedre periodisering, jf. departementets uttalelse om hva som regnes som bedre periodisering ovenfor.

5.5.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, mener at lik prinsippanvendelse i selskapsregnskap og konsernregnskap er i overensstemmelse med ønsket om enhetlige regnskapsprinsipper.

       Flertallet slutter seg til departementets vurdering av dette, jf. lovforslaget § 4-4.

       Flertallet konstaterer at enkelte miljøer har tatt til orde for at det i noen tilfeller bør være anledning til å bruke forskjellige prinsipper i selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Det har blant annet vært fremhevet at bruken av bruttometoden i selskapsregnskapet kan gi et mindre informativt bilde.

       Flertallet ber departementet gjøre en vurdering av om det på enkelte områder bør være tillatt med forskjellig prinsippanvendelse mellom selskapsregnskapene og konsernregnskapet. Flertallet ber om at dette gjøres i den varslede proposisjonen om endringer i skattelovgivningen som følge av ny regnskapslov.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte vil subsidiært støtte dette.

       Disse medlemmer viser til NOU 1995:30 hvor det legges til grunn at ulik prinsippanvendelse i selskapsregnskap og konsernregnskap må tillates. Disse medlemmer viser videre til at Norsk RegnskapsStiftelse mener at ensartet prinsippanvendelse har uheldige, utilsiktede konsekvenser.

       Disse medlemmer mener at konsernregnskapet er av størst betydning for de profesjonelle regnskapsbrukere. I de børsnoterte foretakene benyttes selskapsregnskapene kun for å vurdere utbytteevnen. Uensartet prinsippanvendelse i selskapsregnskap og konsernregnskap kan således bidra til å bedre konsernregnskapets informasjonsverdi ved at eventuelle skattemessige vurderinger, knyttet til selskapsregnskapet, ikke overføres til konsernregnskapet.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå at § 3-4 om konsernregnskap utgår av lovteksten, og at det tas inn ett tillegg i § 4-4 som fastslår at prinsippanvendelsen i konsernregnskap og selskapsregnskap kan være forskjellig.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 3-6 utgår av lovteksten og § 4-4 skal lyde:

§ 4-4. Prinsippanvendelse

       Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper, som skal anvendes konsistent over tid. Prinsippanvendelsen i konsernregnskap og selskapsregnskap kan likevel være forskjellig. »

5.6 Fortsatt drift forutsetningen

5.6.1 Sammendrag

       Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at et krav om avviklingsregnskap når sannsynligheten for avvikling overstiger 50 %, er for strengt. Departementet har valgt å sette terskelen noe høyere ved å velge formuleringen « så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet ».

       Departementet mener at fortsatt drift forutsetningen gjelder den relevante regnskapsenheten, som er en juridisk enhet ved selskapsregnskapet og en økonomisk enhet ved konsernregnskapet. Det betyr at fortsatt drift forutsetningen er oppfylt hvis det ikke er sannsynlig at den enheten som regnskapet gjelder, må avvikle. Det foranstående må gjelde selv om det skulle være aktuelt å avvikle et virksomhetsområde.

       Departementet ser det også som klargjørende å supplere fortsatt drift forutsetningen med en bestemmelse om hvordan regnskapet skal utarbeides dersom forutsetningen ikke er til stede. Etter departementets forslag skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

5.6.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende fortsatt drift forutsetningen, jf. lovforslaget § 4-5.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitiske Folkevalgte viser til at departementet mener at krav om avviklingsregnskap når sannsynligheten for avvikling overstiger 50 % er for strengt, og har valgt formuleringen « så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. » Disse medlemmer mener denne formuleringen i liten grad innebærer at terskelen for avviklingsregnskap settes høyere.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 4-5 skal lyde:

§ 4-5. Forutsetningen om fortsatt drift

       Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er åpenbart sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Dersom det er åpenbart sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling. »

5.7 God regnskapsskikk

5.7.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at det fastsettes som et grunnleggende prinsipp at årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med god regnskapsskikk. Det foreslås en presisering av at også registrering av regnskapsopplysninger skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk. Det legges til grunn at en slik bestemmelse sammenholdt med de øvrige regler som foreslås, er tilstrekkelig for å gjennomføre selskapsdirektivets krav til at årsregnskapet skal gi et pålitelig bilde av den regnskapspliktiges økonomiske stilling. Som påpekt både av utvalget og av BI er kravet om et pålitelig bilde en rettslig standard med samme innhold som god regnskapsskikk. Ved videreføring av denne rettslige standarden i Norge er det etter departementets syn hensiktsmessig å beholde det kjente begrepet god regnskapsskikk.

5.7.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens forslag om god regnskapsskikk som grunnleggende regnskapsprinsipp, jf. lovforslaget § 4-6.

       Komiteen mener at god regnskapsskikk som tidligere skal fastlegges gjennom praksis og utarbeidelse av normer fra anerkjente normstiftende institusjoner, jf. redegjørelse i Ot.prp.nr.42 (1997-1998)avsnitt 6.8.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at når en norm er blitt anerkjent og anvendt i praksis, må det anses å foreligge en god regnskapsskikk.

       Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at henvisningene til god regnskapsskikk slik det er foreslått i proposisjonen, er en videreføring av dagens praksis. Det vises til Ot.prp.nr.42 (1997-1998), s. 18, der det uttales:

       Det vises også til finansministerens svar til finanskomiteen av 29. april 1998, der det uttales:

6. Vurderingsregler

6.1 Klassifisering av eiendeler

6.1.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at eiendeler bestemt til varig eie eller bruk skal regnes som anleggsmidler. Andre eiendeler skal regnes som omløpsmidler.

       Departementet legger til grunn at aksjer og andre verdipapirer skal klassifiseres etter de samme kriterier som andre eiendeler. Departementet legger til grunn at det ikke skal stilles andre eller « strengere » krav til klassifisering av f.eks. aksjer som anleggsmiddel enn det som skal gjelde for andre eiendeler. I likhet med Oslo Børs antar departementet at aksjer som gir betydelig eller bestemmende innflytelse i et børsnotert selskap normalt vil klassifiseres som anleggsmiddel. Også ved slike investeringer vil imidlertid klassifiseringen bero på en konkret vurdering av intensjonene bak investeringen.

       Departementet foreslår at fordringer som skal tilbakebetales innen ett år etter at fordringen oppstår, ikke kan klassifiseres som anleggsmiddel.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det skal foretas ny klassifisering dersom hensikten med eiendelen endres. Departementet er videre enig med utvalget i at beslutning om salg ikke i seg selv skal medføre at en eiendel skal omklassifiseres til omløpsmiddel. Etter departementets syn er det imidlertid ikke nødvendig å ta inn en særskilt bestemmelse om dette i loven. Det følger av hovedregelen om omklassifisering at det avgjørende ikke vil være beslutning om salg, men i hvilken grad hensikten med eiendelen endres.

       Departementet er enig i utvalgets synspunkt om at dagens praksis mht. omklassifisering av første års avdrag på langsiktig gjeld til kortsiktig gjeld ikke bør videreføres.

       Departementet slutter seg til utvalgets synspunkt om at før det foretas ny klassifisering skal vurderingen fullføres. Dette synspunktet har mest relevans for omklassifisering av omløpsmiddel til anleggsmiddel. For øvrig må prinsippet om fullført vurdering ved omklassifisering også følges ved endring av sammensetning av balanseposter som inngår i sikringsvurdering.

6.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende klassifisering av eiendeler, jf. lovforslaget § 5-1.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, konstaterer at IAS-reglene krever første års avdrag på langsiktig gjeld presentert som kortsiktig gjeld. Lovforslaget krever første års avdrag på langsiktig gjeld presentert som langsiktig gjeld.

       Flertallet finner det hensiktsmessig generelt å harmonisere norsk regnskapslovgivning til IAS-reglene også på dette punkt, og fremmer forslag til nytt tredje ledd i § 5-13 i samsvar med dette.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

« § 5-13 tredje ledd skal lyde:

       Første års avdrag på langsiktig gjeld kan klassifiseres som kortsiktig gjeld. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens standpunkt om at dagens praksis mht. omklassifisering av første års avdrag på langsiktig gjeld til kortsiktig gjeld ikke bør videreføres. Disse medlemmer har også merket seg at dette er i tråd med utvalgets synspunkt. Disse medlemmer henviser til proposisjonen og støtter Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « § 5-13 tredje ledd utgår fra lovteksten. »

6.2 Anskaffelseskost og virkelig verdi

6.2.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at anskaffelseskost ved kjøp skal være kjøpspris med tillegg for kjøpsutgifter.

       Departementet foreslår videre at anskaffelseskost ved tilvirkning skal være (full) tilvirkningskost. (Full) tilvirkningskost vil inkludere direkte og indirekte variable og faste kostnader. Det foreslås presisert i loven at anskaffelseskost ved tilvirkning omfatter variable og faste tilvirkningskostnader.

       Departementet mener også at dagens praksis mht. begrepet « virkelig verdi » bør videreføres og utvikles gjennom god regnskapsskikk.

6.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende anskaffelseskost og virkelig verdi, jf. lovforslaget § 5-4.

6.3 Generelle vurderingsregler for omløpsmidler

6.3.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at omløpsmidler skal vurderes til den laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Dette er en videreføring av gjeldende bestemmelse.

       Departementet mener at det ikke bør åpnes for adgang til nedskrivning til lavere verdi enn virkelig verdi.

6.3.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende generelle vurderingsregler for omløpsmidler, jf. lovforslaget § 5-2.

6.4 Generelle vurderingsregler for anleggsmidler

6.4.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost, og at anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan.

       Departementet mener at oppskrivning bryter prinsipielt med historisk kost modellen. Høringsinstansene som uttaler seg på dette punkt, synes også overveiende enige i dette. Departementet vil spesielt trekke fram at oppskrivning ikke er i samsvar med transaksjonsprinsippet. Oppskrivning er knyttet til den regnskapspliktiges subjektive vurdering på en måte som bryter med helheten i regnskapsreguleringen. Utvalget har enkelte andre forslag som innebærer regnskapsføring av urealiserte merverdier, bl.a. markedsverdiprinsippet for visse finansielle instrumenter og dagskursprinsippet for valuta. I disse tilfellene er imidlertid de urealiserte merverdiene knyttet til klart observerbare markedspriser. Det er nettopp denne egenskapen som er bakgrunnen for at transaksjonen ikke kan være avgjørende for verdimålingen. Etter utvalgets forslag vil det også kunne oppstå framskutt inntekt i forhold til transaksjonstidspunktet i forbindelse med regnskapsføring av investeringer etter egenkapitalmetoden og bruttometoden. Slik framskutt inntekt er av en annen karakter enn oppskrivning, fordi de reflekterer regnskapsføring etter historisk kost modellen i et datterselskap eller et tilknyttet selskap. Departementet mener at oppskrivningsinstituttet ikke har slike trekk som gjør det forenlig med de grunnleggende regnskapsprinsippene, og at det derfor bør inngå i ny regnskapslov.

       Departementet mener at det ovenstående også får betydning for argumentene om at egenkapitalen og andre balanseposter kan påvirkes i forhold til skatte- og selskapsrettslige reguleringer. Slike regler kan bare funksjonere tilfredsstillende ved entydighet og en viss skjerming fra subjektiv påvirkning i regnskapene. Departementet vil i denne sammenheng også vise til at reservefondskravene er opphevet i de nye aksjelovene, og at det i stedet er fastsatt begrensninger på adgangen til å utbetale utbytte dersom egenkapitalandelen er lavere enn ti prosent. Dette gir en betydelig større fleksibilitet med hensyn til å betjene aksjonærene for selskaper som er tilfredsstillende kapitalisert. Departementet vil se det som en betenkelig uthuling av det foreslåtte kreditorvernet dersom denne egenkapitalandelen kan påvirkes ved oppskrivning.

       Selv om lovgivers intensjon med oppskrivningsinstituttet i norsk rett synes å ha vært at de urealiserte merverdier ikke skulle utbetales til aksjonærene, har slik utdeling likevel funnet sted ved å nytte oppskrivningsbeløpet til fondsemisjon og deretter nedsette aksjekapitalen. Det kan være noe ulike synspunkter på om dette er en heldig egenskap ved gjeldende oppskrivningsadgang.

       Bl.a. ut fra dette slutter departementet seg til utvalgsflertallets forslag om at det ikke skal være oppskrivningsadgang for anleggsmidler.

       Departementet foreslår videre at anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes å være ikke forbigående.

       Flere høringsinstanser har gått mot utvalgets vurdering av at langsiktig gjeld skal trekkes inn i vurderingen av nedskrivning av varige driftsmidler som har felles kontantstrøm med gjelden. Departementet er enig i at nedskrivningsenheten ikke skal inkludere slik gjeld. Departementet slutter seg til høringsinstansenes vurdering av at nedskrivning bør kunne foretas etter de kriterier som følger av FAS 121. Nedskrivning på varige driftsmidler vil etter denne standarden kunne foretas på bakgrunn av såkalt nominell verdi, dvs. summen av udiskonterte framtidige kontantstrømmer. Etter departementets syn har denne metoden klare svakheter idet nominell verdi ikke har noen selvstendig økonomisk betydning, i motsetning til nåverdi som gjennom diskonteringen reflekterer både tidsverdien og prisen på usikkerhet. Departementet har likevel under tvil funnet å kunne slutte seg til høringsinstansenes merknader, og antar at et slikt nedskrivningskriterium vil kunne godtas som en praktisk tilnærmingsmetode for sannsynliggjøring av at verdifallet er permanent. Det legges derfor til grunn at en slik praksis kan være forenlig med god regnskapsskikk.

       Departementet legger til grunn at de alminnelige kriteriene for nedskrivning også skal gjelde for nedskrivning av finansielle anleggsmidler. Som det framgår i pkt. 7.10 i proposisjonen foreslås det at markedsbaserte finansielle omløpsmidler i enkelte tilfeller skal vurderes til virkelig verdi, dvs. etter markedsverdiprinsippet. Forslaget bygger bl.a. på at det for slike instrumenter vil foreligge markedsbaserte kurser som det ikke kan anses å være grunnlag for å overprøve. Et tilsvarende utgangspunkt bør tas når det gjelder markedsbaserte finansielle instrumenter som klassifiseres som anleggsmiddel. Også her bør vurderingen ta utgangspunkt i den foreliggende markedspris. Markedskurs lavere enn anskaffelseskost må derfor være ensbetydende med en ikke forbigående verdiendring som skal medføre nedskrivning. Finansielle anleggsmidler som ikke omsettes i et marked må vurderes etter andre metoder. I den utstrekning verdien av slike anleggsmidler endres i takt med finansielle størrelser, som f.eks. rente, må verdiendringene tilsvarende anses ikke å være forbigående. Departementet legger til grunn at den nærmere avgrensning av i hvilken grad et observert verdifall på finansielle eiendeler kan anses som forbigående, bør utvikles gjennom god regnskapsskikk.

       Departementet slutter seg til utvalgets syn om at vurdering av obligasjoner bør følge de generelle vurderingsreglene for anleggsmidler. Som påpekt av utvalget bygger både direktivet og gjeldende norske regler på et nedskrivningskriterium som er knyttet til prisdannelsen og ikke til den enkelte investors intensjoner.

       Departementet foreslår at nedskrivning skal reverseres i den grad det ikke lenger er grunnlag for nedskrivning. Slik reversering skal føres på samme linje som nedskrivning i resultatregnskapet.

6.4.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, mener at oppskrivning bryter med historisk kost modellen, og at oppskriving er knyttet til den regnskapspliktiges subjektive vurdering på en måte som bryter med helheten i regnskapsreguleringen.

       Flertallet slutter seg derfor til Regjeringens forslag om å fjerne oppskrivningsadgangen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at oppskrivninger er tillatt i alle EU-land unntatt Tyskland, og det er etter dagens lov også tillatt i Norge. Oppskrivningsordningen er viktig å beholde som virkemiddel for å få omorganisert virksomheter gjennom fusjoner og fisjoner. Det er dessuten naturlig at virksomheter må ha anledning til å vise eksplisitt hvilke verdier som finnes.

       Disse medlemmer viser til at oppskrivningsregler er fastsatt i IAS 16 - Property, Plant and Equipment. Disse medlemmer vil foreslå at oppskrivningsadgangen beholdes og at de nærmere detaljregler kommer til utrykk gjennom NRS og utviklingen av god regnskapsskikk.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 5-3 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Uten hinder av bestemmelsene foran kan anleggsmiddel som har en virkelig verdi som vesentlig overstiger det beløp den er oppført med i nærmest forutgående balanse, oppføres til virkelig verdi. Verdiøkningen må forventes ikke å være forbigående. Oppskrivningsbeløpet, med fradrag for utsatt skatt, skal avsettes til et oppskrivningsfond.

       Oppskrivningsfondet skal reduseres gjennom av- og nedskrivninger, og ved salg av anleggsmiddelet.

§ 6-2 C I nytt nr. 2 skal lyde:

       2. Oppskrivningsfond

Nr. 2 blir nr. 3

§ 7-12 skal lyde:

§ 7-12. Anleggsmidler

       For hver post innledet med arabertall under varige driftsmidler og immaterielle eiendeler skal det opplyses om:

       Det skal opplyses om endring i avskrivningsplan.

§ 7-39 første ledd skal lyde:

       For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler skal det opplyses om:

6.5 Vurderingsregler for gjeld

6.5.1 Sammendrag

       Departementet slutter seg i utgangspunktet til utvalgets syn om at gjeld skal vurderes etter de samme prinsipper og vurderingsregler som gjelder for eiendeler og foreslår at det tas inn en bestemmelse om dette i loven.

       Departementet foreslår en særregel for vurdering av gjeld. Etter den foreslåtte bestemmelsen vil kravene om resultatføring av urealisert tap som følger av forsiktighetsprinsippet, reglene om nedskrivning av anleggsmidler og reglene om vurdering av omløpsmidler etter laveste verdis prinsipp, ikke gjelde urealisert tap som følge av renteendringer på « annen langsiktig og kortsiktig gjeld ». De nevnte gjeldspostene er definert i oppstillingsplanen. Det at det gjøres unntak fra kravet om resultatføring er ikke til hinder for at den regnskapspliktige selv velger å følge lovens hovedregel.

       Den foreslåtte unntaksbestemmelsen vil ikke komme til anvendelse for gjeldsposter som skal vurderes som markedsbaserte finansielle omløpsmidler til virkelig verdi. Prinsippet om at det ved sikring skal resultatføres gevinst og tap i samme periode, vil også omfatte gjeld.

       Departementet legger for øvrig til grunn at den regnskapspliktige i eget regnskap ikke kan anse finansielle instrumenter som den selv har utstedt som markedsbaserte finansielle omløpsmidler. Departementet forutsetter derfor at markedsverdiprinsippet ikke vil komme til anvendelse for slik gjeld.

6.5.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende vurderingsregler for gjeld, jf. lovforslaget § 5-13 første og annet ledd.

6.6 Tilordning av anskaffelseskost

6.6.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at eiendeler som hovedregel skal tilordnes anskaffelseskost spesifikt.

       Utvalget har foreslått en generell regel om at varer kan tilordnes anskaffelseskost ved FIFO-metoden eller gjennomsnittlig anskaffelseskost. Departementet legger til grunn at bestemmelsen kun bør omfatte varer hvor spesifikk tilordning ikke er praktisk eller hensiktsmessig. I praksis vil dette i første rekke være tilfelle i forbindelse med ombyttbare varer. Departementet legger imidlertid til grunn at den nærmere avgrensning av når spesifikk tilordning ikke vil være praktisk eller hensiktsmessig utvikles gjennom god regnskapsskikk.

       Kredittilsynet og NHO har gitt uttrykk for at det for ombyttbare finansielle eiendeler bør være et valg mellom FIFO-metoden og gjennomsnittlig anskaffelseskost ved tilordning av anskaffelseskost. Departementet viser til at kravet om bruk av gjennomsnittlig anskaffelseskost bare vil ha betydning i tilfeller hvor markedsverdiprinsippet ikke kommer til anvendelse. Ved markedsbaserte finansielle omløpsmidler vil de foreslåtte tilordningsregler ikke ha noen praktisk betydning eller fornuftig mening. For andre ombyttbare finansielle omløpsmidler legger departementet til grunn at tilordning av gjennomsnittlig anskaffelseskost vil gi den beste resultatmålingen. Departementet har imidlertid foreslått at små foretak kan tilordne anskaffelseskost på ombyttbare finansielle finansielle eiendeler etter FIFO-metoden. Dette muliggjør at skattemessig og regnskapsmessig tilordning blir identisk i små foretak. Det vises også til at små foretak også kan unnlate å bruke markedsverdiprinsippet på markedsbaserte finansielle instrumenter.

6.6.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende tilordning av anskaffelseskost, jf. lovforslaget § 5-5.

6.7 Forskning og utvikling

6.7.1 Sammendrag

       Departementet mener i utgangspunktet at kjøpt og egentilvirket forskning og utvikling bør behandles som andre identifiserbare eiendeler og føres opp i balansen. Etter departementets syn bør det imidlertid legges vesentlig vekt på internasjonale standarder og praksis, som i enkelte tilfeller innebærer forbud mot balanseføring. Departementet har derfor etter en helhetsvurdering kommet til at regnskapsloven bør inneholde en spesiell vurderingsregel om at utgifter til egen forskning og utvikling kan kostnadsføres. Kjøp av forsknings- og utviklingsresultater skal vurderes etter alminnelige vurderingsregler. Det legges til grunn at prinsippene for balanseføring og kostnadsføring skal utvikles gjennom god regnskapsskikk. I likhet med utvalget legger departementet for øvrig til grunn at immaterielle eiendeler som kan føres i balansen alltid vil være klassifisert som anleggsmiddel.

       Balanseført forskning og utvikling skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan i samsvar med det som gjelder anleggsmidler generelt. Etter departementets forslag skal det i noter til årsregnskapet opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan.

       Departementet mener at den foreslåtte vurderingsregelen for forskning og utvikling vesentlig svekker informasjonsverdien av regnskapet i forhold til utvalgets forslag. Det foreslås derfor at det i noter til årsregnskapet skal redegjøres for utgifter medgått til forskning og utvikling. Det skal etter forslaget bl.a. gis opplysninger om forventet samlet inntjening av pågående forskning og utvikling motsvarer medgåtte samlede utgifter. Det vises til nærmere omtale i merknadene til utkastet § 7-14.

       Departementet viser for øvrig til at det i de nye aksjelovene er fastsatt at bl.a. balanseført forskning og utvikling skal komme til fradrag i utbyttegrunnlaget. Etter forslaget vil den regnskapspliktiges valg mellom balanseføring og kostnadsføring ikke ha betydning for hva som kan utdeles som utbytte.

6.7.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende forskning og utvikling, jf. lovforslaget § 5-6.

6.8 Goodwill

6.8.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at kjøpt goodwill skal vurderes i samsvar med det som gjelder anleggsmidler generelt. Kjøpt goodwill skal dermed vurderes til anskaffelseskost. Etter forslaget vil goodwill være differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten.

       Det skal foretas avskrivning og nedskrivning av goodwill i samsvar med de regler som gjelder for varige driftsmidler. I likhet med flere av høringsinstansene går departementet imidlertid inn for at det fastsettes en maksimal avskrivningsperiode. Balanseført goodwill bør etter departementets syn avskrives over levetiden, men maksimalt over 20 år. En maksimal avskrivningsperiode på 20 år er i samsvar med gjeldende regler. Departementet foreslår for øvrig en bestemmelse om at valg av lengre avskrivningsplan enn fem år skal begrunnes i note til regnskapet. Det vises til nærmere omtale i merknaden til § 7-14.

       Avskrivninger og nedskrivninger på goodwill skal føres i resultatregnskapet på lik linje med avskrivning og nedskrivning av varige driftsmidler.

       Utvalget viser til at negativ differanse mellom anskaffelseskost og virkelig verdi av eiendeler og gjeld på oppkjøpstidspunktet (såkalt negativ goodwill) ikke kan føres opp i balansen, men skal føres til reduksjon av varige driftsmidler. Departementet slutter seg til den skepsis som utvalget uttrykker mht. innholdet i negativ goodwill, og mener at det i det enkelte tilfelle må vurderes om en negativ differanse egentlig er uttrykk for en unnlatt kostnadsføring i det overtatte foretaket.

6.8.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til lovforslagets § 5-7 som fastslår at goodwill skal avskrives over maksimalt 20 år, og konstaterer at den foreslåtte bestemmelse ikke er i samsvar med IAS-reglene. Bestemmelsen vil gi norske bedrifter dårligere rammebetingelser enn utenlandske konkurrenter fordi avskrivningsbegrensningen hindrer bedriftene i å vise sitt reelle overskudd overfor investorer.

       Flertallet mener at det ikke er hensiktsmessig å sette noe tak for avskrivningsperioden for goodwill fordi et slikt tak kan gi villedende regnskapsmessige størrelser og dermed tilsløre den regnskapspliktiges egentlige verdier.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

« § 5-7 skal lyde:

§ 5-7. Goodwill

       Goodwill er differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten. Goodwill skal vurderes etter vurderingsregelen for anleggsmidler i § 5-3. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at internasjonal regnskapspraksis i samsvar med EU-direktivene innebærer at negativ goodwill skal oppføres separat i balansen. Flere høringsinstanser, bl.a NRS, påpeker også at loven bør åpne for balanseføring av negativ goodwill.

       Disse medlemmer viser til at goodwillbegrepet også omfatter negativ goodwill, men finner det riktig å presisere dette i § 5-14 og fremmer forslag i samsvar med dette.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 5-19 skal lyde:

§ 5-19. Konserndannelse

       Ved konserndannelse som gjennomføres ved kjøp av aksjer, andeler m.v, skal investeringens anskaffelseskost i konsernregnskapet tilordnes datterselskapets identifiserbare eiendeler og gjeld samt positiv eller negativ goodwill. Tilordningen kan korrigeres inntil utløpet av første hele regnskapsår etter konserndannelsen. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at flere høringsinstanser går inn for å fastsette en maksimal avskrivningsperiode for goodwill, slik Regjeringen har foreslått. En maksimal avskrivningstid på 20 år er i samsvar med gjeldende regler. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag, og fremmer følgende forslag:

« § 5-7 skal lyde:

§ 5-7. Goodwill

       Goodwill er differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten. Goodwill skal avskrives over økonomisk levetid, men maksimalt over 20 år. »

6.9 Bruk av markedsverdiprinsippet for markedsbaserte finansielle omløpsmidler

6.9.1 Sammendrag

       Departementet mener at finansielle instrumenter som er nære substitutter til penger skal vurderes til virkelig verdi, dvs. markedsverdi. Etter departementets syn bør det være plikt til å vurdere slike instrumenter til markedsverdi.

       Markedsverdiprinsippet bør benyttes for finansielle instrumenter som omsettes i velfungerende markeder. Departementet legger til grunn at finansielle instrumenter som omsettes på børs eller i et regulert marked som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-3 i utgangspunktet skal vurderes til markedsverdi. Det vil imidlertid kunne foreligge individuelle forhold knyttet til det enkelte marked som gjør at markedsverdien ikke kan anses som det beste anslag på antatt framtidig salgspris, uavhengig av tidshorisont. Kravet om god eierspredning og likviditet skal etter departementets syn også innebære at den regnskapspliktiges eventuelle beslutning om salg ikke kan antas å påvirke markedskursen.

       Det foreslås at bestemmelsen om bruk av virkelig verdi skal gjelde for finansielle instrumenter slik disse er definert i verdipapirhandelloven. Denne definisjonen omfatter verdipapirer, dvs. aksjer og obligasjoner mv, samt opsjoner, terminer og diverse rettigheter knyttet til verdipapirer, rente og valuta. F.eks. varederivater vil falle utenfor bestemmelsen. Departementet anser det nødvendig med en avgrensning som foreslått. Det vises til at en del høringsinstanser har etterlyst en nærmere definisjon på dette punktet.

       Departementet foreslår å avgrense bruken av markedsverdiprinsippet til finansielle omløpsmidler som inngår i en handelsportefølje. Etter departementets syn består handelsporteføljen av finansielle instrumenter øremerket for videresalg. Handelsporteføljen er en undermengde av omløpsmidler. I likhet med den overordnede klassifisering av eiendeler i omløpsmidler og anleggsmidler, vil klassifiseringen av finansielle omløpsmidler i og utenfor handelsporteføljen bero på den regnskapspliktiges hensikt. Hvor stor andel handelsporteføljen utgjør av de samlede finansielle omløpsmidlene vil dermed kunne variere mellom ulike foretak.

       Departementet legger for øvrig til grunn at den regnskapspliktige i eget regnskap ikke kan anse finansielle instrumenter som den selv har utstedt som markedsbaserte finansielle omløpsmidler. Departementet forutsetter derfor at markedsverdiprinsippet ikke vil komme til anvendelse for slik gjeld.

       Departementet foreslår en unntaksregel for små foretak, slik at disse kan vurdere markedsbaserte finansielle omløpsmidler etter generelle vurderingsregler.

       Innføring av et obligatorisk markedsverdiprinsipp i årsregnskapet for enkelte finansielle instrumenter vil bare i begrenset utstrekning få betydning ved beskatningen av instrumentene. Etter skatteloven § 50 tredje ledd er kurssvingninger på verdipapirer uten betydning ved inntektsligningen. Bestemmelsen innebærer at det ikke vil gjelde et markedsverdiprinsipp ved beskatningen av aksjer og obligasjoner. I skatteloven § 43 A er det gitt særskilte regler om beskatning av finansielle opsjoner. Det framgår her at beskatning av opsjoner skal foretas ved realisasjon av opsjonen. Markedsverdiprinsippet vil eventuelt bare gjelde ved beskatningen av andre markedsbaserte derivater enn finansielle opsjoner som omfattes av skatteloven § 50 tredje ledd.

6.9.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, konstaterer at lovforslaget innebærer at enkelte finansielle omløpsmidler skal vurderes til virkelig verdi.

       Flertallet mener at dette er en riktig framgangsmåte for å få et godt uttrykk for den regnskapspliktiges eiendeler, jf. lovforslaget § 5-8.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til lovforslagets § 5-8 som fastslår at enkelte markedsbaserte finansielle omløpsmidler skal vurderes til virkelig verdi. Disse medlemmer konstaterer at markedsverdiprinsippet i seg selv ikke vil få særlig betydning ved beskatning av de finansielle omløpsmidlene.

       Disse medlemmer mener det er av vesentlig betydning at regnskap viser korrekte verdier, hvor forsiktighetsprinsippet legges til grunn. Vurdering av markedsbaserte finansielle omløpsmidler til markedsverdi kan synes tilforlatelig og korrekt, men kan også innebære betydelig risiko for overvurdering av den regnskapspliktiges eiendeler. Det forhold at en aksje omsettes over børs er ingen garanti for at aksjen har god eierspredning og likviditet som gjør at aksjekursen ved regnskapsavslutningsdato nødvendigvis er det beste estimat for verdien av den regnskapspliktige beholdning av aksjen. Markedsverdiprinsippet for vurdering av finansielle omløpsmidler er dermed i klar strid med hensynet bak forsiktighetsprinsippet og « beste estimat »-prinsippet som foreslås gjeldende for den regnskapsmessige vurdering av andre anleggs- og omløpsmidler.

       Disse medlemmer vil således fremheve at laveste verdis prinsipp vil kunne gi en bedre - sikrere og forsiktigere - og mer ansvarlig vurdering av verdien av finansielle omløpsmidler. Lovforslagets § 5-8 er dessuten i strid med gjeldende EU-direktiver. Det må være fornuftig å avvente nye EU-direktiver - som av noen er ventet på dette området - før et eventuelt markedsverdiprinsipp gjøres gjeldende i norsk regnskapslovgivning.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « § 5-8 utgår fra lovteksten. »

6.10 Utenlandsk valuta

6.10.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at pengeposter i utenlandsk valuta skal omregnes til dagskurs. Departementet legger til grunn at begrepet « pengeposter » er tilstrekkelig definert i norsk regnskapsterminologi til at det kan benyttes i loven. Begrepet vil bl.a. omfatte obligasjoner, fordringer, bankinnskudd, kontanter og lignende.

       Et unntak som foreslått fra de generelle vurderingsprinsippene er begrunnet i tilsvarende hensyn som markedsverdiprinsippet som foreslås lagt til grunn for markedsbaserte finansielle omløpsmidler. Etter departementets vurdering vil dagskursprinsippets symmetriske behandling av urealisert vinning og tap bedre reflektere valutarisikoen i et foretaks samlede valutaposisjon enn gjeldende regler hvor motregning er begrenset til samme valuta.

       Departementet viser til at vurderingsreglene i årsregnskapet i utgangspunktet skal legges til grunn ved den skattemessige periodiseringen av valutagevinster og -tap, jf. skatteloven § 50 annet ledd. Denne bestemmelsen gjelder så langt det ikke er gitt særskilte skatteregler. For langsiktige fordringer og gjeldsposter i valuta gjelder laveste/høyeste verdis prinsipp med et portefølje- og reverseringsprinsipp, jf. skatteloven § 50 fjerde ledd. Dette innebærer at vurderingsreglene i årsregnskapet bare vil få betydning ved beskatningen av kortsiktige valutaposter. Den foreslåtte endring av vurderingsreglene i årsregnskapet vil på dette punkt også få virkning for inntektsbeskatningen. Endringen innebærer at urealiserte valutagevinster og -tap vil være henholdsvis skattepliktig og fradragsberettiget ved inntektsligningen. Departementet antar at endringen samlet sett vil ha liten betydning for skattebelastningen. Som nevnt av utvalget blir omløpsmidler allerede i dag i mange tilfeller omregnet til dagskurs. For øvrig vil skattepliktige gevinster i enkelte inntektsår og i enkelte valutaer oppveies av fradragsberettigede tap i andre inntektsår og i annen valuta.

6.10.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende utenlandsk valuta, jf. lovforslaget § 5-9.

6.11 Bruk av egenkapitalmetoden og bruttometoden ved investeringer i tilknyttede selskap, datterselskap og ved deltakelse i felles kontrollert virksomhet

6.11.1 Sammendrag

       Som tilknyttet selskap regnes etter forslaget foretak hvor den regnskapspliktige har en betydelig innflytelse, men som ikke er datterselskap eller felles kontrollert virksomhet. Norsk RegnskapsStiftelses foreløpige standard om investering i tilknyttet selskap og datterselskap bygger på at det normalt foreligger betydelig innflytelse når investor har 20 % eller mer av stemmeberettiget kapital i selskap og investeringen ikke er midlertidig. Departementet foreslår at det tas inn en tilsvarende bestemmelse i den foreslåtte definisjon av tilknyttet selskap.

       Departementet foreslår at det i konsernregnskapet skal være obligatorisk å vurdere investering i tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden.

       Departementet mener at vurdering av investering i tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden er like relevant i selskapsregnskapet som i konsernregnskapet. I tilfeller der det utarbeides konsernregnskap foreslås det derfor at investering i tilknyttet selskap skal vurderes etter egenkapitalmetoden også i selskapsregnskapet. Dette samsvarer også med kravet om ensartet prinsippanvendelse i årsregnskapet. Krav om bruk av egenkapitalmetoden vil i slike tilfeller ikke medføre økt ressursbruk av betydning idet vurderingen må foretas av hensyn til konsernregnskapet.

       Departementet foreslår at investeringer i datterselskap som skal konsolideres skal vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet.

       Departementet foreslår en adgang til å vurdere investering i datterselskap som ikke konsolideres og investering i tilknyttet selskap der det ikke utarbeides konsernregnskap, etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag til bestemmelse om gjennomføring av egenkapitalmetoden. Etter forslaget skal investeringen vurderes til den regnskapspliktiges andel av egenkapitalen og resultatandelen skal inntektsføres eller kostnadsføres. På kjøpstidspunktet skal investeringen vurderes til anskaffelseskost. Resultatandelen fratrukket utbytte skal tillegges investeringen i balansen. Det vises til utvalgets nærmere redegjørelse for metoden i NOU 1995:30 s. 148.

       Det følger av forslaget at inntektsført resultatandel utover utbytte i selskapsregnskapet skal avsettes til fond for vurderingsforskjeller. Departementet viser til at avsetning til fond for vurderingsforskjeller er i samsvar med fjerde direktiv art. 59 nr. 6. Departementets forslag må for øvrig ses i sammenheng med øvrige selskapsrettslige bestemmelser om utbytteregulering.

       Departementet foreslår at deltakelse i såkalt felles kontrollert virksomhet skal regnskapsføres etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Det foreslås tatt inn en bestemmelse i loven om at bruttometoden innebærer at deltakeren regnskapsfører sin andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld. Departementet foreslår at de særskilte vurderingsreglene knyttes til tilfeller der to eller flere deltakere ved avtale har felles kontroll over en virksomhet. Departementet legger til grunn at den videre avgrensning av hva som skal anses som felles kontrollert virksomhet vil utvikles gjennom god regnskapsskikk.

       Deltakelse i felles kontrollert virksomhet anses som en del av deltakerens virksomhet. Som påpekt av utvalget er det i første rekke bruttometoden som reflekterer dette i regnskapet. I likhet med utvalget legger imidlertid departementet til grunn at også egenkapitalmetoden, som inneholder mindre omfattende spesifikasjon, bør kunne benyttes. Det legges i denne forbindelse vekt på at egenkapitalmetoden bl.a. skal benyttes etter amerikansk regnskapspraksis. Det vil gjennom god regnskapsskikk kunne utvikles en praksis der den ene av metodene anses å være mer opplysende, avhengig av arten av den felles kontrollerte virksomheten.

       Departementet mener at det skal være obligatorisk for alle regnskapspliktige å regnskapsføre felles kontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden i konsernregnskapet. Det følger videre av kravet om lik prinsippanvendelse at den regnskapspliktige må velge den samme metode i selskapsregnskapet og i konsernregnskapet. Foretak som utarbeider konsernregnskap vil således etter departementets forslag måtte benytte enten egenkapitalmetoden eller bruttometoden både i konsernregnskapet og selskapsregnskapet.

       Når det gjelder foretak som ikke utarbeider konsernregnskap, foreslår departementet at deltakelse i felles kontrollert virksomhet kan vurderes etter egenkapitalmetoden, bruttometoden eller generelle vurderingsregler i selskapsregnskapet.

