Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Innstilling fra forsvarskomiteen om lov om endringer i lov av 20. mai 1988 nr 32 om militær disiplinærmyndighet.

Dette dokument

Innhold

1.1 Generelt om forslagene

       Forsvarsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag om lov om endringer i lov av 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet (disiplinærloven).

       I proposisjonen foreslås det endringer i disiplinærloven § 10, § 13, § 15, § 25, § 26, § 43 og § 47.

       Disiplinærloven trådte i kraft 1. januar 1989 og erfaringene med praktiseringen av loven gjør det etter departementets vurdering nødvendig å foreta enkelte lovendringer. Ett av endringsforslagene gjelder å rette opp en feil henvisning i loven.

       Videre er det behov for å foreta enkelte endringer som følge av nye militære straffeprosessbestemmelser vedtatt ved lov av 24. juni 1994 nr. 36 om endringer i straffeprosessloven m.v.

       Forslagene vil ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

1.2 Forslag om endringer i § 10 tredje ledd (hvem som kan ilegge refselse dersom påtalemyndigheten ikke reiser straffesak)

       Disiplinærloven § 10 fjerde ledd lyder i dag:

       « Reiser ikke påtalemyndigheten straffesak, avgjør Forsvarssjefen med bistand av Generaladvokaten om refselse skal ilegges eller iverksettes. Refselse ilegges i tilfelle av forsvarssjefen. »

       Begrunnelsen for å legge myndigheten til forsvarssjefen, var at en antok at antall saker ville være få og at sakene sannsynligvis ville være spesielle. Antagelsen om at sakene ville være av spesiell karakter, har neppe slått til.

       Etter høringsrunden fremmes følgende forslag:

       « Reiser ikke påtalemyndigheten straffesak, kan refselse ilegges eller iverksettes etter at saken har vært forelagt for krigsadvokat, førstekrigsadvokat eller Generaladvokat. »

1.3 Forslag om endringer i § 13 første ledd (kompanisjefs myndighet til å ilegge refselse)

       Det er etter departementets syn ikke samsvar mellom maksimalgrensen for arrest (12 dager) og maksimalgrensen for bot som kan ilegges utskrevne menige og korporaler eller tilsvarende (10 ganger tjenestetillegget). Konsekvensen av det manglende samsvar erfares å være at kompanisjefer fristes til å ilegge arrest i stedet for bot, slik at de slipper å forelegge saken for høyere myndighet som kan ilegge strengere bøter.

       Enkelte høringsuttalelser stilte seg kritisk til departementets forslag. Sett på bakgrunn av at lovens intensjon blant annet er å redusere bruken av arrest, er departementet ikke enig i den skepsis som anføres mot en hevning av kompanisjefens kompetanse til å ilegge refselser. Departementet opprettholder det fremlagte forslaget.

1.4 Forslag om endringer i § 15 første og andre ledd, § 25 første ledd, § 43 femte ledd og § 47 første ledd nr. 4 (tilføyelse av « førstekrigsadvokat »)

       Ved lov av 24. juni 1994 nr. 36 ble det tilføyet bestemmelser i disiplinærloven kapittel 11 som gir førstekrigsadvokatene tilsvarende plass i militærjuristtjenesten som krigsadvokatene og Generaladvokaten har i dag. Det vil derfor være naturlig å ta inn « førstekrigsadvokat » på de steder i loven som bare nevner krigsadvokatene og Generaladvokaten.

1.5 Forslag om endringer i § 26 første ledd (oppsettende virkning av klage når refselsen gjelder bot

       Disiplinærloven § 26 første ledd lyder i dag:

       « Blir det klaget over refselse som går ut på arrest, bot eller frihetsinnskrenkning skal refselsen ikke iverksettes før klagen er avgjort ».

       Prinsippet om oppsettende virkning er en viktig rettssikkerhetsgaranti som hindrer at refselse fullbyrdes før klageinstansen har tatt stilling til saken.

