3.1 Sammendrag

       Departementet mener at det bør fastsettes forenklinger som er mer omfattende enn det direktivene legger opp til. Departementet legger vekt på å gjøre regnskapsreglene for de små regnskapspliktige så enkle som mulig innenfor det som er forsvarlig ut fra hensynet til kreditorinteressene og bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Departementet mener på denne bakgrunn at det bør innarbeides forenklinger for små regnskapspliktige også ut over det utvalget foreslår.

       Departementet har funnet at grensen for små foretak bør settes til salgsinntekt på 40 mill. kroner, balansesum på 20 mill. kroner og 20 ansatte. For å kunne benytte de forenklede reglene må to av de tre kriteriene være oppfylt etter de to siste årsregnskap. For nyetablerte foretak legger departementet til grunn at forenklede regler kan benyttes dersom kriteriene er oppfylt det første regnskapsåret. Dersom det ved regnskapsårets slutt framgår at foretaket oppfyller kriteriene vil dermed årsoppgjøret for det første regnskapsåret kunne utarbeides i samsvar med de forenklede reglene.

       For de små regnskapspliktige har departementet lagt betydelig vekt på å innarbeide forenklinger i forhold til anvendelsen av de grunnleggende regnskapsprinsippene. Etter departementets vurdering vil en konsekvent gjennomføring av opptjeningsprinsippet og sammenstillingsprinsippet kunne være særlig byrdefullt for små foretak. Det foreslås derfor en ytterligere forenkling i forhold til utvalgets forslag ved at det gjøres et generelt unntak fra disse prinsippene for de små foretakene når dette kan anses som god regnskapsskikk for små foretak. Forenklingen innebærer bl.a. at den rettslige standarden god regnskapsskikk gis et annet innhold for små foretak enn det som gjelder andre regnskapspliktige på dette punktet.

       Departementet foreslår også en bestemmelse om at små foretak kan unnlate å føre virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap direkte mot egenkapitalen. Dette er en forenkling som innebærer at de små foretakene slipper å ta stilling til om det skal gjøres unntak fra kongruensprinsippet. Små foretak kan dermed velge å resultatføre virkningen av endret regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap.

       Departementet foreslår bestemmelser om årsregnskapets innhold i små foretak slik at det kan unnlates å utarbeide konsernregnskap for små konsern. Departementet har kommet til at det er forsvarlig å gjøre dette unntaket gjeldende også for morselskap som er aksjeselskap. Dette er en utvidelse av unntaket i forhold til utvalgets forslag. Departementet mener imidlertid at når et konsern er så stort at det overskrider grensene for små foretak, bør dette få konsekvenser ikke bare for konsernregnskapsplikten, men også for morselskapets adgang til å anvende forenklede regler for øvrig. Departementet ser det ikke som en heldig løsning om et lite morselskap i et større konsern skal kunne utarbeide selskapsregnskap etter forenklede regler. Dette vil også harmonere dårlig med en målsetting om ensartet prinsippanvendelse i konsern. Departementet har ut fra dette kommet til at morselskaper i konsern som overskrider grensene for små foretak, ikke bør kunne regnes som små foretak.

       Små foretak foreslås også unntatt fra kravet om kontantstrømoppstilling. Departementet går videre inn for forenklede vurderingsregler. Det er bl.a. foreslått forenklinger når det gjelder tilordning av anskaffelseskost på finansielle eiendeler. Det er dessuten foreslått et unntak fra plikten til å vurdere enkelte finansielle instrumenter til markedsverdi.