6.11.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitiske Folkevalgte, viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende egenkapitalmetoden og bruttometoden ved investeringer i tilknyttede selskap, datterselskap og ved deltakelse i felles kontrollert virksomhet, jf. lovforslaget § 5-17 og § 5-18.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitiske Folkevalgte viser til at ved bruk av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet vil alle direkte overføringer mellom selskap i et konsern påvirke balanseført verdi av investeringen. Mottatt konsernbidrag fra et datterselskap skal føres som reduksjon av investeringen på lik linje med mottatt utbytte, mens avgitt konsernbidrag vil øke balanseført verdi av investeringen. I proposisjonens § 5-10 tredje ledd nr. 4 sies at inntektsført resultatandel ut over utbytte skal avsettes til fond for vurderingsforskjeller. I dag overføres ofte midler som konsernbidrag i stedet for utbytte. Slik paragrafen er formulert vil imidlertid ikke konsernbidrag m.v. føre til justering av fond for vurderingsforskjeller.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 5-17 tredje ledd nr. 4 skal lyde:

       4. I selskapsregnskapet skal inntektsført resultatandel ut over utbytte og lignende utbetalinger avsettes til fond for vurderingsforskjeller. »

6.12 Fusjon (sammenslåing) og fisjon (deling)

6.12.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at fusjon som hovedregel skal regnskapsføres som egenkapitaltransaksjon med overdratte eiendeler og gjeld som tingsinnskudd. Bestemmelsen er kun en presisering av det som følger av transaksjonsprinsippet. Bestemmelsen vil omfatte sammenslåinger som omfattes av fusjonsbegrepet i aksjelovgivningen. Departementet finner imidlertid grunn til å understreke at også andre likeartede sammenslåinger som faller utenfor dette begrepet, skal regnskapsføres i samsvar med transaksjonsprinsippet. Det foreslås derfor en definisjon av fusjon, jf. lovutkastet § 1-9. Som fusjon regnes etter forslaget sammenslåing som nevnt i § 13-2 og allmennaksjeloven § 13-2, samt sammenslåing som omfatter annen regnskapspliktig og som gjennomføres på tilsvarende måte. Departementet viser til at selskapsrettslige regler om fusjon i tillegg til aksjelovgivningen følger av bl.a. boligbyggelagsloven § 64, borettslagsloven § 84 og statsforetaksloven § 54. Lov om ansvarlige selskaper har ikke egne regler om fusjon. Slike transaksjoner må derfor gjennomføres etter lovens regler om eierskifte, stifting av nytt selskap samt oppløsning og avvikling av selskap.

       Departementet foreslår bruk av kontinuitetsmetoden der fusjon ved opptak er sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser. Kriteriene for hva som skal anses som sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, bør etter departementets syn utvikles gjennom god regnskapsskikk.

       Departementet foreslår etter en helhetsvurdering fusjon regnskapsført bare etter to metoder, dvs. den som gjelder overtakelse og den som gjelder sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser. Kontinuitetsmetoden foreslås dermed å omfatte også sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser gjennom fusjon ved nystiftelse.

       Et slikt syn om at fusjonsformen ikke bør være avgjørende for regnskapsføringen, medfører etter departementets syn at fusjon ved nydannelse som ikke er sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, bør regnskapsføres som fusjon ved opptak. Dette medfører at eiendeler og gjeld i det foretaket som i realiteten er det overtakende, skal videreføres til balanseførte verdier i det nystiftede selskapet. Verdiene i det andre av de fusjonerende foretakene skal regnskapsføres som egenkapitaltransaksjon med overdratte eiendeler og gjeld som tingsinnskudd i det nystiftede foretaket. Det foreslås en bestemmelse om dette i loven.

       Departementet slutter seg for øvrig til den regnskapsmessige løsning som utvalget anviser for konsernfusjon, jf. de nye aksjelovene § 13-2 annet ledd. Ved konsernfusjon vil fusjonsvederlaget som oftest være aksjer i morselskapet til det overtakende selskapet. Etter utvalgets syn skal i slike tilfeller motverdien av aksjene anses som en fordring som morselskapet har på datterselskapet, jf. NOU 1995:30 s. 161.

       I likhet med utvalget ser departementet ikke grunn til å foreslå særskilte regler om regnskapsføring av fisjon. Fisjon skal etter departementets syn regnskapsføres iht. transaksjonsprinsippet.

       Etter selskapsskatteloven § 8-1 nr. 2 er det bestemt at fritak fra beskatning bare gjelder når fusjonen eller fisjonen gjennomføres på lovlig måte etter selskapsrettslige og regnskapsrettslige regler. Så lenge transaksjonen gjennomføres innenfor de nevnte lovers rammer, utløses ikke umiddelbar beskatning dersom de skattemessige vilkår er oppfylt. Dette innebærer at det er uten betydning for beskatningen om en fusjon eller fisjon gjennomføres med regnskapsmessig kontinuitet eller til virkelige verdier, forutsatt at dette kan gjennomføres regnskaps- og selskapsrettslig, jf. Ot.prp. nr. 71 (1995-1996) s. 6 (pkt. 1.3.3). Dette innebærer at det vil kunne oppstå nye forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier etter en skattefri fusjon dersom fusjonen regnskapsføres etter transaksjonsprinsippet. Departementet vil vurdere om dette utløser behov for justeringer i skattelovgivningen i forbindelse med den generelle gjennomgangen av behovet for endringer i skattelovgivningen som følge av innføring av ny regnskapslov.

6.12.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende fusjon og fisjon, jf. lovforslaget § 5-14, § 5-15 og § 5-16.

       Komiteen har merket seg at departementet vil vurdere om de nye reglene som foreslås for fusjon vil utløse behov for justeringer i skattelovgivningen. Komiteen legger til grunn at departementet fremmer sak så raskt som mulig om endringer i skattelovgivningen som følge av ny regnskapslov.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte konstaterer at Regjeringens lovforslag § 5-12 og § 5-13 som omhandler fusjon til virkelig verdi, med kontinuitetsunntak ved sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, er ment å være i samsvar med internasjonal praksis. Denne overgangen til internasjonal praksis er vanskelig og det oppstår uklarheter bl.a. med hensyn til tilsynelatende forhøyelser i selskapskapitalen som realøkonomisk ikke vil representere « innskutt » egenkapital, ref. lovforslagets § 6-2, pkt. C, I.

       Disse medlemmer konstaterer også at vurderingen av likeverdighet, ref. Regjeringens lovforslag § 5-13, vil måtte by på praktiske problemer som har i seg til dels store skattemessige effekter.

6.13 Konserndannelse

6.13.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at etablering av konsern gjennom oppkjøp skal føres etter den såkalte oppkjøpsmetoden. Oppkjøpsmetoden følger av transaksjonsprinsippet og en særskilt lovregel er derfor i utgangspunktet ikke nødvendig. Ettersom det foreslås et unntak fra hovedregelen ved konserndannelse som er sammenslåing av interesser, anser departementet det hensiktsmessig at også hovedregelen framgår uttrykkelig i loven. Tilsvarende vurdering er lagt til grunn i forhold til den regnskapsmessige behandlingen av fusjon.

       Departementet foreslår at tilordning av anskaffelseskost i konsernregnskapet kan korrigeres inntil utløpet av første hele regnskapsår etter etableringen av konsernet. En slik bestemmelse er i samsvar med IAS 22. Som påpekt av utvalget kan en slik korrigeringsadgang innebære et element av oppskrivning, bl.a. av goodwill. Ettersom adgangen til oppskrivning av anleggsmidler er foreslått opphevet, anser departementet det derfor viktig å begrense den periode slik korrigering skal kunne foretas, og ikke fullt ut overlate den nærmere avgrensning til god regnskapsskikk. Departementet viser for øvrig til at det ikke foreslås noen tilsvarende adgang til korrigering i forbindelse med fusjon m.v. Dette har sammenheng med at fusjoner regnskapsføres i selskapsregnskapet hvor korrigering vil kunne ha både selskapsrettslige og indirekte skattemessige virkninger.

       Departementet foreslår et unntak fra hovedregelen om bruk av oppkjøpsmetoden i tilfeller der etablering av konsern er sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser. I slike tilfeller skal eiendeler og gjeld i datterselskapet videreføres i konsernregnskapet til balanseførte verdier.

       Når det gjelder hva som skal regnes som sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, slutter departementet seg til utvalgets vurdering av at syvende direktivs minimumsbestemmelser bør tas inn i regnskapsloven. Tilnærmet likeverdige interesser kan etter direktivet bare anses å foreligge der minst 90 % av vederlaget til eierne i datterselskapet er ordinære stemmeberettigede aksjer eller andeler utstedt av morselskapet eller konsolidert datterselskap, og morselskapet etter bytte av aksjer eller andeler direkte eller indirekte eier minst 90 % av aksjene eller andelene i datterselskapet.

6.13.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende kontinuitetsunntak ved konserndannelse, jf. lovforslaget § 5-20.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag til bestemmelse om konserndannelse, jf. lovforslaget § 5-19.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine merknader i avsnitt 6.12 foran, hvor disse medlemmer fremmer forslag om en annen utforming av § 5-19.

6.14 Forenklede vurderingsregler for små foretak

6.14.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at små foretak kan anvende variabel tilvirkningskost som anskaffelseskost ved tilvirkning. Enkelte av høringsinstansene har foreslått at små foretak skal kunne tilordne anskaffelseskost for ombyttbare finansielle eiendeler etter FIFO-metoden. Departementet slutter seg til høringsinstansenes syn, og foreslår at en slik bestemmelse tas inn i de forenklede vurderingsreglene for små foretak.

       Departementet foreslår at små foretak kan velge å ikke balanseføre pensjonsforpliktelser som er forsikret og leieavtaler.

       I likhet med utvalget legger departementet til grunn at små foretak bør kunne inntektsføre langsiktige tilvirkningskontrakter når kontrakten er fullført. Videre bør små foretak ha anledning til å regnskapsføre fusjon etter kontinuitetsmetoden.

       Departementet vil vise til at et grunnleggende hensyn bak skattereformen var nøytralitet i forhold til ulike typer selskaper og selskapenes størrelse. Unnlatt regnskapsføring av utsatt skatt vil på denne bakgrunn medføre behov for endringer i selskapsskattelovens bestemmelser om korreksjonsinntekt. Dersom den vurdering som foretas i forbindelse med regnskapsføring av utsatt skatt for regnskapsmessige formål, fortsatt må foretas for skattemessige formål, kan det vanskelig sies å være åpnet for forenkling. Departementet vil på denne bakgrunn ikke foreslå at små foretak skal kunne unnlate å regnskapsføre utsatt skatt.

       I tillegg til de nevnte unntak foreslår departementet at små foretak kan vurdere markedsbaserte finansielle instrumenter etter de generelle vurderingsregler og ikke til virkelig verdi.

       Når det gjelder forslaget om å unnta små foretak fra plikt til å nytte egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet, er dette ivaretatt ved departementets forslag. Egenkapitalmetoden er bare obligatorisk i tilfelle det utarbeides konsernregnskap, og etter departementets forslag skal små foretak være unntatt fra konsernregnskapsplikt.

6.14.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende pensjonskostnader, leieavtaler og langsiktige tilvirkningskontrakter for små foretak, jf. lovforslaget § 5-10, § 5-11 og § 5-12.

       Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers merknader vedrørende forenklede vurderingsregler for små foretak under hvert avsnitt som omhandler vurderingsregler.

7. Konsernregnskap

7.1 Konsernregnskapsplikten

7.1.1 Sammendrag

       Departementet foreslår definisjoner av morselskap, datterselskap og konsern. Forslaget er i samsvar med tilsvarende definisjoner i de nye aksjelovene. Etter den foreslåtte definisjonen vil det avgjørende for om en regnskapspliktig skal regnes som morselskap være om vedkommende har bestemmende innflytelse over et annet foretak. Datterselskapet kan være en annen regnskapspliktig eller f.eks. et utenlandsk foretak. Den regnskapspliktige skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse hvis vedkommende representerer flertallet av stemmene i foretaket eller har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i foretakets styre eller tilsvarende ledelsesorgan. Som påpekt av Økokrim vil det foreligge faktisk kontroll både der det foreligger stemmeflertall som følge av eierforhold og som følge av avtale. Etter departementets syn framgår dette av utvalgets forslag. Departementet har likevel foreslått enkelte språklige endringer som klargjør dette og som også innebærer en tilpasning til den konserndefinisjonen som framgår av de nye aksjelovene. Ettersom departementet foreslår at også enkeltmannsforetak i noen grad skal være regnskapspliktige, foreslås det presisert i lovteksten at disse ikke skal kunne anses som morselskap. Departementet legger for øvrig til grunn at den nærmere avgrensning av hva som skal anses som bestemmende innflytelse vil utvikles gjennom god regnskapsskikk.

       Departementet foreslår at det ved beregning av stemmeflertall og rett til å velge eller avsette medlemmer til styret m.v. skal regnes med rettigheter som morselskapet og dets datterselskaper innehar. Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for morselskapets eller et datterselskaps regning.

       Departementet foreslår et unntak fra konsernregnskapsplikt for såkalte underkonsern, dvs. konsern hvor det regnskapspliktige foretaket både er datterselskap og morselskap. Unntaket skal bare gjelde der foretaket og dets datterselskap er omfattet av et konsernregnskap som er utarbeidet av foretakets morselskap. I tillegg skal det være et krav at dette morselskapet er hjemmehørende i en EØS-stat og at dets konsernregnskap er utarbeidet og revidert i samsvar med lovgivningen i denne staten. Departementet legger til grunn at behovet for informasjon om et underkonsern primært bør anses dekket gjennom konsernregnskapet for det større konsernet. Ved den foreslåtte bestemmelse vil det sikres tilsvarende informasjon som det som følger av det norske regelverket, ved at det forutsettes at det utarbeides konsernregnskap i samsvar med lovgivningen i EØS-stat.

       Departementet foreslår videre at i morselskap i underkonsern hvor én deltaker representerer mer enn 90 % av selskapskapitalen, må de øvrige deltakerne godkjenne at det ikke skal utarbeides konsernregnskap. Ved andre eierkonstellasjoner vil deltaker som representerer minst 10 % av selskapskapitalen etter forslaget kunne kreve at det utarbeides et konsernregnskap. Slikt krav må etter forslaget framsettes senest seks måneder før regnskapsårets utgang. I likhet med utvalget legger departementet vekt på at eierne vil kunne ha interesse av underkonsernets konsernregnskap når dette reflekterer deres direkte eierinteresse i virksomheten, og at minoritetseierne derfor bør gis en lovfestet rett til å kreve slike opplysninger.

       Etter departementets syn bør det gis mulighet for unntak fra plikten til å utarbeide konsernregnskap også der foretaket er omfattet av et konsernregnskap som er utarbeidet av morselskap som hører hjemme i annen stat enn EØS-stat. Det foreslås at departementet kan gjøre slike unntak i enkeltvedtak. Unntak vil ikke kunne gis med mindre morselskapet utarbeider regnskap etter de samme prinsipper som det som gjelder i EØS-stater, jf. syvende direktiv artikkel 11.

       Departementet slutter seg for øvrig til Kredittilsynets vurdering av at plikten til å sende årsregnskapet til Regnskapsregisteret bør gjelde for regnskapspliktige som er morselskap til aksjeselskap som igjen har datterselskap. Departementet foreslår i motsetning til utvalget en generell plikt til å sende årsregnskapet til Regnskapsregisteret. Det er dermed ikke behov for noen særskilt bestemmelse når det gjelder konsernforhold bortsett fra der morselskapet er utenlandsk. I slike tilfeller vil det være den regnskapspliktige som ikke utarbeider konsernregnskap som vil være ansvarlig for at det konsernregnskapet foretaket omfattes av, sendes Regnskapsregisteret i samsvar med reglene i lovens kap. 4. Dersom oppfyllelse av reglene i kap. 9 ikke viser seg praktisk mulig, vil foretaket selv måtte utarbeide konsernregnskap.

       Departementet foreslår at små foretak skal være unntatt fra konsernregnskapsplikt. Departementet har videre kommet til at unntaket bør gjelde også for aksjeselskaper som er små foretak. Unntaket vil bare gjelde dersom konsernselskapene samlet oppfyller vilkårene for å anses som små foretak. Lovteknisk er dette gjennomført ved definisjonsbestemmelsen for små foretak som fastsetter at morselskaper bare regnes som små foretak når konsernet sett under ett oppfyller disse vilkårene. Departementet foreslår for øvrig et ytterligere krav til noteopplysninger når det ikke utarbeides konsernregnskap. Det foreslås at det i tillegg til mellomværende med foretak i samme konsern, skal opplyses om transaksjoner og interngevinst mellom slike selskaper.

7.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen mener det bør inntas adgang for små foretak som frivillig ønsker å avlegge et offisielt konsernregnskap til å følge reglene for de små foretakene som sådan, både når det gjelder konsernregnskap og selskapsregnskapet. Et slikt konsernregnskap vil inneha nødvendig informasjonsverdi og vil derved kunne brukes som et godt grunnlag for både styring og kontroll.

       Komiteen mener at dette er i overensstemmelse med målet om en enhetlig prinsippanvendelse.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

« § 3-1 annet ledd skal lyde:

       Små foretak kan ved utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning følge de unntaksbestemmelser som fremgår av loven. »

       Komiteen slutter seg til de øvrige forslagene vedrørende konsernregnskapsplikten, jf. lovforslaget § 3-1 og § 3-7.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at departementet har foreslått at det må benyttes lik prinsippanvendelse i selskaps- og konsernregnskapet. Dette betyr at små foretak som er en del av et stort konsern fratas adgangen til å bruke forenklingsreglene for små foretak i sitt selskapsregnskap. Dette er etter disse medlemmers vurdering en uheldig konsekvens av lik prinsippanvendelse som pålegger en rekke mindre foretak unødvendige merbelastninger.

7.2 Konsolideringens omfang

7.2.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at datterselskap skal utelates fra konsolidering hvis det foreligger vesentlige begrensninger som hindrer morselskapet å utøve bestemmende innflytelse over datterselskapet. Denne bestemmelsen om konsolideringsutelatelse må ses i sammenheng med at konsernforhold etter hovedregelen kjennetegnes ved bestemmende innflytelse. Ved stemmeflertall vil det alltid være konsernforhold. Som påpekt av utvalget vil imidlertid stemmeflertall m.v. ikke gi grunnlag for konsolidering der det foreligger vesentlige begrensninger som hindrer morselskapet å utøve innflytelse over datterselskapet.

       Departementet foreslår også at midlertidig eid datterselskap skal utelates fra konsolideringen. I likhet med utvalget legger departementet til grunn at utelatelse fra konsolidering ved midlertidig eie bare skal kunne foretas for selskap som er anskaffet med sikte på midlertidig eie. Beslutning om salg av datterselskap vil ikke være tilstrekkelig grunnlag til å unnlate konsolidering. Etter departementets syn bør det videre framgå av loven at det kun er midlertidig eie der det ikke tas sikte på å bruke den innflytelse i selskapet som eierandelen gir, som skal medføre utelatelse fra konsolidering. Bestemmelsen skal i første rekke omfatte selskaper som er overtatt i forbindelse med misligholdte lån o.l. Departementet legger til grunn at denne forutsetningen kan ivaretas ved at det fastsettes at datterselskap skal utelates fra konsolideringen dersom aksjene eller andelene i datterselskapet er anskaffet med sikte på midlertidig eie i påvente av salg. Den nærmere avgrensning av hva som skal anses som midlertidig eie, bør utvikles gjennom god regnskapsskikk.

       I samsvar med utvalgets forslag foreslår departementet at datterselskap som ikke har betydning for konsernregnskapet kan utelates fra konsolideringen. Utvalget har foreslått at utelatelse fra konsolidering kan skje der datterselskapet er av « uvesentlig betydning ». Departementets forslag til endret formulering må ses på bakgrunn av den inndeling i henholdsvis opplysninger som er nødvendige og opplysninger som er uten betydning, som departementet foreslår i reglene om noteopplysninger. Departementet er enig med Oslo Børs i at det bør presiseres at det ikke kan utelates datterselskap som enkeltvis er uten betydning dersom disse samlet er av betydning for å få et riktig bilde av konsernet. En slik bestemmelse er i samsvar med ordlyden i syvende direktiv artikkel 13.

       Departementet viser til at det følger av syvende direktiv artikkel 14 at datterselskaper skal holdes utenfor konsolideringen dersom formålet om å gi et pålitelig bilde av eiendeler og gjeld ikke kan oppnås fordi foretaket utøver forskjellig virksomhet. Departementet foreslår at denne bestemmelsen gjennomføres i norsk lovgivning ved en bestemmelse om at datterselskap som driver virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i konsernet for øvrig, skal utelates fra konsolideringen dersom konsolidering vil være i strid med god regnskapsskikk.

       Departementet viser for øvrig til at dersom datterselskap er utelatt fra konsolideringen, skal dette etter forslaget opplyses og begrunnes i noter til regnskapet.

7.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende konsolideringens omfang, jf. lovforslaget § 3-8.

7.3 Transaksjoner mellom konsoliderte selskaper

7.3.1 Sammendrag

       Departementet foreslår en lovbestemmelse om at transaksjoner mellom konsoliderte selskaper ikke skal regnskapsføres i konsernregnskapet. En slik bestemmelse er i samsvar med anbefalingen til god regnskapsskikk om regnskapsmessig behandling av foretaksintegrasjon.

7.3.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende transaksjoner mellom konsoliderte selskaper, jf. lovforslaget § 3-2 tredje ledd siste punktum.

7.4 Opphør av konsernforhold

7.4.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at opphør av konsernforhold som følge av salg av aksjer eller andeler i datterselskap skal regnskapsføres etter transaksjonsprinsippet.

       Departementet er videre enig i utvalgets vurdering av hvordan regnskapsføringen skal foretas i forbindelse med opphør av konsern ved bl.a. endringer i selskapskapitalen og oppløsning av datterselskap.

       Oslo Børs har gitt uttrykk for at oppløsning av konsernforhold som følge av konkurs kan likestilles med avhendelse og dermed må kunne sies å være en transaksjon. Etter departementets syn bygger transaksjonsprinsippet på at uavhengige parter hver for seg fatter transaksjonsbeslutning på grunnlag av en vurdering av ytelse og vederlag. Disse kriteriene kan ikke sies oppfylt ved en konkursbehandling. Det vises for øvrig til at konkursloven bygger på at et selskap ikke slettes før konkursbehandlingen er avsluttet, og under forutsetning av at det ikke er grunnlag for tilbakelevering av boet til selskapet.

7.4.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende opphør av konsernforhold.

8. Resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling

8.1 Oppstillingsplan for resultatregnskap og balanse

8.1.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at det skal være én obligatorisk oppstillingsplan for henholdsvis resultatregnskap og balanse. Departementet legger avgjørende vekt på argumentene om at ensartede oppstillingsplaner fremmer sammenlignbarhet av regnskapsinformasjonen mellom selskaper, og at hensynet til statistikkinnhenting fordrer en viss standardisering.

       Departementet er enig i de valg av oppstillingsplaner som utvalget gjør. Departementet har merket seg merknadene fra noen av høringsinstansene om at utviklingen internasjonalt går i retning av funksjonsinndelte resultatregnskaper. Dette er imidlertid ikke noen klar og entydig trend, og argumentene om å videreføre en inndeling som ligger tett opp til gjeldende oppstillingsplan, veier etter departementets syn tyngre.

       I likhet med utvalget mener departementet at det skal være plikt til ytterligere oppdeling av poster i resultatregnskapet og balansen når foretakets forhold tilsier det, og en plikt til sammenslåing av poster når dette fører til et mer oversiktlig regnskap. Når det gjelder det siste spørsmålet om sammenslåing av poster har departementet foretatt en avveining mellom statistikkmyndighetenes ønske om full standardisering og behovet for et oversiktlig regnskap. Departementet vil likevel vurdere hvorvidt de regnskapspliktige ved innsendelse av årsregnskapsdata til Regnskapsregisteret bør pålegges å legge ved en regnskapsoppstilling etter fullstendig oppstillingsplan uten sammenslåinger, jf. lovforslaget § 9-2 som gir hjemmel til å fastsette nærmere regler om dette. For øvrig mener departementet, som utvalget, at et forbud mot motregning (nettoføring) følger av grunnleggende prinsipper og at en særskilt lovbestemmelse om dette er overflødig.

       Departementet har valgt å ta med driftsresultatet i oppstillingsplanen. Dette er i samsvar med gjeldende regler.

       Departementet har ut fra en avveining valgt å ta med beholdningsendringer som egen post i resultatregnskapet. Beholdningsendringene skal imidlertid presenteres som en korreksjon til kostnadene og ikke som en inntekt.

       Departementet foreslår videre at disponering av overskudd skal angis i tilknytning til oppstillingsplanen. Departementet har lagt vekt på behovet for standardisert informasjon for statistisk bruk og antar at den valgte løsningen vil ivareta dette. Den foreslåtte løsningen gjør det dessuten mulig å frita små foretak fra å gi redegjørelse i årsberetningen om overskuddsdisponering. Postene for disponering av overskudd består i departementets forslag av avsetning til fond for vurderingsforskjeller, foreslått utbytte og avgitt konsernbidrag. Differansen mellom årsresultatet og overskuddsdisponeringen skal da være lik endringen i annen egenkapital som følge av tilbakeholdt overskudd. Det er imidlertid forutsatt at de regnskapspliktige skal gi en presis oppstilling over egenkapitalendringer i note, jf. forslaget til § 7-25.

8.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens forslag til bestemmelser om oppstillingsplan for resultatregnskapet, jf. lovforslaget § 6-1.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende oppdeling eller sammenslåing av poster og konsernregnskapets oppstillingsplan, jf. § 6-3 og § 6-5.

       Komiteen viser til lovforslagets § 6-2, pkt. C. og konstaterer at begrepsapparatet i aksjeloven og regnskapsloven vedrørende egenkapitalbegrepene vil være avstemt forutsatt at delene av Ot.prp.nr.44 (1997-1998) som sikrer avstemmingen vedtas. Komiteen legger således til grunn at aksjelovene og ny regnskapslov iverksettes samtidig.

       Komiteen forutsetter også at endrede regnskapsregler ikke skal føre til økt skatteproveny, og imøteser Regjeringens varslede proposisjon.

       Komiteen henstiller til Regjeringen å vurdere justeringer av begrepsbruken, slik at det blir overensstemmelse mellom aksjelov, regnskapslov og skattelover.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag til bestemmelser om oppstillingsplan for balanse, jf. lovforslaget § 6-2.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at det kan reises spørsmål om egenkapitalbegrepene som foreslås i regnskapsloven - spesielt oppdelingen i « innskutt » og « opptjent » egenkapital - vil ha noen nytteverdi for regnskapsbrukerne. De regnskapspliktige har f.eks. ikke plikt til å opplyse hvor mye som er utdelt til eierne som utbytte etter innskuddet.

       Disse medlemmer mener at det bør vurderes å tillate funksjonsoppdeling av resultatregnskapet. I enkelte tilfeller gir dette klart best informasjon, for eksempel for ideelle organisasjoner. Her er kravene til resultatregnskap helt andre enn i næringsvirksomhet. Slike organisasjoner har interesse av å vise kostnader ved innsamling av midler og administrasjon, samt hvor mye som tilgodeser formålet. Ved proposisjonens forslag kan slike organisasjoner unnlate å gi slik informasjon. Dette er uheldig, og i strid med den internasjonale utvikling.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 9-1 nytt siste ledd skal lyde:

       Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra oppstillingsplanen gitt i § 6-1. »

8.2 Sammenligningstall

8.2.1 Sammendrag

       Etter departementets forslag skal det for hver post i resultatregnskapet, balansen og kontantstrømoppstillingen vises tall fra foregående årsregnskap. Tallene skal om nødvendig omarbeides for å bli sammenlignbare, med mindre annet følger av god regnskapsskikk.

       Denne formuleringen ivaretar etter departementets syn hensynet til praktiserbarhet ved prinsippendringer som medfører svært kompliserte beregninger.

       Små foretak skal etter forslaget være unntatt fra plikten til å omarbeide sammenligningstall. Små foretak er likeledes fritatt fra plikt til å føre virkning av prinsippendring direkte mot egenkapitalen.

8.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende sammenligningstall, jf. lovforslaget § 6-6.

8.3 Kontantstrømoppstilling

8.3.1 Sammendrag

       Departementet foreslår en bestemmelse om at årsregnskapet skal inneholde en kontantstrømoppstilling, og at kontantstrømoppstillingen skal gi en oversikt over innbetalinger og utbetalinger og forklare likviditetsendringer.

       Departementet legger opp til at små foretak skal være unntatt fra plikten til å utarbeide kontantstrømoppstilling.

8.3.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende kontantstrømoppstilling, jf. lovforslaget § 3-2 første og annet ledd og § 6-4.

8.4 Klassifisering, innskudd og uttak av egenkapital

8.4.1 Sammendrag

       Rammen for bestemmelsene om klassifisering av egenkapital i regnskapsloven er de relevante selskapsrettslige bestemmelser. Departementets forslag tar utgangspunkt i reglene i de nye aksjelovene.

       I de nye aksjelovene er reservefondsordningen opphevet. Med dette utgangspunktet finner departementet å kunne gå inn for den klassifisering av egenkapitalen som utvalget primært argumenterer for, nemlig en hovedinndeling i innskutt og opptjent egenkapital. Innenfor de to hovedgruppene foreslås det å følge direktivets obligatoriske inndeling. Innskutt egenkapital består dermed etter departementets forslag av selskapskapital og overkursfond, mens opptjent egenkapital består av fond for vurderingsforskjeller og annen egenkapital. Departementet har valgt benevnelsen « overkursfond » i samsvar med ordbruken i de nye aksjelovene.

       Departementet har unngått benevnelsen « fri egenkapital », som etter de nye aksjelovene § 8-1 har et annet meningsinnhold enn « annen egenkapital » i departementets utkast til oppstillingsplan. Etter bestemmelsen i aksjelovgivningen er selskapets frie egenkapital den egenkapital som kan utdeles som utbytte etter § 8-1 første og annet ledd. Etter de nye aksjelovene må det fra annen egenkapital gjøres fradrag for bl.a. balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel. Sammenhengen mellom « annen egenkapital » og « fri egenkapital » blir også påvirket av regelen i § 8-1 annet ledd om at selskapet ikke kan utdele utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er mindre enn 10 % av balansesummen.

       Det er behov for en overgangsregel for eksisterende reservefond ved ikrafttredelse av ny regnskapslov og nye aksjelover. Departementet viser til at reservefondet består av både opptjent og innskutt egenkapital. Overskuddsavsetningen etter gjeldende aksjelov § 12-1 annet ledd nr. 1 og utbytteavsetningen etter nr. 2 er opptjent egenkapital. Overkursavsetningen etter nr. 3 er innskutt egenkapital. Ved overgang til ny lovgivning foreslår departementet at reservefondet fordeles på overkursfondet og annen egenkapital. I et selskap hvor reservefondet ikke har vært belastet med tap eller vært gjenstand for fondsemisjon, jf. gjeldende aksjelov § 12-2, kan eksisterende reservefond fordeles entydig etter kilde. I tilfeller med både positive og negative endringer i reservefondet i tidligere perioder, kan eksisterende reservefonds opprinnelse ikke bestemmes entydig. Det er derfor behov for en enkel overgangsregel. Departementet foreslår at reservefondet først skal belastes med et beløp lik summen av overkursavsetninger for de siste ti regnskapsår. Dette beløpet skal overføres til overkursfondet. Eventuelt gjenværende beløp i reservefondet skal overføres til annen egenkapital.

       I pkt. 7.5 i proposisjonen går departementet inn for ikke å videreføre adgang til oppskrivning av anleggsmidler. Det er derfor behov for en overgangsregel for eksisterende oppskrivningsfond. Departementet viser til at oppskrivningsfondet etter gjeldende aksjelov § 11-10 fjerde ledd bare kan brukes til å dekke nedskrivning eller tap ved salg av anleggsmidler, samt fondsemisjon. Ved fondsemisjon kan oppskrivningsfondet omgjøres til innskutt egenkapital. Etter departementets syn er det ikke aktuelt at oppskrivningsfondet omgjøres til annen egenkapital. Det synes heller ikke hensiktsmessig å overføre oppskrivningsfondet til fond for vurderingsforskjeller, som skal anvendes ved vurdering etter egenkapitalmetoden og bruttometoden. Reglene om kapitalbinding for fond for vurderingsforskjeller, jf. de nye aksjelovene § 3-3, er også forskjellig fra reglene om kapitalbinding av oppskrivningsfondet. Etter departementets syn er en obligatorisk omgjøring til innskutt egenkapital det som passer best. Departementet foreslår derfor at eksisterende oppskrivningsfond ved lovens ikrafttredelse overføres til overkursfond.

       Som følge av bestemmelsene i de nye aksjelovene har departementet ikke foreslått å videreføre ordningen med et innløsningsfond. Etter allmennaksjeloven § 12-7, som gjelder vedtektsbestemt innløsning av aksjer, kan slik innløsning foretas uten kreditorvarsel dersom bl.a. et beløp tilsvarende de innløste aksjenes pålydende avsettes til overkursfondet, jf. annet ledd nr. 3. Departementet forutsetter derfor at eksisterende innløsningsfond ved lovens ikrafttredelse overføres til overkursfond. Det foreslås en overgangsbestemmelse som fastsetter at for selskaper som har innløsningsfond ved lovens ikrafttredelse, anses innløsningsfondet som overkursfond.

       Departementet antar at det heller ikke er behov for å videreføre ordningen med tilbakeføringsfond. Ettersom bestemmelsen om overføring fra tilbakeføringsfond til fri egenkapital er formulert som en maksimumsbestemmelse, kan det teoretisk tenkes at det fortsatt eksisterer tilbakeføringsfond i noen selskaper. Det er på denne bakgrunn foreslått en særskilt overgangsbestemmelse om at tilbakeføringsfondet skal anses som annen egenkapital.

       Departementet har lagt opp til at selskapskapital i balansen skal være identisk med selskapskapitalen i henhold til vedtektene. Beholdning av egne aksjer skal etter departementets syn føres opp til pålydende og med negativt fortegn på egen linje under posten selskapskapital. For øvrig følger det av egenkapitaltransaksjonssynspunktet at det ikke vil være gevinst eller tap for selskapet på kjøp og salg av egne aksjer. Kjøpspris ut over aksjens pålydende vil være å anse som utdeling av innskutt kapital (hvis selskapet har et overkursfond), utdeling av opptjente resultater eller utdeling av uopptjent merverdi. Regnskapsføringen av slike transaksjoner må etter departementets syn reflektere likhetsgrunnsetningen om at alle aksjer gir lik rett i selskapet.

       Etter utvalgets (flertallets) syn skal fisjon regnskapsføres som egenkapitaltransaksjon. Etter dette synet er fisjon en kapitalnedsettelse med tingsuttak. Departementet slutter seg til dette. Det følger av dette synet at det er adgang til å skjevdele fond (dvs. overkursfondet) ved fisjon.

8.4.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive partiers merknader under avsnitt 8.1.2. Komiteen har ikke ytterligere merknader til Regjeringens vurderinger vedrørende klassifisering, innskudd og uttak av egenkapital.

9. Noteopplysninger

9.1 Sammendrag

       Departementet foreslår en generell bestemmelse om at det i noter til årsregnskapet skal gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat og som ikke framgår av årsregnskapet for øvrig. Departementet foreslår videre at det i samsvar med utvalgets forslag fastsettes enkelte spesifiserte krav til noteopplysninger i loven. Disse opplysningene vil etter forslaget normalt kunne utelates når de ikke er av betydning for å bedømme den regnskapspliktiges stilling og resultat. Enkelte spesifiserte noteopplysninger skal imidlertid gis uavhengig av betydningen for foretakets stilling og resultat. Dette gjelder bl.a. opplysninger om ytelser til ledende ansatte m.v.

       Departementet foreslår at det fastsettes unntak fra kravene til noteopplysninger for små foretak i samsvar med det det er adgang til etter EØS-direktivene. Departementet legger vekt på at notekravene er et område som egner seg godt til å fastsette mindre omfattende krav til de små foretakene. Det vises for øvrig til at også små foretak står fritt til å utarbeide mer spesifiserte noter. Med dette som utgangspunkt har departementet for hver notebestemmelse foretatt en konkret avveining av nytten for regnskapsbrukerne og kostnadene for de små foretakene ved å gi opplysningene.

       Departementet legger opp til å følge utvalgets forslag til gruppering av notebestemmelsene ut fra sammenhengen med årsregnskapet.

       Det vises til departementets merknader til de enkelte notekravene som framgår av særmerknadene til de respektive paragrafene i lovforslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) avsnitt 15.

       Det vises også til at departementet har valgt å formulere et eget sett av notekrav for små foretak, jf. §§ 8-8 til 8-18 i proposisjonen.

9.2 Komiteens merknader

Alminnelig opplysningsplikt

       Komiteen fremmer følgende forslag:

« § 7-1 skal lyde:

§ 7-1. Opplysningsplikt

       I noter til årsregnskapet skal det gis opplysninger som nevnt i §§ 7-2 til 7-34. Små foretak kan i stedet gi opplysninger som nevnt i §§ 7-35 til 7-45.

       I tillegg til opplysninger som nevnt i første ledd skal det gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig. Små foretak som ikke utarbeider konsernregnskap kan unnlate å gi slike tilleggsopplysninger om forhold knyttet til konsernets stilling og resultat.

       Opplysninger kan utelates når de ikke er av betydning for å bedømme den regnskapspliktiges eller i tilfelle, konsernets stilling og resultat. Det skal likevel alltid gis opplysninger som nevnt i § 7-26, § 7-27 og §§ 7-30 til 7-32. Små foretak skal alltid gi opplysninger som nevnt i §§ 7-42 til 7-45. »

Antall ansatte

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at avgrensningen mellom små og store foretak i henhold til EØS-direktivene fastsettes på bakgrunn av gjennomsnittlig antall ansatte, og at de samme EØS-direktiver krever opplysninger om antall ansatte. Samtidig mener flertallet at gjennomsnittlig antall ansatte gir et bedre uttrykk for faktisk omfang av virksomheten. Eksempelvis vil krav om antall ansatte ved regnskapsårets utgang for sesongbetont virksomhet gi tilfeldige utslag, ikke minst avhengig av om virksomheten er knyttet til sommer- eller vinteraktiviteter. Flertallet støtter Regjeringens forslag, jf. lovforslaget § 7-30 og § 7-43, og legger til grunn at den nærmere fastsettelse av hvordan gjennomsnittlig antall ansatte skal beregnes, fastsettes i forskrift eller gjennom god regnskapsskikk.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at kravet om opplysning om gjennomsnittlig antall ansatte reiser mange praktiske problemstillinger. Disse medlemmer mener det vil være hensiktsmessig og dekkende for opplysningsbehovet at det opplyses om antall ansatte ved årets utgang.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 7-30 skal lyde:

§ 7-30. Antall ansatte

       Det skal opplyses om antall ansatte ved regnskapsårets utgang.