       I mange tilfeller ilegges en refselse mot slutten av førstegangstjenesten, og påklages med den følge at refselsen ikke kan iverksettes før etter at den refsede er dimittert. De fleste refselser gjelder ileggelse av bøter. Det skjer ofte at refsede etter dimisjon ikke betaler frivillig, og at saken derfor må oversendes Statens Innkrevingssentral (SI) for inndriving. Antallet innkrevingssaker som gjelder refselse har steget de seneste år. Disse ulempene må veies opp mot verdien av at klage gir oppsettende virkning.

       Departementet foreslo derfor å avvikle ordningen med oppsettende virkning ved klage når refselsen går ut på bot.

       Høringsuttalelser fra Justisdepartementet, Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret (LTF/S) og Ombudsmannen for Forsvaret stilte seg kritisk til departementets forslag.

       Forsvarsdepartementet fremmer i proposisjonen følgende bestemmelse som ny § 26 første ledd annet punktum:

       « Refselse som går ut på bot, kan likevel iverksettes dersom den refsede dimitteres før klagen er avgjort. »

       Departementet er av den oppfatning at forslaget både tilgodeser hensynet om å unngå kostbare innkrevingsordninger, hensynet til den refsede og hensynet til rettssikkerheten.

1.6 Forslag om endringer i § 47 første ledd nr. 5 (rettelse av feil henvisning, foreleggelse for militærjurist ved annen gangs klage)

       Disiplinærloven § 47 gir visse særregler om unntak fra de vanlige regler som gjelder i fredstid. Den kommer til anvendelse i krigstid, men kan også gjøres gjeldende for norske styrker som tjenestegjør i internasjonale fredsoperasjoner, dersom Kongen har truffet bestemmelse om dette i medhold av straffeprosessloven § 463 femte ledd andre punktum.

       Det gjøres for det første unntak fra § 25 annet ledd og § 43 fjerde ledd. Lovteksten er imidlertid ved en inkurie blitt intetsigende. Dette skyldes at § 25 og § 43 i forbindelse med lovbehandlingen ble omredigert, uten at man justerte § 47 tilsvarende. Den korrekte henvisningen skal derfor være til § 25 første ledd og § 43 femte ledd om plikt til foreleggelse av disiplinærsaker for Generaladvokaten eller krigsadvokat. Feilen ble foreslått rettet opp.

       Disiplinærloven § 47 første ledd nr. 5 vil etter endringsforslagene lyde:

       « Regelen i § 25 første ledd og § 43 femte ledd gjelder ikke. Saken skal i stedet legges fram for krigsadvokat, førstekrigsadvokat eller Generaladvokaten når det antas å være særlig grunn til det, eller ved videre klage til høyere sjef. »

1.7 Forslag om endringer i § 47 første ledd nr. 7 (hvem som er klageinstans ved annen gangs klage)

       Lov av 24. juni 1994 nr. 36 opphevet den tidligere ordning om at påtalekompetanse i militære straffesaker i krig var tillagt militære sjefer (generaljurisdiksjonssjefen og jurisdiksjonssjefene). Jurisdiksjonssjefsbegrepet er således bortfalt. Dette krever en endring i disiplinærloven § 47 første ledd nr. 7 vedrørende hvem som skal være klageinstans ved annen gangs klage.

       Med hensyn til videre klage i fredstid, er myndigheten lagt til den høyere sjef Kongen bestemmer, jf. § 23. Kongen har gitt nærmere regler i disiplinærregelmentet.

       Departementet foreslår at tilsvarende gjennomføres for krigstidsbestemmelsene, slik at Kongen gis fullmakt til å bestemme hvilke sjefer som skal være klageinstans. Disiplinærloven § 47 første ledd nr. 7 ble foreslått å lyde:

       « Kapittel 6 om klagenemnd gjelder ikke. Første klageinstans er den refsende sjefs nærmeste foresatte, med videre adgang til å klage til den høyere sjef Kongen bestemmer dersom refselsen går ut på arrest eller bot. »

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen, Anne Helen Rui og Åge Tovan, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Dagrun Pedersen, fra Høyre, Gunn Marit Helgesen og fra Senterpartiet, Tron Erik Hovind, viser til at erfaringene med praktiseringen av disiplinærloven gjør det nødvendig å foreta enkelte lovendringer, at ett av endringsforslagene gjelder å rette opp en feil henvisning i loven, samt at det er behov for å foreta enkelte endringer som følge av nye militære straffeprosessbestemmelser vedtatt ved lov av 24. juni 1994 nr. 36 om endringer i straffeprosessloven m.v.