       I bestemmelsene om noteopplysninger er det innarbeidet betydelige forenklinger for små foretak. Departementet har også fulgt opp utvalgets forslag til forenklinger vedrørende sammenlikningstall og krav til innholdet i årsberetningen. Departementet antar at det er relativt mer byrdefullt for små foretak å avgi fullstendig årsberetning enn for andre foretak. Departementet antar videre at det generelt er av mindre betydning for brukerne av regnskapsinformasjonen at det utarbeides fullstendig årsberetning i små foretak enn i større foretak. Departementet går derfor inn for at små foretak kan utarbeide forenklet årsberetning. Små foretak skal etter departementets forslag redegjøre for fortsatt drift forutsetningen og miljøforhold. De vil imidlertid ikke ha plikt til å redegjøre for årsregnskapet, foretakets utsikter og resultatdisponeringen.

       Enkelte høringsinstanser (bl.a. NHO, HSH, NARF, NRRF og Nærings- og energidepartementet) har særlig pekt på at redigeringen av lovteksten bør innrettes mot flertallet av de regnskapspliktige som er små foretak, slik at reglene for disse foretakene ikke framkommer som unntaksbestemmelser. NHO og HSH viser til at dette kan gjøres gjennom to separate regnskapslover: en lov for små foretak og en lov for store foretak. Departementet er enig med disse høringsinstansene i at redigeringen av lovteksten bør legge til rette for at innholdet i regnskapsreglene for de ulike grupper regnskapspliktige gjøres så lett tilgjengelig som mulig. Departementet mener imidlertid at det vil være lite hensiktsmessig å utarbeide to regnskapslover som i stor grad vil være likelydende, og kan vanskelig se at dette vil kunne bidra til et klarere regelverk. I denne sammenheng vil departementet vise til at forenklingsregler for små foretak bør utformes som en adgang og ikke en plikt til å følge enklere regler. Departementet ser ikke bort fra at også små foretak på bakgrunn av den virksomhet som drives, vil velge å utarbeide årsregnskap etter lovens hovedregler.

       Departementet er likevel enig med de nevnte høringsinstansene i at reglene som gjelder små foretak bør framgå mer eksplisitt i regnskapsloven enn det utvalget har lagt opp til. Etter departementets syn vil hensynet til tilgjengelighet for de små foretakene best ivaretas ved at det fastsettes et eget kapittel der de aktuelle forenklingsreglene framgår samlet. En slik systematisering anses å ivareta de hensyn enkelte av høringsinstansene har påpekt.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteen mener at grensene for små foretak er for lave, og vil derfor foreslå at taket for antall ansatte heves til 50. Videre vil komiteen anføre et behov for jevnlig vurdering av disse grenseverdiene, jf. EU-direktivet. Komiteen vil videre peke på at en heving av taket for antall ansatte både vil harmonisere bedre med omsetningsgrensen på 40 mill. kroner og vil være i tråd med reguleringen i EU-direktivet.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

« § 1-6 punkt 3 skal lyde:

       har færre enn 50 ansatte. »

       Komiteen mener at loven må bygges opp slik at den blir oppfattet som oversiktlig og leservennlig. De minstekrav som loven stiller til regnskapsføring m.v. for små foretak må kunne identifiseres på en enkel måte. Samtidig må loven ha en fleksibilitet som gjør at de som ønsker en regnskapsoppstilling ut over minstekravene får anledning til det.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, mener at det er viktig å unngå kompliserte krysshenvisninger og at ikke samme tekst gjentas flere gangen i ulike paragrafer.

       Flertallet mener at loven får en bedre småbedriftsprofil ved at en systematikk for lovoppbygningen, som skissert, følges, og ved at det foretas en del materielle endringer i lovutkastet. Flertallet viser til egen omtale under økt 1.2.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte vil vise til brev av 28. mai 1998 fra finansministeren hvor det uttrykkes følgende:

« Jeg er som nevnt i mitt brev av 13. mai 1998 til Terje Johansen av den oppfatning at det innen den tidsramme finanskomiteen har satt ikke vil være mulig som helhet å kvalitetssikre forslaget fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon m.fl. om et såkalt « fullstendig kapittel 8 ». Det er vanskelig å anslå hvor lang tid en kvalitetssikring av forslaget til nytt kapittel 8 sett i sammenheng med lovforslagets bestemmelser forøvrig til ta. Dette vil bl.a. avhenge av hvilken bistand finanskomiteen ber departementet om når det gjelder andre forhold knyttet til Ot.prp. nr. 42. Departementet vil i tilfelle komme tilbake så snart som mulig, ved eventuelt behov. »