       § 7-43 skal lyde:

§ 7-43. Antall ansatte

       Det skal opplyses om antall ansatte ved regnskapsårets utgang. »

Forenklingsregler for små foretak

       Komiteen mener at det ikke vil være nødvendig for små foretak å måtte identifisere og opplyse om de benyttede særregler som gjelder for små foretak, jf. § 7-35 i lovforslaget i denne innstillingen.

       Komiteen har merket seg departementets innvending som lyder:

       Komiteen har vurdert dette slik at øvrige notebestemmelser i tilstrekkelig grad ivaretar hensynene til klargjøring.

       Komiteen mener at dette er ivaretatt gjennom kravet om å opplyse om anvendte regnskapsprinsipper, og ved noen justeringer i notekravene for små foretak.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

« § 7-35 skal lyde:

§ 7-35. Regnskapsprinsipper m.v

       Det skal gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper, herunder omregning av utenlandsk valuta. Endringer i hvilke prinsipper som anvendes skal begrunnes. Det skal gis opplysninger om og begrunnelse for sikringsvurdering, jf. § 4-1 nr. 5. Tilsvarende gjelder eventuell porteføljevurdering.

       Det skal opplyses om virkningen av endring av regnskapsprinsipp. Det samme gjelder feil i tidligere årsregnskap og korrigering av slike feil, samt omklassifiseringer.

       Det skal opplyses om sammenligningstallene er omarbeidet. Dersom de omarbeides skal omarbeidingen forklares, jf. § 6-6.

§ 7-36 skal lyde:

       § 7-36. Konsern, tilknyttet selskap m.v

       Det skal opplyses om firma, forretningskontor, eierandel og stemmeandel for datterselskap, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet.

       For datterselskap og tilknyttet selskap skal det gis opplysninger om egenkapitalen og resultatet ifølge siste årsregnskap. Dette gjelder likevel ikke datterselskap som er konsolidert eller er regnskapsført etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet, eller tilknyttet selskap som er regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

       Dersom datterselskap er utelatt fra konsolideringen etter § 3-8, skal dette opplyses og begrunnes.

       For investering som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, skal det opplyses om anskaffelseskost og balanseført egenkapital på anskaffelsestidspunktet. For hver investering skal det opplyses om inngående balanse, inntektsført resultat, andre endringer i løpet av året og utgående balanse. Det skal opplyses om merverdier og goodwill samt avskrivning av merverdier og goodwill.

       Morselskap som ikke utarbeider konsernregnskap, skal opplyse om transaksjoner med og mellom datterselskaper og interngevinst på disse.

       For fordringer, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld skal det angis det samlede beløp som gjelder foretak i samme konsern, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. § 6-6 annet ledd om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

       Det skal opplyses om samlet forpliktelse i form av pantstillelse, annen sikkerhetsstillelse og garantier til fordel for foretak i samme konsern.

§ 7-37 skal lyde:

§ 7-37. Virkning av bruk av markedsverdiprinsippet

       For finansielle omløpsmidler som er vurdert etter § 5-8 første ledd, skal det opplyses om anskaffelseskost. »

Anleggsmidler

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag til notebestemmelser om anleggsmidler, jf. lovforslaget § 7-12 og § 7-39.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine merknader og forslag i avsnitt 6.4.2 foran.

Øvrige notebestemmelser

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende øvrige krav til noteopplysninger, jf. lovforslaget kap. 7.

10. Årsberetning

10.1 Sammendrag

       Departementet mener det er en fordel å skille klarere i loven mellom de forhold som skal omtales i henholdsvis noter til årsregnskapet og i årsberetningen.

       Departementet legger vekt på at årsberetningen i større grad enn det som er praksis i dag bør være et selvstendig medium for informasjon om regnskapet og den regnskapspliktige, og mener dette kan oppnås bedre ved at årsregnskapet og årsberetningen utgjør separate deler. Departementet slutter seg på denne bakgrunn til utvalgets forslag om at årsregnskapet og årsberetningen skal utgjøre separate deler. Departementet finner imidlertid grunn til å understreke at denne endringen ikke medfører at kravet til konsistens mellom årsregnskapet og årsberetningen bortfaller.

       Departementet viser til at spørsmål knyttet til revisjon av årsberetningen vil vurderes i forbindelse med den forestående gjennomgangen av revisjonslovgivningen, jf. NOU 1997:9 om revisjon og revisorer.

       Departementet foreslår at det i årsberetningen skal gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives. Departementet mener det er naturlig at et slikt opplysningskrav fastsettes i loven. Slik informasjon må antas å ha særlig betydning for regnskapspliktige og konserner som driver flere virksomheter på flere forskjellige steder.

       Departementet foreslår at det skal redegjøres for forutsetningen om fortsatt drift i årsberetningen. Dersom forutsetningen om fortsatt drift legges til grunn for årsregnskapet, skal det bekreftes i årsberetningen at forutsetningen er tilstede. Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten.

       Departementet foreslår videre at det skal opplyses dersom balansen for et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap viser at selskapets egenkapital er mindre enn halvparten av aksjekapitalen.

       Det skal opplyses om det er vurdert å treffe tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet.

       Departementet foreslår at forutsetningen om fortsatt drift skal bekreftes dersom forutsetningen er lagt til grunn for årsregnskapet.

       Departementet mener det er av grunnleggende betydning at det redegjøres for fortsatt drift forutsetningen, og går inn for at plikten også skal omfatte små foretak.

       Departementet foreslår at det i årsberetningen skal gis en redegjørelse for årsregnskapet dersom en slik redegjørelse er av betydning for å bedømme foretakets stilling og resultat. Det foreslås imidlertid presisert at redegjørelsen i årsberetningen skal være av utfyllende art. Departementet legger vekt på at det ikke i årsberetningen kan gis en annen framstilling av relevante forhold enn det som har kommet til uttrykk i årsregnskapet.

       Hvis det hefter vesentlig usikkerhet ved årsregnskapet, skal det også redegjøres for dette. Det samme gjelder ekstraordinære forhold som har påvirket årsregnskapet. Dersom det etter regnskapsårets slutt har inntruffet forhold av vesentlig betydning for stilling og resultat, skal det opplyses om dette.

       Departementet mener at årsregnskapet normalt gir tilstrekkelig informasjon til brukerne av regnskapene til små foretak, og går inn for at små foretak unntas fra plikten til å redegjøre for årsregnskapet i årsberetningen.

       Departementet går inn for skjerpede krav til miljørapportering i årsberetningen.

       Departementet foreslår at det som etter dagens regler skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Departementet foreslår at det skal opplyses særskilt om sykefravær, skader og ulykker.

       Departementet foreslår at det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

       Et krav om redegjørelse i årsberetningen for forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø, gir grunnlag for å vurdere den virksomhet foretaket driver i en miljømessig sammenheng, og gir et bilde av selskapets miljømessige forpliktelser og utviklingsmuligheter. Miljørapporteringen vil kunne ha en positiv effekt på selskapets miljøsatsing. F.eks. vil den kunne bidra til å skjerpe styrets oppmerksomhet og ansvarsbevissthet om miljøforhold, og det vil kunne bevisstgjøre selskapets administrasjon om de forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Slik informasjon kan være av betydelig interesse for aksjeeiere, investorer, kredittgivere, ansatte i virksomheten, myndigheter og allmennheten. På denne bakgrunn foreslår departementet at regnskapslovens krav til miljørapportering presiseres og utvides.

       Departementet foreslår at også små foretak skal redegjøre for miljøforhold. Som påpekt av Justisdepartementet er det særlige samfunnshensyn som ligger bak kravene til å gi opplysninger om arbeidsmiljøet og det ytre miljø. Justisdepartementet påpeker videre at det som hovedregel kreves konsesjon for å drive virksomhet som forurenser det ytre miljø, slik at små foretak, uansett krav om miljørapportering i årsberetningen, i prinsippet vil måtte skaffe til veie opplysninger om dette. Departementet mener tilsvarende at små foretak bør ha en oversikt over arbeidsmiljøforholdene. Departementet antar derfor at det ikke vil være særlig byrdefullt for små foretak å redegjøre for arbeidsmiljø og påvirkning av det ytre miljø.

       Departementet foreslår i likhet med utvalget at det i årsberetningen skal gis en redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere foretakets framtidige utvikling. Departementet slutter seg i det vesentlige til utvalgets vurderinger av de krav som bør stilles til en slik redegjørelse.

       Departementet mener prinsipielt at årsberetningen i sin helhet bør avgis og undertegnes av styret og daglig leder i det regnskapspliktige foretak. Reglene om årsberetningens innhold er etter departementets oppfatning ikke mer omfattende eller detaljerte enn at styret i regnskapspliktige foretak, eventuelt sammen med daglig leder, bør kunne gi opplysningene ved selv å avgi hele årsberetningen. Regnskapspliktige foretak står fritt til å gi mer detaljert informasjon enn det som skal framgå av årsberetningen i tilknytning til avgivelsen av årsregnskapet. Daglig leder eller andre ansatte med nødvendig fullmakt kan normalt offentliggjøre slik informasjon på vegne av foretaket. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å fastsette lovregler om plikt for foretaket til å gi slik utvidet informasjon. Det er likevel ikke utelukket at det etter en utvikling av god regnskapsskikk vil bli stilt krav til f.eks. administrasjonen i store foretak om å gi utvidet informasjon i tilknytning til avgivelsen av årsregnskapet etter mønster av amerikansk praksis.

       Departementet foreslår at små foretak skal være fritatt fra plikten til å redegjøre for foretakets utsikter.

       Departementet foreslår at årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap. Forslaget viderefører gjeldende regnskapsregler. I forslag til § 6-1 annet ledd foreslår departementet at det i tilknytning til resultatregnskapet skal opplyses om avsetning til fond for vurderingsforskjeller, foreslått utbytte og avgitt konsernbidrag. I årsberetningen skal det gis en mer uttømmende redegjørelse og forklaring til styrets forslag til resultatdisponering. Redegjørelsen i årsberetningen vil ha en særlig selvstendig betydning dersom foretaket har gått med tap.

       Departementet foreslår at små foretak skal være fritatt fra plikten til å redegjøre for resultatdisponering i årsberetningen. Departementet legger vekt på forenklet årsrapportering for små foretak, og viser til at også små foretak må opplyse om foreslått utbytte og avgitt konsernbidrag i årsregnskapet, jf. forslag til § 6-1.

10.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, vil understreke viktigheten av kravene til opplysninger om arbeidsmiljø og ytre miljø. Særlig er det viktig at opplysningene også skal omfatte iverksatte og planlagte tiltak for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger. Dette vil kunne bidra til å øke oppmerksomheten og ansvarsbevisstheten om miljøforhold.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte vil understreke at plikten til å redegjøre for påvirkning av det ytre miljø og arbeidsmiljø må forstås å gjelde særskilte forhold knyttet til den enkelte bedrift. Det er ikke hensiktsmessig å pålegge plikt til å redegjøre for alminnelige forhold, som for eksempel at bedriften bruker biler som forurenser. Dette bør fremgå av loven.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 3-3 fjerde ledd skal lyde:

       Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke ikke ubetydelige miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger. »

11. Avgivelse av årsregnskap og årsberetning

11.1 Regnskapsåret

11.1.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at regnskapsåret skal følge kalenderåret. For foretakets første regnskapsår skal det være tillatt å ha et kortere eller lengre regnskapsår enn kalenderåret, men ikke i noe tilfelle lengre enn 18 måneder.

       Departementet foreslår at regnskapsåret ved oppløsning skal slutte på oppløsningstidspunktet. Bestemmelsen dekker både oppløsning ved ordinær avvikling og f.eks. fusjon.

       Departementet foreslår å fjerne adgangen for aksjeselskaper til å vedtektsfeste et avvikende regnskapsår og forbeholdet om at andre regnskapspliktige « så vidt mulig » skal ha et regnskapsår som følger kalenderåret. Departementet har vurdert de hensyn som tilsier at regnskapsåret følger foretakets syklus, men har lagt mer vekt på de hensyn som taler for at alle regnskapspliktige skal benytte samme regnskapsår. Det vises i så måte til utvalgets vurderinger. Utvalget foreslår i tråd med gjeldende regler at det ved forskrift eller enkeltvedtak kan gis adgang til å benytte et annet regnskapsår. Av de samme grunner som nevnt mener departementet at en slik adgang ikke bør videreføres.

       Departementet foreslår at dersom utenlandsk datterselskap følger et annet regnskapsår enn morselskapet, skal konsernregnskapet bygge på et delårsregnskap som avgis på morselskapets balansedag. Forslaget bygger på at morselskapet må benytte sin bestemmende innflytelse til å påse at datterselskapet følger samme regnskapsår som morselskapet, med mindre lovgivningen i det land datterselskapet er etablert er til hinder for dette.

       Etter gjeldende regnskapsregler kan konsernselskaper benytte forskjellige regnskapsår dersom Kongen (delegert til Kredittilsynet) gir dispensasjon i det enkelte tilfelle. Slik dispensasjon er i hovedsak gitt for utenlandske datterselskaper. Departementet foreslår i likhet med utvalget å oppheve dispensasjonsadgangen. Slik dispensasjonsadgang anses ikke nødvendig så lenge det åpnes for avvikende regnskapsår for utenlandsk datterselskap i tilfeller der dette er nødvendig etter lovgivningen i det land datterselskapet er etablert.

11.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at regnskapslovutvalget foreslo å videreføre en adgang til å ha annet regnskapsår enn kalenderåret, begrunnet med å vise til informasjonsverdien. I sesongbetonte virksomheter vil et annet avslutningstidspunkt enn 31. desember. gi mer informative årsregnskap. Det ble videre vist til at både IAS og EU-direktivet er lempelige i forhold til regnskapsåret.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, har merket seg at under behandling av lovutkastet har flere brukere påpekt behov for en mulighet for avvikende regnskapsår.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

« § 1-7 første ledd skal lyde:

       Regnskapsåret er kalenderåret. I særlige tilfeller kan departementet ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra denne bestemmelse. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte har merket seg at det i proposisjonen anføres at kravet til sammenlignbarhet og kontrollhensyn tilsier at adgangen til avvikende regnskapsår ikke bør videreføres, men kan ikke se vesentlige kontrollproblemer knyttet til en videreføring.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 1-7 skal lyde:

       § 1-7. Regnskapsåret

       Regnskapsåret er kalenderåret. Det er adgang til å ha avvikende regnskapsår når årsregnskapet blir mer informativt eller kostnadene ved å følge kalenderåret er uforholdsmessig stor.

       Den regnskapspliktiges første regnskapsår kan være kortere eller lengre enn kalenderåret. Regnskapsåret kan likevel ikke i noe tilfelle være lengre enn 18 måneder.

       Ved oppløsning slutter regnskapsåret på oppløsningstidspunktet. »

11.2 Frist for fastsetting av årsregnskap og årsberetning

11.2.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at årsregnskap og årsberetning skal fastsettes innen seks måneder etter regnskapsårets slutt.

       En kortere frist enn seks måneder for fastsetting av årsregnskapet etter regnskapsloven ville medføre at seksmånedersfristen for avholdelse av generalforsamling i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper ville bli illusorisk. Fristen for fastsetting av årsregnskap og årsberetning vil kunne oversittes dersom generalforsamlingen nekter å godkjenne styrets forslag. Dette vil imidlertid bare være tilfelle der ordinær generalforsamling er avholdt så sent at det ikke er tid til å avholde ny generalforsamling før fristen utløper. Departementet mener at slike forhold internt i selskapet ikke skal gi grunnlag for utvidet frist. Etter forholdene kan det i slike tilfeller være aktuelt å ettergi forsinkelsesgebyr som har påløpt fordi årsregnskap og årsberetning ikke er sendt inn til Regnskapsregisteret innen fristen for innsendelse, jf. pkt. 12.6 i proposisjonen.

11.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende frist for fastsetting av årsregnskap og årsberetning, jf. lovforslaget § 3-1.

11.3 Delårsrapportering

11.3.1 Sammendrag

       Departementet anser det ikke nødvendig å videreføre reglene om plikt for enkelte selskaper til å utarbeide og offentliggjøre delårsrapport i regnskapsloven.

       Etter departementets syn bør det i tilfelle være opp til det enkelte foretak å vurdere nødvendigheten av slike regnskap på bakgrunn av bl.a. investorstrukturen og foretakets rutiner for internkontroll.

11.3.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende delårsrapportering.

11.4 Språk og mynt i årsregnskapet

11.4.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at årsregnskapet skal føres i norske kroner og på norsk språk, og at departementet ved forskrift eller enkeltvedtak skal kunne dispensere fra denne regelen. Skattekontrollhensyn tilsier at hovedregelen skal være at regnskapet skal føres i norske kroner selv om foretakets funksjonelle valuta ikke er norske kroner, dvs. den valuta som den økonomiske virksomheten er knyttet til.

       Departementet er innstilt på å gi forskrifter om slik delvis regnskapsføring i utenlandsk valuta. Departementet ser det ikke som aktuelt å gi dispensasjon til at årsregnskapet i sin helhet føres i annen valuta.

       Departementet foreslår imidlertid en lovbestemmelse om at konsernregnskapet kan føres i annen valuta dersom konsernets virksomhet i hovedsak er knyttet til denne valutaen, og dersom slik regnskapsføring er i samsvar med god regnskapsskikk. Departementet er enig med Rederiforbundet i at skattekontrollhensyn ikke på samme måte gjør seg gjeldende for konsernregnskapet. Departementet legger derfor større vekt på at konsernregnskap som er ført i konsernets funksjonelle valuta, kan gi bedre regnskapsinformasjon.

       Bestemmelsen om at årsregnskapet skal føres i norske kroner er ikke til hinder for at årsregnskapet også offentliggjøres i annen valuta eller ECU omregnet til kursen som gjelder på balansedagen. Departementet anser det derfor ikke nødvendig med en egen regel for å gjennomføre direktivbestemmelsen om dette.

11.4.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende språk og mynt i årsregnskapet, jf. lovforslaget § 3-4.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at departementet er innstilt på å gi forskrifter om delvis regnskapsføring i utenlandsk valuta, men at det ikke vurderes som aktuelt å gi dispensasjon til at årsregnskapet i sin helhet kan føres i annen valuta. Disse medlemmer er enig i at hovedregelen skal være at regnskapet skal føres i norske kroner, men mener det må legges til rette for en viss fleksibilitet for de foretak som ikke har norske kroner som funksjonell valuta. Disse medlemmer vil særlig peke på innføringen av Euro som fellesvaluta innen den Økonomiske monetære Union. Flere norske bedrifter har stor handel innen dette området og dette bør derfor hensyntas i departementets forskrifter.

11.5 Undertegning av årsregnskapet og årsberetningen

11.5.1 Sammendrag

       Departementet foreslår å videreføre gjeldende regler om undertegning av årsregnskapet og årsberetningen. For regnskapspliktige som har styre, skal samtlige styremedlemmer underskrive. Dersom den regnskapspliktige har daglig leder, skal også vedkommende underskrive. For regnskapspliktige som verken har styre eller daglig leder, skal deltakerne eller medlemmene underskrive. Departementet foreslår å samle underskriftsbestemmelsen for årsregnskapet og årsberetningen i én paragraf, jf. lovforslaget § 3-8.

       Departementet foreslår i tråd med gjeldende rett at det skal redegjøres for forbehold mot årsregnskapet i årsberetningen. Utvalget foreslår at slik redegjørelse skal gis i noter. Departementet legger til grunn at slikt forbehold vil komme tydeligere til uttrykk dersom det tas inn i årsberetningen.

       Undertegning av årsregnskapet og årsberetningen innebærer en bekreftelse av at vedkommende står inne for innholdet, eventuelt med de forbehold som uttrykkelig er ført inn i årsberetningen. En slik bekreftelse vil kunne ha betydning bl.a. ved spørsmål om erstatnings- eller straffansvar for opplysninger gitt i årsregnskapet og årsberetningen. Departementet finner det ønskelig å videreføre et krav til å gi en slik bekreftelse.

11.5.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende undertegning av årsregnskapet og årsberetningen, jf. lovforslaget § 3-5.

11.6 Innsendingsplikt og offentlighet for årsregnskapet og årsberetningen

11.6.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen skal være offentlige. Enhver skal ha rett til å gjøre seg kjent med innholdet av disse dokumentene hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret.

       Det foreslås at departementet kan fastsette nærmere regler om hvordan innholdet av dokumentene skal gjøres tilgjengelig, og kan fastsette bestemmelser om betaling av gebyr. Departementet mener at det ikke bør være adgang til å gjøre unntak fra plikten til offentlighet, og foreslår at det ikke fastsettes noen slik adgang i loven. Departementet legger stor vekt på at regnskapsplikt bør kombineres med en plikt til å holde innholdet av regnskapsdokumenter offentlig tilgjengelig.

       Departementet foreslår at regnskapspliktige skal ha plikt til å sende årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning inn til Regnskapsregisteret. Det foreslås å videreføre adgangen for departementet til å fastsette unntak fra innsendingsplikten. Innsendingsplikten etter regnskapsloven for andre regnskapspliktige enn aksjeselskaper er i dag begrenset ved forskrift. Departementet mener det bør være en målsetting å utvide gruppen regnskapspliktige som skal ha plikt til å sende inn regnskapene til Regnskapsregisteret. Det vises til at flere høringsinstanser mener at alle regnskapspliktige bør ha innsendingsplikt. Departementet går inn for at dagens forskrifter videreføres inntil videre, men vil arbeide for å legge forholdene til rette for at de gjeldende forskriftene kan endres slik at en større gruppe regnskapspliktige får innsendingsplikt. I første omgang vil det kunne være aktuelt å pålegge alle store foretak innsendingsplikt.

       Departementet er enig med Brønnøysundregistrene i at opplysningene bør kunne slettes etter 10 år, og har foreslått en klargjøring av dette i loven.

       Departementet foreslår at departementet kan gi nærmere regler om innsending til Regnskapsregisteret. Bestemmelsen er en tilpasning av reglene i aksjeloven og regnskapsloven om at Kongen kan gi regler som er påkrevd for gjennomføringen av reglene om innsending til Regnskapsregisteret.

       Departementet vil eventuelt komme tilbake med forslag til lovendringer dersom det blir aktuelt å opprette en regnskapsdatabase i Regnskapsregisteret.

       Departementet foreslår at dersom årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning som skal sendes til Regnskapsregisteret ikke er avsendt før 1. august i året etter regnskapsåret, skal den regnskapspliktige betale forsinkelsesgebyr etter regler fastsatt av departementet.

       Departementet foreslår at dersom den regnskapspliktige ikke betaler påløpt forsinkelsesgebyr innen tre uker etter påkrav, svarer foretakets styremedlemmer solidarisk for påløpt og framtidig gebyr. Har ikke den regnskapspliktige styre, svarer deltakerne eller medlemmene og daglig leder solidarisk for gebyret.

       Departementet foreslår at Regnskapsregisteret helt eller delvis kan ettergi forsinkelsesgebyret dersom det blir gjort sannsynlig at innsendingsplikten ikke er overholdt som følge av forhold utenfor de ansvarliges kontroll, eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det. Departementet mener at det bør være en snever adgang til å ettergi forsinkelsesgebyr. På den annen side bør reglene åpne for ettergivelse i tilfeller det dette framstår som det klart rimeligste f.eks. på grunn av en særlig vanskelig sosial eller økonomisk situasjon, selv om dette ikke kan anses som forhold utenfor den ansvarliges kontroll. Departementet er enig med Kredittilsynet i at dagens regler kan være for restriktive. Departementet går derfor inn for en noe lempeligere regel om ettergivelse av forsinkelsesgebyr.

       Som foreslått av utvalget skal ilagt gebyr i samsvar med gjeldende regler være tvangsgrunnlag for utlegg. Ileggelse av forsinkelsesgebyr skal ikke regnes som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

11.6.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til proposisjonen og slutter seg til Regjeringens vurderinger vedrørende innsendingsplikt og offentlighet for årsregnskapet og årsberetningen, jf. lovforslaget § 8-1, § 8-2, § 8-3 og § 8-4.

12. Bestemmelser om straff, foreldelse m.v.

12.1 Sammendrag

       Departementet legger til grunn at overtredelse av regnskapslovgivningen, i likhet med det som gjelder i dag, skal være straffebelagt. Det foreslås at bestemmelser om straff tas inn i ny regnskapslov. Ettersom regnskapsreglene i aksjeloven vil oppheves ved ikrafttredelsen av nye aksjelover, vil det ikke lenger finnes en parallell straffebestemmelse i aksjelovene. Når det gjelder bestemmelsene i straffeloven § 286 jf. § 288 legger departementet til grunn at disse bør videreføres inntil det er foretatt en nærmere gjennomgang av de særskilte bokførings- og regnskapsregler som er fastsatt i eller i medhold av andre lover.

       Etter departementets syn bør både den forsettlige og den uaktsomme overtredelse av loven være straffbar.

       Når det gjelder aktsomhetsnormen viser departementet til at denne kan variere med ulike typer lovbrudd, samt hvilken faglig kompetanse og formell posisjon de(n) ansvarlige i virksomheten har. Overholdelse av bestemmelsene i regnskapslovgivningen er etter departementets oppfatning en av styrets og daglig leders mest sentrale plikter. En velfungerende regnskapsfunksjon er nødvendig for virksomheten selv, og for omverdenen som forholder seg til den regnskapspliktige virksomhet. Virksomhetens daglige leder, samt ansvarlige for regnskapsfunksjonen, vil ha ansvar for instruksjon, organisering, gjennomføring og kontroll med oppfølging av regnskapslovgivningens krav. Styret bør ha rutiner for oppfølging og kontroll på dette punkt, og det bør skapes notoritet omkring hvilke undersøkelser styret har foretatt. Departementet finner grunn til å understreke at styret har det overordnede ansvar for overholdelsen av regnskapslovgivningen.

       Ved mer kompliserte regnskapsvurderinger vil aktsomhetskravet kunne være strengere for daglig leder, som står problemene nær, enn for et styremedlem, som normalt har mindre nærhet og dermed svakere forutsetninger for å vurdere de underliggende forhold. Styret må imidlertid påse at det innhenter nødvendig informasjon både fra daglig leder og revisor for å kunne oppfylle sitt overordnede ansvar. Spesielt må dette etter departementets syn gjelde i tilfeller der virksomheten har økonomiske problemer.

       Departementet anser det ikke hensiktsmessig å innføre differensierte strafferammer for den forsettlige og den uaktsomme overtredelse. Det legges til grunn at straffeutmålingen på vanlig måte vil måtte vurderes på bakgrunn av overtredelsens karakter, herunder om overtredelsen kan anses forsettlig eller uaktsom.

       Departementet legger til grunn at strafferammen for brudd på regnskapsloven bør skjerpes og bringes i overensstemmelse med strafferammen for andre formuesforbrytelser. Det foreslås at det kan gis bøter eller fengsel inntil 3 år for vesentlig overtredelse og bøter eller fengsel inntil 6 år i tilfelle der det foreligger særlig skjerpende omstendigheter. Departementet vil framheve at arbeidet med å forebygge økonomisk kriminalitet er viktig av hensyn til konkurransesituasjonen i næringslivet. Dersom enkelte driver næringsvirksomhet i strid med de fastsatte rammebetingelser, og oppnår økonomisk vinning som følge av dette, vil det vanskeliggjøre situasjonen for næringsdrivende som driver konkurrerende virksomhet i henhold til de regelfastsatte rammebetingelsene. Av hensyn til disse næringsdrivende bør regnskapslovens bestemmelser skjerpes slik at det skapes et helhetlig straffesystem for økonomisk kriminalitet, idet brudd på regnskapsbestemmelser ofte kan være ledd i et forsøk på å skjule annen økonomisk kriminalitet. Departementet legger vekt på at avdekking av en formuesforbrytelse kan være avhengig av at regnskapsloven overholdes. Det er, som påpekt av Høyesterett i Rt-1996-s. 22 , uheldig at regnskapspliktige som ikke fører regnskaper, derved unngår forfølging for straffbare forhold, som andre med regnskapene i orden må finne seg i å bli utsatt for. Departementet har for øvrig merket seg at Høyesterett i flere dommer i den senere tid har skjerpet straffen for mangelfull eller unnlatt føring av regnskapene.

       Etter departementets syn bør man unngå å sondre mellom vesentlige og grove brudd på regnskapsloven. Under forutsetning av at også mindre vesentlige overtredelser skal gjøres straffbare, vil en ytterligere sondring mellom vesentlige og grove lovbrudd kunne virke unødig kompliserende. Dette vil også kunne virke lovteknisk uheldig. Videre vil det kunne oppstå vanskelige og unødvendige subsumsjonsproblemer. Det man ønsker å oppnå er høyere straff i visse tilfeller, og dette vil lettest gjøres ved å gi hjemmel for å anvende høyere straff dersom særlig skjerpende omstendigheter foreligger. Departementet foreslår derfor som nevnt at det kan idømmes inntil 6 års fengsel dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter.

       Departementet er enig med underutvalget og flere av høringsinstansene i at det kan være hensiktsmessig å gi en anvisning i loven på hvilke omstendigheter det skal legges vekt på i avgjørelsen av om det foreligger særlig skjerpende omstendigheter. Etter departementets syn vil imidlertid en slik løsning i noen grad kunne framstå som uttømmende. Departementet legger dessuten til grunn at det vil være såpass mange ulike forhold som alene eller sammen med andre forhold, vil kunne anses som skjerpende omstendigheter at det vanskelig lar seg gjøre å ta inn de mest adekvate eksemplene i loven.

       På bakgrunn av Toll- og avgiftsdirektoratets merknader foreslår departementet for øvrig at straffen skal kunne forhøyes i gjentakelsestilfelle. Det foreslås at straffen ved vesentlige overtredelser kan forhøyes med inntil det halve dersom den som dømmes har vært straffet for tilsvarende forhold tidligere. Ved andre overtredelser foreslås det at fengsel inntil 6 måneder kan idømmes ved slik gjentakelse.

       Departementet foreslår at også mindre vesentlige overtredelser av regnskapsloven bør være straffesanksjonert. Departementet legger til grunn at dette bør gjelde uavhengig av hvem som overtrer loven. Departementet foreslår at strafferammen for mindre vesentlige overtredelser bør være bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Dette er den alminnelige strafferammen for de fleste formuesforseelser i straffeloven som det er rimelig å sammenligne mindre vesentlige overtredelser av regnskapsloven med. Departementet mener imidlertid at det av preventive grunner bør være adgang til å idømme fengsel inntil 6 måneder i gjentagelsestilfeller.

       Departementet mener at foreldelsesfristen for overtredelser av regnskapsloven ikke i noe tilfelle bør være kortere enn 5 år. Departementet viser til at overtredelser av regnskapsloven ofte vil oppdages i forbindelse med f.eks. en konkursbehandling. Overtredelsene kan ligge langt tilbake i tid. Det vises for øvrig til at saker om brudd på regnskapslovgivningen ofte er svært kompliserte og derfor kan kreve lang etterforskningstid . Departementet er oppmerksom på at dette kan være situasjonen også i andre saker som gjelder formuesforbrytelser. Et slikt generelt problem bør ikke nødvendigvis løses særskilt når det gjelder overtredelse av regnskapslovgivningen. Departementet legger imidlertid avgjørende vekt på at en minste foreldelsesfrist er fastsatt til 5 år i de nye aksjelovene. Sett på bakgrunn av sammenhengen mellom aksjelovene og regnskapsloven for så vidt gjelder regnskapspliktige som er aksjeselskap, bør foreldelsesfristen være den samme for overtredelse av de aktuelle lovene.

12.2 Komiteens merknader

       Komiteen er enig med departementet i at straffebestemmelsen bør gis en generell utforming, og at det på grunn av mangfoldet i mulige overtredelser av loven ikke er hverken hensiktsmessig eller ønskelig å spesifisere i lovteksten hvilke konkrete brudd straffesanksjonen skal ramme. Komiteen er videre enig i at overholdelse av bestemmelsene i regnskapslovgivningen er en av styrets og daglig leders mest sentrale plikter. Arbeidet med å forebygge økonomisk kriminalitet er viktig og det er derfor også nødvendig å slå ned på økonomiske overtredelser.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, mener at en skjerping av straffebestemmelsene i forhold til brudd på regnskapsloven kan være et godt bidrag i kampen mot økonomisk kriminalitet.

       Flertallet støtter derfor de fremlagte forslag, jf. lovforslaget § 8-5.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte vil understreke at det er forskjell på reelle lovbrudd med økonomisk vinning som formål og små overtredelser som følge av et komplisert regelverk. Disse medlemmer vil derfor understreke at forsett og grov uaktsomhet må være grunnlaget for straffesanksjoner.

13. Økonomiske og administrative konsekvenser

13.1 Sammendrag

       Endringer i regnskapsloven medfører et forholdsvis omfattende opplæringsbehov i skatteetaten, hovedsakelig ved fylkesskattekontorene. Skattedirektoratet har anslått at opplæringskostnadene vil beløpe seg til ca 1,5 mill. kroner. På lengre sikt antar departementet at et bedre og mer presist regelverk vil kunne medføre en viss lettelse i skatteetatens arbeid med ligning og kontroll av skattytere.

       Lovforslaget må i en overgangsperiode antas å medføre noe økt arbeid og kostnader for bl.a. Statistisk sentralbyrå som følge av at de regnskapspliktige må foreta en omlegging av regnskapssystemet, herunder opprette nye konti.

       Departementet går inn for at plikten til å sende årsregnskapet m.v. til Regnskapsregisteret på sikt skal utvides til flere av de regnskapspliktige enn det som gjelder i dag. Dette vil kunne medføre økte driftskostnader og økte administrative oppgaver for Regnskapsregisteret.

       Lovforslaget inneholder en del bestemmelser som forutsetter at nærmere regler fastsettes i forskrift. I en overgangsperiode vil dermed departementet og aktuelle underliggende etater måtte sette av ressurser til utarbeidelse av slike utfyllende regler. Det løpende arbeid som er knyttet til regnskapsregelverket i form av tolkningsspørsmål, dispensasjonssøknader m.v. antas å bli mindre omfattende etter en ny lov, idet lovforslaget på flere områder er mer presist enn gjeldende regelverk.

       Forslaget til ny regnskapslov vil ha ulike økonomiske virkninger for private virksomheter. Departementets hovedsynspunkt er at lovutkastet samlet sett vil innebære såvidt betydelige forbedringer formelt og materielt i forhold til gjeldende lovgivning at disse fordelene klart oppveier de kostnadene som alltid vil være forbundet med en lovrevisjon.

       På flere områder utgjør årsregnskapet grunnlaget for beregningen av skatt. Endringer i regnskapsregelverket vil derfor kunne ha skattemessige konsekvenser. Skattedirektoratet har bl.a. pekt på at utsatt inntektsføring vil påvirke skattemessig inntekt. Slik utsatt inntektsføring synes vanskelig forenlig med hensynene bak skatteloven § 50 femte ledd som fastsetter at avsetninger etter god regnskapsskikk ikke kommer til fradrag ved ansettelsen av skattemessig inntekt. Departementet vil komme tilbake til dette spørsmålet. Departementet vil også vurdere behovet for særregler i merverdiavgiftsregelverket.

       Det foreslås endringer knyttet til regnskapsmessig behandling av fusjon og fisjon. Dette innebærer at det er uten betydning for beskatningen om en fusjon eller fisjon gjennomføres med regnskapsmessig kontinuitet eller til virkelige verdier, forutsatt at dette kan gjennomføres regnskaps- og selskapsrettslig, jf. Ot.prp. nr. 71 (1995-1996) s. 6 (pkt. 1.3.3). Dette innebærer at det vil kunne oppstå nye forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier etter en skattefri fusjon dersom fusjonen regnskapsføres etter transaksjonsprinsippet. Departementet vil vurdere om dette utløser behov for justeringer i skattelovgivningen i forbindelse med den generelle gjennomgangen av behovet for endringer i skattelovgivningen som følge av innføring av ny regnskapslov.

       Det vil kunne være en viss skatteskjerping ved de foreslåtte reglene om markedsverdiprinsippet og omregning av fordringer og gjeld i utenlandsk valuta. For øvrig vil forslaget ha betydning for beregning av egenkapital og dermed alle skatterettslige, selskapsrettslige og tilsynsmessige bestemmelser som knytter an til egenkapitalens størrelse.

       Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene er nærmere omtalt i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) avsnitt 14.

13.2 Komiteens merknader

       Komiteen tar redegjørelsen om økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene til etterretning.

14. Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1-1 Lovens virkeområde

       Loven gjelder etter første ledd for regnskapspliktige som er hjemmehørende i Norge og utenlandske regnskapspliktige som driver virksomhet i Norge.

       Annet ledd fastsetter at Kongen gir regler om lovens anvendelse for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene, og at det kan fastsettes særlige regler under hensyn til forholdene der.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998), jf. avsnitt 2.4 foran.

Til § 1-2 Regnskapspliktige

       Første ledd nr. 1 og 2 fastsetter regnskapsplikt for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, jf. lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper.

       Nr. 3 fastsetter regnskapsplikt for statsforetak, jf. lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak.

       Nr. 4 fastsetter regnskapsplikt for selskaper etter selskapsloven med unntak av selskap som ikke er partrederi og som har mindre enn 5 mill. kroner i salgsinntekt og flere enn 5 ansatte dersom antallet deltakere ikke overstiger 5 og ingen av deltakerne er juridisk person med begrenset ansvar, og interkommunale selskaper.

       Nr. 5 fastsetter regnskapsplikt for institusjoner som er under tilsyn av Kredittilsynet.

       Nr. 6 fastsetter regnskapsplikt for verdipapirfond.

       Nr. 7 fastsetter regnskapsplikt for samvirkelag som har salgsinntekter over 2 mill. kroner.

       Nr. 8 fastsetter regnskapsplikt for boligbyggelag, borettslag og boligsameier som nevnt i eierseksjonsloven § 44 annet ledd.

       Nr. 9 fastsetter regnskapsplikt for økonomiske foreninger.

       Nr. 10 fastsetter regnskapsplikt for andre foreninger som har eiendeler med verdi over 20 mill. kroner eller har flere enn 20 ansatte.

       Nr. 11 fastsetter regnskapsplikt for enhver som driver enkeltmannsforetak og som samlet har eiendeler med verdi over 20 mill. kroner eller har flere enn 20 ansatte.

       Nr. 12 fastsetter regnskapsplikt for utenlandske foretak som utøver eller deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning.

       Etter annet ledd har enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven regnskapsplikt etter lovens kap. 2.

