1.1 Generelt om forslagene

       Forsvarsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag om lov om endringer i lov av 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet (disiplinærloven).

       I proposisjonen foreslås det endringer i disiplinærloven § 10, § 13, § 15, § 25, § 26, § 43 og § 47.

       Disiplinærloven trådte i kraft 1. januar 1989 og erfaringene med praktiseringen av loven gjør det etter departementets vurdering nødvendig å foreta enkelte lovendringer. Ett av endringsforslagene gjelder å rette opp en feil henvisning i loven.

       Videre er det behov for å foreta enkelte endringer som følge av nye militære straffeprosessbestemmelser vedtatt ved lov av 24. juni 1994 nr. 36 om endringer i straffeprosessloven m.v.

       Forslagene vil ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

1.2 Forslag om endringer i § 10 tredje ledd (hvem som kan ilegge refselse dersom påtalemyndigheten ikke reiser straffesak)

       Disiplinærloven § 10 fjerde ledd lyder i dag:

« Reiser ikke påtalemyndigheten straffesak, avgjør Forsvarssjefen med bistand av Generaladvokaten om refselse skal ilegges eller iverksettes. Refselse ilegges i tilfelle av forsvarssjefen. »

       Begrunnelsen for å legge myndigheten til forsvarssjefen, var at en antok at antall saker ville være få og at sakene sannsynligvis ville være spesielle. Antagelsen om at sakene ville være av spesiell karakter, har neppe slått til.

       Etter høringsrunden fremmes følgende forslag:

« Reiser ikke påtalemyndigheten straffesak, kan refselse ilegges eller iverksettes etter at saken har vært forelagt for krigsadvokat, førstekrigsadvokat eller Generaladvokat. »

1.3 Forslag om endringer i § 13 første ledd (kompanisjefs myndighet til å ilegge refselse)

       Det er etter departementets syn ikke samsvar mellom maksimalgrensen for arrest (12 dager) og maksimalgrensen for bot som kan ilegges utskrevne menige og korporaler eller tilsvarende (10 ganger tjenestetillegget). Konsekvensen av det manglende samsvar erfares å være at kompanisjefer fristes til å ilegge arrest i stedet for bot, slik at de slipper å forelegge saken for høyere myndighet som kan ilegge strengere bøter.

       Enkelte høringsuttalelser stilte seg kritisk til departementets forslag. Sett på bakgrunn av at lovens intensjon blant annet er å redusere bruken av arrest, er departementet ikke enig i den skepsis som anføres mot en hevning av kompanisjefens kompetanse til å ilegge refselser. Departementet opprettholder det fremlagte forslaget.

1.4 Forslag om endringer i § 15 første og andre ledd, § 25 første ledd, § 43 femte ledd og § 47 første ledd nr. 4 (tilføyelse av « førstekrigsadvokat »)

       Ved lov av 24. juni 1994 nr. 36 ble det tilføyet bestemmelser i disiplinærloven kapittel 11 som gir førstekrigsadvokatene tilsvarende plass i militærjuristtjenesten som krigsadvokatene og Generaladvokaten har i dag. Det vil derfor være naturlig å ta inn « førstekrigsadvokat » på de steder i loven som bare nevner krigsadvokatene og Generaladvokaten.

1.5 Forslag om endringer i § 26 første ledd (oppsettende virkning av klage når refselsen gjelder bot

       Disiplinærloven § 26 første ledd lyder i dag:

« Blir det klaget over refselse som går ut på arrest, bot eller frihetsinnskrenkning skal refselsen ikke iverksettes før klagen er avgjort ».

       Prinsippet om oppsettende virkning er en viktig rettssikkerhetsgaranti som hindrer at refselse fullbyrdes før klageinstansen har tatt stilling til saken.

       I mange tilfeller ilegges en refselse mot slutten av førstegangstjenesten, og påklages med den følge at refselsen ikke kan iverksettes før etter at den refsede er dimittert. De fleste refselser gjelder ileggelse av bøter. Det skjer ofte at refsede etter dimisjon ikke betaler frivillig, og at saken derfor må oversendes Statens Innkrevingssentral (SI) for inndriving. Antallet innkrevingssaker som gjelder refselse har steget de seneste år. Disse ulempene må veies opp mot verdien av at klage gir oppsettende virkning.

       Departementet foreslo derfor å avvikle ordningen med oppsettende virkning ved klage når refselsen går ut på bot.

       Høringsuttalelser fra Justisdepartementet, Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret (LTF/S) og Ombudsmannen for Forsvaret stilte seg kritisk til departementets forslag.

       Forsvarsdepartementet fremmer i proposisjonen følgende bestemmelse som ny § 26 første ledd annet punktum:

« Refselse som går ut på bot, kan likevel iverksettes dersom den refsede dimitteres før klagen er avgjort. »

       Departementet er av den oppfatning at forslaget både tilgodeser hensynet om å unngå kostbare innkrevingsordninger, hensynet til den refsede og hensynet til rettssikkerheten.

1.6 Forslag om endringer i § 47 første ledd nr. 5 (rettelse av feil henvisning, foreleggelse for militærjurist ved annen gangs klage)

       Disiplinærloven § 47 gir visse særregler om unntak fra de vanlige regler som gjelder i fredstid. Den kommer til anvendelse i krigstid, men kan også gjøres gjeldende for norske styrker som tjenestegjør i internasjonale fredsoperasjoner, dersom Kongen har truffet bestemmelse om dette i medhold av straffeprosessloven § 463 femte ledd andre punktum.

       Det gjøres for det første unntak fra § 25 annet ledd og § 43 fjerde ledd. Lovteksten er imidlertid ved en inkurie blitt intetsigende. Dette skyldes at § 25 og § 43 i forbindelse med lovbehandlingen ble omredigert, uten at man justerte § 47 tilsvarende. Den korrekte henvisningen skal derfor være til § 25 første ledd og § 43 femte ledd om plikt til foreleggelse av disiplinærsaker for Generaladvokaten eller krigsadvokat. Feilen ble foreslått rettet opp.

       Disiplinærloven § 47 første ledd nr. 5 vil etter endringsforslagene lyde:

« Regelen i § 25 første ledd og § 43 femte ledd gjelder ikke. Saken skal i stedet legges fram for krigsadvokat, førstekrigsadvokat eller Generaladvokaten når det antas å være særlig grunn til det, eller ved videre klage til høyere sjef. »

1.7 Forslag om endringer i § 47 første ledd nr. 7 (hvem som er klageinstans ved annen gangs klage)

       Lov av 24. juni 1994 nr. 36 opphevet den tidligere ordning om at påtalekompetanse i militære straffesaker i krig var tillagt militære sjefer (generaljurisdiksjonssjefen og jurisdiksjonssjefene). Jurisdiksjonssjefsbegrepet er således bortfalt. Dette krever en endring i disiplinærloven § 47 første ledd nr. 7 vedrørende hvem som skal være klageinstans ved annen gangs klage.

       Med hensyn til videre klage i fredstid, er myndigheten lagt til den høyere sjef Kongen bestemmer, jf. § 23. Kongen har gitt nærmere regler i disiplinærregelmentet.

       Departementet foreslår at tilsvarende gjennomføres for krigstidsbestemmelsene, slik at Kongen gis fullmakt til å bestemme hvilke sjefer som skal være klageinstans. Disiplinærloven § 47 første ledd nr. 7 ble foreslått å lyde:

« Kapittel 6 om klagenemnd gjelder ikke. Første klageinstans er den refsende sjefs nærmeste foresatte, med videre adgang til å klage til den høyere sjef Kongen bestemmer dersom refselsen går ut på arrest eller bot. »