       Disse medlemmer mener det er svært uheldig, men tar til etterretning at det ikke har vært mulig å få bistand til en lovteknisk kvalitetssikring av komiteens mindretallsforslag som etter disse medlemmers vurdering er langt mer brukervennlig for det store flertall av norske bedrifter, nemlig småbedriftene. Da det overordnede målet for disse medlemmer er å få vedtatt en ny regnskapslov før sommeren med nødvendige materielle og tekniske forbedringer, innser disse medlemmer at en utsettelse i påvente av kvalitetssikring ikke er hensiktsmessig. Disse medlemmer finner det dermed ikke forsvarlig å fremme mindretallsforslaget for realitetsbehandling.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å omarbeide kap. 8 slik at dette blir uttømmende. Det er på det rene at små og mellomstore bedrifter utgjør en svært stor del av norsk næringsliv og disse medlemmer legger derfor stor vekt på at lovverket skal utformes på en tilgjengelig og brukervennlig måte.

       Disse medlemmer konstaterer at det fra enkelte hold har vært uttrykt at et uttømmende kap. 8 skaper vansker i forhold til de grunnleggende regnskapsprinsippene, men finner at dette er regnskapsrettslig uproblematisk og at de angjeldende brudd også er benyttet i den av regjeringen fremlagte proposisjon.

       Disse medlemmer vil videre vise til at Stortinget fant det nødvendig å gi to aksjelover for å ivareta hensynet nettopp til småbedrifter.

       Disse medlemmer erkjenner at et uttømmende kap. 8 vil føre til en mer omfattende regnskapslov, da en rekke bestemmelser gjentas to ganger. Disse medlemmer vil derfor presisere at vi finner dette nødvendig for å gjøre regnskapsloven mer brukervennlig for små foretak.

       Disse medlemmer oppfatter at løsningen med et uttømmende kap. 8 klart gir det samme bilde av opsjonsmulighetene som lagt til grunn i proposisjonen.

       Disse medlemmer ønsket å fremme et forslag om et utfyllende kapittel 8. Da departementet ikke så seg råd til å kvalitetssikre et slikt fremlagt forslag på den korte tiden, kan heller ikke disse partiene fremlegge en slik lovtekst for Odelstinget til votering. På denne bakgrunn vil mindretallet i stedet vedlegge forslaget fra HSH til et utfyllende kapittel 8, som en illustrasjon på hvordan loven burde vært utformet hvis den skulle ha ivaretatt de små og mellomstore bedriftenes interesser på en skikkelig måte.

       Disse medlemmer legger stor vekt på at regnskapsloven, som et viktig element i næringslivets samlete rammebetingelser, utformes på en lett tilgjengelig og forståelig måte. Små og mellomstore bedrifter vil ofte i mindre grad enn større foretak ha egen ekspertise om regnskapsspørsmål, og det blir derfor spesielt viktig at regelverket for disse er utformet på enklest mulig vis for disse bedriftene.

       Disse medlemmer støtter forslaget om at det skal gis forenklede regler for små foretak, og støtter i hovedsak det materielle innholdet i et slikt forenklet regelverk.

       Disse medlemmer konstaterer at det er til dels sterkt avvikende oppfatninger av hvordan regnskapsloven redaksjonelt skal utformes, slik at den blir mest mulig tilgjengelig for små foretak. Regnskapslovutvalget foreslo å ta inn unntaksreglene for de små bedriftene i den enkelte paragraf. Departementet mener det gir best tilgjengelighet når unntaksreglene er samlet i et eget kapittel. Det er videre sterkt avvikende oppfatninger om hvordan et slikt kapittel med unntaksregler skal utformes, men det synes å være relativt bred enighet om at kapittelet bør utvides i forhold til departementets forslag. Tidligere er det også tatt til orde for en annen oppbygging av loven, slik at reglene for det store flertallet av bedriftene, dvs. småbedriftene, fremstår som lovens hovedregler, med tillegg for de større bedriftene.