       I forhold til forslagene i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) innebærer dette ytterligere unntak for små selskap etter selskapsloven, jf. nr. 4 ovenfor, og små samvirkelag, jf. nr. 7 ovenfor. Bestemmelsen er ellers i samsvar med forslaget i proposisjonen, jf. avsnitt 2.1, 2.2, 2.3 og 2.5 foran.

       I forhold til forslagene i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) går komiteen i tillegg inn for at departementet i forskrift kan fastsette regler som utfyller eller fraviker kapittel 3-7 for regnskapspliktige etter nr. 10 ovenfor, jf. komiteens merknader under avsnitt 2.1.2 foran og § 9-1.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at grense for enkeltmannsforetaks regnskapsplikt skal knyttes til 5 ansatte, jf. avsnitt 2.2 foran.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer forslag som innebærer at interkommunale selskaper ikke unntas fra regnskapsplikten etter nr. 4 ovenfor.

Til § 1-3 Konsern

       Definisjonen av morselskap, datterselskap og konsern er nærmere omtalt i avsnitt 7.1 foran.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 1-4 Tilknyttet selskap

       Definisjonen av tilknyttet selskap er nærmere omtalt i avsnitt 6.11 foran.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 1-5 Store foretak

       Bestemmelsen definerer hva som skal regnes som store foretak. Departementet vil etter nr. 3 kunne bestemme at foretak med særlig samfunnsøkonomisk eller markedsmessig betydning skal være store foretak. Særskilte krav til store foretak er gitt i notebestemmelsene § 7-5, § 7-20, § 7-21, § 7-26, § 7- 31 og § 7-32.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 1-6 Små foretak

       Bestemmelsen definerer hva som skal regnes som små foretak. Grensene for små foretak er nærmere omtalt i avsnitt 3 foran.

       Etter annet ledd skal morselskaper regnes som små foretak bare dersom størrelseskriteriene er oppfylt for konsernet sett som en enhet.

       I forhold til forslagene i Ot.prp.nr.42 (1997-1998), går komiteen inn for at grensen for antall ansatte økes til 50. Komiteen anfører også et behov for jevnlig vurdering av grenseverdiene i tråd med EU-direktivene.

Til § 1-7 Regnskapsåret

       Etter første ledd skal regnskapsåret være kalenderåret. I særlige tilfeller kan departementet gjøre unntak fra denne bestemmelsen.

       Etter annet ledd kan første regnskapsår være kortere eller lengre enn kalenderåret, men ikke i noe tilfelle lengre enn 18 måneder. Ved oppløsning slutter regnskapsåret på oppløsningstidspunktet, jf. tredje ledd.

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 11.1 foran.

       Komiteen går i motsetning til forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) inn for muligheten til avvikende regnskapsår, jf. første ledd annet punktum.

       Medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, fremmer forslag om en mer generell adgang til avvikende regnskapsår enn det som fastsettes i lovforslaget.

Til § 1-8 Styre og tilsvarende ledelsesorgan

       For regnskapspliktige som ikke etablerer et formelt styre men likevel har tilsvarende ledelsesorgan, vil reglene om styret og styrets medlemmer gjelde tilsvarende.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 1-9 Fusjon

       Aksjelovens bestemmelser om fusjon gjelder bare sammenslåing av ett eller flere aksjeselskap, jf. ny aksjelov § 13-1. Allmennaksjelovens bestemmelser om fusjon gjelder sammenslåing av ett eller flere allmennaksjeselskaper, samt kombinasjoner av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, jf. allmennaksjeloven § 13-1. Etter § 1-9 vil regnskapslovens bestemmelser gjelde slike fusjoner, samt sammenslåing av andre regnskapspliktige enn de som omfattes av aksjelovgivningen.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998), jf. avsnitt 6.12 foran.

Til § 2-1 Registrering av opplysninger om transaksjoner og andre disposisjoner

       Første ledd inneholder kriteriene for plikt til å foreta registrering av opplysninger i regnskapssystemet, jf. avsnitt 4.2 foran.

       Annet ledd fastsetter hvilke opplysninger som skal registreres når det foreligger registreringsplikt, jf. avsnitt 4.4 foran.

       Tredje ledd inneholder bestemmelser om retting av registrerte opplysninger, jf. avsnitt 4.5 foran.

       Etter fjerde ledd skal registrering av opplysninger som hovedregel foretas uten ugrunnet opphold, jf. avsnitt 4.6 foran.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, foreslår at det skal være adgang til å benytte gjeldende bokføringsregler i en overgangsperiode fram til 1. januar 2001, jf. § 9-2.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, mener kap. 2 i lovforslaget ikke kan vedtas nå, men sendes tilbake til departementet for ytterligere bearbeiding men slik at ikrafttredelse kan skje senest 1. januar 2001, jf. avsnitt 4.1 foran.

       Disse medlemmer mener at registreringsplikten etter første ledd er for omfattende.

       Disse medlemmer mener videre at fristene for registrering etter fjerde ledd bør endres til de frister som gjelder for pliktig rapportering.

Til § 2-2 Regnskapssystemet

       Første ledd inneholder et alminnelig ordenskrav.

       Annet ledd inneholder krav til bestandigheten i regnskapssystemets egenskaper.

       Tredje til femte ledd inneholder bestemmelser om hvordan de registrerte opplysningene skal kunne gjengis. Etter tredje ledd skal regnskapssystemet kunne vise hvilke registrerte opplysninger som inngår i beløp som er oppgitt i pliktig rapportering. Fjerde og femte ledd har spesifikasjonskrav ut over dette.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, mener bestemmelsen bør vurderes på nytt bl.a. ut fra hensynene til personvern og bedriftenes kostnader, jf. avsnitt 4.3 foran.

Til § 2-3 Dokumentasjon av registrerte opplysninger

       Etter første ledd skal registrerte opplysninger være dokumentert.

       Annet ledd fastsetter minstekrav til dokumentasjon av transaksjoner. Etter tredje ledd kan selger fravike kravet om at partenes identitet skal fremgå av dokumentasjonen ved kontantsalg til forbruker.

       Fjerde ledd inneholder særlige dokumentasjonsregler for kontantsalg.

       Komiteen går imot forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) om at kontantsalg over 20.000 kroner skal dokumenteres med angivelse av partene, jf. avsnitt 4.7 foran.

       Komiteen mener at kravene for registreringspliktige etter merverdiavgiftsloven kan føre til økte kostnader for frivillige organisasjoner m.v, og finner det naturlig at det ved evaluering av loven etter tre år foretas en grundig analyse av om lovens forskjellige bestemmelser har ført til utilsiktede konsekvenser for frivillige organisasjoner.

Til § 2-4 Dokumentasjon av eiendeler og gjeld

       Bestemmelsen fastsetter at eiendeler og gjeld skal være dokumentert. Det er opplistet visse minstekrav til dokumentasjon.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998), jf. avsnitt 4.7 foran.

Til § 2-5 Dokumentasjon av regnskapssystemet

       Etter bestemmelsen skal det foreligge dokumentasjon som beskriver regnskapssystemet. Etter tredje punktum skal dokumentasjonen vise hvordan registrerte opplysninger tilordnes, og hvordan sammenhengen er mellom de registrerte opplysningene og beløp som er oppgitt i pliktig rapportering. Etter fjerde punktum skal endring av regnskapssystemet framgå av dokumentasjonen.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998), jf. avsnitt 4.7 foran.

Til § 2-6 Krav til språk

       Registrerte opplysninger, gjengivelse av disse og dokumentasjon av regnskapssystemet skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998), jf. avsnitt 4.9 foran.

Til § 2-7 Oppbevaring

       Hva som er oppbevaringspliktig regnskapsmateriale fremgår av første ledd. Etter annet ledd skal regnskapsmaterialet som hovedregel oppbevares i Norge i 10 år.

       Tredje ledd fastsetter at regnskapsmaterialet skal oppbevares ordnet og være betryggende sikret mot ødeleggelse og tyveri.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, er skeptiske til en oppbevaringstid på 10 år, jf. avsnitt 4.8 foran.

Til § 2-8 Bistand og informasjon til kontrollmyndighet

       Bestemmelsen fastsetter at regnskapspliktig og eventuell medhjelper plikter å gi kontrollmyndighet bistand til innsyn i regnskapssystemet og regnskapsmaterialet.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998), jf. avsnitt 4.10 foran.

Til § 3-1 Plikt til å utarbeide årsregnskap og årsberetning

       Bestemmelsen fastslår plikten til å utarbeide årsregnskap og årsberetning i samsvar med lovens bestemmelser. Annet ledd fastsetter en adgang for små foretak til å benytte forenklede regnskapsregler.

       Bestemmelsen svarer til § 3-1 og § 8-1 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998), jf. avsnitt 7.1 og 11.2 foran.

       Det vises for øvrig til avsnitt 1.2 foran for en nærmere redegjørelse om hvordan de enkelte regler som bare gjelder små foretak er innarbeidet i loven.

       Komiteen går inn for å gi de forenklede regnskapsreglene anvendelse også for små konsern som utarbeider konsernregnskap. Dette er en ytterligere forenkling i forhold til forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 3-2 Årsregnskapets innhold

       Bestemmelsen fastsetter hva som skal inngå i årsregnskapet. Det følger av tredje ledd at for morselskap består årsregnskapet av selskapsregnskap og konsernregnskap. Det følger av annet og fjerde ledd at små foretak kan unnlate å utarbeide hhv. kontantstrømoppstilling og konsernregnskap.

       Bestemmelsen svarer til § 3-2 og § 8-3 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

       Det vises til avsnitt 7 for en nærmere redegjørelse om konsernregnskapet.

Til § 3-3 Årsberetningens innhold

       Etter første ledd skal det i årsberetningen gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives.

       Etter annet ledd skal det gis nærmere angitte opplysninger om forutsetningen for fortsatt drift, jf. § 4-5.

       Etter tredje ledd skal det gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet.

       Etter fjerde ledd skal det gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø.

       Det skal gis en utfyllende redegjørelse for årsregnskapet dersom en slik redegjørelse er av betydning for å bedømme stilling og resultat, jf. femte ledd.

       Det skal gis en redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling, jf. sjette ledd.

       Etter syvende ledd skal årsberetningen inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap.

       Etter åttende ledd kan små foretak unnlate å gi opplysninger som nevnt i femte, sjette og syvende ledd.

       Bestemmelsen svarer til § 3-3 og § 8-4 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer forslag om en alternativ utforming av kravene til redegjørelse for ytre miljøforhold i bestemmelsens fjerde ledd, jf. avsnitt 10 foran.

Til § 3-4 Krav til føring i norsk mynt og krav til norsk språk

       Etter første ledd skal årsregnskapet føres i norske kroner og på norsk med mindre departementet ved forskrift eller enkeltvedtak bestemmer noe annet. Årsberetningen skal være på norsk. Etter annet ledd kan konsernregnskapet i visse tilfeller føres i annen valuta.

       Bestemmelsen er likelydende med § 3-4 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998), jf. avsnitt 11.4 foran.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener det må legges til rette for en viss fleksibilitet for de foretak som ikke har norske kroner som funksjonell valuta.

Til § 3-5 Undertegning av årsregnskapet og årsberetningen

       I første ledd fastsettes hvem som har plikt til å undertegne årsregnskapet og årsberetningen.

       Det følger av annet ledd at dersom en som skal underskrive har innvendinger mot årsregnskapet eller årsberetningen, skal vedkommende underskrive med påtegnet forbehold og gi nærmere redegjørelse i årsberetningen.

       Bestemmelsen er likelydende med § 3-8 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998), jf. avsnitt 11.5 foran.

Til § 3-6 Konsernregnskap

       Konsernregnskapet er nærmere omtalt i avsnitt 7. Kravene til lik prinsippanvendelse er omtalt i avsnitt 5.5. Regelen i tredje ledd om utenlandsk datterselskap som følger et annet regnskapsår enn morselskapet, er omtalt i avsnitt 11.1.

       Bestemmelsen er likelydende med § 3-4 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer forslag om at bestemmelsen utgår og at det åpnes for at prinsippanvendelsen i konsernregnskap og selskapsregnskap kan være forskjellig, jf. avsnitt 5.5 foran og § 4-4.

Til § 3-7 Unntak fra konsernregnskapsplikt for morselskap i underkonsern

       Unntaket fra konsernregnskapsplikten er nærmere omtalt i avsnitt 7.1.

       Bestemmelsen er likelydende med § 3-5 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 3-8 Utelatelse av datterselskap fra konsolidering

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 7.2. Konsernregnskapet skal etter § 3-2 tredje ledd omfatte morselskapet og alle datterselskapene uavhengig av om datterselskapene er norske eller utenlandske.

       Utelatelse etter første ledd nr. 3 vil ikke være aktuelt før det er utarbeidet eventuelle standarder for god regnskapsskikk på området.

       Adgang til utelatelse av datterselskap etter annet ledd er knyttet til om en eventuell utelatelse vil ha betydning for å bedømme den regnskapspliktiges stilling og resultat.

       Bestemmelsen er likelydende med § 3-6 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 4-1 Grunnleggende regnskapsprinsipper

       Paragrafen inneholder fem grunnleggende prinsipper for periodisering. Etter nr. 1 skal transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Prinsippet omtales som transaksjonprinsippet. Etter nr. 2 skal inntekt resultatføres når den er opptjent. Etter nr. 3 skal utgifter kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt. Nummer 3 omtales som sammenstillingsprinsippet. Etter nr. 4 skal urealisert tap resultatføres. Nummer 5 gjelder periodisering i tilfelle sikring.

       Det er i annet ledd gitt unntak fra de grunnleggende regnskapsprinsippene om opptjening og sammenstilling for små foretak.

       Bestemmelsen svarer til § 4-1 og § 8-5 nr. 1 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998), og er omtalt i avsnitt 5.1, 5.2 og 5.3 foran.

Til § 4-2 Regnskapsestimater

       Etter første ledd skal det ved usikkerhet brukes beste estimat, på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges. Etter annet ledd skal virkning av endring av regnskapsestimat som hovedregel resultatføres i den perioden estimatet endres.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998), jf. avsnitt 5.2 foran.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer forslag om en alternativ utforming av bestemmelsen for å klargjøre forsiktighetsprinsippet tydeligere.

Til § 4-3 Kongruensprinsippet

       Første ledd beskriver kongruensprinsippet som innebærer at alle inntekter og kostnader skal resultatføres. Annet ledd inneholder unntak fra kongruensprinsippet. Etter tredje ledd kan små foretak resultatføre virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap.

       Bestemmelsen svarer til § 4-3 og § 8-5 nr. 2 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998), og er omtalt i avsnitt 5.4 foran.

Til § 4-4 Prinsippanvendelse

       Bestemmelsen fastsetter at årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper som skal anvendes konsistent over tid. Krav til lik prinsippanvendelse for konsoliderte datterselskap og morselskap følger av § 3-4.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998), og er omtalt i avsnitt 5.5 foran.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer forslag om at prinsippanvendelsen i konsernregnskap og selskapsregnskap likevel kan være forskjellig.

Til § 4-5 Forutsetningen om fortsatt drift

       Bestemmelsen fastsetter at årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998), og er omtalt i avsnitt 5.6 foran.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer forslag som innebærer at terskelen for avviklingsregnskap settes høyere enn det som foreslås i proposisjonen.

Til § 4-6 God regnskapsskikk

       Bestemmelsen fastsetter at registrering av regnskapsopplysninger og utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998), og er omtalt i avsnitt 5.7 foran.

Til § 5-1 Klassifisering av eiendeler

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 6.1 foran.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 5-2 Omløpsmidler

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 6.3 foran.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 5-3 Anleggsmidler

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 6.4 foran.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer forslag om en oppskrivningsadgang for anleggsmidler gjennom § 5-3 nytt fjerde ledd og endringer i § 6-2, § 7-12 og § 7-39.

Til § 5-4 Anskaffelseskost

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 6.2 og 6.14. Det er gitt en egen bestemmelse om anskaffelseskost ved tilvirkning for små foretak, jf. annet ledd siste punktum.

       Bestemmelsen svarer til § 5-4 og § 8-6 nr. 1 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 5-5 Tilordning av anskaffelseskost

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 6.6 og 6.14. Det er gitt en egen bestemmelse for små foretak om tilordning av anskaffelseskost for ombyttbare finansielle eiendeler, jf. siste punktum.

       Bestemmelsen svarer til § 5-5 og § 8-6 nr. 2 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 5-6 Forskning og utvikling

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 6.7. Det gis adgang til kostnadsføring av utgifter til egen forskning og utvikling.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 5-7 Goodwill

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 6.8. Det er bare kjøpt goodwill som skal balanseføres. Reglene om avskrivning og nedskrivning i § 5-3 vil også gjelde for goodwill. Dette avviker fra forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) hvor avskrivningstiden ble foreslått satt til maksimalt 20 år.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fremmer forslag i samsvar med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) § 5-7.

Til § 5-8 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 6.9 og 6.14 foran.

       Små foretak kan vurdere markedsbaserte finansielle omløpsmidler etter denne bestemmelsen eller etter vurderingsregelen for omløpsmidler, jf. siste ledd.

       Bestemmelsen svarer til § 5-8 og § 8-6 nr. 3 første punktum i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer forslag om at bestemmelsen utgår fra loven.

Til § 5-9 Utenlandsk valuta

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 6.10 foran.

       Bestemmelsen er likelydende med § 5-9 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 5-10 Pensjonskostnader for små foretak

       Små foretak kan unnlate å balanseføre pensjonsforpliktelser som er forsikret. Premien skal i tilfelle ansees som pensjonskostnad.

       Bestemmelsen svarer til § 8-6 nr. 4 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) og er nærmere omtalt i avsnitt 6.14 foran.

Til § 5-11 Leieavtaler for små foretak

       Små foretak kan unnlate å balanseføre leieavtaler.

       Bestemmelsen svarer til § 8-6 nr. 5 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) og er nærmere omtalt i avsnitt 6.14 foran.

Til § 5-12 Langsiktige tilvirkningskontrakter for små foretak

       Små foretak kan inntektsføre langsiktige tilvirkningskontrakter når kontrakten er fullført.

       Bestemmelsen svarer til § 8-16 nr. 6 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) og er nærmere omtalt i avsnitt 6.14 foran.

Til § 5-13 Vurdering av gjeld

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 6.5 og 6.1.2 foran.

       Vurderingsreglene i kap. 5 skal etter første ledd gjelde tilsvarende for gjeld.

       I annet ledd er det tatt inn et unntak fra plikten til å oppskrive gjeld som ville fulgt av de generelle vurderingsreglene. Unntaket vil ikke gjelde for gjeld som skal vurderes til virkelig verdi etter § 5-8. Det vil være opp til den regnskapspliktige å vurdere om unntaket skal benyttes eller om de generelle vurderingsreglene skal legges til grunn. Etter tredje ledd kan første års avdrag på langsiktig gjeld klassifiseres som kortsiktig gjeld. Dette er ikke i tråd med departementets vurdering i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) avsnitt 7.2.5.

       Bestemmelsens første og annet ledd er likelydende med § 5-16 i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er imot bestemmelsens siste ledd og går inn for forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 5-14 Fusjon

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 6.12 foran. Fusjon er definert i § 1-9. Bestemmelsen i første ledd første punktum om at fusjon skal regnskapsføres som egenkapitaltransaksjon har for opptaksfusjon ingen selvstendig betydning ved siden av transaksjonsprinsippet, men er tatt med som en uttrykkelig hovedregel på bakgrunn av det unntaket som foreslås i annet punktum og i § 5-15. Fusjon ved nydannelse skal regnskapsføres som egenkapitaltransaksjon med eiendeler og gjeld i det selskap som må anses som overdragende som tingsinnskudd.

       Annet ledd gjelder regnskapsføring av konsernfusjon.

       For små foretak er det foreslått en egen bestemmelse om regnskapsføring av fusjon i § 5-16.

       Bestemmelsen er likelydende med § 5-12 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 5-15 Kontinuitetsunntak ved sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 6.12 foran.

       Bestemmelsen er likelydende med § 5-13 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 5-16 Fusjon mellom små foretak

       Ved fusjon mellom små foretak kan eiendeler og gjeld i de fusjonerende foretakene videreføres til balanseførte verdier.

       Bestemmelsen er likelydende med § 8-6 nr. 7 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) og er nærmere omtalt i avsnitt 6.14 foran.

Til § 5-17 Investering i tilknyttet selskap og datterselskap

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 6.11 foran. Tilknyttet selskap er definert i § 1-4. Etter første ledd er bruk av egenkapitalmetoden i utgangspunktet obligatorisk ved investering i tilknyttet selskap.

       Etter annet ledd kan investering i datterselskap som ikke konsolideres, vurderes etter egenkapitalmetoden eller de generelle vurderingsreglene i selskapsregnskapet.

       Det følger av tredje ledd hvordan vurdering etter egenkapitalmetoden skal foretas.

       Bestemmelsen er likelydende med § 5-10 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer forslag om en annen utforming av § 5-17 tredje ledd nr. 4.

Til § 5-18 Deltakelse i felles kontrollert virksomhet

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 6.11 foran.

       Etter første ledd kan den regnskapspliktige velge vurdering etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden.

       Annet ledd gir en beskrivelse av bruttometoden.

       Bestemmelsen er likelydende med § 5-11 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 5-19 Konserndannelse

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 6.13 og 6.8.2 foran. Bestemmelsen har ingen selvstendig betydning ved siden av transaksjonsprinsippet, men er tatt med som en uttrykkelig hovedregel på bakgrunn av de særskilte regler som foreslås i § 5-20.

       Bestemmelsen er likelydende med § 5-14 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer forslag om en annen utforming av bestemmelsen hvor behandlingen av eventuell negativ goodwill framgår.

Til § 5-20 Kontinuitetsunntak ved konserndannelse

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 6.13 foran. « Sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser » må i utgangspunktet forstås på samme måte som i forbindelse med fusjoner. Et minimumskrav vil etter bestemmelsen være at minst 90 % av vederlaget ved kjøpet er ordinære stemmeberettigede aksjer eller andeler utstedt av morselskapet eller konsolidert datterselskap. Morselskapet må dessuten eie minst 90 % av aksjene eller andelene i datterselskapet etter byttet.

       Bestemmelsen er likelydende med § 5-15 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 6-1 Resultatregnskap

       Bestemmelsen er omtalt i avsnitt 8.1 foran.

       Første ledd inneholder oppstillingsplanen for resultatregnskapet.

       Bestemmelsen i annet ledd fastsetter at det skal opplyses om disponeringen av årsresultatet. Avsetning til fond for vurderingsforskjeller, foreslått utbytte og avgitt konsernbidrag vil sammen med endring i annen egenkapital utgjøre fullstendig spesifikasjon av resultatdisponeringen dersom årsresultatet er positivt.

       Bestemmelsen i tredje ledd fastsetter at salgsinntekt ikke skal omfatte skatter og avgifter direkte knyttet til salget.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener at det bør kunne gjøres unntak fra oppstillingsplanen slik at en funksjonsinndeling tillates. Disse medlemmer fremmer forslag om en særskilt forskriftshjemmel for dette i § 9-1 nedenfor.

Til § 6-2 Balansen

       Bestemmelsen er omtalt i avsnitt 8.1 foran.

       Første ledd inneholder oppstillingsplanen for balansen.

       Annet ledd fastsetter at beholdning av egne aksjer skal føres opp til pålydende (med negativt fortegn) på egen linje under posten selskapskapital.

       I tredje ledd defineres hva som skal oppføres som pensjonsforpliktelser under post D I nr. 1 ovenfor.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer forslag om endring i oppstillingsplanen for balansen for å ta høyde for oppskrivninger, jf. avsnitt 6.4.2 foran.

Til § 6-3 Oppdeling eller sammenslåing av poster

       Bestemmelsen regulerer plikten til å foreta en oppdeling eller sammenslåing av poster, og er nærmere omtalt i avsnitt 8.1 foran. Etter første ledd skal det, når den regnskapspliktiges forhold tilsier det, foretas en ytterligere oppdeling av poster innledet med arabertall og tilføyelser av poster som ikke inngår i oppstillingsplanene. Annet ledd fastsetter at poster innledet med arabertall skal slås sammen dersom en slik sammenslåing fører til et mer oversiktlig årsregnskap. Unntatt fra denne bestemmelsen er poster under egenkapital.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 6-4 Kontantstrømoppstilling

       Bestemmelsen regulerer innholdet av kontantstrømoppstillingen, og er nærmere omtalt i avsnitt 8.3 foran.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 6-5 Konsernregnskapets oppstillingsplan

       Bestemmelsen er omtalt i avsnitt 8.1 foran.

       Det følger av bestemmelsen om årsregnskapets innhold at oppstillingsplanen for resultatregnskap og balanse gjelder både for selskapsregnskap og konsernregnskap.

       Minoritetsinteressene skal føres opp som en egen post under egenkapital i konsernbalansen. Videre skal minoritetsinteresser føres som fradrag i årsresultatet i resultatregnskapet.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 6-6 Sammenligning med foregående årsregnskap

       For hver post i balansen, resultatregnskapet og kontantstrømoppstillingen skal det vises tilsvarende tall fra foregående årsregnskap. Slike sammenligningstall skal om nødvendig omarbeides for å bli sammenlignbare med mindre annet følger av god regnskapsskikk. Bestemmelsen er nærmere drøftet i avsnitt 8.2 foran.

       Små foretak er unntatt fra plikten til å omarbeide sammenligningstallene, jf. annet ledd.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-1 Alminnelig opplysningsplikt

       I første ledd gis anvisning om grupperingen av notebestemmelsene for små foretak og øvrige foretak.

       Etter annet ledd skal det, i tillegg til opplysninger som skal gis etter de spesielle notebestemmelsene, gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat og som ikke framgår av årsregnskapet for øvrig. Små foretak som ikke utarbeider konsernregnskap kan unnlate å gi slike tilleggsopplysninger om forhold knyttet til konsernets stilling og resultat.

       Opplysninger kan utelates når de ikke er av betydning for å bedømme stilling og resultat. Det skal likevel alltid gis opplysninger som nevnt i følgende notebestemmelser:

       Bestemmelsen svarer til § 7-1 og § 8-8 første og annet ledd i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

       Notebestemmelsene er nærmere omtalt i avsnitt 9 foran.

Til § 7-2 Regnskapsprinsipper

       Etter første punktum skal det gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper, herunder omregning av utenlandsk valuta. Etter annet punktum skal endringer i prinsippanvendelse begrunnes.

       Det skal i begrenset grad være adgang til å anvende forskjellige regnskapsprinsipper innen et konsern, jf. § 3-4 annet ledd, § 4-4 og omtale i avsnitt 5.5. Adgangen kan bare omfatte datterselskap. Det kreves derfor i tredje punktum opplysning i konsernregnskapet om eventuell forskjellig prinsippanvendelse. Opplysningsplikten gjelder bare datterselskaper som konsolideres.

       Etter fjerde punktum skal det gis opplysninger om og begrunnelse for sikringsvurdering. Etter femte punktum skal det også gis opplysninger om og begrunnelse for eventuell porteføljevurdering.

       Etter sjette punktum skal kontinuitet ved regnskapsføring av konserndannelse eller fusjon opplyses og begrunnes.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-3 Virkning av endring av regnskapsprinsipp

       Virkning av endring av regnskapsprinsipp skal opplyses. Det samme gjelder feil i tidligere årsregnskap og korrigering av slike feil samt omklassifiseringer. Sammenligningstall og omarbeiding av disse skal forklares.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-4 Virkning av endring i konsernsammensetningen

       Ved endring i konsernsammensetningen skal det gis opplysning som muliggjør sammenligning med tidligere årsregnskap.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-5 Finansiell markedsrisiko

       Etter bestemmelsen skal store foretak opplyse om finansiell markedsrisiko.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-6 Enkelttransaksjoner

       Etter bestemmelsen skal det gis opplysninger om store enkelttransaksjoner.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-7 Sammenslåing av poster i oppstillingsplanen

       Etter bestemmelsen skal poster i oppstillingsplanen som er slått sammen etter § 6-3, spesifiseres. § 6-6 om sammenligningstall skal gjelde tilsvarende.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-8 Salgsinntekter

       Salgsinntekter skal spesifiseres på virksomhetsområde og geografisk marked.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-9 Langsiktige tilvirkningskontrakter

       Det skal opplyses om igangværende langsiktige tilvirkningskontrakter.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-10 Varer

       Varer skal spesifiseres på råvarer, varer under tilvirkning og ferdigvarer. § 6-6 om sammenligningstall skal gjelde tilsvarende.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-11 Lønnskostnader

       Lønnskostnader skal spesifiseres på lønninger, folketrygdavgift, pensjonskostnader og andre ytelser. § 6-6 om sammenligningstall skal gjelde tilsvarende. Det skal opplyses om beregning av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-12 Anleggsmidler

       For hver post innledet med arabertall under varige driftsmidler og immaterielle eiendeler skal det opplyses om:

       Etter annet ledd skal det opplyses om endring i avskrivningsplan.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer forslag om å videreføre en oppskrivningsadgang for anleggsmidler, og foreslår at opplysningsplikten etter denne notebestemmelse endres tilsvarende, jf. avsnitt 6.4.2 foran.

Til § 7-13 Varige driftsmidler

       Etter første ledd skal det for hver post innledet med arabertall under varige driftsmidler opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan. Etter annet ledd skal det opplyses om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for nedskrivning og reversering av nedskrivning. Dersom virkelig verdi av varig driftsmiddel er lavere enn 90 % av balanseført verdi skal det begrunnes hvorfor nedskrivning ikke er foretatt, jf. tredje ledd. I fjerde ledd er det stilt krav til opplysninger om leieavtaler som ikke er balanseført.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-14 Immaterielle eiendeler

       Økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan skal opplyses for hver post innledet med arabertall under immaterielle eiendeler, jf. første ledd.

       Etter annet ledd skal det gis opplysninger om forskning og utvikling. Etter første punktum skal det opplyses om utgifter medgått til forskning og utvikling i regnskapsåret. Etter annet punktum skal det opplyses hvorvidt forventet samlet inntjening av pågående forskning og utvikling minst motsvarer medgåtte samlede utgifter. Etter tredje punktum skal den regnskapspliktige angi arten av forskning og utvikling som drives i foretaket eller konsernet.

       Etter tredje ledd skal goodwill spesifiseres for hvert enkelt virksomhetskjøp. Avskrivningsplan for goodwill lenger enn fem år skal begrunnes.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-15 Datterselskap, tilknyttet selskap m.v.

       Etter første ledd skal det opplyses om firma, forretningskontor, eierandel og stemmeandel for datterselskap, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. Etter annet ledd skal det for datterselskap og tilknyttet selskap dessuten gis opplysninger om egenkapitalen og resultatet i følge siste årsregnskap. Etter tredje ledd skal foretak som med hjemmel i § 3-7 ikke har utarbeidet konsernregnskap, opplyse om firma og forretningskontor for morselskapet som har utarbeidet konsernregnskap. Dersom datterselskap er utelatt fra konsolideringen etter § 3-8, skal dette etter fjerde ledd opplyses og begrunnes.

       Bestemmelsen svarer til forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-16 Investering som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden

       Ved investering som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, skal det etter første punktum opplyses om anskaffelseskost og balanseført egenkapital på anskaffelsestidspunktet.

       For hver investering skal det etter annet punktum opplyses om inngående balanse, inntektsført resultat, andre endringer i løpet av året og utgående balanse i den regnskapspliktiges årsregnskap. Det skal etter tredje punktum opplyses om merverdier og goodwill samt avskrivning av merverdier og goodwill.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-17 Virkning av bruk av markedsverdiprinsippet

       For finansielle omløpsmidler vurdert etter § 5-8 første ledd skal det opplyses om anskaffelseskost.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-18 Aksjer og andeler i andre selskaper

       Aksjer og andeler i selskaper hvor den regnskapspliktiges eierandel er over 10 % eller investeringen utgjør mer enn 50 % av den regnskapspliktiges egenkapital, skal spesifiseres etter selskap dersom investeringen ikke omfattes av § 7-15 og § 7-16. Det skal opplyses om balanseført verdi, eventuell markedsverdi og eierandel i hvert selskap.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-19 Fordringer

       For hver post innledet med arabertall under eiendeler skal det opplyses om fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt. § 6-6 om sammenligningstall skal gjelde tilsvarende.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-20 Obligasjoner

       Etter første ledd skal obligasjoner spesifiseres etter debitorkategori og pålydende valuta. Det skal opplyses om balanseført verdi og markedsverdi.

       Etter annet ledd skal store foretak gi en oversikt over rentereguleringstidspunkter og gjennomsnittlig rente.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-21 Gjeld

       For hver post innledet med arabertall under gjeld skal etter første ledd den del av gjelden som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt, spesifiseres. § 6-6 om sammenligningstall skal gjelde tilsvarende.

       Dersom foretakets gjeld er sikret ved pant eller lignende sikkerhet i foretakets eiendeler, skal det etter annet ledd gis opplysninger om den gjeld sikkerheten gjelder og om balanseført verdi av de pantsatte eiendeler. Utlegg skal angis særskilt.

       Etter tredje ledd skal det opplyses om hvilke forpliktelser som er dekket av « andre avsetninger » som nevnt i § 6-2 D I nr. 3 om andre avsetninger for forpliktelser under gjeld i oppstillingsplanen for balansen.

       Store foretak skal for obligasjonslån, konvertible lån og langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner opplyse om avdragsstruktur, gjennomsnittlig rente og særlige vilkår, jf. fjerde ledd.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-22 Mellomværende med foretak i samme konsern m.v.

       For hver post under fordringer, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld skal etter første ledd, det samlede beløp som gjelder foretak i samme konsern, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet angis. § 6-6 om sammenligningstall skal gjelde tilsvarende. Etter annet ledd skal det opplyses om samlet forpliktelse i form av pantstillelse, annen sikkerhetsstillelse og garantier til fordel for foretak i samme konsern.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-23 Skattekostnad

       Det skal opplyses om beregning av skattekostnaden. Det skal opplyses om beregning av utsatt skatt eller utsatt skattefordel.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-24 Ekstraordinære inntekter og kostnader

       Det skal opplyses om størrelsen og arten av ekstraordinære inntekter og kostnader.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-25 Egenkapital

       Det skal opplyses om endringer i egenkapitalen i løpet av regnskapsåret. Det skal gis opplysning om innholdet i hver enkelt egenkapitaltransaksjon.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-26 Antall aksjer, aksjeeiere m.v.

       Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal etter første ledd opplyse om aksjekapitalen og aksjenes pålydende fordelt på hver aksjeklasse. Det skal opplyses om vedtektsbestemmelser om stemmerett, jf. ny aksjelov § 5-3 og ny allmennaksjelov § 5-4. Det skal videre opplyses om rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye aksjer med angivelse av hovedtrekkene i de vilkår som gjelder for retten.

       Aksjeselskap og allmennaksjelselskap skal etter annet ledd opplyse om selskapets 20 største aksjeeiere og deres eierandeler. Opplysning om aksjeeiere som eier under 1 prosent av aksjene kan utelates.

       Etter tredje ledd skal det opplyses om aksjer eller andeler i selskapet som eies av henholdsvis daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal også opplyses om rettigheter daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen har til aksjer eller andeler i foretaket. Store foretak skal etter fjerde ledd gi opplysninger som nevnt i tredje ledd spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og ledende ansatte samt deres personlige nærstående.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-27 Egne aksjer

       Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplyse om endringer i egen beholdning og datterselskapenes beholdning av aksjer som er utstedt av selskapet. Det er gitt minstekrav til hva det skal opplyses om.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-28 Garantiforpliktelser

       Det skal opplyses om summen av garantiforpliktelser som ikke er regnskapsført. Det skal opplyses særskilt dersom slike forpliktelser er sikret ved pant.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-29 Andre forpliktelser

       Det skal opplyses om andre forpliktelser enn nevnt i § 7-28 som ikke er regnskapsført. Det skal opplyses særskilt dersom slike forpliktelser er sikret ved pant.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-30 Antall ansatte

       Det skal opplyses om det gjennomsnittlige antall ansatte i regnskapsåret.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer forslag om at det i stedet skal opplyses om antall ansatte ved regnskapsårets utgang.

Til § 7-31 Ytelser til ledende personer m.v.

       Etter første ledd skal det opplyses om de samlede utgifter til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om godtgjørelse til revisor og hvordan godtgjørelsen er fordelt på revisjon og andre tjenester.

       Etter annet ledd skal det opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Tilsvarende gjelder avtaler om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner og lignende til fordel for daglig leder eller leder av styret.

       Bestemmelsens første punktum omfatter bl.a. såkalte fallskjermer. Bestemmelsens annet punktum er ny i forhold til gjeldende regler.

       Etter tredje ledd skal det gis opplysninger om den regnskapspliktiges forpliktelser knyttet til tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter som gir ansatte eller tillitsvalgte rett til tegning, kjøp eller salg av aksjer eller grunnfondsbevis fra eller til foretaket de er ansatt eller tillitsvalgt i.

       Etter fjerde ledd skal store foretak gi slike opplysninger som nevnt i annet ledd spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og ledende ansatte.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-32 Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere m.v.

       Etter første ledd skal lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og leder av styret spesifiseres. For hvert lån skal det opplyses om hvilke vilkår som gjelder, herunder rentesatsen og avdragsplanen. Store foretak skal gi slike opplysninger spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og ledende ansatte.

       Etter annet ledd skal det opplyses om samlede lån til og samlet sikkerhetsstillelse til fordel for ansatte, aksjeeiere og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. I aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplysningene også omfatte lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for nærstående til aksjeeiere og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om hvilke vilkår som gjelder for slike lån eller sikkerhetsstillelser. Lån eller sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn fem prosent av egenkapitalen etter balansen, skal spesifiseres.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-33 Betingede utfall

       Det skal opplyses om forhold ved regnskapsårets slutt med betinget utfall.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-34 Utvinning av petroleum, kraftproduksjon m.v.

       Regnskapspliktig som har betydelig virksomhet innen utvinning av petroleum, kraftproduksjon eller gruvedrift, skal gi opplysning om antatte reserver og gjenværende utvinnings- eller utnyttelsesperiode, konsesjonsperiode og andre økonomiske betingelser. Det skal opplyses særskilt om framtidige utgifter til disponering og opprydding.

       Bestemmelsen er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-35. Regnskapsprinsipper m.v

       I forhold til bestemmelsen i § 7-2 er kravet om å opplyse om og begrunne kontinuitet ved regnskapsføring av konserndannelse eller fusjon utelatt.

       Første ledd svarer til forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) § 8-9 første ledd. Første ledd tredje punktum er likelydende med § 7-2 tredje punktum og må ses på bakgrunn av at komiteen går inn for at lovens unntaksbestemmelser også skal gis anvendelse for små konsern som utarbeider konsernregnskap, jf. § 3-1 annet ledd.

