Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Morten Olsen og Jan Petter Rasmussen, frå Framstegspartiet, Jan Simonsen og Jørn L Stang, frå Kristeleg Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, frå Høgre, leiaren Kristin Krohn Devold og Magnhild Olrud, og frå Senterpartiet, Tor Nymo, er opptatt av at ved bruk av fritids- og småbåt bør ein ha eit regelverk som gjev folk tryggleik til å nyte både båt- og friluftslivet til sjøs.

       Komiteen er også opptatt av at regelverket er lett tilgjengeleg og oversiktleg. Lova bør vere eintydig og slik gje dei signal som er viktig for å styrke tryggleiken til sjøs. Med eit stadig veksande tal på fritidsbåtar er det viktig å sikre tryggleiken for alle som brukar sjøen til oppleving og rekreasjon.

       Komiteen er difor samd i at det er viktig å samordne alle lovreglar i ei ny lov om fritids- og småbåtar.

       Komiteen syner til at spørsmålet om rus og bruk av fritids- og småbåtar har vore handsama i ulike samanhengar i Stortinget, og Justisdepartementet ga Straffelovrådet i oppdrag å greie ut spørsmålet om å innføre ei promillegrense for ferdsel på sjøen. Straffelovrådet la fram sitt forslag i NOU 1993:21 , som føreslår ei fast promillegrense på sjøen på 0,8. Komiteen har merka seg at regjeringa Bondevik har tilrådd at grensa for promille vert sett til 0,5.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, har òg merka seg at eit overveldande fleirtal av høyringsinstansane sluttar seg til at det vert innført ei fast promillegrense, og eit klårt fleirtal vil ha ei promillegrense på 0,8. Dette er også i samsvar med tilråding frå FNs sjøfartsorganisasjon IMO.

       Fleirtalet sluttar seg til at det vert innført ei promillegrense, og at promillegrensa vert gjort gjeldande for alle :

-	Båtar opp til 15 meter som har framdrift med motor.

-	Seglbåtar frå 4,5 meter til 15 meter og

-	Vannscooter.

       Fleirtalet sluttar seg til at grensa opp mot fartøy som ikkje skal omfattast av dei nye promillereglane i denne omgang vert trekt ved ei største lengde på 15 meter (som tilsvarar litt under 50 fot), då desse som regel er pliktige til å registrere seg i skipsregisteret NOR, jf. sjølova av 24. juni 1994 nr. 39 § 11 andre ledd. I dei tilfella at båtar over 50 fot ikkje vert registerte fordi dei ikkje vert nytta i næring eller fører under 12 personar, skal promillegrensa etter fleirtalet si meining også gjelde desse. Fleirtalet ber derfor departementet så snart som mogleg kome attende til Stortinget med eit lovframlegg der også båtar som nemnd vert underlagde promillereglane.

       Fleirtalet syner til at båtar over 15 meter som er registrerte i skipsregisteret er underlagde kravet om pliktfråhald. Likefullt er fleirtalet einig med Justisdepartementet om at det er grunn til å ha ein gjennomgang og ei vurdering av om det bør føreslåast endra promillereglar for større fartøy. Fleirtalet vil her få peike på at det bør vere ein likheit i fastsetjing av promillegrense i forhold til ansvaret med føring av store og små fartøy. Det kan også vere viktig å få vurdert kravet til fråhald i høve til tryggleiken til sjøs ved t.d. passasjertrafikk og eksplosiv og miljøfarleg last. Fleirtalet ventar at dette arbeidet vert prioritert.

       Fleirtalet er samd i at promillegrensa skal gjelde for føraren av fritids- og småbåten. Fleirtalet har merka seg at den som gjer ein innsats om bord som er av eit slikt omfang at den får vesentleg verknad for tryggleiken, òg kan reknast som « førar » av båten.

       Fleirtalet er samd i at når det gjeld strafferamma for førarar av fritids- og småbåt i rusa tilstand bør ein nytte same ramme som i vegtrafikklova § 31. Straffa bør utmålast konkret i lys av omstenda omkring promilleføringa, og fleirtalet vil peike på at bøtestraff bør vere den alminnelege reaksjonen for brot på reglane om promillegrense. Fengselsstraff bør i utgangspunktet berre idømmast ved meir graverande brot. Det bør leggjast vekt på moment som båtens størrelse og fart, værtilhøve og det øvrige trafikkbildet og omfanget av alkoholpåverknad.

       Fleirtalet vil peike på at etterfølgjande alkoholnyting følgjer vanleg mønster av vegtrafikklova § 22 andre ledd i samband med bevisførsel når ein har mistanke om at noko straffbart kan ha skjedd, jf § 33 tredje ledd i lovutkastet.

       Fleirtalet vil elles peike på at det bør med jamne mellomrom gjennomførast haldningsskapande aksjonar for å påverke dei som nyttar sjøen både som næringsveg og til fritidsaktivitet.