       Disse medlemmer mener en slik oppbygging av loven, med utgangspunkt i behovene for de små foretakene, kunne ha gitt det enkleste regelverket for de små foretakene. Disse medlemmer tar til etterretning at en slik oppbygging av loven kan være vanskelig å forene med å basere loven på grunnleggende regnskapsprinsipper, slik Regnskapslovutvalget og departementet har gjort. Disse medlemmer konstaterer videre at en slik omfattende endring i lovens oppbygging vil kunne være tidkrevende. På bakgrunn av den brede enighet om behovet for en snarlig ikrafttreden av loven, samt hensynet til snarlig ikrafttreden av de vedtatte aksjelover, mener disse medlemmer det ikke er hensiktsmessig å gå inn for ytterligere vurderinger av alternative måter å bygge opp loven på, selv om dette etter disse medlemmers syn kunne vært ønskelig. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om at reglene for de små bedriftene gis i et eget kapittel.

       Disse medlemmer viser videre til at det er uenighet om kapittelet med reglene for de små foretakene (kap. 8) skal fremstå som et helhetlig regelverk eller som unntaksregler fra lovens øvrige kapitler. Disse medlemmer mener hensynet til at flertallet av bedriftene på enklest mulig vis kan sette seg inn i loven, tilsier at en velger å utforme kap. 8 som et helhetlig regelverk for små foretak, til tross for at en slik tilnærming på andre måter kan medføre visse ulemper. Et uttømmende kap. 8 vil også ha den klare fordel at småbedriftenes interesser blir eksplisitt tatt hensyn til ved senere endringer. Dersom kap. 8 utformes som unntaksregler, risikerer en at endringer i de øvrige kapitler i loven gjøres gjeldende også for små foretak, uten at dette eksplisitt er vurdert. Disse medlemmer går derfor inn for et uttømmende kap. 8.

       Disse medlemmer viser til at lovforslaget henviser til god regnskapsskikk, bygger på grunnleggende regnskapsprinsipper, benytter faglig terminologi m.v. Dette innebærer at det for de aller fleste bedrifter uansett vil være nødvendig med regnskapskyndig bistand for å sikre at lovens krav blir oppfylt. Disse medlemmer vil uttrykke en generell bekymring over utviklingen i retning av at det er nødvendig med faglig bistand for å holde seg innenfor lovenes rammer.

       I tilknytning til regnskapsloven vil disse medlemmer peke på at de materielle kravene, f.eks. til registrering og dokumentasjon, er av større praktisk betydning for småbedriftene enn den redaksjonelle utforming. Videre må bestemmelsene i regnskapsloven ses i sammenheng med de øvrige byrder næringslivet er pålagt gjennom skatte- og avgiftslovgivningen, skjemaveldet og øvrige reguleringer og forbud. Disse medlemmer uttrykker et håp om at den oppmerksomhet som de ulike politiske partier har viet hensynet til småbedriftene i tilknytning til redaksjonelle endringer av regnskapsloven, blir videreført i det generelle arbeidet for reelt sett bedre rammevilkår for næringslivet, ikke minst de små og mellomstore bedriftene.

       Vedrørende grensen for hva som skal anses som små foretak, jf. § 1-6, viser disse medlemmer til proposisjonens avsnitt 4.5, der det uttales: « Departementet anser det som vanskelig å fastsette en grense for hva som skal kunne anses som småforetak, ... » En rekke organisasjoner har foreslått at grensen settes til 50 ansatte, noe som også er i tråd med grensen EØS-direktivene setter. På denne bakgrunn går disse medlemmer inn for at grensen settes til 50 ansatte, sammen med departementets forslag for salgsinntekt og balansesum.