       Bestemmelsene i annet ledd er likelydende med forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) § 8-9 annet ledd, og må ses i sammenheng med bestemmelsene i § 7-3 om virkning av endring av regnskapsprinsipp.

       Tredje ledd krever forklaring på evt. omarbeiding av sammenligningstall, jf. forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) § 8-7 annet ledd annet punktum.

Til § 7-36 Konsern, tilknyttet selskap m.v

       Etter første ledd skal det opplyses om firma, forretningskontor, eierandel og stemmeandel for datterselskap, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. Bestemmelsens første og annet ledd er likelydende med § 7-15 første og annet ledd.

       Tredje ledd er likelydende med § 7-15 siste ledd, og må ses på bakgrunn av at komiteen går inn for at unntaksreglene for små foretak også skal gis anvendelse for små konsern som utarbeider konsernregnskap, jf. § 3-1 annet ledd.

       Fjerde ledd er likelydende med § 7-16.

       Etter femte ledd skal morselskap som ikke utarbeider konsernregnskap, opplyse om transaksjoner med og mellom datterselskaper og interngevinst på disse.

       Sjette ledd tilsvarer § 7-22 første ledd, men kravet om spesifikasjon på arabertallsnivå som gjelder etter de alminnelige regler, er utelatt.

       Syvende ledd er likelydende med § 7-22 annet ledd.

       Bestemmelsen svarer til forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) § 8-10.

Til § 7-37 Virkning av bruk av markedsverdiprinsippet

       For finansielle omløpsmidler som er vurdert etter § 5-8 første ledd, skal det opplyses om anskaffelseskost.

       Bestemmelsen er likelydende med § 7-17 og er ny i forhold til forslagene til notebestemmelser for små foretak i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-38 Spesifisering av poster i resultatregnskapet

       Små foretak skal følge de samme bestemmelser som andre regnskapspliktige mht. sammenslåing av poster i oppstillingsplanen, jf. § 6-3 annet ledd. Små foretak unntas fra plikt til å opplyse i note om sammenslåtte poster i balansen, men skal som andre regnskapspliktige opplyse om sammenslåtte poster i resultatregnskapet. Dette framgår av første punktum.

       Etter annet punktum skal lønnskostnader spesifiseres på lønninger, folketrygdavgift, pensjonskostnader og andre ytelser.

       Kravet om sammenligningstall i tredje punktum gjelder for alle opplysninger som nevnt i paragrafen.

       Bestemmelsen svarer til forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) § 8-11.

Til § 7-39 Anleggsmidler

       Bestemmelsene i første og annet ledd er en forenklet versjon av bestemmelsen i § 7-12, ved at spesifikasjon på arabertallsnivå er utelatt.

       Bestemmelsene i tredje til femte ledd må ses i sammenheng med bestemmelsene i § 7-14 om immaterielle eiendeler, som gjennomfører bestemmelser i fjerde direktiv artikkel 37 nr. 1 og 2, som også skal gjelde for små foretak. Fjerde og femte ledd er likelydende med § 7-14 annet og tredje ledd. Det vises til merknad til § 7-14.

       Bestemmelsen svarer til § 8-12 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte foreslår videreføring av oppskrivningsadgangen for anleggsmidler, og fremmer forslag om at tilsvarende opplysningskrav tas inn i notebestemmelsen.

Til § 7-40 Fordringer, gjeld, garantiforpliktelser

       Etter første ledd skal det opplyses hvor stor del av den regnskapspliktiges fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt.

       Etter annet ledd skal det opplyses hvor stor del av den regnskapspliktiges gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt, hvor stor del av den regnskapspliktiges gjeld som er sikret ved pant eller lignende sikkerhet i den regnskapspliktiges eiendeler, og balanseført verdi av de pantsatte eiendeler.

       Etter tredje ledd skal det opplyses om summen av garantiforpliktelser som ikke er regnskapsført, og det skal opplyses særskilt dersom slike garantiforpliktelser er sikret ved pant.

       Etter fjerde ledd skal det opplyses hvilke forpliktelser som er dekket av andre avsetninger som er oppført i balansen D I nr. 3.

       Bestemmelsen svarer til § 8-13 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-41 Ekstraordinære inntekter og kostnader

       Etter bestemmelsen skal det opplyses om størrelsen og arten av ekstraordinære inntekter og kostnader. Bestemmelsen er likelydende med § 7-24, og det vises til merknadene til denne paragrafen.

       Bestemmelsen svarer til § 8-14 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-42 Antall aksjer, aksjeeiere m.v.

       Første til tredje ledd er identisk med § 7-26 første til tredje ledd, bortsett fra en språklig justering som har sammenheng med at allmennaksjeselskaper ikke regnes som små foretak, jf. § 1-6.

       Fjerde ledd svarer på tilsvarende måte til § 7-27 om egne aksjer, for det tilfellet at selskapet eier eller har omsatt egne aksjer i løpet av regnskapsåret.

       Bestemmelsen svarer til § 8-15 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-43 Antall ansatte

       Etter bestemmelsen skal det opplyses om det gjennomsnittlige antall ansatte i regnskapsåret. Bestemmelsen er likelydende med § 7-30.

       Bestemmelsen svarer til § 8-16 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer forslag om at det i stedet skal kreves opplysninger om antall ansatte ved regnskapsårets utgang.

Til § 7-44 Ytelser til ledende personer m.v.

       Bestemmelsen er likelydende med § 7-31 første til tredje ledd. Det vises til omtalen i merknaden til denne bestemmelsen.

       Bestemmelsen svarer til § 8-17 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 7-45 Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere m.v.

       Bestemmelsen er i samsvar med § 7-32. Det vises til omtalen i merknaden til denne bestemmelsen.

       Bestemmelsen svarer til § 8-18 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 8-1 Offentlighet

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 11.6 foran.

       Etter første ledd skal årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen være offentlig tilgjengelige.

       Etter annet ledd har departementet en hjemmel til å gi nærmere regler om hvordan innholdet av dokumentene skal gjøres tilgjengelige og om eventuell betaling av gebyr for å få innsyn i dokumentene. Slikt gebyr kan ikke overstige den regnskapspliktiges kostnader ved innsynet. Den som ber om det bør normalt få kopi av dokumentene.

       Bestemmelsen er likelydende med § 9-1 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 8-2 Innsending til Regnskapsregistere

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 11.6 foran.

       Etter første ledd vil alle regnskapspliktige ha plikt til å sende et eksemplar av årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen til Regnskapsregisteret senest en måned etter fastsetting av årsregnskapet.

       Etter annet ledd skal Regnskapsregisteret føres av den Kongen bestemmer. Innholdet av de innsendte dokumentene skal holdes tilgjengelige ved Regnskapsregisteret i 10 år, dvs. i den samme periode som regnskapsmaterialet vil være oppbevaringspliktig for den regnskapspliktige.

       Departementet kan etter forslag til tredje ledd gi forskrifter om at visse regnskapspliktige skal være fritatt fra innsendingsplikten.

       Bestemmelsen er likelydende med § 9-2 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 8-3 Forsinkelsesgebyr

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 11.6 foran.

       Etter første ledd skal innsendingspliktige betale forsinkelsesgebyr etter regler fastsatt av departementet dersom årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning ikke er avsendt før 1. august i året etter regnskapsåret. Annet ledd fastsetter regler om subsidiært ansvar for styremedlemmer, deltakere, medlemmer og daglig leder.

       Tredje ledd fastsetter regler om ettergivelse av forsinkelsesgebyr. Etter bestemmelsen kan ilagt forsinkelsesgebyr ettergis dersom det blir gjort sannsynlig at innsendingsplikten ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den ansvarliges kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det.

       Etter fjerde ledd er ilagt gebyr tvangsgrunnlag for utlegg. Ileggelse av forsinkelsesgebyr regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

       Bestemmelsen er likelydende med § 9-3 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 8-4 Innkreving av gebyr

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 11.6 foran.

       Bestemmelsen fastsetter regler om innkreving av forsinkelsesgebyr i samsvar med gjeldende regler i aksjeloven § 11-14 tredje ledd.

       Bestemmelsen er likelydende med § 9-4 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 8-5 Straff

       Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 12 foran.

       Bestemmelsen er likelydende med § 9-5 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener at forsett og grov uaktsomhet må være grunnlaget for straffesanksjoner.

Til § 9-1 Regler som utfyller eller fraviker loven

       Etter første ledd kan departementet fastsette utfyllende regler til kapittel 2 om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger. For de som bare er regnskapspliktige etter kap. 2 kan det i tillegg gjøres unntak fra disse reglene, jf. avsnitt 4.1 foran.

       Etter annet ledd kan det gjøres unntak fra plikten til å oppbevare regnskapsmateriale i Norge. Unntaket er omtalt i avsnitt 4.9 foran.

       Den særskilte forskriftshjemmelen i tredje ledd omfatter regnskapspliktige som det i dag er fastsatt særskilte regnskapsregler for i medhold av annen lovgivning og ikke-økonomiske foreninger, jf. § 1-2 første ledd nr. 10. For regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 nr. 12 kan det i tillegg gjøres unntak fra regnskapsplikten.

       I forhold til forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998) § 10-1, går komiteen inn for at også andre foreninger (ikke økonomiske) som er regnskapspliktige etter § 1-2 første ledd nr. 10 skal være omfattet av den særskilte forskriftshjemmelen i tredje ledd.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer forslag om en forskriftshjemmel for å gjøre unntak fra oppstillingsplanen for resultatregnskapet, jf. avsnitt 8.1.2 foran, som nytt siste ledd.

Til § 9-2 Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft 1. januar 1999. Frem til 1. januar 2001 kan regnskapspliktige velge å benytte reglene om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger (bokføring) i lov 13. mai 1977 nr. 35 med forskrifter i stedet for reglene i lovens kapittel 2. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om anvendelsen av lov 13. mai 1977 nr. 35.

       Bestemmelsen er omtalt i avsnitt 4.1.2 foran.

Til § 9-3 Overgangsbestemmelser

       Overgangsbestemmelsene om fond som ikke foreslås videreført, er nærmere omtalt i avsnitt 8.4 foran. Det legges til grunn at enkelte forskrifter gitt i medhold av gjeldende regnskapslov bør videreføres etter ikrafttredelsen av den nye loven, inntil nye forskrifter er utarbeidet. For andre av de fastsatte forskriftene vil det måtte vurderes opphevelse allerede i forbindelse med lovens ikrafttredelse.

       Bestemmelsen er likelydende med § 10-3 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

Til § 9-4 Endringer i andre lover - innledningsmerknad

       Endringene som foreslås i andre lover er i hovedsak tekniske tilpasninger som følge av forslaget til ny regnskapslov.

       Det foreslås ikke fullstendige endringer i skatte- og avgiftsregelverket i denne proposisjonen. Departementet vil komme tilbake med forslag til lovendringer i selskapsskatteloven, skatteloven, merverdiavgiftsloven og ligningsloven i egen proposisjon.

       Bestemmelsen er likelydende med § 10-4 i forslaget i Ot.prp.nr.42 (1997-1998).

       Det er i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov innarbeidet tekniske endringer i § 256 (underslag), § 271 (bedrageri), § 276 (økonomisk utroskap) og § 286 (regnskapskriminalitet).

       Det foretas tekniske endringer i § 207 og § 225 i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i § 202 i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i § 24, § 27 og § 29 i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i § 19 og § 23 i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i § 7 og § 8 i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i § 3 i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i § 7 og § 7a i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i § 4 i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i § 3 i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Hjemlene i § 4 for Kredittilsynet til å fastsette særskilte regnskapsregler for institusjoner under tilsyn oppheves og erstattes med en egen forskriftshjemmel i § 10-1, jf. avsnitt 2.5 foran.

       De øvrige endringene er tekniske endringer, bl.a. som følge av endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i § 12 og § 14 i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Enkelte av de gjeldende reglene i boligbyggelagsloven overlappes av tilsvarende regler i ny regnskapslov, og foreslås opphevet. Dette gjelder § 41 første ledd om at årsoppgjøret skal bestå av resultatregnskap, balanse og årsberetning, jf. ny regnskapslov § 3-2 og § 3-3 og § 42 om årsberetningens innhold, jf. ny regnskapslov § 3-3.

       De øvrige endringene som foretas er tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Borettslagsloven § 63 første ledd og § 64 første ledd oppheves fordi de anses overflødige.

       De øvrige endringene som foretas er tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Etter ny regnskapslov vil sparebanker være regnskapspliktige etter § 1-2 nr. 5. Regler om årsregnskap og årsberetning m.v. vil dermed følge av regnskapsloven, og de særskilte reglene i sparebankloven kan oppheves.

       De øvrige endringene som foretas er tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i § 13 og § 20 i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i § 36 og § 37 i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i § 1, § 5, § 6 og § 8 i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Bevillingshaver gis regnskapsplikt etter regnskapsloven. De andre reglene blir da overflødige. Det antas at de fleste bevillingshavere vil ha regnskapsplikt etter lovutkastet § 1-2.

       Det foretas tekniske endringer i § 29 i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i § 16 og § 17 i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i § 15 i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i § 24 i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Etter § 28 kan Kongen bl.a. fastsette « bøker for [..] rekneskap ». Dette foreslås endret til « føresegner om rekneskap » i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i § 7 i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i § 2 i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i § 3 i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Lov 13. mai 1977 om regnskapsplikt m.v. vil ved vedtakelsen av denne lov erstattes av reglene i ny regnskapslov.

       I § 10 endres regelen om frist for innsending av regnskap til fylkesmannen slik at fristen settes til en måned etter fastsetting av årsregnskapet. Fristen vil etter dette tilsvare fristen for innsendingsplikt til Regnskapsregisteret etter ny regnskapslov § 8-2 første ledd.

       Regelen i § 17A om at det skal gis opplysninger i spesifisert oppgave som vedlegg til årsoppgjøret, endres slik at opplysningene i stedet skal gis i noter til årsregnskapet.

       Regelen i § 28 tredje ledd om at næringsdrivende stiftelser skal utarbeide årsberetning vil bli overflødig som følge av at alle regnskapspliktige vil få plikt til å utarbeide årsberetning etter forslaget til ny regnskapslov § 3-1.

       Opplysningskravet i § 28A nr. 1 siste punktum om aksjer og andeler dekkes av notekrav i forslag til ny regnskapslov § 7-15 og § 7-18.

       Reglene om konsernoppgjør i § 28A nr. 3 vil bli overflødige ved vedtakelsen av konsernregnskapsreglene i ny regnskapslov § 3-2 annet ledd, jf. § 1-3.

       De øvrige endringer som foretas er tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i § 116 i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov. Reglene om minstekrav til årsregnskapets innhold tas ut. Slike regler vil følge av regnskapsloven ettersom verdipapirfond foreslås omfattet av den alminnelige regnskapsplikten.

       Det foretas tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       I § 2-24 første ledd, første punktum er det en egen presisering av selskapsdeltakeres plikt til å sørge for utarbeidelse av årsberetning og konsernoppgjør, som foreslås opphevet som unødvendig i tillegg til de foreslåtte reglene i ny regnskapslov § 3-1 (årsberetning) og § 3-1 annet ledd (konsernregnskap). De øvrige endringene er i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       § 6-1 første ledd foreslås opphevet som følge av den forskriftshjemmel som er inntatt i ny regnskapslov § 9-1. Bestemmelsens annet ledd om anvendelsen av aksjeloven kap. 11 på gjensidige forsikringsselskaper bortfaller både som følge av opphevelsen av aksjeloven kap. 11 og som følge av at alle forsikringsselskaper vil være regnskapspliktige etter forslaget til ny regnskapslov.

       Det foreslås tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det fastsettes at børsen har regnskapsplikt etter regnskapsloven.

       Endringene vil føre til at børsen vil få en viss utvidet rapporteringsplikt.

       Det foretas tekniske endringer i § 1-3 i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer bl.a. i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       I gjeldende § 3-10 annet ledd annet punktum er det fastsatt at for allmenninger som driver « regnskapspliktig virksomhet » gjelder regnskapsloven av 1977. Ved å erstatte « regnskapspliktig virksomhet » med « næringsvirksomhet » er det ikke tilsiktet noen realitetsendring.

       I annet ledd, fjerde punktum er « særskilte merknader til årsregnskapet », i tråd med begrepsbruken i ny regnskapslov kap. 7, erstattet med « noter til årsregnskapet ».

       Det foretas endringer slik at regnskapet hvert år skal meddeles så snart regnskapet er fastsatt.

       Det foretas tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foreslås tekniske endringer i § 9. Det foreslås visse endringer i bestemmelsen i ny regnskapslov om årsberetningens innhold. Disse endringene vil føre til at studentsamskipnadene vil få en viss utvidet rapporteringsplikt i årsmeldingen.

       Det foreslås tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       Det foretas tekniske endringer i tråd med endret begrepsbruk i ny regnskapslov.

       De foreslåtte endringene i verdipapirhandelloven er tekniske endringer som følge av ny aksjelov og allmennaksjelov og endret begrepsbruk i forslaget til ny regnskapslov.

15. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

§ 1-2 nr. 11 skal lyde:

       11. enhver som driver enkeltmannsforetak og som samlet har eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller flere enn 5 ansatte,

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte:

Forslag 2

§ 1-2 nr. 4 skal lyde:

       4. selskap som definert i selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, med unntak av selskap som ikke er partrederi og som har mindre enn fem millioner kroner i salgsinntekt og færre enn fem ansatte dersom antallet deltakere ikke overstiger fem og ingen av deltakerne er juridisk person med begrenset ansvar,

Forslag 3

§ 1-7 skal lyde:

§ 1-7. Regnskapsåret

       Regnskapsåret er kalenderåret. Det er adgang til å ha avvikende regnskapsår når årsregnskapet blir mer informativt eller kostnadene ved å følge kalenderåret er uforholdsmessig store.

       Den regnskapspliktiges første regnskapsår kan være kortere eller lengre enn kalenderåret. Regnskapsåret kan likevel ikke i noe tilfelle være lengre enn 18 måneder.

       Ved oppløsning slutter regnskapsåret på oppløsningstidspunktet.

Forslag 4

       Regnskapslovens kapittel 2 - Registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger - tilbakesendes Regjeringen.

Forslag 5

§ 3-3 fjerde ledd skal lyde:

       Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke ikke ubetydelige miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

Forslag 6

§ 3-6 utgår av lovteksten og § 4-4 skal lyde:

§ 4-4. Prinsippanvendelse

       Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper, som skal anvendes konsistent over tid. Prinsippanvendelsen i konsernregnskap og selskapsregnskap kan likevel være forskjellig.

Forslag 7

§ 4-2 skal lyde:

§ 4-2. Regnskapsestimater

       Ved usikkerhet skal det brukes beste estimat, på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges. Regnskapspliktige skal være aktsomme i utøvelse av skjønn for å unngå at inntekter og eiendeler overvurderes og kostnader og forpliktelser undervurderes.

       Ved endring av regnskapsestimat skal virkningen resultatføres i den perioden estimatet endres, med mindre resultatføringen kan utsettes i samsvar med god regnskapsskikk.

Forslag 8

§ 4-5 skal lyde:

§ 4-5. Forutsetningen om fortsatt drift

       Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er åpenbart sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Dersom det er åpenbart sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling.

Forslag 9

§ 5-3 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Uten hinder av bestemmelsene foran kan anleggsmiddel som har en virkelig verdi som vesentlig overstiger det beløp den er oppført med i nærmest forutgående balanse, oppføres til virkelig verdi. Verdiøkningen må forventes ikke å være forbigående. Oppskrivningsbeløpet, med fradrag for utsatt skatt, skal avsettes til et oppskrivningsfond.

       Oppskrivningsfondet skal reduseres gjennom av- og nedskrivninger, og ved salg av anleggsmiddelet.

§ 6-2 C I nytt nr. 2 skal lyde:

       2. Oppskrivningsfond

Nr. 2 blir nr. 3

§ 7-12 skal lyde:

§ 7-12. Anleggsmidler

       For hver post innledet med arabertall under varige driftsmidler og immaterielle eiendeler skal det opplyses om:

       Det skal opplyses om endring i avskrivningsplan.

§ 7-39 første ledd skal lyde:

       For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler skal det opplyses om:

Forslag 10

       § 5-8 utgår fra lovteksten.

Forslag 11

§ 5-17 tredje ledd nr. 4 skal lyde:

       4. I selskapsregnskapet skal inntektsført resultatandel ut over utbytte og lignende utbetalinger avsettes til fond for vurderingsforskjeller.

Forslag 12

§ 5-19 skal lyde:

§ 5-19. Konserndannelse

       Ved konserndannelse som gjennomføres ved kjøp av aksjer, andeler m.v, skal investeringens anskaffelseskost i konsernregnskapet tilordnes datterselskapets identifiserbare eiendeler og gjeld samt positiv eller negativ goodwill. Tilordningen kan korrigeres inntil utløpet av første hele regnskapsår etter konserndannelsen.

Forslag 13

§ 9-1 nytt siste ledd skal lyde:

       Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra oppstillingsplanen gitt i § 6-1.

Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:

Forslag 14

§ 5-7 skal lyde:

§ 5-7. Goodwill

       Goodwill er differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten. Goodwill skal avskrives over økonomisk levetid, men maksimalt over 20 år.

Forslag 15

       § 5-13 tredje ledd utgår fra lovteksten.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte:

Forslag 16

§ 7-30 skal lyde:

§ 7-30. Antall ansatte

       Det skal opplyses om antall ansatte ved regnskapsårets utgang.

§ 7-43 skal lyde:

§ 7-43. Antall ansatte

       Det skal opplyses om antall ansatte ved regnskapsårets utgang.

16. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og til det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slike

A.

Kapittel 1. Virkeområde, regnskapspliktige, definisjoner

§ 1-1. Lovens virkeområde

       Loven gjelder regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 1 til 11 og annet ledd som er hjemmehørende i Norge, samt regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 nr. 12.

       Kongen fastsetter regler om denne lovs anvendelse for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene og kan fastsette særlige regler under hensyn til forholdene der.

§ 1-2. Regnskapspliktige

       Regnskapspliktige etter denne loven er:

       Enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven, er regnskapspliktige etter kapittel 2 for den virksomhet som drives.

§ 1-3. Konsern

       Et morselskap utgjør sammen med et datterselskap eller datterselskaper et konsern.

       Regnskapspliktig etter § 1-2 første ledd som ikke faller under nr. 11 eller 12, er morselskap hvis vedkommende på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller andeler har bestemmende innflytelse over et annet foretak. En regnskapspliktig skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse hvis vedkommende:

       Et foretak som står i forhold som nevnt i annet ledd til et morselskap, anses som datterselskap.

       Ved beregningen av stemmerettigheter og rettigheter til å velge eller avsette medlemmer til styret skal rettigheter som morselskapet og morselskapets datterselskaper innehar, regnes med. Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for morselskapets eller et datterselskaps regning.

§ 1-4. Tilknyttet selskap

       Som tilknyttet selskap regnes foretak hvor den regnskapspliktige har betydelig innflytelse, men som ikke er datterselskap eller felles kontrollert virksomhet, jf. § 5-17 første ledd. Betydelig innflytelse skal normalt anses å foreligge når den regnskapspliktige eier så mange aksjer eller andeler at de representerer minst 20  prosent av stemmene i foretaket, med mindre aksjene eller andelene er anskaffet med sikte på midlertidig eie og holdes i påvente av salg.

§ 1-5. Store foretak

       Som store foretak regnes:

§ 1-6. Små foretak

       Som små foretak regnes regnskapspliktige som ikke faller inn under § 1-5 og som etter de to siste årsregnskap oppfyller to av følgende tre vilkår:

       Morselskaper regnes likevel bare som små foretak dersom vilkårene i første ledd er oppfylt for konsernet sett som en enhet.

§ 1-7. Regnskapsåret

       Regnskapsåret er kalenderåret. I særlige tilfeller kan departementet ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra denne bestemmelsen.

       Den regnskapspliktiges første regnskapsår kan være kortere eller lengre enn kalenderåret. Regnskapsåret kan likevel ikke i noe tilfelle være lengre enn 18 måneder.

       Ved oppløsning slutter regnskapsåret på oppløsningstidspunktet.

§ 1-8. Styre og tilsvarende ledelsesorgan

       De bestemmelser som omhandler et styre og dets medlemmer gjelder også for tilsvarende ledelsesorganer og medlemmer av slikt ledelsesorgan.

§ 1-9. Fusjon

       Som fusjon regnes sammenslåing som nevnt i aksjeloven § 13-2 og allmennaksjeloven § 13-2, samt sammenslåing som omfatter annen regnskapspliktig og som gjennomføres på tilsvarende måte.

Kapittel 2. Registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger

§ 2-1. Registrering av opplysninger om transaksjoner og andre disposisjoner

       Regnskapspliktige skal registrere opplysninger om transaksjoner og andre disposisjoner som har betydning for størrelsen og sammensetningen av den regnskapspliktiges eiendeler, gjeld, inntekter eller kostnader, i et regnskapssystem som nevnt i § 2-2.

       Registrering etter første ledd skal omfatte alle opplysninger som har betydning for utarbeiding av årsregnskap og annen regnskapsrapportering som følger av lov eller forskrift (pliktig rapportering). Opplysningene skal minst omfatte:

       Registrerte opplysninger skal ikke endres. Nødvendig korreksjon i registrert opplysning skal skje ved ny registrering med gjensidig henvisning mellom den nye og den opprinnelig registrerte opplysning. Rettelser kan likevel foretas i registrerte opplysninger som ikke er benyttet som grunnlag for pliktig rapportering. Det skal i så fall fremgå av den registrerte opplysningen eller tilhørende dokumentasjon at rettelse er foretatt.

       Registreringen skal foretas uten ugrunnet opphold. Opplysninger som har betydning for utarbeiding av pliktig rapportering, skal uansett være registrert innen de tidsfrister som gjelder for rapporteringen.

§ 2-2. Regnskapssystemet

       Regnskapssystemet skal være innrettet ordentlig og oversiktlig.

       Regnskapssystemet skal kunne gjengi registrerte opplysninger på papir i 10 år etter slutten av det regnskapsåret registrering av opplysningen ble foretatt. Opplysning som er registrert elektronisk, skal også kunne gjengis tilsvarende i standard dataformat. Gjengivelse må kunne finne sted i Norge. Registrerte opplysninger skal kunne gjengis etter bestemmelsene i tredje til femte ledd.

       Regnskapssystemet skal spesifisere alle registrerte opplysninger som ligger til grunn for beløp som er oppgitt i pliktig rapportering.

       For hver periode med pliktig rapportering (rapportperiode) skal alle registrerte opplysninger gjengis enkeltvis. Hver dags kontantsalg skal spesifiseres. For hver rapportperiode skal registrerte opplysninger om kjøp av varer og tjenester spesifiseres på motpart. Departementet kan fastsette at det samme skal gjelde for salg. For hver rapportperiode skal registrerte opplysninger om mellomværende med fordringshavere og skyldnere spesifiseres på motpart. For hver rapportperiode skal registrerte opplysninger om uttak av eiendeler og tjenester til eiere og deltakere og egen virksomhet spesifiseres på motpart.

       For hvert regnskapsår skal utgående og inngående merverdiavgift og investeringsavgift spesifiseres etter kodene i regnskapssystemet.

§ 2-3. Dokumentasjon av registrerte opplysninger

       Registrerte opplysninger skal være dokumentert. Dokumentasjonen skal inneholde henvisning til tilhørende registrert opplysning. Dokumentasjonen skal være originalt papirbilag dersom det er utstedt slikt dokument.

       Dokumentasjon av transaksjoner skal minst inneholde:

       Bestemmelsen i annet ledd nr. 2 kan for selger fravikes ved kontantsalg til forbruker.

       Regnskapspliktig som er registreringspliktig etter merverdiavgiftsloven § 28 første ledd, skal registrere hver enkelt kontantbetaling fortløpende på kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system og dokumentere kontantsalget ved daterte nummererte summeringsstrimler eller tilsvarende rapport. Regnskapspliktig som ikke registrerer kontantsalg på slikt system, skal dokumentere kontantsalg ved gjenpart av daterte forhåndsnummererte salgsbilag. Kontantsalg sammenholdt med daglig opptelling av kassabeholdning skal dokumenteres.

§ 2-4. Dokumentasjon av eiendeler og gjeld

       Ved utarbeidelse av årsregnskap skal eiendeler og gjeld være dokumentert.

       Dokumentasjonen skal minst omfatte:

§ 2-5. Dokumentasjon av regnskapssystemet

       Det skal foreligge dokumentasjon som beskriver regnskapssystemet og hvordan det kan etterprøves. Dokumentasjonen skal være tilrettelagt for innsyn av offentlig kontrollmyndighet. Dokumentasjonen skal vise hvordan registrerte opplysninger tilordnes i regnskapssystemet, og hvordan sammenhengen er mellom de registrerte opplysningene og beløp som er oppgitt i pliktig rapportering. Beskrivelse av og tidspunkt for endring av regnskapssystemet skal framgå av dokumentasjonen.

§ 2-6. Krav til språk

       Opplysninger og dokumentasjon som nevnt i § 2-1, § 2-2 og § 2-5 skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

§ 2-7. Oppbevaring

       Som oppbevaringspliktig regnskapsmateriale regnes:

       Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd skal oppbevares i Norge i 10 år etter regnskapsårets slutt. Originaldokument av papir kan erstattes av kopi i annet medium. I så fall skal papiroriginalen oppbevares på en velordnet måte i 3 år og 6 måneder etter slutten av regnskapsåret som dokumentet gjelder. Dokumentasjon som lagres elektronisk, skal oppbevares og gjengis i standard dataformat.

       Regnskapsmaterialet skal oppbevares ordnet og være betryggende sikret mot ødeleggelse og tyveri. Regnskapsmaterialet skal kunne fremlegges for offentlig kontrollmyndighet i hele oppbevaringstiden i en form som muliggjør etterkontroll.

§ 2-8. Bistand og informasjon til kontrollmyndighet

       Regnskapspliktig skal gi offentlig kontrollmyndighet nødvendig bistand til innsyn i regnskapssystemet og regnskapsmaterialet og stille til disposisjon utstyr og programvare for dette. Dersom den regnskapspliktige helt eller delvis har overlatt til en annen å foreta registrering eller oppbevaring av regnskapsmateriale etter dette kapittelet, gjelder plikten til å gi bistand også vedkommende.

Kapittel 3. Årsregnskap og årsberetning

§ 3-1. Plikt til å utarbeide årsregnskap og årsberetning

       Regnskapspliktige skal for hvert regnskapsår utarbeide årsregnskap og årsberetning i samsvar med bestemmelsene i denne lov. Årsregnskapet og årsberetningen skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

       Små foretak kan ved utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning følge de unntaksbestemmelser som fremgår av loven.

§ 3-2. Årsregnskapets innhold

       Årsregnskapet skal inneholde resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger.

       Små foretak kan unnlate å utarbeide kontantstrømoppstilling.

       For morselskap består årsregnskapet av selskapsregnskap og konsernregnskap. Konsernregnskapet skal omfatte morselskapet og alle datterselskapene. Konsernregnskapet skal vise disse foretakene som en enhet (konsolidering). Transaksjoner mellom konsoliderte foretak skal ikke regnskapsføres i konsernregnskapet.

       Små foretak kan unnlate å utarbeide konsernregnskap.

§ 3-3. Årsberetningens innhold

       I årsberetningen skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives.

       I årsberetningen skal det gis følgende opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 4-5:

       Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om sykefravær, skader og ulykker.

       Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

       I årsberetningen skal det gis en utfyllende redegjørelse for årsregnskapet dersom en slik redegjørelse er av betydning for å bedømme stilling og resultat. Hvis det hefter vesentlig usikkerhet ved årsregnskapet, skal det også redegjøres for dette. Det samme gjelder ekstraordinære forhold som har påvirket årsregnskapet. Dersom det etter regnskapsårets slutt har inntruffet forhold av vesentlig betydning for stilling og resultat, skal det opplyses om dette.

       Det skal gis en redegjørelse i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling.

       Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap.

       Små foretak kan unnlate å gi opplysninger som nevnt i femte, sjette og syvende ledd.

§ 3-4. Krav til føring i norsk mynt og krav til norsk språk

       Årsregnskapet skal føres i norske kroner og på norsk med mindre departementet ved forskrift eller enkeltvedtak bestemmer noe annet. Årsberetningen skal være på norsk.

       Konsernregnskapet kan føres i annen valuta dersom konsernets virksomhet i hovedsak er knyttet til denne valutaen og dersom slik regnskapsføring er i samsvar med god regnskapsskikk.

§ 3-5. Undertegning av årsregnskapet og årsberetningen

       For regnskapspliktige som har styre, skal årsregnskapet og årsberetningen underskrives av samtlige styremedlemmer. For regnskapspliktige som har daglig leder, skal også daglig leder underskrive. For regnskapspliktige som verken har styre eller daglig leder, skal deltakerne eller medlemmene underskrive.

       Har en som skal underskrive innvendinger mot årsregnskapet eller årsberetningen, skal vedkommende underskrive med påtegnet forbehold og gi nærmere redegjørelse i årsberetningen.

§ 3-6. Konsernregnskap

       Konsernregnskapet skal bygge på de konsoliderte foretakenes selskapsregnskaper.

       Datterselskap som konsolideres skal utarbeide selskapsregnskap etter de samme prinsipper som morselskapet. Ved endring av regnskapsprinsipp kan datterselskap i en overgangsperiode likevel utarbeide selskapsregnskap etter andre prinsipper når lik prinsippanvendelse er praktisk umulig. Utenlandsk datterselskap kan utarbeide selskapsregnskap etter andre prinsipper dersom dette er nødvendig etter lovgivningen i det landet datterselskapet er etablert. Konsernregnskapet skal i tilfelle bygge på dette selskapsregnskapet omarbeidet i samsvar med de prinsipper konsernregnskapet utarbeides etter.

       Dersom utenlandsk datterselskap følger et annet regnskapsår enn morselskapet, skal konsernregnskapet bygge på et delårsregnskap som avgis ved regnskapsårets slutt.

§ 3-7. Unntak fra konsernregnskapsplikt for morselskap i underkonsern

       Plikten til å utarbeide konsernregnskap gjelder ikke for regnskapspliktig som selv er datterselskap dersom den regnskapspliktiges morselskap hører hjemme i en EØS-stat og utarbeider konsernregnskap som omfatter den regnskapspliktige og dennes datterselskaper, og dette konsernregnskapet er utarbeidet og revidert i samsvar med lovgivningen i denne staten. Dette konsernregnskapet skal være på norsk, med mindre departementet ved forskrift eller enkeltvedtak bestemmer noe annet. Bestemmelsene i kapittel 8 gjelder tilsvarende for dette konsernregnskapet.

       Dersom den regnskapspliktige er foretak hvor én aksje- eller andelseier eier mer enn 90 prosent av selskapskapitalen gjelder adgangen til ikke å utarbeide konsernregnskap bare dersom de øvrige aksje- eller andelseierne godkjenner dette.

       Aksje- eller andelseiere som eier minst 10 prosent av selskapskapitalen kan kreve at det utarbeides konsernregnskap i tilfeller som omfattes av første ledd. Slikt krav må framsettes senest seks måneder før regnskapsårets slutt.

       Departementet kan i enkeltvedtak gjøre tilsvarende unntak fra konsernregnskapsplikten når morselskapet hører hjemme i annen stat enn EØS-stat.

§ 3-8. Utelatelse av datterselskap fra konsolidering

       Et datterselskap skal utelates fra konsolideringen etter § 3-2 tredje ledd hvis:

       Datterselskap kan utelates fra konsolideringen dersom utelatelsen ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. Når det er flere datterselskaper som hver for seg kan utelates etter første punktum, skal de likevel tas med i konsolideringen dersom de samlet er av betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat.

Kapittel 4. Grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk

§ 4-1. Grunnleggende regnskapsprinsipper

       Årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med følgende grunnleggende regnskapsprinsipper:

       Små foretak kan fravike de grunnleggende prinsippene om opptjening og sammenstilling, jf. første ledd nr. 2 og 3, når dette kan anses som god regnskapsskikk for små foretak.

§ 4-2. Regnskapsestimater

       Ved usikkerhet skal det brukes beste estimat, på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges.

       Ved endring av regnskapsestimat skal virkningen resultatføres i den perioden estimatet endres, med mindre resultatføringen kan utsettes i samsvar med god regnskapsskikk.

§ 4-3. Kongruensprinsippet

       Alle inntekter og kostnader skal resultatføres.

       Virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap skal føres direkte mot egenkapitalen. Andre unntak fra kongruensprinsippet skal gjøres når det er i samsvar med god regnskapsskikk.

       Små foretak kan uten hinder av bestemmelsen i annet ledd resultatføre virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap.

§ 4-4. Prinsippanvendelse

       Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper, som skal anvendes konsistent over tid.

§ 4-5. Forutsetningen om fortsatt drift

       Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling.

§ 4-6. God regnskapsskikk

       Registrering av regnskapsopplysninger og utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk.

Kapittel 5. Vurderingsregler

I. Generelle vurderingsregler

§ 5-1. Klassifisering av eiendeler

       Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Andre eiendeler er omløpsmidler.

       Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, kan ikke klassifiseres som anleggsmidler.

       Dersom hensikten med en eiendel endres, skal den omklassifiseres. Før omklassifisering skal vurderingen fullføres.

§ 5-2. Omløpsmidler

       Omløpsmidler skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

§ 5-3. Anleggsmidler

       Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost.

       Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan.

       Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede.

§ 5-4. Anskaffelseskost

       Anskaffelseskost ved kjøp er kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter.

       Anskaffelseskost ved tilvirkning omfatter variable og faste tilvirkningskostnader. Små foretak kan likevel unnlate å medta faste tilvirkningskostnader ved beregning av anskaffelseskost.

§ 5-5. Tilordning av anskaffelseskost

       Eiendeler skal tilordnes anskaffelseskost spesifikt. Varer kan tilordnes anskaffelseskost ved FIFO-metoden (først inn, først ut) eller gjennomsnittlig anskaffelseskost dersom spesifikk tilordning ikke er praktisk eller hensiktsmessig. Ombyttbare finansielle eiendeler skal tilordnes gjennomsnittlig anskaffelseskost. Små foretak kan likevel tilordne ombyttbare finansielle eiendeler anskaffelseskost etter FIFO-metoden.

II. Spesielle vurderingsregler

§ 5-6. Forskning og utvikling

       Utgifter til egen forskning og utvikling kan kostnadsføres.

§ 5-7. Goodwill

       Goodwill er differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten. Goodwill skal vurderes etter vurderingsregelen for anleggsmidler i § 5-3.