       Fleirtalet finn regelen om nødrett i den nye loven § 34 tilstrekkeleg for å kunne ta vare på muligheitene til å redde personar eller gods frå drukning og skade, og/eller forlis. Fleirtalet vil her understreke at nødrettparagrafen vil gje høve til å ta vare på enkeltmenneske og dei materielle verdiar som kan vere i fare med å gå tapt.

       Fleirtalet er samd med Justisdepartementet om at politiet bør følgje opp med kontroll i aktuelle tidsrom og spesielle område. Fleirtalet ventar at denne kontrollen kan gjennomførast med same framgangsmåte som på land og med den vesentlege utbygginga av politiets båtteneste som har skjedd i dei seinare åra, og som også bør fortsette for å kunne få betre geografisk dekning.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet vil med bakgrunn i høyringsuttalene tilrå at grensa for promille ved føring av fritids- og småbåt til sjøs vert sett til 0,8.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil ikke støtte innføringen av en absolutt promillegrense til sjøs.

       Disse medlemmer mener at det bør være straffbart å opptre uaktsomt gjennom beruselse når man fører småbåt. Dette er allerede dekket i straffeloven § 422 andre ledd. Disse medlemmer vil understreke at man ikke kan sammenligne forholdene ved trafikk på landeveien og på sjøen. Disse medlemmer viser til at flere av landets politimestre mener at dagens hjemmel er tilstrekkelig for å ta de som kjører uvettig i beruset tilstand (Aftenposten 18. mai 1998). Dette synet støttes også av de store båtbrukerorganisasjonene som Kongelig Norsk Motorbåtforbund og Kongelig Norsk Seilforening, og dette er organisasjoner som er svært opptatt av sikkerhet på sjøen.

       Disse medlemmer viser til at fritidsbåter i stor grad brukes til rekreasjon, hvor det å kunne nyte noe alkohol til god mat bør være en mulighet for de som ønsker det. En generell skikkethetsregel sammen med de eksisterende hjemler er tilstrekkelig til å fange opp de tilfellene man har av uvettig båtføring i kombinasjon med alkohol.

       Disse medlemmer vil understreke at ulykkesstatistikken ikke gir grunnlag for å si at en promillegrense vil føre til en nedgang. I proposisjonen side 11 står det:

« Heller ikke de nye statistiske opplysningene gir klare holdepunkter for å trekke slutninger om hvor mange ulykker som skyldes føring av båt i beruset tilstand. Det er ikke grunnlag for å fastslå med sikkerhet at en fast promillegrense for båtførere vil føre til vesentlige reduksjoner i antall omkomne. »

       Disse medlemmer peker også på at politiet uttaler at de ikke har kapasitet til å drive kontroll og håndhevelse av en slik promillegrense. Dette blir da en symbolbestemmelse som bare bidrar til å undergrave folks holdning og respekt for lovverket. Disse medlemmer mener ressursene i politiet må settes inn på viktigere områder enn å kontrollere båtfolkets alkoholvaner.

       Disse medlemmer vil etter dette stemme imot § 33 første og andre ledd, og fremmer et alternativt forslag til § 36 første og andre ledd.

       Disse medlemmer viser videre til at det under bruk av småbåter ofte oppstår situasjoner hvor det er behov for at en båt hjelper en annen. I slike situasjoner er det viktig at ikke en promillegrense blir til hinder for at nødstilte kan få nødvendig hjelp, for eksempel ved havsnød eller motorstopp. Videre er det viktig å beholde dagens tradisjon med utstrakt hjelpsomhet båtfolket imellom når noen har problemer med innseiling/utseiling, fortøyning m.v. Dette gir viktig trygghet på sjøen og forhindrer mindre ulykker og skader på fartøy, uten at situasjonen nødvendigvis kan karakteriseres som havsnød eller alvorlig nød.

       Disse medlemmer forutsetter at gjeldende praksis for hjelpsomhet på sjøen kan videreføres og tolkes inn under nødrettsbegrepet. Det må være den enkelte båtførers vurdering av situasjonen som er avgjørende, og det må ikke utvikles en praksis hvor folk med lav promille unnlater å gi ønsket hjelp.

       Etter disse medlemmers oppfatning er det derfor viktig å sikre en lempelig unntakshjemmel fra alkoholbestemmelsene. Disse medlemmer viser til proposisjonens forslag om nødrett § 34 hvor det står at unntaket gjelder:

« ... når omstendighetene berettiget båtføreren til å anse faren som særdeles betydelig i forhold til den faren som båtføringen ville medføre. »

       Disse medlemmer mener begrepet særdeles betydelig er for strengt til å sikre at det blir gitt hjelp i de situasjoner som er nødvendig. Disse medlemmer foreslår derfor at ordet særdeles fjernes i § 34, og at uttrykket alvorlig fare endres til fare.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet støtter Regjeringens forslag om innføring av en promillegrense for båtførere, og at denne settes til 0,5. En promillegrense på 0,5 gir en klar melding om at båtføring og alkohol/rus ikke hører sammen. Disse medlemmer fremmer forslag til § 33 annet ledd i samsvar med dette.