§ 5-8. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler

       Finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd skal vurderes til virkelig verdi dersom de

       Små foretak kan uten hinder av bestemmelsen i første ledd vurdere markedsbaserte finansielle omløpsmidler etter vurderingsregelen for omløpsmidler i § 5-2.

§ 5-9. Utenlandsk valuta

       Pengeposter i utenlandsk valuta skal vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt.

§ 5-10. Pensjonskostnader for små foretak

       Små foretak kan unnlate å balanseføre pensjonsforpliktelser som er forsikret. Premien skal i tilfelle anses som pensjonskostnad.

§ 5-11. Leieavtaler for små foretak

       Små foretak kan unnlate å balanseføre leieavtaler.

§ 5-12. Langsiktige tilvirkningskontrakter for små foretak

       Små foretak kan inntektsføre langsiktige tilvirkningskontrakter når kontrakten er fullført.

III. Gjeld

§ 5-13. Vurdering av gjeld

       Bestemmelsene i dette kapittel gjelder tilsvarende for gjeld.

       Kravene til resultatføring av urealisert tap, jf. § 4-1 nr. 4, § 5-2 og § 5-3 tredje ledd, gjelder ikke urealisert tap som følge av renteendring på annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld, jf. § 6-2 første ledd D II og III.

       Første års avdrag på langsiktig gjeld kan klassifiseres som kortsiktig gjeld.

IV. Fusjon

§ 5-14. Fusjon

       Fusjon skal regnskapsføres som egenkapitaltransaksjon med overdratte eiendeler og gjeld som tingsinnskudd i det overtakende foretaket. Ved fusjon ved stiftelse av nytt foretak skal eiendeler og gjeld i et overdragende foretak som i realiteten må anses som et overtakende foretak, likevel videreføres til balanseførte verdier.

       Ved fusjon som nevnt i aksjeloven § 13-2 annet ledd første punktum og allmennaksjeloven § 13-2 annet ledd annet punktum, regnskapsføres fordringen på det overtakende selskap som tingsinnskudd ved kapitalforhøyelsen.

§ 5-15. Kontinuitetsunntak ved sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser

       Dersom en fusjon innebærer en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, skal eiendeler og gjeld i de fusjonerende foretakene videreføres til balanseførte verdier.

§ 5-16. Fusjon mellom små foretak

       Ved fusjon mellom små foretak kan eiendeler og gjeld i de fusjonerende foretakene videreføres til balanseførte verdier.

V. Vurderingsregler som ikke er obligatoriske for små foretak som ikke utarbeider konsernregnskap

§ 5-17. Investering i tilknyttet selskap og datterselskap

       Investering i tilknyttet selskap skal vurderes etter egenkapitalmetoden. Dersom det ikke utarbeides konsernregnskap, kan investeringen likevel vurderes etter generelle vurderingsregler.

       Investering i datterselskap som konsolideres skal vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Investering i andre datterselskap kan vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet.

       Vurdering etter egenkapitalmetoden innebærer at:

§ 5-18. Deltakelse i felles kontrollert virksomhet

       Dersom to eller flere deltakere ved avtale i fellesskap kontrollerer en virksomhet, skal deltakelse i virksomheten regnskapsføres etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden. Dersom det ikke utarbeides konsernregnskap kan deltakelsen likevel vurderes etter generelle vurderingsregler.

       Regnskapsføring etter bruttometoden innebærer at deltakeren regnskapsfører sin andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld. Når den felles kontrollerte virksomheten er et selskap, gjelder § 5-17 tredje ledd nr. 4 tilsvarende.

§ 5-19. Konserndannelse

       Ved konserndannelse som gjennomføres ved kjøp av aksjer eller andeler m.v, skal investeringens anskaffelseskost i konsernregnskapet tilordnes datterselskapets identifiserbare eiendeler og gjeld samt goodwill. Tilordningen kan korrigeres inntil utløpet av første hele regnskapsår etter konserndannelsen.

§ 5-20. Kontinuitetsunntak ved konserndannelse

       Dersom konserndannelse som nevnt i § 5-19 er en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, skal eiendeler og gjeld i datterselskapet videreføres i konsernregnskapet til balanseførte verdier.

       Konserndannelse kan bare regnes som sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser dersom minst 90 prosent av vederlaget ved kjøp av datterselskapet er ordinære stemmeberettigede aksjer eller andeler utstedt av morselskapet eller konsolidert datterselskap, og morselskapet etter bytte av aksjer eller andeler direkte eller indirekte eier minst 90 prosent av aksjene eller andelene i datterselskapet.

Kapittel 6. Resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling

§ 6-1. Resultatregnskap

       Resultatregnskapet skal ha følgende oppstillingsplan:

       I tilknytning til resultatregnskapet skal det opplyses om avsetning til fond for vurderingsforskjeller, foreslått utbytte og avgitt konsernbidrag.

       Salgsinntekt etter første ledd nr. 1 skal ikke omfatte skatter og avgifter direkte knyttet til salget.

§ 6-2. Balanse

       Balansen skal ha følgende oppstillingsplan:

EIENDELER

EGENKAPITAL OG GJELD

       Beholdning av egne aksjer skal føres opp til pålydende på egen linje under posten selskapskapital.

       Som pensjonsforpliktelser etter første ledd D I nr. 1 regnes differansen mellom verdien av påløpte pensjonsforpliktelser og verdien av midler avsatt til dekning av forpliktelsene.

§ 6-3. Oppdeling eller sammenslåing av poster

       Når den regnskapspliktiges forhold tilsier det, skal det i resultatregnskap og balanse foretas en ytterligere oppdeling av poster innledet med arabertall og tilføyelser av poster som ikke inngår i oppstillingsplanene.

       Poster innledet med arabertall, unntatt poster under egenkapital, skal slås sammen hvis sammenslåingen fører til et mer oversiktlig årsregnskap.

§ 6-4. Kontantstrømoppstilling

       Kontantstrømoppstillingen skal gi en oversikt over innbetalinger og utbetalinger og forklare likviditetsendringer.

§ 6-5. Konsernregnskapets oppstillingsplan

       Dersom aksjer eller andeler i et datterselskap eies av andre enn de konsoliderte selskapene, skal deres andel av egenkapitalen og årets resultat oppføres som minoritetsinteresser. Minoritetsinteresser oppføres under egenkapital i balansen og som fradrag i årsresultatet i resultatregnskapet. For øvrig gjelder § 6-1 og § 6-2 så langt de passer.

§ 6-6. Sammenligning med foregående årsregnskap

       For hver post i resultatregnskapet, balansen og kontantstrømoppstillingen skal det vises tilsvarende tall fra foregående årsregnskap. Tallene skal om nødvendig omarbeides for å bli sammenlignbare, med mindre annet følger av god regnskapsskikk.

       Små foretak kan unnlate å omarbeide sammenligningstallene.

Kapittel 7. Noteopplysninger

§ 7-1. Opplysningsplikt

       I noter til årsregnskapet skal det gis opplysninger som nevnt i §§ 7-2 til 7-34. Små foretak kan i stedet gi opplysninger som nevnt i §§ 7-35 til 7-45.

       I tillegg til opplysninger som nevnt i første ledd skal det gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig. Små foretak som ikke utarbeider konsernregnskap kan unnlate å gi slike tilleggsopplysninger om forhold knyttet til konsernets stilling og resultat.

       Opplysninger kan utelates når de ikke er av betydning for å bedømme den regnskapspliktiges eller i tilfelle, konsernets stilling og resultat. Det skal likevel alltid gis opplysninger som nevnt i § 7-26, § 7-27 og §§ 7-30 til 7-32. Små foretak skal alltid gi opplysninger som nevnt i §§ 7-42 til 7-45.

I. Noteopplysninger som ikke er obligatoriske for små foretak

§ 7-2. Regnskapsprinsipper

       Det skal gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper, herunder omregning av utenlandsk valuta. Endringer i hvilke prinsipper som anvendes skal begrunnes. Det skal opplyses om datterselskap anvender andre regnskapsprinsipper enn de som anvendes i konsernregnskapet. Det skal gis opplysninger om og begrunnelse for sikringsvurdering, jf. § 4-1 nr. 5. Tilsvarende gjelder eventuell porteføljevurdering. Kontinuitet ved regnskapsføring av konserndannelse eller fusjon skal opplyses og begrunnes.

§ 7-3. Virkning av endring av regnskapsprinsipp m.v.

       Det skal opplyses om virkningen av endring av regnskapsprinsipp. Det samme gjelder feil i tidligere årsregnskap og korrigering av slike feil, samt omklassifiseringer. Sammenligningstall og omarbeiding av disse skal forklares.

§ 7-4. Virkning av endring i konsernsammensetningen

       Ved endring i konsernsammensetningen skal det gis opplysninger som muliggjør sammenligning med tidligere årsregnskap.

§ 7-5. Finansiell markedsrisiko

       Store foretak skal opplyse om finansiell markedsrisiko.

§ 7-6. Enkelttransaksjoner

       Det skal gis opplysninger om store enkelttransaksjoner.

§ 7-7. Sammenslåing av poster i oppstillingsplanen

       Poster i oppstillingsplanen som er slått sammen etter § 6-3 annet ledd, skal spesifiseres.

       § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

§ 7-8. Salgsinntekter

       Salgsinntekter skal spesifiseres på virksomhetsområde og geografisk marked.

§ 7-9. Langsiktige tilvirkningskontrakter

       Det skal opplyses om igangværende langsiktige tilvirkningskontrakter.

§ 7-10. Varer

       Varer skal spesifiseres på råvarer, varer under tilvirkning og ferdigvarer. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

§ 7-11. Lønnskostnader

       Lønnskostnader skal spesifiseres på lønninger, folketrygdavgift, pensjonskostnader og andre ytelser. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende. Det skal opplyses om beregning av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser.

§ 7-12. Anleggsmidler

       For hver post innledet med arabertall under varige driftsmidler og immaterielle eiendeler skal det opplyses om:

       Det skal opplyses om endring i avskrivningsplan.

§ 7-13. Varige driftsmidler

       For hver post innledet med arabertall under varige driftsmidler skal det opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan. For hver post skal det opplyses om balanseførte leieavtaler. Det skal opplyses om årets tilgang av egentilvirkede varige driftsmidler.

       Det skal opplyses om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for nedskrivning og reversering av nedskrivning.

       Dersom virkelig verdi av varig driftsmiddel er lavere enn 90 prosent av balanseført verdi, skal det begrunnes hvorfor nedskrivning ikke er foretatt.

       Ved leie av varig driftsmiddel som ikke er balanseført skal det opplyses om årlig leie med tilsvarende spesifikasjon som i oppstillingsplanen for balansen.

§ 7-14. Immaterielle eiendeler

       For hver post innledet med arabertall under immaterielle eiendeler skal økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan opplyses.

       Det skal opplyses om utgifter som har gått med til forskning og utvikling i regnskapsåret. Det skal videre opplyses om forventet samlet inntjening av pågående forskning og utvikling motsvarer medgåtte samlede utgifter. Arten av forskning og utvikling som drives skal angis.

       Goodwill skal spesifiseres for hvert enkelt virksomhetskjøp. Avskrivningsplan for goodwill som er lenger enn fem år, skal begrunnes.

§ 7-15. Datterselskap, tilknyttet selskap m.v.

       Det skal opplyses om firma, forretningskontor, eierandel og stemmeandel for datterselskap, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet.

       For datterselskap og tilknyttet selskap skal det gis opplysninger om egenkapitalen og resultatet ifølge siste årsregnskap. Dette gjelder likevel ikke datterselskap som er konsolidert eller er regnskapsført etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet, eller tilknyttet selskap som er regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

       Regnskapspliktig som med hjemmel i § 3-7 ikke har utarbeidet konsernregnskap, skal opplyse om firma og forretningskontor for morselskapet.

       Dersom datterselskap er utelatt fra konsolideringen etter § 3-8, skal dette opplyses og begrunnes.

§ 7-16. Investering som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden

       For investering som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, skal det opplyses om anskaffelseskost og balanseført egenkapital på anskaffelsestidspunktet. For hver investering skal det opplyses om inngående balanse, inntektsført resultat, andre endringer i løpet av året og utgående balanse. Det skal opplyses om merverdier og goodwill samt avskrivning av merverdier og goodwill.

§ 7-17. Virkning av bruk av markedsverdiprinsippet

       For finansielle omløpsmidler som er vurdert etter § 5-8 første ledd, skal det opplyses om anskaffelseskost.

§ 7-18. Aksjer og andeler i andre selskaper

       Aksjer og andeler i selskaper hvor den regnskapspliktiges eierandel er over 10  prosent eller investeringen utgjør mer enn 50 prosent av den regnskapspliktiges egenkapital, skal spesifiseres etter selskap dersom investeringen ikke omfattes av § 7-15 og § 7-16. Det skal opplyses om balanseført verdi, eventuell markedsverdi og eierandel i hvert selskap.

§ 7-19. Fordringer

       For hver post innledet med arabertall under eiendeler, skal det opplyses om fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

§ 7-20. Obligasjoner

       Obligasjoner skal spesifiseres etter debitorkategori og pålydende valuta. Det skal opplyses om balanseført verdi og markedsverdi.

       Store foretak skal gi en oversikt over rentereguleringstidspunkter og gjennomsnittlig rente.

§ 7-21. Gjeld

       For hver post innledet med arabertall under gjeld, skal den del av gjelden som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt, spesifiseres. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

       Er den regnskapspliktiges gjeld sikret ved pant eller lignende sikkerhet i den regnskapspliktiges eiendeler, skal det gis opplysninger om den gjeld sikkerheten gjelder og om balanseført verdi av de pantsatte eiendeler. Utlegg skal angis særskilt.

       Det skal opplyses hvilke forpliktelser som er dekket av andre avsetninger som nevnt i § 6-2 D I nr. 3.

       Store foretak skal for obligasjonslån, konvertible lån og langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner opplyse om avdragsstruktur, gjennomsnittlig rente og særlige vilkår.

§ 7-22. Mellomværende med foretak i samme konsern m.v.

       For hver post under fordringer, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld skal det angis det samlede beløp som gjelder foretak i samme konsern, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

       Det skal opplyses om samlet forpliktelse i form av pantstillelse, annen sikkerhetsstillelse og garantier til fordel for foretak i samme konsern.

§ 7-23. Skattekostnad

       Det skal opplyses om beregning av skattekostnad og utsatt skatt eller utsatt skattefordel.

§ 7-24. Ekstraordinære inntekter og kostnader

       Det skal opplyses om størrelsen og arten av ekstraordinære inntekter og kostnader.

§ 7-25. Egenkapital

       Det skal opplyses om endringer i egenkapitalen i løpet av regnskapsåret. Det skal gis opplysning om innholdet i hver enkelt egenkapitaltransaksjon.

§ 7-26. Antall aksjer, aksjeeiere m.v.

       Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplyse om aksjekapitalen og aksjenes pålydende fordelt på hver aksjeklasse. Det skal opplyses om vedtektsbestemmelser om stemmerett. Det skal opplyses om alle rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye aksjer med angivelse av hovedtrekkene i de vilkår som gjelder for retten.

       Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplyse om selskapets 20 største aksjeeiere og deres eierandeler. Opplysning om aksjeeiere som eier under 1 prosent av aksjene kan utelates.

       Det skal opplyses om aksjer eller andeler i selskapet samt rettigheter til slike, som eies av henholdsvis daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen.

       Store foretak skal gi opplysninger som nevnt i tredje ledd spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og deres personlig nærstående samt de enkelte ledende ansatte og deres personlig nærstående. Som personlig nærstående regnes:

§ 7-27. Egne aksjer

       Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplyse om endringer i egen beholdning og datterselskapenes beholdning av aksjer som er utstedt av selskapet. Det skal minst opplyses om:

§ 7-28. Garantiforpliktelser

       Det skal opplyses om summen av garantiforpliktelser som ikke er regnskapsført. Det skal opplyses særskilt dersom slike garantiforpliktelser er sikret ved pant.

§ 7-29. Andre forpliktelser

       Det skal opplyses om andre forpliktelser enn nevnt i § 7-28 som ikke er regnskapsført. Det skal opplyses særskilt dersom slike forpliktelser er sikret ved pant.

§ 7-30. Antall ansatte

       Det skal opplyses om det gjennomsnittlige antall ansatte i regnskapsåret.

§ 7-31. Ytelser til ledende personer m.v.

       Det skal opplyses om de samlede utgifter til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om godtgjørelse til revisor og hvordan godtgjørelsen er fordelt på revisjon og andre tjenester.

       Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Tilsvarende gjelder avtaler om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner og lignende til fordel for daglig leder eller leder av styret.

       Det skal gis opplysninger om den regnskapspliktiges forpliktelser knyttet til tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter som gir ansatte eller tillitsvalgte rett til tegning, kjøp eller salg av aksjer eller grunnfondsbevis.

       Store foretak skal gi opplysninger som nevnt i annet ledd spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og de enkelte ledende ansatte.

§ 7-32. Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere m.v.

       Lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og leder av styret skal spesifiseres. For hvert lån skal det opplyses om hvilke vilkår som gjelder, herunder rentesatsen og avdragsplanen. Store foretak skal gi slike opplysninger spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og de enkelte ledende ansatte.

       Det skal opplyses om samlede lån til og samlet sikkerhetsstillelse til fordel for ansatte, aksjeeiere og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. I aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplysningene også omfatte lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for nærstående til aksjeeiere, og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om hvilke vilkår som gjelder for slike lån eller sikkerhetsstillelser. Lån eller sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn 5 prosent av egenkapitalen etter balansen, skal spesifiseres. Som nærstående etter denne paragraf regnes:

§ 7-33. Betingede utfall

       Det skal opplyses om forhold ved regnskapsårets slutt med betinget utfall.

§ 7-34. Utvinning av petroleum, kraftproduksjon m.v.

       Regnskapspliktig som har betydelig virksomhet innen utvinning av petroleum, kraftproduksjon eller gruvedrift, skal gi opplysning om antatte reserver og gjenværende utvinnings- eller utnyttelsesperiode, konsesjonsperiode og andre økonomiske betingelser. Det skal opplyses særskilt om framtidige utgifter til disponering og opprydding.

II. Noteopplysninger for små foretak

§ 7-35. Regnskapsprinsipper m.v

       Det skal gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper, herunder omregning av utenlandsk valuta. Endringer i hvilke prinsipper som anvendes skal begrunnes. Det skal opplyses om datterselskap anvender andre regnskapsprinsipper enn de som anvendes i konsernregnskapet. Det skal gis opplysninger om og begrunnelse for sikringsvurdering, jf. § 4-1 nr. 5. Tilsvarende gjelder eventuell porteføljevurdering.

       Det skal opplyses om virkningen av endring av regnskapsprinsipp. Det samme gjelder feil i tidligere årsregnskap og korrigering av slike feil, samt omklassifiseringer.

       Det skal opplyses om sammenligningstallene er omarbeidet. Dersom de omarbeides skal omarbeidingen forklares, jf. § 6-6.

§ 7-36. Konsern, tilknyttet selskap m.v

       Det skal opplyses om firma, forretningskontor, eierandel og stemmeandel for datterselskap, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet.

       For datterselskap og tilknyttet selskap skal det gis opplysninger om egenkapitalen og resultatet ifølge siste årsregnskap. Dette gjelder likevel ikke datterselskap som er konsolidert eller er regnskapsført etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet, eller tilknyttet selskap som er regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

       Dersom datterselskap er utelatt fra konsolideringen etter § 3-8, skal dette opplyses og begrunnes.

       For investering som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, skal det opplyses om anskaffelseskost og balanseført egenkapital på anskaffelsestidspunktet. For hver investering skal det opplyses om inngående balanse, inntektsført resultat, andre endringer i løpet av året og utgående balanse. Det skal opplyses om merverdier og goodwill samt avskrivning av merverdier og goodwill.

       Morselskap som ikke utarbeider konsernregnskap, skal opplyse om transaksjoner med og mellom datterselskaper og interngevinst på disse.

       For fordringer, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld skal det angis det samlede beløp som gjelder foretak i samme konsern, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. § 6-6 annet ledd om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

       Det skal opplyses om samlet forpliktelse i form av pantstillelse, annen sikkerhetsstillelse og garantier til fordel for foretak i samme konsern.

§ 7-37. Virkning av bruk av markedsverdiprinsippet

       For finansielle omløpsmidler som er vurdert etter § 5-8 første ledd, skal det opplyses om anskaffelseskost.

§ 7-38. Spesifisering av poster i resultatregnskapet

       Poster i oppstillingsplanen for resultatregnskapet som er slått sammen etter § 6-3 annet ledd, skal spesifiseres. Lønnskostnader skal spesifiseres på lønninger, folketrygdavgift, pensjonskostnader og andre ytelser. § 6-6 annet ledd om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

§ 7-39. Anleggsmidler

       For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler skal det opplyses om:

       Det skal opplyses om endring i avskrivningsplan.

       Det skal opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan for immaterielle eiendeler.

       Det skal opplyses om utgifter som har gått med til forskning og utvikling i regnskapsåret. Det skal videre opplyses om forventet samlet inntjening av pågående forskning og utvikling motsvarer medgåtte samlede utgifter. Arten av forskning og utvikling som drives skal angis.

       Goodwill skal spesifiseres for hvert enkelt virksomhetskjøp. Avskrivningsplan for goodwill som er lenger enn fem år, skal begrunnes.

§ 7-40. Fordringer, gjeld, garantiforpliktelser

       Det skal opplyses hvor stor del av den regnskapspliktiges fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt.

       Det skal opplyses hvor stor del av den regnskapspliktiges gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt, hvor stor del av den regnskapspliktiges gjeld som er sikret ved pant eller lignende sikkerhet i den regnskapspliktiges eiendeler, og balanseført verdi av de pantsatte eiendeler.

       Det skal opplyses om summen av garantiforpliktelser som ikke er regnskapsført. Det skal opplyses særskilt dersom slike garantiforpliktelser er sikret ved pant.

       Det skal opplyses hvilke forpliktelser som er dekket av andre avsetninger som nevnt i § 6-2 D I nr. 3.

§ 7-41. Ekstraordinære inntekter og kostnader

       Det skal opplyses om størrelsen og arten av ekstraordinære inntekter og kostnader.

§ 7-42. Antall aksjer, aksjeeiere m.v.

       Aksjeselskap skal opplyse om aksjekapitalen og aksjenes pålydende fordelt på hver aksjeklasse. Det skal opplyses om vedtektsbestemmelser om stemmerett. Det skal opplyses om alle rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye aksjer med angivelse av hovedtrekkene i de vilkår som gjelder for retten.

       Aksjeselskap skal opplyse om selskapets 20 største aksjeeiere og deres eierandeler. Opplysning om aksjeeiere som eier under 1 prosent av aksjene kan utelates.

       Det skal opplyses om aksjer eller andeler i selskapet samt rettigheter til slike, som eies av henholdsvis daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen.

       Aksjeselskap som eier eller har omsatt egne aksjer i løpet av regnskapsåret, skal opplyse om endringer i egen beholdning og datterselskapenes beholdning av aksjer som er utstedt av selskapet.

       Det skal minst opplyses om:

§ 7-43. Antall ansatte

       Det skal opplyses om det gjennomsnittlige antall ansatte i regnskapsåret.

§ 7-44. Ytelser til ledende personer m.v.

       Det skal opplyses om de samlede utgifter til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om godtgjørelse til revisor og hvordan godtgjørelsen er fordelt på revisjon og andre tjenester.

       Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Tilsvarende gjelder avtaler om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner og lignende til fordel for daglig leder eller leder av styret.

       Det skal gis opplysninger om den regnskapspliktiges forpliktelser knyttet til tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter som gir ansatte eller tillitsvalgte rett til tegning, kjøp eller salg av aksjer eller grunnfondsbevis.

§ 7-45. Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere m.v.

       Lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og leder av styret skal spesifiseres. For hvert lån skal det opplyses om hvilke vilkår som gjelder, herunder rentesatsen og avdragsplanen.

       Det skal opplyses om samlede lån til og samlet sikkerhetsstillelse til fordel for ansatte, aksjeeiere og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. I aksjeselskap skal opplysningene også omfatte lån eller sikkerhetsstillelse til fordel for nærstående til aksjeeiere, og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om hvilke vilkår som gjelder for slike lån eller sikkerhetsstillelser. Lån eller sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn fem prosent av egenkapitalen etter balansen skal spesifiseres. Som nærstående etter denne paragraf regnes:

Kapittel 8. Offentlighet, innsendelse av regnskap, straff

§ 8-1. Offentlighet

       Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen er offentlige. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet av dokumentene hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret.

       Departementet kan gi nærmere regler om hvordan innholdet av dokumentene skal gjøres tilgjengelige, og kan fastsette bestemmelser om betaling av gebyr. Dersom det begjæres innsyn hos den regnskapspliktige selv, skal gebyret ikke overstige den regnskapspliktiges kostnader ved innsynet.

§ 8-2. Innsending til Regnskapsregisteret

       Senest én måned etter fastsetting av årsregnskapet skal regnskapspliktige sende et eksemplar av årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen til Regnskapsregisteret. Det skal opplyses når årsregnskapet er fastsatt.

       Regnskapsregisteret føres av den Kongen bestemmer. Innholdet av de innsendte dokumentene skal holdes tilgjengelig ved Regnskapsregisteret i 10 år.

       Departementet kan gi forskrifter om at visse regnskapspliktige skal være fritatt fra plikten etter første ledd. Departementet kan fastsette nærmere regler om innsending til Regnskapsregisteret.

§ 8-3. Forsinkelsesgebyr

       Dersom årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning som skal sendes til Regnskapsregisteret ikke er avsendt før 1. august i året etter regnskapsåret, skal den regnskapspliktige betale forsinkelsesgebyr etter regler fastsatt av departementet.

       Dersom påløpt forsinkelsesgebyr ikke betales innen tre uker etter påkrav fra Regnskapsregisteret, svarer den regnskapspliktiges styremedlemmer solidarisk for påløpt og framtidig gebyr. Har ikke den regnskapspliktige styre, svarer deltakerne eller medlemmene og daglig leder solidarisk for gebyret.

       Regnskapsregisteret kan helt eller delvis ettergi forsinkelsesgebyret, dersom det blir gjort sannsynlig at innsendingsplikten ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den regnskapspliktiges kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det.

       Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Ileggelse av forsinkelsesgebyr regnes ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

§ 8-4. Innkreving av gebyr

       Når Statens Innkrevingssentral er pålagt å innkreve forsinkelsesgebyr som nevnt i § 8-3, kan den inndrive gebyrene ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive gebyrene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingsentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

§ 8-5. Straff

       Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år. Foreligger det særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil seks år idømmes. Medvirkning straffes på samme måte.

       Den som for øvrig forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Medvirkning straffes på samme måte.

       Har den som dømmes etter første ledd tidligere vært straffet for tilsvarende forhold, kan straffen forhøyes med inntil det halve. Har den som dømmes etter annet ledd tidligere vært straffet for tilsvarende forhold, kan straffen forhøyes til fengsel inntil seks måneder.

       Fristen for foreldelse av straffbart forhold etter denne bestemmelse er fem år.

Kapittel 9. Sluttbestemmelser

§ 9-1. Regler som utfyller eller fraviker loven

       Departementet kan gi forskrifter som utfyller reglene i kapittel 2. For regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 annet ledd kan departementet i forskrift gjøre unntak fra bestemmelsene i kapittel 2.

       Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra plikten til å oppbevare regnskapsmateriale i Norge, jf. § 2-7 annet ledd.

       For regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 5, 6, 7, 8, 10, 11 eller 12 kan departementet gi forskrift som utfyller eller fraviker kapittel 3 til 7, og som unntar regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 12 fra regnskapsplikt.

§ 9-2. Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft 1. januar 1999. Frem til 1. januar 2001 kan regnskapspliktige velge å benytte reglene om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger (bokføring) i lov 13. mai 1977 nr. 35 med forskrifter i stedet for reglene i lovens kapittel 2. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om anvendelsen av lov 13. mai 1977 nr. 35.

§ 9-3. Overgangsbestemmelser

       For selskaper som har reservefond ved lovens ikrafttredelse, skal det overføres til overkursfondet et beløp lik summen av overkursavsetninger de siste ti år, jf. aksjeloven § 12-1 annet ledd nr. 3. Gjenværende reservefond anses som annen egenkapital.

       For regnskapspliktige som har oppskrivningsfond ved lovens ikrafttredelse, anses oppskrivningsfondet som overkursfond.

       For regnskapspliktige som har tilbakeføringsfond ved lovens ikrafttredelse, anses tilbakeføringsfondet som annen egenkapital.

       For selskaper som har innløsningsfond ved lovens ikrafttredelse, anses innløsningsfondet som overkursfond.

       Regnskapspliktige som følger et annet regnskapsår enn kalenderåret, skal legge om regnskapsåret i samsvar med § 1-7 senest to år etter lovens ikrafttredelse.

       Forskrifter gitt i medhold av lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.

       Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

§ 9-4. Endringer i andre lover

       Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 22. mai 1902 nr. 10 om Almindelig borgerlig Straffelov gjøres følgende endringer:

§ 256 annet ledd skal lyde:

       Ved avgjørelsen av om underslaget er grovt skal det særlig legges vekt på om verdien av det underslåtte er betydelig, om underslaget er forøvd av offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling eller virksomhet, om det er registrert uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap, eller om den skyldige vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.

§ 271 annet ledd skal lyde:

       Ved avgjørelsen av om bedrageriet er grovt skal det særlig legges vekt på om handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, om den skyldige har foregitt eller misbrukt stilling eller oppdrag, om han har forledet almenheten eller en større krets av personer, om han har registrert uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap, eller om han vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.

§ 276 annet ledd skal lyde:

       Ved avgjørelsen av om utroskap er grov skal det legges særlig vekt på om handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, om den er forøvd av offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling eller virksomhet, om den skyldige har registrert uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap, om han har tilintetgjort, ubrukbargjort eller skjult registrerte regnskapsopplysninger eller regnskapsmateriale, bøker eller andre dokumenter, eller om han vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.

§ 286 første punktum skal lyde:

       Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig tilsidesetter bestemmelser om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, årsregnskap, årsberetning eller regnskapsoppbevaring som er fastsatt i lov eller forskrift i medhold av lov, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler.

2. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres følgende endringer:

§ 207 skal lyde:

       Unnlater eller nekter et vitne å etterkomme et pålegg fra retten om å undersøke registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, brev eller andre ting eller å gjøre og ta med seg opptegnelser, regnes det likt med uteblivelse.

§ 225 sjette ledd tredje punktum skal lyde:

       Kongen kan også gi forskrift om plikt for advokater til å gi Tilsynsrådet innsyn i registrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale, bøker og forretningspapirer og til å gi opplysninger til Tilsynsrådet. Slike forskrifter kan gis også direkte for selskaper som driver annen advokatvirksomhet enn nevnt i § 233 første ledd bokstav a.

3. Lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål § 202 annet ledd skal lyde:

       Retten kan pålegge et vitne å friske opp sitt kjennskap til saken, f.eks. ved å undersøke registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, brev, dokumenter og gjenstander som det uten særlig besvær har adgang til, og å gjøre opptegnelser og ta disse med i retten.

4. I lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige gjøres følgende endringer:

§ 24 første ledd første punktum skal lyde:

       Kommunen avgjør hvem av overformynderne som skal føre overformynderiets bøker, foreta registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, forvare dokumentene og sørge for at de umyndiges verdipapirer og bankbøker blir anbrakt i bank.

§ 24 fjerde ledd skal lyde:

       Nærmere regler om forretningsførselen, herunder om regnskapsførselen, de bøker og lister som skal føres, og om hvilke arbeidsoppgaver som kan overlates til kontorhjelpen, gis av departementet.

§ 27 tredje ledd skal lyde:

       Kommunen kan ved et opnevnt medlem når som helst holde eftersyn av overformyndernes registrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale, bøker, verdipapirer og dokumenter.

§ 29 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Han fører overformynderiets bøker, foretar registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og forvarer dokumenter, verdipapirer og bankbøker i de tilfelle hvor fritak for plikt til oppbevaring i bank er gitt, jf § 65 første ledd.

5. I lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister gjøres følgende endringer:

§ 19 nr. 5 annet punktum skal lyde:

       Den kan pålegge en part eller et vidne å undersøke registrerte regnskapsoplysninger, regnskapsmateriale eller andre bevisligheter og å gjøre optegnelse derom og ta dem med sig.

§ 23 annet ledd skal lyde:

       De deler av fremlagte regnskapsoplysninger, regnskapsmateriale og bøker, som ikke vedkommer saken, kan retten forsegle.

6. I lov 24. juni 1931 nr. 22 om avgift av skjenkning på bevertningssteder av alkoholholdige drikkevarer gjøres følgende endringer:

§ 7 første og annet ledd skal lyde:

       De pågjeldende virksomheter er forpliktet til å innrette registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger slik at omsetningen av de avgiftspliktige varer til enhver tid kan fastsettes.

       Forsåvidt avgiftens størrelse ikke med bestemthet kan fastsettes ut fra årsregnskap, registrerte regnskapsopplysninger eller det foreliggende materiale for øvrig, kan denne med endelig virkning fastsettes av vedkommende regjeringsdepartement.

§ 8 første og annet ledd skal lyde:

       De tjenestemenn, der av departementet er antatt til å føre kontroll med denne avgift, skal når som helst gis innsyn i vedkommende forretningers eller bedrifters registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale og bøker.

       Regnskapsmaterialet og bøkene kan, i tilfelle hvor det anses fornødent, av departementet eller av vedkommende kontrollør kreves avlevert til eftersyn og gjennemgåelse.

7. I lov 13. desember 1946 nr. 23 om omsetning av pelsdyrskinn

skal § 3 annet ledd første punktum lyde:

       Den som departementet antar til å føre kontroll med skinnomsetningen, kan foreta ettersyn i alle lokaler og transportmidler som nyttes av oppdrettere, auksjonsfirmaer eller andre som omsetter pelsdyrskinn, gjennomgå deres registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker og forretningspapirer og foreta opptelling av skinn og pelsdyr.

8. I lov 14. juli 1950 nr. 10 om valutaregulering gjøres følgende endringer:

§ 7 annet ledd første punktum skal lyde:

       Til dette føremålet kan departementet og Noregs Bank krevja innsyn i registrerte rekneskapsopplysninger, rekneskapsmateriale, vedlegg, brevskifte, avtalar og andre dokument, som kan ha vekt, og kan granska dei sjølv eller lata oppnemnde sakkunnige gjera det.

§ 7a første ledd første og annet punktum skal lyde:

       Departementet eller Noregs Bank kan krevja beslag i rekneskapsmateriale og dokument som nokon plikter å gi innsyn i etter § 7 andre leden. Er det grunn til å tru at det finst registrerte rekneskapsopplysninger, rekneskapsmateriale eller dokument som nokon plikter å gi innsyn i etter § 7 andre leden, og gir forholda ellers grunn til det, kan departementet eller Noregs Bank krevja ransaking av kontorlokale og alle andre stader som ikkje er privat heim.

9. Lov 15. desember 1950 nr. 4 om fiendegods

§ 4 annet ledd tredje punktum skal lyde:

       Det kan og krevja å få granska registrerte rekneskapsopplysninger, rekneskapsmateriale, forretnings-, styre- og møtebøker og andre dokument og bøker.

10. Lov 9. november 1956 nr. 4 om avgift på skogvirke til fremme av fellestiltak for skogbruket

§ 3 skal lyde:

       Departementet fastsetter de nærmere bestemmelser til gjennomføring av avgiftsordningen og kan herunder gi regler om beregningsgrunnlaget, innbetaling av avgift, rente ved for sen betaling, opplysningsplikt, regnskapsplikt og om adgang til å foreta gransking av avgiftspliktiges registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, forretningsdokumenter, forretningspapirer, møteprotokoller og andre bøker og dokumenter.

11. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet) gjøres følgende endringer:

§ 3 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Institusjonen plikter når som helst å la tilsynet få gå gjennom institusjonens protokoller, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker, dokumenter og beholdninger av enhver art og gi alle opplysninger som tilsynet måtte kreve.

§ 4 første ledd nr. 1 skal lyde:

§ 4 første ledd nr. 2 oppheves.

§ 4 første ledd nr. 3 til 10 blir nye nr. 2 til 9.

§ 4 annet ledd skal lyde:

       Ved regler som nevnt i første ledd nr. 1 kan aksjelovens og allmennaksjelovens regler om revisjon fravikes.

12. I lov 14. desember 1956 nr. 7 om forsynings- og beredskapstiltak gjøres følgende endringer:

§ 12 annet ledd første punktum skal lyde:

       Etter nærmere bestemmelse av Kongen kan myndighet, som nevnt i første ledd, kreve å få granske registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, forretningsbøker, forretningspapirer, møteprotokoller og andre bøker og protokoller som vedkommer virksomheten.

§ 14 annet ledd skal lyde:

       Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at regnskapsmateriale, bøker og dokumenter som befinner seg hos slike myndigheter blir gransket etter § 12, annet ledd.

13. I lov 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag gjøres følgende endringer:

§ 30 annet ledd annet og tredje punktum skal lyde:

       Det har i dette øyemed til enhver tid samlet eller ved et utvalg rett til å gjennomgå lagets registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker og verdier. Minst hvert år og ellers så ofte vedtektene bestemmer eller representantskapet finner det nødvendig, skal styret forelegge det utdrag og balanser av registrerte regnskapsopplysninger og bøker så vel som forklaring om alt vesentlig som er foregått i den forløpne tid.

§ 33 første ledd nr. 2 skal lyde:

Overskriften i lovens 9. kapitel skal lyde:

       Årsregnskap og årsberetning

§ 40 skal lyde:

       Styret skal sørge for registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning i samsvar med regler gitt i eller i medhold av regnskapsloven.

§ 41 første ledd oppheves.

§ 41 annet ledd blir nytt første ledd, der første punktum skal lyde:

       Årsregnskap og årsberetning skal underskrives av styret og forretningsføreren.

§ 42 oppheves.

§ 43 første og annet ledd skal lyde:

       Styret skal snarest mulig og senest åtte dager før saken skal behandles i representantskapet, tilstille dettes medlemmer årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning.

       Representantskapet skal avgi uttalelse til generalforsamlingen om hvorvidt årsregnskapet og årsberetningen bør godkjennes, og om styrets forslag til anvendelse av overskuddet eller forslag til dekning av tap.

§ 44 første ledd første punktum skal lyde:

       Årsregnskap og årsberetning og representantskapets uttalelse etter § 43 annet ledd skal snarest mulig og senest innen åtte dager før den ordinære generalforsamling sendes til hver andelseier med kjent oppholdssted.

§ 45 første ledd første, annet og tredje punktum skal lyde:

       På den ordinære generalforsamling skal årsregnskapet og årsberetningen behandles og endelig fastsettes. Årsregnskapet og årsberetningen skal has tilstede i avskrifter som skal utleveres til enhver tilstedeværende andelseier eller andelseiers fullmektig som ber om det. Årsregnskapet og årsberetningen skal leses opp i generalforsamlingen med mindre annet enstemmig blir besluttet.

§ 45 annet ledd skal lyde:

       Det kan ikke stemmes under ett om fastsettelsen av årsregnskapet og årsberetningen og om ansvarsfrihet. Beslutningen anses i tilfelle bare å gjelde fastsettelsen av årsregnskapet og årsberetningen og medfører ikke frafallelse av ansvar.

§ 57 fjerde ledd skal lyde:

       Reservefondet må bare nyttes til å dekke underskudd som årsregnskapet viser, og som ikke kan dekkes på annen måte.

§ 61 fjerde ledd skal lyde:

       Under avviklingen skal årsregnskap og årsberetning fremlegges, revideres og prøves etter samme regler som ellers.

§ 63 fjerde ledd skal lyde:

       Avviklingsstyret skal sørge for at lagets oppbevaringspliktige regnskapsmateriale som angitt i regnskapsloven § 2-7 og bøker oppbevares i minst 10 år etter den endelige oppløsningen. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i regnskapsloven § 2-2 i 10 år etter den endelige oppløsningen.

§ 64 femte ledd skal lyde:

       Dersom ikke generalforsamlingen skal behandle årsregnskapet og årsberetningen, skal avskrift av seneste årsregnskap og årsberetning, påført merknad om generalforsamlingens beslutning med hensyn til lagets overskudd eller tap, samt avskrift av revisjonsberetningen, utlegges på lagets kontor samtidig med innkallingen.

§ 64a sjette ledd skal lyde:

       Det overtakende lag skal sørge for at det overdragende lags oppbevaringspliktige regnskapsmateriale som angitt i regnskapsloven § 2-7 og bøker oppbevares i minst 10 år etter oppløsningen av det overdragende laget. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i regnskapsloven § 2-2 i 10 år etter den endelige oppløsningen av det overdragende laget.

14. I lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag gjøres følgende endringer:

§ 56 første ledd nr. 2 skal lyde:

Overskriften i lovens 11. kapittel skal lyde:

       Årsregnskap og årsberetning

§ 62 første ledd første og annet punktum skal lyde:

       Styret skal sørge for registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning i samsvar med regler gitt i eller i medhold av regnskapsloven. Årsregnskap og årsberetning skal være utarbeidet innen fire måneder etter regnskapsårets avslutning.

§ 62 annet ledd skal lyde:

       Første regnskapsår etter lagets stiftelse kan ikke være lengre enn kalenderåret.

§ 63 første ledd oppheves.

§ 63 annet ledd blir nytt første ledd, der første punktum skal lyde:

       Årsregnskap og årsberetning skal underskrives av styret og forretningsføreren.

§ 64 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir nytt første ledd.

§ 65 første og annet ledd skal lyde:

       I borettslag stiftet i samsvar med § 5 skal styret, inntil andelen er overtatt eller tegnet som nevnt i § 8 første ledd, og snarest mulig sende årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning til medlemmene av boligbyggelagets representantskap, eller hvis representantskapet bestemmer det, til et kontrollutvalg oppnevnt av representantskapet.

       Representantskapet skal avgi uttalelse til generalforsamlingen om hvorvidt årsregnskapet og årsberetningen bør godkjennes og om styrets forslag til anvendelse av de disponible midler.

§ 66 første og annet ledd skal lyde:

       Årsregnskap og årsberetning skal snarest mulig og senest innen åtte dager før den ordinære generalforsamling sendes til enhver andelseier med kjent oppholdssted.

       Er borettslaget stiftet i samsvar med § 5 og boligene er fordelt, jf. lov om boligbyggelag § 15 tredje ledd, skal årsregnskap, årsberetning og i tilfelle representantskapets uttalelse etter § 65 annet ledd samtidig sendes hver av de fremtidige andelseiere med kjent adresse.

§ 67 første ledd første og annet punktum skal lyde:

       På den ordinære generalforsamling skal årsregnskapet og årsberetningen behandles og endelig fastsettes. Årsregnskapet og årsberetningen skal leses opp i generalforsamlingen med mindre annet enstemmig blir besluttet.

§ 67 annet ledd første og annet punktum skal lyde:

       Det kan ikke stemmes under ett om fastsettelse av årsregnskapet og årsberetningen og om ansvarsfrihet. Beslutningen anses i tilfelle bare å gjelde fastsettelsen av årsregnskapet og årsberetningen og medfører ikke frafallelse av ansvar.

§ 81 fjerde ledd skal lyde:

       Under avviklingen skal årsregnskap og årsberetning fremlegges, revideres og prøves etter samme regler som ellers.

§ 83 fjerde ledd skal lyde:

       Avviklingsstyret skal sørge for at lagets oppbevaringspliktige regnskapsmateriale som angitt i regnskapsloven § 2-7 og bøker oppbevares i minst 10 år etter den endelige oppløsningen. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i regnskapsloven § 2-2 i 10 år etter den endelige oppløsningen.

§ 84 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Som vedlegg skal følge avskrift av seneste årsregnskap og årsberetning i det/de andre lag, påført merknad om generalforsamlingens beslutning med hensyn til lagets overskudd eller tap, samt avskrift av revisjonsberetningen.

§ 84 femte ledd skal lyde:

       Dersom ikke generalforsamlingen skal behandle årsregnskapet og årsberetningen, skal avskrift av seneste årsregnskap og årsberetning, påført merknad om generalforsamlingens beslutning med hensyn til overskudd eller tap, samt avskrift av revisjonsberetningen, utlegges til ettersyn samtidig med innkallingen.

§ 84 a sjette ledd skal lyde:

       Det overtakende lag skal sørge for at det overdragende lags oppbevaringspliktige regnskapsmateriale som angitt i regnskapsloven § 2-7 og bøker oppbevares i minst 10 år etter den endelige oppløsningen av det overdragende laget. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i regnskapsloven § 2-2 i 10 år etter den endelige oppløsningen av det overdragende laget.

15. I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende endringer:

§ 4 nr. 9 skal lyde:

§ 8 femte ledd femte punktum skal lyde:

       Funksjonstiden for medlemmene av forstanderskapet løper ut når årsregnskapet for foregående kalenderår er fastsatt og nye medlemmer er valgt.

§ 13 syvende ledd første punktum skal lyde:

       Kontrollkomiteen skal gi uttalelse til forstanderskapet om årsregnskapet og årsberetningen og om det utarbeidede årsregnskapet bør fastsettes, og hvert år gi melding om sitt arbeid til forstanderskapet og Kredittilsynet.

§ 22 femte ledd skal lyde:

       En innskyter kan kreve at banken legger fram til gjennomsyn denne lov, bankens vedtekter og siste årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning.

Femte kapittel oppheves med unntak av § 32.

§ 32 blir ny § 28 i fjerde kapittel.

§ 36 første ledd skal lyde:

       I den utstrekning det følger av god revisjonsskikk, skal revisor granske sparebankenes årsregnskap, årsberetning og registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og behandlingen av dens anliggender for øvrig.

§ 38 første ledd skal lyde:

       Revisor skal hvert år uten unødig opphold etter at årsregnskapet og årsberetningen er utarbeidet, legge fram revisjonsberetning.

§ 38 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Revisjonsberetningen skal dessuten inneholde uttalelser om årsregnskapet og årsberetningen er utarbeidet i samsvar med loven samt slik redegjørelse for resultatet av revisjonen for øvrig som det etter forholdene er grunn til.

§ 38 tredje ledd første punktum skal lyde:

       For så vidt årsregnskapet og årsberetningen ikke gir slike opplysninger om sparebankens årsresultat og stilling som burde ha vært gitt, skal revisor gjøre merknad om dette og, om det kan skje, gi nødvendige tilleggsopplysninger i sin beretning.

16. I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjøres følgende endringer:

§ 13 annet ledd annet punktum skal lyde:

       I den utstrekning den finner det påkrevet, skal komiteen undersøke bankens protokoller, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker, korrespondanse og beholdninger, så vel bankens egne som deponerte.

§ 20 femte ledd skal lyde:

       En innskyter kan kreve at banken legger fram til gjennomsyn denne lov, bankens vedtekter og siste årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning.

17. I lov 21. juni 1963 nr. 17 om drift av apotek m.v. gjøres følgende endringer:

§ 36 tredje ledd skal lyde:

       Regnskaper og bøker kan kreves innsendt til departementet til gjennomsyn og revisjon. Apotekinspektør eller andre som har fullmakt til det skal på forlangende gis innsyn i registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale og bøker.

§ 37 skal lyde:

       Apotekene skal innen de frister som fastsettes, sende inn utdrag av regnskap og bøker og de oppgaver, innberetninger, meldinger og opplysninger som kreves av departementet.

18. I lov 14. mars 1964 nr. 2 om revisjon og revisorer gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Regnskapspliktige etter regnskapsloven har revisjonsplikt etter denne lov.

§ 1 annet ledd første og annet punktum skal lyde:

       Revisjonsplikt etter første ledd gjelder likevel ikke dersom salgsinntekter av den samlede virksomhet er mindre enn 5 millioner kroner. Viser årsregnskapet salgsinntekter som overstiger beløpsgrensen, inntrer revisjonsplikten for det etterfølgende regnskapsår.

§ 5 første ledd nr. 3 skal lyde:

§ 5 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Bestemmelsene i denne paragraf skal ikke være til hinder for at revisor kan foreta teknisk utarbeiding av årsregnskap og årsberetning, gi råd om de alminnelige kravene til innholdet i et årsregnskap eller årsberetning eller om innholdet i regnskapslovgivningens vurderingsregler.

§ 6 første ledd første punktum skal lyde:

       I den utstrekning det følger av god revisjonsskikk, skal revisor granske bedriftens årsregnskap, årsberetning og registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og behandlingen av dens anliggender for øvrig.

§ 8 første ledd skal lyde:

       Revisor skal hvert år uten unødig opphold etter at årsregnskapet og årsberetningen er utarbeidet, legge fram revisjonsberetning.

§ 8 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Revisjonsberetningen skal dessuten inneholde uttalelse om hvorvidt årsregnskapet og årsberetningen er utarbeidet i samsvar med loven samt slik redegjørelse for resultatet av revisjonen for øvrig som det etter forholdene er grunn til.

§ 8 tredje ledd skal lyde:

       For så vidt årsregnskapet og årsberetningen ikke gir slike opplysninger om bedriftens årsresultat og stilling som burde ha vært gitt, skal revisor gjøre merknad om dette og om det kan skje, gi nødvendige tilleggsopplysninger i sin beretning.

19. Lov 19. juni 1964 nr. 1 om tilvirkning og omdestillasjon av sprit, brennevin og isopropanol og om beskatning av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og isopropanol

§ 2 tredje ledd skal lyde:

       Innehaver av bevilling som nevnt i første ledd har regnskapsplikt etter regnskapsloven.

20. I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver

skal § 29 lyde:

§ 29. Adgang til gransking m.v.

       Plikten til å gi opplysninger etter bestemmelsene i dette kapitel omfatter også plikt til på forlangende å forevise fast eiendom, løsøre, dokumenter, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale og andre bevisligheter for avgiftsmyndigheten eller for sakkyndige som avgiftsmyndigheten måtte ha anmodet om å foreta gransking eller verdsettelse.

21. I lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll gjøres følgende endringer:

§ 16 tredje ledd skal lyde:

       Disse myndigheter kan meddele opplysninger uten hinder av den taushetsplikt som ellers påhviler dem, og taushetsplikten er heller ikke til hinder for at regnskapsmateriale, bøker og dokumenter som befinner seg hos slike myndigheter blir gransket etter § 17.

§ 17 første ledd annet punktum skal lyde:

       På forlangende skal den opplysningspliktige uten opphold gi innsyn i, legge frem, utlevere eller sende inn registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, kontrakter, korrespondanse, styre- og forhandlingsprotokoller, og andre dokumenter av betydning for kontrollen.

§ 17 annet ledd skal lyde:

       Om nødvendig kan det kreves hjelp av politiet til å få utlevert regnskapsmateriale, bøker, dokumenter, varer m.v.

22. I lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten

skal § 15 nr. 5 tredje ledd lyde:

       Retten kan pålegge en part eller et vitne å undersøke registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale eller andre bevis og gjøre rede for dem.

23. I lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger gjøres følgende endringer:

§ 24 annet ledd skal lyde:

       Myndighetene som nevnt i første ledd kan også kreve enten selv eller gjennom oppnevnte tillitsmenn å få granske registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, forretningsdokumenter, forretningspapirer, møteprotokoller og andre bøker og dokumenter samt å få besiktige bedrifter og andre faste eiendommer og løsøregjenstander.

§ 24 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Myndighetene kan om nødvendig kreve hjelp fra politiet for å få utlevert regnskapsmateriale, bøker og dokumenter som nevnt i annet ledd.

24. I lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna gjøres følgende endringer:

§ 28 annet punktum skal lyde:

       Han kan fastsetja førerit for meldingar og vitnemål, bøker for register og føresegner om rekneskap.

25. Lov 19. juni 1970 nr. 59 om handverksnæring

§ 7 annet ledd bokstav c skal lyde:

26. Lov 7. juni 1974 nr. 22 om prisregler for jern og stål

§ 2 første ledd første punktum skal lyde:

       Enhver plikter å gi forvaltningsorgan som Kongen utpeker de opplysninger og å gi innsyn i registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale og annet materiale som organet krever for å kontrollere at forskrifter som er gitt i medhold av § 1 følges.

27. I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende endringer:

§ 3 bokstav h første ledd første punktum skal lyde:

       Selskap som nevnt i § 5 skal i forhold til inntektsansettelsen ha en egenkapitalandel som minst utgjør 20 % av summen av selskapets gjeld og egenkapital i henhold til balansen i årsregnskapet.

§ 3 bokstav h annet ledd siste punktum skal lyde:

       Skattepliktig som nevnt i § 5 skal sende melding til Oljeskattekontoret dersom det tas skritt til å ta egenkapital ut av særskattepliktig virksomhet utover det som følger av årsregnskapet eller årsberetningen.

§ 3 bokstav h tredje ledd skal lyde:

       Ved anvendelse av bestemmelsen i første ledd skal balansen i årsregnskapet endres i samsvar med korreksjoner av regnskapsmessig gjeld og egenkapital som er lagt til grunn ved ligningen for skatteformål.

28. Lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v.

Loven oppheves.

29. I lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. gjøres følgende endringer:

§ 10 skal lyde:

       Enhver stiftelse har regnskapsplikt etter regnskapsloven.

       Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning skal sendes fylkesmannen senest en måned etter fastsetting av årsregnskapet. Innsendingsplikten gjelder likevel ikke for stiftelser som etter § 18 ikke skal registerføres av fylkesmannen.

       Departementet kan i forskrift gi særlige regler om årsregnskapet, årsberetningen og innsendingsplikten i private, ikke næringsdrivende stiftelser der forvaltningskapitalen ikke overstiger kr 500.000.

§ 11 tredje ledd skal lyde:

       Revisor skal ved datert påskrift bekrefte at stiftelsens årsregnskap og årsberetning er i samsvar med lov, forskrifter og stiftelsens formål. Videre skal revisor bekrefte at det er samsvar mellom opplysningene i årsregnskapet og årsberetningen.

I § 17A skal innledningen til første ledd lyde:

       I noter til årsregnskapet skal det gis følgende opplysninger i tillegg til de noteopplysninger som skal gis etter regnskapsloven:

§ 17A annet ledd oppheves. Nåværende tredje til femte ledd blir nye annet til fjerde ledd.

§ 28 tredje ledd skal lyde:

       Årsregnskapet og årsberetningen skal godkjennes av den eller de personer eller organer som er nevnt i annet ledd. Disse personer eller organer har også myndighet til å iverksette gransking og pålegge opplysningsplikt etter reglene i § 22.

§ 28A første ledd nr. 1 annet punktum oppheves.

§ 28A første ledd nr. 2 første punktum skal lyde:

       Revisor skal gjennomføre undersøkelser i selskaper stiftelsen har bestemmende innflytelse over i samme utstrekning som det er nødvendig for utarbeidelse av konsernregnskap.

§ 28A første ledd nr. 3 oppheves.

30. Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker

§ 116 annet ledd skal lyde:

       Retten kan pålegge et vitne å friske opp sitt kjennskap til saken, f.eks. ved å undersøke registrerteregnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, brev, dokumenter og gjenstander som det uten særlig besvær har adgang til, og å gjøre opptegnelser og ta disse med i retten.

31. I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer:

§ 3-3 første ledd nr. 11 skal lyde:

§ 6-2 første ledd nr. 4 skal lyde:

§ 7-1 første ledd bokstav a og b skal lyde:

I § 7-1 skal innledningen til annet ledd lyde:

       Rapporten skal minst inneholde:

§ 7-1 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Årsregnskapet, årsberetningen og rapportene skal sendes samtlige andelseiere og være allment tilgjengelig hos forvaltningsselskapet, depotmottaker og foretak som nevnt i § 6-7.

§ 8-2 annet ledd første punktum skal lyde:

       Forvaltningsselskap plikter når som helst å gi tilsynsmyndigheten innsyn i sine protokoller, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker, dokumenter og beholdninger av enhver art og gi alle opplysninger som tilsynsmyndigheten måtte kreve.

32. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd nr. 3 skal lyde:

§ 21 første ledd nr. 1 skal lyde:

§ 66 annet ledd nr. 2 skal lyde:

§ 88 annet ledd første punktum skal lyde:

       Utvalget skal videre føre tilsyn med bostyreren, og kan når som helst forlange innsyn i boets registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker og papirer og kreve å få alle nødvendige opplysninger.

§ 120 første ledd nr. 1 skal lyde:

§ 141 første ledd nr. 4 skal lyde:

33. I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper gjøres følgende endringer:

§ 2-24 første ledd første punktum skal lyde:

       (1) Den enkelte deltaker plikter å sørge for at selskapet oppfyller sin regnskapsplikt etter lov, forskrift eller andre bestemmelser.

§ 2-26 tredje ledd første punktum skal lyde:

       (3) Når selskapets årsregnskap og årsberetning er fastsatt av selskapsmøtet, skal andeler i overskudd utbetales dersom ikke midlene trengs til betaling av selskapsforpliktelser eller til selskapets virksomhet.

§ 2-27 tredje ledd første punktum skal lyde:

       (3) Den enkelte deltaker har etter forutgående varsel rett til å undersøke og kontrollere selskapets registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale og andre selskapsdokumenter av enhver art, og kan kreve enhver opplysning om selskapets anliggender.

§ 2-33 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Deltakernes kapitalkonti etter balansen i siste årsregnskap, korrigert for senere innskudd og utdelinger, skal ved verdiberegningen regnes som forpliktelser eller eiendeler for selskapet.

§ 2-33 tredje ledd første punktum skal lyde:

       (3) Deltakernes andeler i selskapets egenkapital godskrives eller belastes deres kapitalkonti etter balansen i siste årsregnskap etter at disse er korrigert for senere innskudd og utdelinger.

§ 3-3 fjerde ledd skal lyde:

       (4) Blir en bestående virksomhet skutt inn eller overtatt, skal selskapsavtalen enten gjengi eller henvise til årsregnskapet, årsberetningen og eventuell revisjonsberetning for virksomheten for de to siste år, og det skal gis opplysning om resultatet av driften i tiden deretter. Henvises det til dokumentene, skal det gis opplysning om hvor de holdes tilgjengelige for deltakerne. Foreligger ikke årsregnskap og årsberetning for virksomheten, skal det i selskapsavtalen eller i et skriftlig tillegg gis opplysning om resultatet av driften for samme tidsrom.

§ 3-14 skal lyde:

§ 3-14. Regnskapsplikt

       Komplementar, styre og daglig leder skal sørge for at selskapet oppfyller sin regnskapsplikt etter lov, forskrifter eller andre bestemmelser.

       Årsregnskapet og årsberetningen skal forelegges selskapsmøtet til behandling innen 4 måneder etter utløpet av regnskapsåret.

34. I lov 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. gjøres følgende endringer:

§ 2 annet ledd første punktum skal lyde:

       Til dette formål kan departementet foreta inspeksjon og kreve innsyn i registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, forretningspapirer og andre dokumenter som kan ha betydning.

§ 3 første ledd skal lyde:

       Departementet kan kreve beslag i regnskapsmateriale m.v. som nevnt i § 2 annet ledd. Er det grunn til å tro at det finnes slikt materiale, og gir forholdene ellers grunn til det, kan departementet kreve ransaking av kontorlokale og alle andre steder som ikke er privat hjem.

35. I lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer:

Overskriften til kapittel 6 skal lyde:

       Kapittel 6. Revisjon og gransking.

§ 6-1 oppheves.

Nåværende § 6-2 blir ny § 6-1.

36. I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:

§ 2a-9 fjerde og femte ledd skal lyde:

       I tilfeller hvor det ikke foretas konsolidering etter første ledd, skal det for eierandeler på minst 10 prosent avsettes en kapitaldekningsreserve på 100 prosent av balanseført verdi. Kredittilsynet kan gi pålegg om slik kapitaldekning også for eierandeler på mindre enn 10 prosent.

       Har en finansinstitusjon skutt inn ansvarlig kapital utenom aksjekapitalen i annen finansinstitusjon, som alene eller sammen med en eierandel i finansinstitusjonen tilsvarer 10 prosent eller mer av dennes samlede ansvarlige kapital og det ikke skal foretas konsolidering etter første ledd, skal det avsettes en kapitaldekningsreserve på 100 prosent av balanseført verdi. Kredittilsynet kan gi pålegg om slik kapitaldekningsreserve også når samlet eier- og lånekapital som nevnt i første punktum, utgjør mindre enn 10 prosent. Kongen kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i dette ledd.

§ 3-18 første ledd skal lyde:

       Summen av den balanseførte verdi av aksjer og andeler, fast eiendom og skipsparter må ikke uten samtykke av Kongen overstige halvparten av foretakets egenkapital.

37. Lov 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs

§ 5-2 skal lyde:

       Børsen har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Årsberetningens innhold kan begrenses til opplysninger som nevnt i regnskapsloven § 3-3 annet, sjette og syvende ledd.

38. Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler

§ 1-3 annet ledd bokstav a nr. 2 skal lyde:

       (2) har en salgsinntekt på minst 100 millioner kroner ifølge siste årsregnskap,

39. I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak gjøres følgende endringer:

§ 23 første ledd annet punktum skal lyde:

       Styret har ansvaret for en tilfredsstillende organisering av foretaket og skal påse at registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.

§ 27 første ledd annet punktum skal lyde:

       Administrerende direktør skal sørge for at foretakets registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

§ 41 første ledd annet punktum skal lyde:

       Innkallingen til ordinært foretaksmøte skal foretas skriftlig senest to uker før møtet, og skal være vedlagt årsregnskap, årsberetning, revisors beretning og bedriftsforsamlingens uttalelse.

40. Lov 29. november 1991 nr. 78 om Statens Bankinvesteringsfond

§ 6 skal lyde:

§ 6. Årsregnskap og årsberetning

       Investeringsfondet skal hvert år utarbeide årsregnskap og årsberetning som innen utgangen av mars måned sendes departementet og danner grunnlag for informasjon fra departementet til Stortinget.

       Bestemmelsene i regnskapsloven gjelder tilsvarende så langt de passer.

41. I lov 5. juni 1992 nr. 51 om Postbanken BA gjøres følgende endringer:

§ 6-2 annet ledd skal lyde:

       Styret har ansvaret for en tilfredsstillende organisering av banken og skal påse at virksomheten drives forsvarlig og at registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styret treffer avgjørelser i de enkelte kredittsaker. Styret skal føre tilsyn med administrerende direktørs ledelse av virksomheten. Styret utarbeider forslag til årsregnskap og årsberetning.

§ 6-4 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Administrerende direktør skal sørge for at bankens registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

§ 7-2 annet ledd nr. 1 skal lyde:

§ 7-4 annet ledd første punktum skal lyde:

       Innkallingen til ordinært årsmøte foretas skriftlig senest to uker før møtet, og skal også inneholde styrets forslag til årsregnskap, årsberetning og revisors beretning.

Overskriften til kap. 9 skal lyde:

       Kap. 9 Revisjon og kontroll

Overskriften til § 9-1 skal lyde:

       Internkontroll

§ 9-1 første og annet ledd oppheves.

42. I lov 19. juni 1992 nr. 56 om handelsagenter og handelsreisende gjøres følgende endringer:

§ 15 første ledd annet punktum skal lyde:

       Agenten har i denne sammenheng rett til utdrag fra hovedmannens registrerte regnskapsopplysninger.

§ 15 annet ledd første punktum skal lyde:

       Avslår hovedmannen å gi opplysninger som nevnt i første ledd, eller kommer de ikke innen rimelig tid, har handelsagenten rett til selv å granske hovedmannens registrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale.

43. Lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger

§ 3-10 annet ledd skal lyde:

       Allmenningsstyret skal føre regnskap over allmenningens økonomiske virksomhet. For allmenninger som driver næringsvirksomhet gjelder regnskapsloven. For andre allmenninger fastsetter departementet hvilke regler som skal gjelde for regnskapsførselen. For alle bygdeallmenningene skal det i noter til årsregnskapet gis opplysninger om avsatte midler til skoginvesteringer, med angivelse av hva som er brukt og hva midlene er brukt til.

44. Lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene

§ 1-4 annet ledd tredje punktum skal lyde:

       Utskrift av regnskapet skal hvert år meddeles allmenningsstyret så snart regnskapet er fastsatt.

45. I lov 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond gjøres følgende endringer:

§ 16 første ledd annet punktum skal lyde:

       Styret har ansvaret for en tilfredsstillende organisering av fondet og skal påse at registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.

§ 20 første ledd annet punktum skal lyde:

       Administrerende direktør skal sørge for at fondets registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

§ 29 første ledd annet punktum skal lyde:

       Innkallingen til ordinært foretaksmøte skal foretas skriftlig senest to uker før møtet, og skal være vedlagt årsregnskap, årsberetning og revisors beretning.

46. Lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill

§ 7 første ledd annet punktum skal lyde:

       Styret har ansvaret for en tilfredsstillende organisering og forvaltning av selskapet, herunder regulering av forholdet til forhandlerne, og skal påse at registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

47. Lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting

§ 8-2 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

       Til dette formål kan det i den utstrekning det er nødvendig kreves innsyn i registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, avtaler og andre dokumenter av betydning for kontrollen og tilgang til lokaler hvor avgiftspliktig materiell blir produsert, oppbevart eller omsatt.

48. Lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere

§ 3 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Oppdragsavtale, regnskapsmateriale og andre dokumenter eller oppgaver som regnskapsføreren utarbeider, samt regnskapsførerens korrespondanse på vegne av oppdragsgiveren, skal inneholde oppdragsgiverens og regnskapsførerens navn og forretningsadresse.

49. Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten

§ 110 annet ledd annet punktum skal lyde:

       For å kunne kontrollere dets riktighet har enhver partreder rett til innsyn i registrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale.

50. I lov 23. desember 1994 nr. 79 om erverv av næringsvirksomhet gjøres følgende endringer:

§ 8 første ledd bokstav b skal lyde:

§ 8 første ledd bokstav f skal lyde:

51. Lov 28. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader

§ 9 første og annet ledd skal lyde:

       Studentsamskipnaden har regnskapsplikt etter regnskapsloven.

       Årsberetningens innhold kan begrenses til opplysninger som nevnt i regnskapsloven § 3-3 andre ledd og femte til syvende ledd.

52. I lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap gjøres følgende endringer:

§ 17 første ledd fjerde punktum skal lyde:

       Styret skal påse at registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.

§ 20 tredje ledd skal lyde:

       Administrerende direktør skal sørge for at selskapets registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

§ 38 skal lyde:

       Selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven.

53. I lov 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbanetrafikkselskap gjøres følgende endringer:

§ 17 første ledd fjerde punktum skal lyde:

       Styret skal påse at registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.

§ 20 tredje ledd skal lyde:

       Administrerende direktør skal sørge for at selskapets registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

§ 38 skal lyde:

       Selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven.

54. Lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard

§ 4-9 annet punktum skal lyde:

       Departementet kan også i forskrift fastsette nærmere krav til registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og årsregnskap og årsberetning for næringsdrivende og selskaper, eller for grupper av slike.

55. I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:

§ 3-3 første ledd annet punktum skal lyde:

       Ved utarbeidingen av oppgjøret gjelder reglene om årsregnskap og årsberetning tilsvarende.

§ 3-4 første ledd første punktum skal lyde:

       Viser det reviderte statusoppgjør at en betydelig del av egenkapitalen er tapt etter utarbeidelsen av siste årsregnskap, skal styret straks innkalle generalforsamlingen.

56. I lov 9. mai 1997 nr. 26 om statens investeringsfond for u-land gjøres følgende endringer:

§ 11 første ledd fjerde punktum skal lyde:

       Styret skal påse at registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.

§ 15 annet ledd skal lyde:

       Daglig leder skal sørge for at selskapets registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er i samsvar med lov og forskrift og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

§ 18 første ledd skal lyde:

       Fondet er regnskapspliktig etter regnskapsloven.

57. Lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner

§ 44 annet ledd første punktum skal lyde:

       I sameier med 21 eller flere seksjoner skal styret sørge for at det blir ført regnskap og utarbeidet årsregnskap og årsberetning i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av regnskapsloven.

58. Lov 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering

§ 2 første ledd annet og tredje punktum skal lyde:

       Vert det kravt, plikter vedkomande å leggja fram rekneskapsmateriale, forretningspapir og andre dokument som departementet meiner har vekt for saka. Trengst det, kan departementet setja politiet til å granska slikt materiale.

59. I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 1-5 nr. 4 skal lyde:

§ 2-3 første ledd første punktum skal lyde:

       Personer som nevnt i § 2-1 annet ledd kan ikke foreta tegning, kjøp, salg eller bytte av børsnoterte finansielle instrumenter utstedt av det foretaket de er tilknyttet i tidsrommet to måneder før offentliggjøring av styrets forslag til utsteders årsregnskap eller to måneder før foreløpig årsregnskap dersom dette offentliggjøres tidligere.

§ 3-1 annet ledd skal lyde:

       Meldeplikten gjelder også lån som nevnt i aksjeloven § 11-1 og allmennaksjeloven § 11-1, inngåelse, kjøp, eller salg av tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter knyttet til aksjer som nevnt i første ledd.

§ 3-2 tredje ledd skal lyde:

       Som rettighet til aksjer regnes i denne paragraf lån som nevnt i aksjeloven § 11-1 og allmennaksjeloven § 11-1, tegningsretter, opsjoner på kjøp av aksjer og tilsvarende rettigheter.

§ 4-13 første ledd nr. 3 skal lyde:

§ 5-13 annet ledd første punktum skal lyde:

       Innsigelse om at en tegning av aksjer ikke er bindende, kan ikke fremsettes etter utløpet av den frist som er satt i aksjeloven § 2-10 første ledd, jf. annet ledd eller allmennaksjeloven § 2-10 første ledd, jf. annet ledd.

§ 6-1 annet ledd skal lyde:

       Oppgjørssentral skal organiseres som allmennaksjeselskap. Departementet kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen.

§ 7-2 første ledd skal lyde:

       Tillatelse til å yte investeringstjenester kan gis til kredittinstitusjon eller til allmennaksjeselskap.

§ 7-2 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Gis tillatelse til allmennaksjeselskap gjelder følgende særregler:

§ 8-3 tredje ledd skal lyde:

       Et verdipapirforetak kan ikke:

       dersom dette svekker verdipapirforetakets uavhengige stilling.

§ 8-4 første ledd annet punktum skal lyde:

       Vedkommende må heller ikke ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd i slikt selskap.

§ 9-1 annet ledd første og annet punktum skal lyde:

       Foretaket skal ha interne instrukser for de ansattes adgang til å være medlem av styre, bedriftsforsamling eller representantskap eller ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd i selskaper. Slike instrukser skal også omfatte styremedlemmer som har slik innflytelse i verdipapirforetaket som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd.

§ 9-2 åttende ledd skal lyde:

       Denne paragraf gjelder tilsvarende for foretakets ansatte og tillitsvalgte og for personer og foretak som har slik innflytelse i verdipapirforetaket som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd.

B.

       Stortinget ber Regjeringen evaluere ny regnskapslov etter tre regnskapsår.

Vedlegg

Brev fra Norges registrerte revisorers forening (NRRF), Norges autoriserte regnskapsføreres forening (NARF) og Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon til Stortingets finanskomite, datert 22. april 1998.

Ot.prp.nr.42 (1997-1998) om ny regnskapslov

       Som lovet i vårt brev av 20. ds. oversendes herved følgende:

Omredigering av kap. 8 - regler for små foretak

       I det vedlagte omredigeringsforslag er det ikke inntatt materielle endringer. Kap. 8 inneholder et fullstendig sett av regler for små foretak.

       Etter vårt syn er forslaget til ny regnskapslov på en svært unødig måte gjort komplisert og lite brukervennlig for det store flertall av norske foretak. Undertegnede organisasjoner har helt fra vi sendte våre høringsuttalelser våren 1996 og i senere møter med Finansdepartementet, fremhevet betydningen av at en ny regnskapslov blir tilpasset de små foretaks behov, både når det gjelder materielt innhold og tilgjengelighet. Vi konstaterer med beklagelse at våre synspunkter for så vidt gjelder tilgjengelighet ikke er blitt hensyntatt. Begrunnelsen er så vidt vi skjønner at Ot.prp. nr. 42 baserer seg på et sett grunnleggende regnskapsprinsipper og at dette legger klare føringer på lovens struktur også ved utforming av kap. 8.

       Vårt vedlagte forslag til omredigering av kap. 8 - regler for små foretak - mener vi beviser at det er mulig, uten å bryte med de grunnleggende prinsipper som Ot.prp. nr. 42 har lagt til grunn, å utforme kap. 8 slik at det gir småbedriftslederen klare anvisninger på hvilke regnskapsregler han kan legge til grunn for sin regnskapsføring. At kap. 8 ved vårt forslag er blitt mer voluminøst enn regjeringens forslag, ser vi ikke som et avgjørende argument mot forslag. Det er etter vårt syn viktigere å ha en samlet fremstilling av regelsettet for de små foretak enn at man ved bruk må bla frem og tilbake for å finne ut hva som er gjeldende regler. Brukervennligheten er dermed meget godt ivaretatt.

Forslag til enkelte materielle og lovtekniske endringer

       Etter vårt syn kan de foreslåtte endringer foretas uten at det er nødvendig med ytterligere utredninger og høringer som kan bety en forsinkelse av Stortingets behandling av ny regnskapslov. Våre forslag er nærmere begrunnet i vedlegg 3 og vil bli utdypet i et senere seminar med komiteen, jf. nedenfor.

Seminar vedr. ny regnskapslov

       Vi takker for komiteens positive holdning til å avholde seminar hvor vi kan få utdypet nærmere våre synspunkter. Vi har foreløpig notert oss tidspunktet torsdag 30. april 1998 kl. 09.00-11.30.

Undervedlegg 1.

Forslag til omredigering av Ot.prp.nr.42 (1997-1998)

1. Bakgrunn og generelle synspunkter

       Små foretak representerer nær 95 % av de foretak som vil bli underlagt den nye regnskapsloven. Det fremstår som lite naturlig og brukervennlig at en rekke av de opsjoner som disse foretakene kan benytte seg av, lovteknisk er presentert som unntaksregler fra proposisjonens generelle regler.

       Tilsvarende redigeringsproblemer har ikke oppstått i tilsvarende grad i andre land innen EØS-området. Årsaken til dette er at EU-landene har vedtatt en betydelig mer fleksibel regnskapslovgivning - slik EU-direktivene legger opp til. Differensierte lovregler for små og store foretak finnes derfor normalt ikke på andre områder enn årsberetning og notekrav. Vi er således ikke kjent med at noe annet land innen EØS-området har valgt å foreslå differensierte regler i en generell regnskapslov hva angår grunnleggende prinsipper og vurderingsregler.

       Våre tre organisasjoner har lagt stor vekt på å foreslå en alternativ regnskapslov som i sin lovstruktur avviker minst mulig fra proposisjonen. Derfor inneholder forslaget bare endringer i kapittel 8. Den foreslåtte løsningen må antas å være fullt tilfredsstillende for alle kategorier av foretak. Innvendinger som er reist mot forslaget, er nærmere drøftet nedenfor.

       Det er lagt vekt på at små foretak ikke skal behøve å bla frem og tilbake i lovteksten, noe som er tilfelle med proposisjonen. Kapittel 8 inneholder derfor et fullstendig sett av regnskapsregler for små foretak og tilsvarer i så måte de reglene som er nedfelt i kapitlene 3-7 i proposisjonen hva angår « mellomstore » og store foretak.

       Et hovedpoeng er altså at små foretak i sin alminnelighet ikke behøver å lese kapittel 3-7, jf. lovforslagets § 1-1. Det vises til vedlagte forslag til lovtekst.

2. Nærmere forklaring til de foreslåtte endringer

       Kapittel 8 i vårt forslag gjelder utelukkende for små foretak. Innholdsmessig har kapittelet selvsagt tatt hensyn til de forenklingsregler som proposisjonen foreslår for små foretak i proposisjonens kapittel 8.

       Kapittel 8 i vårt forslag bygger i sin struktur på kapittel 3-7 i proposisjonen. Sistnevnte kapitler vil etter vårt forslag i hovedsak gjelde foretak som ikke er små.

       Sammenhengen mellom vårt kapittel 8 og proposisjonens kapittel 3-7 er som følger:

       Det må knyttes enkelte kommentarer til sistnevnte bestemmelser:

       § 8-17 (FOU-kostnader) er identisk med proposisjonens § 5-6. Sistnevnte bestemmelse må ses på som en unntaksbestemmelse fra § 4-1 nr. 3 (sammenstillingsprinsippet), som krever at FOU-kostnader balanseføres. Proposisjonens forenklingsregler for små foretak i § 8-6 nr. 4-7 er imidlertid også vurderingsregler som representerer unntak fra de grunnleggende prinsipper. For å være koordinert med proposisjonens struktur, må derfor disse forenklingsreglene klassifiseres i samme gruppe som FOU-kostnadene i vårt alternative forslag: « Spesielle vurderingsregler ». De er derfor innarbeidet i §§ 8-19 - 8-22.

3. Imøtegåelse av argumenter som er reist mot den foreslåtte modell

       Uten å lykkes har våre tre organisasjoner søkt å oppnå enighet om det foreliggende endringsforslag med Norsk RegnskapsStiftelse, Norges Statsautoriserte Revisorers Forening og Næringslivets Hovedorganisasjon. Slik vi har forstått det, har innvendingene mot forslaget vært følgende:

1. Lite leservennlig

       Små foretak får en samlet beskrivelse av de regler som gjelder dem. Dette fremstår slik vi ser det som betydelig mer leservennlig enn proposisjonen.

       Det kan hevdes at små taper noe ved at de etter vårt forslag ikke får en eksplisitt oversikt over hvilke lettelser de får sammenlignet med øvrige foretak. Slik vi ser det, er imidlertid en slik oversikt av mindre interesse - så lenge små foretak får en komplett oversikt over hvilke regler som faktisk gjelder.

       Leseverdigheten for andre enn små foretak er dessuten ikke endret ved vårt forslag. Disse kan - på samme måte som i proposisjonen - unnlate å lese kapittel 8.

2. For voluminøst

       Forslaget til omredigering fører åpenbart til en omfattende regnskapslov, idet en rekke bestemmelser gjentas to ganger.

       Det må imidlertid presiseres at dette er prisen å betale for at små foretak skal få en leseverdig lov som kan vedtas med virkning fra 1999.

       Det er selvsagt mulig å redusere omfanget noe, f.eks. ved å unnlate å gjenta oppstillingsplanen to ganger, se f.eks. § 6-1 og § 6-2, sammenlignet med § 8-28 og § 8-29.

       En mer omfattende reduksjon av lovens omfang kan oppnås ved å gjøre reglene for « mellomstore » og store foretak til unntaksregler, se hovedpunkt 4 nedenfor. Dette kan muligens kreve en fornyet gjennomgang av loven.

3. Problemer med senere ajourføring av loven

       Vi kan ikke innse at behovet for å gjennomføre lovendringer to ganger er et særlig tungtveiende argument. Vi har tillit til departement og Storting om at inkurier vil unngås.

4. Forslaget skaper enkelte vansker i forhold til grunnleggende prinsipper

       Det har vært hevdet at adgangen i § 8-15 annet ledd til å fastsette anskaffelseskost til variable tilvirkningskostnader bryter med grunnleggende regnskapsprinsipper i § 8-6 (særlig sammenstillingsprinsippet i § 8-6 nr. 3). Mot dette anfører vi at EFs 4. direktiv artikkel 35 nr. 2 legger opp til at det skal være en opsjon for foretakene å inkludere en rimelig andel av faste tilvirkningskostnader i anskaffelseskost. Denne opsjonen hindres åpenbart ikke av de grunnleggende prinsippene i 4. direktiv art. 31.

       Slike opsjoner er dessuten gjennomført i lovgivning til EU-landene uten at dette representerer konflikter med landenes grunnleggende prinsipper.

4. To alternative løsninger

       Våre tre organisasjoner ville primært foretrukket to andre alternative løsninger som innebærer noe mer omfattende omredigeringer enn det som faktisk er foreslått. Vi antar imidlertid at det ikke er tid til å få behandlet disse forslagene på en tilstrekkelig grundig måte i vårsesjonen. Alternativene er:

       1. En « speilvendt » løsning i forhold til proposisjonen, dvs. en løsning som fokuserer på små foretak, og som gir unntaksregler for store. En slik løsning er foreslått av våre tre organisasjoner på pressekonferanse 26. mars d.å, og vil slik vi ser det danne det beste grunnlag for en ny regnskapslov. Oppbygning av loven kunne i tilfelle være slik:

       DEL I - Innledende bestemmelser

       DEL II - Krav til årsregnskap og årsberetning

       DEL III - Krav til årsregnskap og årsberetning - unntaksregler for andre enn små foretak

       DEL IV - Offentlighet, straff og sluttbestemmelser

       2. En løsning som fullt ut bygger på det forslag som nå er oversendt komiteen, men som i tillegg tar konsekvensen av at småforetaksreglene ikke er « unntaksregler ». Kapittel 8 kunne altså - slik tilfellet er for « mellomstore »/store foretak - inndeles i fem kapitler og benevnes « Del II » i regnskapsloven. Oppbygningen av loven ville da bli slik:

       DEL I - Innledende bestemmelser

       DEL II - Krav til årsregnskap og årsberetning - små foretak

       DEL III - Krav til årsregnskap og årsberetning - andre enn små foretak

       DEL IV - Offentlighet, straff og sluttbestemmelser

Undervedlegg 2. Ny regnskapslov - utvidet kapittel 8 med komplette regler

1. Endringer i andre bestemmelser om små foretak

§ 1-1. Lovens virkeområde

       Loven gjelder regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 1 til 11 og annet ledd som er hjemmehørende i Norge, samt regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 nr. 12.

       Små foretak, jf. § 1-6, kan unnlate å benytte reglene i kapittel 3-7, jf. § 8-1 annet ledd.

       Kongen fastsetter regler om denne lovs anvendelse for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene og kan fastsette særlige regler under hensyn til forholdene der.

2. Nytt kapittel 8. Regler om årsregnskap og årsberetning for små foretak

I. Innledende bestemmelser

§ 8-1. Alminnelige bestemmelser om årsregnskap og årsberetning

       Små foretak, jf § 1-6, skal for hvert regnskapsår utarbeide årsregnskap og årsberetning. Årsregnskapet og årsberetningen skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

       Små foretak skal følge bestemmelsene i dette kapittel, men kan velge å følge bestemmelser i kapittel 3 til 7.

§ 8-2. Årsregnskapets innhold

       Årsregnskapet skal inneholde resultatregnskap, balanse, og noteopplysninger. For morselskap i små konsern omfatter årsregnskapet bare selskapsregnskapet.

       Dersom det utarbeides konsernregnskap, skal selskapsregnskap og konsernregnskap utarbeides etter bestemmelsene i kapittel 3 til 7.

§ 8-3. Årsberetningens innhold

       I årsberetningen skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives.

       I årsberetningen skal det gis følgende opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 8-10:

       Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om sykefravær, skader og ulykker.

       Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

§ 8-4. Krav til føring i norsk mynt og krav til norsk språk

       Årsregnskapet skal føres i norske kroner og på norsk med mindre departementet ved forskrift eller enkeltvedtak bestemmer noe annet. Årsberetningen skal være på norsk.

§ 8-5. Undertegning av årsregnskapet og årsberetningen

       For regnskapspliktige som har styre, skal årsregnskapet og årsberetningen underskrives av samtlige styremedlemmer. For regnskapspliktige som har daglig leder, skal også daglig leder underskrive. For regnskapspliktige som verken har styre eller daglig leder, skal deltakerne eller medlemmene underskrive.

       Har en som skal underskrive innvendinger mot årsregnskapet eller årsberetningen, skal vedkommende underskrive med påtegnet forbehold og gi nærmere redegjørelse i årsberetningen.

II. Grunnleggende regnskapsprinsipper

§ 8-6. Grunnleggende regnskapsprinsipper

       Årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med følgende grunnleggende regnskapsprinsipper:

       De grunnleggende prinsipper om opptjening og sammenstilling, jf. første ledd nr. 2 og 3, kan fravikes når dette kan anses som god regnskapsskikk for små foretak.

§ 8-7. Regnskapsestimater

       Ved usikkerhet skal det brukes beste estimat, på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges.

       Ved endring av regnskapsestimat skal virkningen resultatføres i den perioden estimatet endres, med mindre resultatføringen kan utsettes i samsvar med god regnskapsskikk.

§ 8-8. Kongruensprinsippet

       Alle inntekter og kostnader skal resultatføres.

       Virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap kan, uten hinder av første ledd, føres direkte mot egenkapitalen. Andre unntak fra kongruensprinsippet skal gjøres når det er i samsvar med god regnskapsskikk.

§ 8-9. Prinsippanvendelse

       Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper, som skal anvendes konsistent over tid.

§ 8-10. Forutsetningen om fortsatt drift

       Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling.

§ 8-11. God regnskapsskikk

       Registrering av regnskapsopplysninger og utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk.

III. Vurderingsregler

Generelle vurderingsregler

§ 8-12. Klassifisering av eiendeler

       Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Andre eiendeler er omløpsmidler.

       Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, kan ikke klassifiseres som anleggsmidler.

       Dersom hensikten med en eiendel endres, skal den omklassifiseres. Før omklassifisering skal vurderingen fullføres.

§ 8-13. Omløpsmidler

       Omløpsmidler skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

§ 8-14. Anleggsmidler

       Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost.

       Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan.

       Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede.

§ 8-15. Anskaffelseskost

       Anskaffelseskost ved kjøp er kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter.

       Anskaffelseskost ved tilvirkning omfatter variable tilvirkningskostnader. Anskaffelseskost ved tilvirkning kan også omfatte faste tilvirkningskostnader.

§ 8-16. Tilordning av anskaffelseskost

       Eiendeler skal tilordnes anskaffelseskost spesifikt. Varer kan tilordnes anskaffelseskost ved FIFO-metoden (først inn, først ut) eller gjennomsnittlig anskaffelseskost dersom spesifikk tilordning ikke er praktisk eller hensiktsmessig.

       Ombyttbare finansielle eiendeler kan tilordnes anskaffelseskost etter FIFO-metoden.

Spesielle vurderingsregler

§ 8-17. Forskning og utvikling

       Utgifter til egen forskning og utvikling kan kostnadsføres.

§ 8-18. Goodwill

       Goodwill er differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten. Goodwill skal avskrives over økonomisk levetid, men maksimalt over 20 år.

§ 8-19. Pensjonskostnader

       Pensjonsforpliktelser som er forsikret kan unnlates balanseført. Premien skal i tilfelle anses som pensjonskostnad.

§ 8-20. Leieavtaler

       Leieavtaler kan unnlates balanseført.

§ 8-21. Langsiktige tilvirkningskontrakter

       Langsiktige tilvirkningskontrakter kan inntektsføres når kontrakten er fullført.

§ 8-22. Fusjon

       Ved fusjon mellom små foretak kan eiendeler og gjeld i de fusjonerende foretakene videreføres til balanseførte verdier.

Unntak fra de generelle vurderingsregler

§ 8-23. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler

       Finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd kan vurderes til virkelig verdi dersom de

§ 8-24. Utenlandsk valuta

       Pengeposter i utenlandsk valuta skal vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt.

§ 8-25. Investering i tilknyttet selskap og datterselskap

       Investering i tilknyttet selskap og datterselskap kan vurderes etter egenkapitalmetoden.

       Vurdering etter egenkapitalmetoden innebærer at:

§ 8-26. Deltakelse i felles kontrollert virksomhet

       Dersom to eller flere deltakere ved avtale i fellesskap kontrollerer en virksomhet kan deltakelse i virksomheten regnskapsføres etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden.

       Regnskapsføring etter bruttometoden innebærer at deltakeren regnskapsfører sin andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld. Når den felles kontrollerte virksomheten er et selskap, gjelder § 8-25 tredje ledd nr. 4 tilsvarende.

Gjeld

§ 8-27. Vurdering av gjeld

       Bestemmelsene i dette kapittel del III gjelder tilsvarende for gjeld.

       Kravene til resultatføring av urealisert tap, jf. § 8-6 nr. 4, § 8-13 og § 8-14 tredje ledd, gjelder ikke urealisert tap som følge av renteendring på annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld, jf. § 8-29 første ledd D II og III.

IV. Resultatregnskap og balanse

§ 8-28. Resultatregnskap

       Resultatregnskapet skal ha følgende oppstillingsplan:

       I tilknytning til resultatregnskapet skal det opplyses om avsetning til fond for vurderingsforskjeller, foreslått utbytte og avgitt konsernbidrag.

       Salgsinntekt etter første ledd nr. 1 skal ikke omfatte skatter og avgifter direkte knyttet til salget.

§ 8-29. Balanse

       Balansen skal ha følgende oppstillingsplan:

EIENDELER

EGENKAPITAL OG GJELD

       Beholdning av egne aksjer skal føres opp til pålydende på egen linje under posten selskapskapital.

       Som pensjonsforpliktelser etter første ledd D I nr. 1 regnes differansen mellom verdien av påløpte pensjonsforpliktelser og verdien av midler avsatt til dekning av forpliktelsene.

§ 8-30. Oppdeling eller sammenslåing av poster

       Når den regnskapspliktiges forhold tilsier det, skal det i resultatregnskap og balanse foretas en ytterligere oppdeling av poster innledet med arabertall og tilføyelser av poster som ikke inngår i oppstillingsplanene.

       Poster innledet med arabertall, unntatt poster under egenkapital, skal slås sammen hvis sammenslåingen fører til et mer oversiktlig årsregnskap.

§ 8-31. Sammenligning med foregående årsregnskap

       For hver post i resultatregnskapet og balansen skal det vises tilsvarende tall fra foregående årsregnskap. Det er ikke nødvendig å omarbeide tallene for å gjøre dem sammenlignbare.

V. Noteopplysninger

§ 8-32. Noteopplysninger. Alminnelig opplysningsplikt

       I noter til årsregnskapet skal det gis opplysninger som nevnt i §§ 8-33 til 8-45. I tillegg skal det gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges stilling og resultat og som ikke framgår av årsregnskapet for øvrig.

       Opplysninger kan utelates når de ikke er av betydning for å bedømme den regnskapspliktiges stilling og resultat. Det skal likevel alltid gis opplysninger som nevnt i §§ 8-42 til 8-45.

       Foretak som anvender regler om årsregnskap og årsberetning etter dette kapittel, skal opplyse om dette.

§ 8-33. Regnskapsprinsipper m.v.

       I noter til årsregnskapet skal det gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper, herunder omregning av utenlandsk valuta. Endringer i hvilke prinsipper som anvendes skal begrunnes. Det skal gis opplysninger om og begrunnelse for sikringsvurdering. Tilsvarende gjelder eventuell porteføljevurdering.

       Det skal opplyses om virkningen av endring av regnskapsprinsipp. Det samme gjelder feil i tidligere årsregnskap og korrigering av slike feil, samt omklassifiseringer.

§ 8-34. Konsern, tilknyttet selskap m.v.

       I noter til årsregnskapet skal det opplyses om firma, forretningskontor, eierandel og stemmeandel for datterselskap, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet.

       For datterselskap og tilknyttet selskap som er regnskapsført etter § 8-14 skal det gis opplysninger om egenkapitalen og resultatet ifølge siste årsregnskap.

       Morselskap skal opplyse om transaksjoner med og mellom datterselskaper og interngevinst på disse.

       For fordringer, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld skal det angis det samlede beløp som gjelder foretak i samme konsern, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. § 8-31 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

       Det skal opplyses om samlet forpliktelse i form av pantstillelse, annen sikkerhetsstillelse og garantier til fordel for foretak i samme konsern.

§ 8-35. Investering som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden

       For investering som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, skal det opplyses om anskaffelseskost og balanseført egenkapital på anskaffelsestidspunktet. For hver investering skal det opplyses om inngående balanse, inntektsført resultat, andre endringer i løpet av året og utgående balanse. Det skal opplyses om merverdier og goodwill samt avskrivning av merverdier og goodwill.

§ 8-36. Virkning av bruk av markedsverdiprinsippet

       For finansielle omløpsmidler som er vurdert etter § 8-19, skal det opplyses om anskaffelseskost.

§ 8-37. Spesifisering av poster i resultatregnskapet

       I noter til årsregnskapet skal poster i oppstillingsplanen for resultatregnskapet som er slått sammen etter § 8-30 annet ledd, spesifiseres. Lønnskostnader skal spesifiseres på lønninger, folketrygdavgift, pensjonskostnader og andre ytelser. § 8-31 om sammenligningstall gjelder tilsvarende, jf. § 8-38.

§ 8-38. Sammenligning med foregående årsregnskap

       Dersom sammenligningstallene omarbeides, skal omarbeidingen forklares, jf. § 8-31.

§ 8-39. Anleggsmidler

       I noter til årsregnskapet skal det for varige driftsmidler og immaterielle eiendeler opplyses om:

       Det skal opplyses om endring i avskrivningsplan.

       Det skal opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan for immaterielle eiendeler.

       Det skal opplyses om utgifter som har gått med til forskning og utvikling i regnskapsåret. Det skal videre opplyses om forventet samlet inntjening av pågående forskning og utvikling motsvarer medgåtte samlede utgifter. Arten av forskning og utvikling som drives skal angis.

       Goodwill skal spesifiseres for hvert enkelt virksomhetskjøp. Avskrivningsplan for goodwill som er lenger enn fem år, skal begrunnes.

§ 8-40. Fordringer, gjeld, garantiforpliktelser

       I noter til årsregnskapet skal det opplyses hvor stor del av den regnskapspliktiges fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt.

       Det skal opplyses hvor stor del av den regnskapspliktiges gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt, hvor stor del av den regnskapspliktiges gjeld som er sikret ved pant eller lignende sikkerhet i den regnskapspliktiges eiendeler, og balanseført verdi av de pantsatte eiendeler.

       Det skal opplyses om summen av garantiforpliktelser som ikke er regnskapsført. Det skal opplyses særskilt dersom slike garantiforpliktelser er sikret ved pant.

       Det skal opplyses hvilke forpliktelser som er dekket av andre avsetninger som nevnt i § 8-29 D I nr. 3.

§ 8-41. Ekstraordinære inntekter og kostnader

       I noter til årsregnskapet skal det opplyses om størrelsen og arten av ekstraordinære inntekter og kostnader.

§ 8-42. Antall aksjer, aksjeeiere m.v.

       Aksjeselskap skal i noter til årsregnskapet opplyse om aksjekapitalen og aksjenes pålydende fordelt på hver aksjeklasse. Det skal opplyses om vedtektsbestemmelser om stemmerett. Det skal opplyses om alle rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye aksjer med angivelse av hovedtrekkene i de vilkår som gjelder for retten.

       Aksjeselskap skal opplyse om selskapets 20 største aksjeeiere og deres eierandeler. Opplysning om aksjeeiere som eier under en prosent av aksjene kan utelates.

       Det skal opplyses om aksjer eller andeler i selskapet samt rettigheter til slike, som eies av henholdsvis daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen.

       Aksjeselskap som eier eller har omsatt egne aksjer i løpet av regnskapsåret, skal opplyse om endringer i egen beholdning og datterselskapenes beholdning av aksjer som er utstedt av selskapet. Det skal minst opplyses om:

§ 8-43. Antall ansatte

       I noter til årsregnskapet skal det opplyses om det gjennomsnittlige antall ansatte i regnskapsåret.

§ 8-44. Ytelser til ledende personer m.v.

       I noter til årsregnskapet skal det opplyses om de samlede utgifter til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om godtgjørelse til revisor og hvordan godtgjørelsen er fordelt på revisjon og andre tjenester.

       Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styre særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Tilsvarende gjelder avtaler om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner og lignende til fordel for daglig leder eller leder av styret.

       Det skal gis opplysninger om den regnskapspliktiges forpliktelser knyttet til tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter som gir ansatte eller tillitsvalgte rett til tegning, kjøp eller salg av aksjer eller grunnfondsbevis.

§ 8-45. Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere m.v.

       I noter til årsregnskapet skal lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og leder av styret spesifiseres. For hvert lån skal det opplyses om hvilke vilkår som gjelder, herunder rentesatsen og avdragsplanen.

       Det skal opplyses om samlede lån til og samlet sikkerhetsstillelse til fordel for ansatte, aksjeeiere og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. I aksjeselskap skal opplysningene også omfatte lån eller sikkerhetsstillelse til fordel for nærstående til aksjeeiere, og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om hvilke vilkår som gjelder for slike lån eller sikkerhetsstillelser. Lån eller sikkerhetsstillelser som utgjør mer en fem prosent av egenkapitalen etter balansen skal spesifiseres. Som nærstående etter denne paragraf regnes:

Undervedlegg 3:

Forslag til materielle endringer

1. Innledning

       Svært mye av debatten omkring regnskapsloven har dreid seg om dens lovtekniske tilgjengelighet, da med hensyn på de små foretakene som tross alt utgjør nærmere 95 % av landets næringsdrivende virksomheter. Vi mener denne debatten er viktig, ikke bare for regnskapsloven isolert sett, men også i et videre politisk perspektiv. De til dels sterke og unisone reaksjonene på det foreliggende regnskapslovforslagets manglende tilgjengelighet for småbedriftene, inngir et generelt signal om behovet for sterkere småbedriftsprofil i fremtidig lovgivning og utforming av næringslivets rammebetingelser. Det er vårt håp at dette tas til etterfølgelse.

       Selv om den offentlige debatten altså i stor grad har fokusert på de lovtekniske løsningene, må det ikke glemmes at loven ikke blir bedre eller mer praktikabel enn det det materielle innholdet legger opp til. I dette legger vi til grunn for våre synspunkter at den nye regnskapsloven skal bygge på et godt regnskapsteoretisk fundament, og ikke inneholde regler som avviker fra internasjonale regnskapskrav.

       Når det gjelder de små foretakene tør vi forøvrig hevde at det fortsatt er et forenklings- og forbedringspotensiale i forhold til den foreliggende proposisjonen uten at det bryter med internasjonale prinsipper eller går på bekostning av informasjonsverdien.

       Våre forslag til materielle endringer er drøftet og begrunnet nedenfor. Oppsummert gjelder forslagene følgende:

       Når det gjelder spørsmålet om enkeltmannsforetak og regnskapsplikt, er vi innforstått med at vårt syn på dette til dels bryter med forenklingstankegang. I motsetning til departementet mener vi imidlertid det er vektige argumenter som taler for at enkeltmannsforetak bør omfattes av regnskapsplikten. Det vises til punkt 5 nedenfor.

2. Avgrensningen små foretak, jf. § 1-6

       I lovforslaget er grenseverdiene for å falle inn under definisjonen « små foretak » 40 millioner kroner i salgsinntekter, 20 millioner kroner i balansesum og 20 ansatte.

       Vi foreslår at grenseverdien for antall ansatte heves til 50.

       Denne grensen er i tråd med reguleringen i EU-direktivet, og er etter vår mening forholdsmessig mer riktig i forhold til omsetningsgrensen enn departementets forslag om 20 ansatte. Konsekvensen av forslaget er naturlig nok at flere regnskapspliktige vil falle inn under definisjonen « små foretak » enn det departementet legger opp til.

       I tillegg mener vi det bør legges inn i premissene at grenseverdiene med jevne mellomrom underlegges regulering slik vi også finner i EU-direktivet.

3. Konsolidering (konsernregnskapsplikten)

3.1 Prinsippanvendelse i selskaps- og konsernregnskap, jf. § 3-4 og § 4-4

       I NOU 1995:30 la Regnskapslovutvalget til grunn at det måtte tillates ulik prinsippanvendelse i selskapsregnskap og konsernregnskap, jf. utvalgets forslag § 4-8.

       I Ot.prp.nr.42 (1997-1998) avviser departementet adgangen til uensartet prinsippanvendelse i konsernregnskap og selskapsregnskap på prinsipielt grunnlag. Departementet foreslår tvert om at datterselskap som skal konsolideres skal utarbeide selskapsregnskap etter de samme prinsipper som morselskapet uavhengig av om de er små eller ikke.

       Vi mener at konsekvensene av dette er urimelige, og viser forøvrig til Regnskapslovutvalgets drøftelse, jf. NOU 1995:30 s. 92-94. Vi foreslår at det gjøres endringer, jf. § 3-4 og § 4-4, slik at det gis adgang til å benytte ulike prinsipper i konsernregnskap og selskapsregnskap (såvel mor som datter).

3.2 Små konsern, jf. § 8-1

       Innledningsvis vil vi få uttrykke vår fulle støtte til departementets forslag om å unnta såkalte små konsern fra konsolideringsplikten.

       Selv om avgjørelsen om å avlegge konsernregnskap helt korrekt er bygget på frivillighet, kan det imidlertid tenkes tilfeller der et lite konsern av ulike grunner enten ønsker eller « tvinges » til å avlegge et offisielt konsernregnskap. Med offisielt konsernregnskap menes at det inngår som et del av årsregnskapet. Slik lovforslaget er lagt opp vil en eventuell avleggelse av et offisielt konsernregnskap tvinge foretakene til å måtte følge reglene for de store, jf. § 8-1 annet punktum. Etter vår mening medfører dette både en urimelig og unødvendig merbyrde. I tillegg tror vi også en utilsiktet konsekvens kan være at færre enn det som er ønskelig vil velge å benytte seg av konsolideringsopsjonen.

       På bakgrunn av dette vil vi derfor foreslå at det inntas adgang for små konsern som frivillig ønsker å avlegge et offisielt konsernregnskap til å kunne følge reglene for de små foretakene som sådan, både når det gjelder konsernregnskapet og selskapsregnskapet. Vi mener et slikt konsernregnskap vil inneha nødvendig informasjonsverdi, og derved kunne brukes som et godt grunnlag for både styring og kontroll.

4. Noteopplysninger i små foretak, jf. §§ 8-8 - 8-18

       Vi viser til vårt forslag til omredigert kapittel 8 for små foretak. Ved en slik løsning kan en si å ha forlatt den « unntakstankegangen » som Odelstingsproposisjonen kapittel 8 gir preg av. Det omredigerte kapittel 8 står i stedet på egne ben og fremstår som en komplett samling av de reglene som gjelder for små foretak. Små foretak vil fortsatt kunne « shoppe » fra reglene i kapittel 3-7. I forlengelsen av denne tankegangen mener vi det ikke er nødvendig å måtte identifisere og opplyse om de benyttede særregler som gjelder for små foretak. Vi foreslår derfor å fjerne bestemmelsen i Ot.prp. nr. 42 § 8-8 siste ledd. Vi mener forøvrig at forholdet fanges opp av det generelle kravet i § 8-9 om å gi opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper.

5. Enkeltmannsforetak og regnskapsplikt, jf. § 1-2

       I henhold til departementets forslag vil alle enkeltmannsforetak som samlet har eiendeler til en verdi av mindre enn 20 millioner kroner og færre enn 20 ansatte unntas fra regnskapsplikten. Dette innebærer at de langt fleste enkeltmannsforetak, herunder også relativt store enkeltmannsforetak, ikke får krav om å utarbeide årsregnskap. Det vil med andre ord være næringsoppgaven til ligningskontoret som i realiteten vil være deres status for året.

       Vi har gjennom hele høringsprosessen fremholdt dette som svært uheldig. Riktignok er vi opptatt av at små foretak skal tilstrebes forenklinger. Forenklinger må imidlertid være fundert på ansvarlighet og ikke slik at verdifull og vesentlig informasjon for å bedømme en bedrifts stilling går tapt - det være seg både i forhold til foretakets interessenter (banker, ansatte mv.) og i forhold til egen økonomistyring. Vi opplever nettopp at dette vil være tilfelle dersom departementets forslag om å unnta de aller fleste enkeltmannsforetak fra regnskapsplikt får tilslutning.

       Konsekvensen av departementets forslag er som nevnt over at foretakets « årsrapportering » (verdivurderinger og periodisering) vil bygge på skattelovens bestemmelser. For å illustrere hvorfor vi mener at dette ikke vil gi tilfredsstillende økonomisk informasjon kan blant annet vises til de skattemessige reglene for gevinst- og tapsberegninger ved salg av driftsmidler. Under et slikt regelsett vil en driftsmiddelsaldo kunne inngå på aktivasiden uavhengig av om det rent faktisk eksisterer et driftsmiddel eller ikke (jf. tom positiv saldo). Tilsvarende gjelder for varelager som skattemessig ikke kan nedskrives før det er realisert eller kastet. Resultatet av dette er at « regnskapstallene » kan gi inntrykk av at virksomheten går bedre enn det den i virkeligheten gjør. Etter vår mening må det være på det rene at et slikt regnskap er lite egnet som styringsverktøy og beslutningsgrunnlag.

       Når det gjelder forholdet til bankene skal man i denne sammenheng også huske på at den største del av næringskundene som er enkeltmannsforetak, nettopp gjelder virksomheter med mindre enn 20 mill. kroner i eiendeler og færre enn 20 ansatte.

       Som et apropos tror vi heller ikke at departementets forslag skal undervurderes med tanke på dets innvirkning på en nyetablerers valg av selskap/foretaksform. Vi mener det vil være uheldig om rent praktiske hensyn skal være utslagsgivende for dette valget.

       Når dette er sagt ser vi imidlertid at full regnskapsplikt kan være uhensiktsmessig og tildels urimelig å innføre for de aller minste enkeltmannsforetakene. Disse har som regel relativt ukompliserte regnskapsforhold, og omfanget er på et slikt nivå at det er overkommelig å opprettholde den nødvendige oversikten.

       På bakgrunn av det ovenstående vil vi rent konkret foreslå en justering av grensene i lovforslagets § 1-2 nr. 11 slik at en større gruppe enkeltmannsforetak omfattes av regnskapsplikten. Vi mener forøvrig at « salgsinntekt » vil være bedre egnet som størrelseskriterium for omfang og aktivitet enn « sum eiendeler », og foreslår å erstatte dette.

       I henhold til dette foreslås følgende endring av § 1-2 nr. 11:

       « Enhver som driver enkeltmannsforetak og som har mer enn 2 millioner kroner i salgsinntekt eller flere enn 2 ansatte. »

       Resultatet av dette er at de fleste enkeltmannsforetak som har ansatte og/eller er gjenstand for noen form for kredittvurdering vil levere fra seg tilfredsstillende økonomisk informasjon. Samtidig unngår man full regnskapsplikt for de helt små foretakene.

6. Forsiktighetsprinsippet

       I høringsrunden har våre organisasjoner gitt uttrykk for at vi mener at et generelt forsiktighetsprinsipp bør inntas i lovgivningen. Et slikt generelt prinsipp er inkludert i 4. direktiv art. 31.1.c, og er derfor inntatt i regnskapslovgivningen i alle EU-land.

       Et slikt forsiktighetsprinsipp vil klargjøre at regnskapsestimater (jf. proposisjonen § 4-3) må gjennomføres med utgangspunkt i en forsiktig grunnholdning. Vi viser i den forbindelse til International Accounting Standards Committee - IAS Framework, hvor det i artikkel 37 bl.a. heter:

       Et konkret eksempel på anvendelsen av et slikt generelt prinsipp i IASCs enkeltregler er forslaget om avskrivning på goodwill i E 61 art. 45 B:

       Vi synes at Regjeringens manglende forslag til lovfesting av et generelt forsiktighetsprinsipp er uheldig, og kan i enkelte tilfeller føre til at overskudd/egenkapital blir overvurdert. Vi mener derfor prinsipielt at et slikt prinsipp bør innarbeides i loven.

       Forsiktighetsprinsippet er drøftet i de samtaler vi har hatt med Norsk RegnskapsStiftelse og Norges Statsautoriserte Revisorers Forening. Basert på den materielle enighet som ble oppnådd i drøftelsene, vil vi foreslå en tilføyelse i proposisjonens § 4-2 første ledd:

       « Regnskapspliktige skal være aktsomme i utøvelse av skjønn for å unngå at inntekter og eiendeler overvurderes og kostnader og forpliktelser undervurderes. »

7. Regnskapsåret, jf. § 1-7

       I någjeldende regnskapslov er hovedregelen at regnskapsåret skal følge kalenderåret, men med adgang til å søke om avvikende regnskapsår.

       I Ot.prp.nr.42 (1997-1998) legges til grunn at regnskapsåret skal være kalenderåret. Det gis ingen unntaksadgang. Vi er ikke enig i denne rigide reguleringen av regnskapsåret. Det kan være tilfeller der avvikende regnskapsår vil være mest hensiktsmessig, og der andre avslutningstidspunkt enn årsslutt gir mer informative årsregnskap. Her kan som eksempel nevnes typisk sesongbetonte virksomheter. Behovet for å avlegge årsregnskap utenom årsskifte kan også være aktuelt for selskaper som inngår i internasjonale konsern.

       Vi vil foreslå at regnskapsåret ikke reguleres annet enn at det skal være på 12 måneder. Vi tror for øvrig at denne oppmykningen i forhold til dagens regler i praksis ikke vil innebære vesentlige endringer enn slik det er i dag. Vi vil anta at langt de fleste fortsatt vil avlegge sine regnskap etter kalenderåret.

8. Egenkapitalspesifikasjonen, jf. § 6-2

       Det vises til følgende utdrag fra lovforslaget § 6-2 Balansen:

       Våre tre organisasjoner er i tvil om oppdelingen i « innskutt » og « opptjent » egenkapital vil ha noen nytteverdi for regnskapsbrukerne - ikke minst fordi virksomhetene ikke behøver å opplyse hvor mye som er utdelt til eierne som utbytte etter innskuddet.

       Mer bekymret er vi imidlertid over at denne todelingen av egenkapitalen skaper mange tekniske problemer, bl.a. disse:

       Disse eksemplene viser at den nye regnskapsloven ikke synes å være godt nok koordinert med aksjelovens system. Vi synes at en slik koordinering bl.a. kan føre til at den egenkapital som defineres som « fri egenkapital » i henhold til aksjeloven § 8-1 fremgår av balansen.

       Koordineringsarbeidet (eventuelt lovendringer) bør gjennomføres i god tid før det første årsoppgjøret i medhold av den nye regnskapsloven skal gjennomføres.

9. Brudd på internasjonale prinsipper - goodwill

9.1 Avskrivningsbegrensning, jf. § 5-7

       I lovforslaget § 5-7 begrenses avskrivningsperioden for goodwill til maksimalt 20 år. Tilsvarende begrensning finnes så vidt vi vet ikke i lovgivningen i noe annet sammenlignbart land. Samtidig er det i ferd med å bli fjernet internasjonalt, jf. E  60 og E  61. Vi foreslår derfor at avskrivningsbegrensningen fjernes. Det ligger selvsagt implisitt at det skal foretas en særlig grundig vurdering av goodwillens eventuelle levetid utover 20 år (« impairment test », jf. E  55). Eventuelle krav til « impairment tests » utover bestemmelsen om generell nedskrivningsplikt i lovforslaget § 5-3 tredje ledd må utvikles gjennom god regnskapsskikk.

9.2 Tilordning av negativ goodwill, jf. § 5-14

       I lovforslaget § 5-14 om konserndannelse heter det ved konserndannelse som gjennomføres ved kjøp av aksjer eller andeler mv. at investeringens anskaffelseskost skal tilordnes datterselskapets identifiserbare eiendeler og gjeld samt goodwill. I proposisjonen punkt 7.9.5 slutter departementet seg til Regnskapslovutvalgets vurdering at negativ differanse mellom anskaffelseskost og virkelig verdi av eiendeler og gjeld på oppkjøpstidspunktet (negativ goodwill) ikke kan føres opp i balansen, men skal føres til reduksjon av varige driftsmidler.

       Dette er i strid med internasjonale prinsipper, jf. E  61 art. 49, og er forøvrig så vidt vites heller ikke inntatt i lovgivningen i sammenlignbare land. Vi anbefaler imidlertid ikke å endre selve lovteksten på dette punktet. Dette skyldes at vi ikke ser det som hensiktsmessig å begrense dens fleksibilitet i forhold til eventuell internasjonal regnskapsutvikling. I stedet foreslår vi at negativ goodwill innfortolkes i begrepet goodwill ved at dette presiseres i premissene til bestemmelsen. Kriteriene for balanseføring av negativ goodwill vil måtte utvikles gjennom god regnskapsskikk.

10. Registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, jf. kapittel 2

       Det må være helt på det rene at lovforslagets kapittel 2 om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger innebærer en vesentlig utvidelse av de krav som stilles til den regnskapspliktige enn det som finnes i någjeldende regnskapslov. Vi opplever det imidlertid som uklart hvilket omfang denne utvidelsen i realiteten vil ha. Dette skyldes at selve lovteksten etter vår oppfatning er formulert slik at svært mye - særlig omkring selve registreringsplikten - overlates til fortolkninger. I forlengelsen av dette mener vi det kan være en risiko for at det fra et kontrollsynspunkt (les: kontrollmyndighetene) vil være ønskelig å legge rammer for større byrder enn det som rent sagt er nødvendig.

       Den usikkerheten vi altså opplever i forhold til rekkevidden av det foreliggende forslaget, gjør at vi finner det vanskelig å vurdere det nærmere her. Tvert om mener vi det er et sterkt behov for en nærmere klargjøring av omfanget og de praktiske konsekvensene, før bestemmelsene iverksettes. Til dette hører også at regnskapsaktørene må få tid til å implementere både rutiner og systemer for å kunne imøtekomme de nye kravene. Det er forøvrig åpenbart at programvareleverandørene vil måtte spille en viktig rolle i dette. I lys av tilretteleggelsen for år 2000-problematikken, er det neppe realistisk - for ikke å si umulig - å forvente at disse vil ha kapasitet til å foreta de nødvendige systemendringer i sine regnskapsprogrammer.

       Slik vi ser det er kapittel 2 nærmest « en sak i saken », og det vil ikke være noe problem å utskyte iverksettelsen (eventuelt vedtak) av dette kapittelet i forhold til resten av regnskapsloven. I mellomtiden kan bokføringskapittelet i någjeldende regnskapslov videreføres.

       Basert på det ovenstående vil vi altså anbefale at ikrafttredelsen av kapittel 2 utsettes til innholdet i bestemmelsene er tilfredsstillende avklart/definert og tilgangen til nødvendige programmeringsressurser er tilstede. Etter dette mener vi at et realistisk og forsvarlig tidspunkt for ikrafttredelse av nytt kapittel 2 vil være 1. januar 2001.

       Vi regner det forøvrig som en selvfølge at næringslivet og andre aktuelle aktører blir invitert til å gi sine synspunkter når omfanget av kapittel 2 skal reguleres nærmere i forskrifter.

       På et punkt vil vi imidlertid allerede nå få knytte en konkret kommentar. Dette gjelder lovforslagets § 2-1 der vi har merket oss at registrering skal foretas « uten ugrunnet opphold ». Hva som skal anses som « ugrunnet opphold » må ifølge departementet ses i sammenheng med den virksomhet som drives. Til dette vil vi få kommentere at innholdet i bestemmelsen ikke må bli slik at den umuliggjør bruk av ekstern regnskapsførerbistand. Til orientering kan nevnes at omkring 160.000 av landets små næringsdrivende nettopp benytter seg av slik bistand. Vi henstiller derfor til at innholdet i begrepet « uten ugrunnet opphold » må tilpasses dette. Etter vår mening må det i slike tilfeller være tilstrekkelig å legge til grunn at opplysningene må være registrert innenfor de tidsfrister som gjelder for pliktig rapportering, jf. merverdiavgiftsterminene.