       Komiteen har ingen merknader til de endringsforslag som ikke er nevnt i det følgende.

2.1 Forslag om endringer i §13 første ledd (kompanisjefs myndighet til å ilegge refselse)

       Komiteen har merket seg høringsuttalelsene fra Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret (LTF/S) og Generaladvokaten knyttet til forslaget.

       Komiteen har merket seg at departementet med utgangspunkt i at lovens intensjon bl.a. er å redusere bruken av arrest, ikke ser at en heving av kompanisjefens kompetanse til å ilegge bøter som refselse øker faren for urimelig forskjellsbehandling.

       Komiteen viser til at Generaladvokatens merknader vil bli vektlagt i forbindelse med forestående revisjon av disiplinærreglementet.

2.2 Forslag om endringer i §26 første ledd (oppsettende virkning av klage når refselsen gjelder bot)

       Komiteen viser til at Justisdepartementet, LTF/S og Ombudsmannen har kritiske merknader til departementets forslag, og registrerer at departementet ikke fremmer sitt opprinnelige forslag til lovtekst.

       Komiteen viser til at sakene representerer en administrativ belastning på vernepliktsforvaltningene, og viser til at antallet innkrevingssaker gjennom Statens Innkrevingssentral (SI) som gjelder refselse har steget de seneste år.

       Komiteen er derfor enig med departementet i at den foreslåtte lovteksten både tilgodeser hensynet om å unngå kostbare innkrevingsordninger, hensynet til den refsede og hensynet til rettssikkerheten.

       Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov
om endringer i lov av 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet.

I.

       I lov av 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet gjøres følgende endringer:

§ 10 tredje ledd skal lyde:

       Reiser ikke påtalemyndigheten straffesak, kan refselse ilegges eller iverksettes etter at saken har vært forelagt for krigsadvokat, førstekrigsadvokat eller Generaladvokat.

§ 13 første ledd skal lyde:

       Den som fører kompanisjefs eller tilsvarende kommando, kan ilegge arrest inntil 12 dager. Vedkommende kan videre ilegge bøter inntil halvdelen av det beløp som følger av § 5 første ledd nr. 2 bokstav b, og kan for øvrig ilegge alle refselser.

§ 15 første ledd andre punktum skal lyde:

       Krigsadvokatene og førstekrigsadvokatene bistår andre militære sjefer som har myndighet til å ilegge refselser.

§ 15 andre ledd første og andre punktum skal lyde:

       Refselse på arrest i mer enn 12 dager, samt frihetsinnskrenkning over 15 dager kan ikke ilegges uten at saken har vært forelagt for krigsadvokat, førstekrigsadvokat eller Generaladvokaten dersom avgjørelsen skal treffes av Forsvarssjefen eller Generalinspektørene for Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret eller Heimevernet. Er det av særlige grunner nødvendig at slik refselse blir ilagt straks, kan det i stedet gis melding om saken til krigsadvokat, førstekrigsadvokat eller Generaladvokaten så snart som mulig etter at refselsen er ilagt.

§ 25 første ledd andre punktum skal lyde:

       Før klageinstansen treffer sin avgjørelse, skal saken legges frem for krigsadvokat eller førstekrigsadvokat hvis avgjørelsen treffes av distriktskommandosjef eller tilsvarende, eller for Generaladvokaten hvis avgjørelsen treffes av generalinspektør eller Forsvarssjefen.

§ 26 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

       Refselse som går ut på bot, kan likevel iverksettes dersom den refsede dimitterer før klagen er avgjort.

§ 43 femte ledd skal lyde:

       Før en refselse blir opphevet eller omgjort eller forholdet anmeldt til påtalemyndigheten, skal krigsadvokaten, førstekrigsadvokaten eller Generaladvokaten ha gitt uttalelse.

§ 47 første ledd nr. 4 andre punktum skal lyde:

       Arrest over 30 dager kan likevel ikke ilegges uten at saken har vært lagt fram for krigsadvokat eller førstekrigsadvokat, men for Generaladvokaten hvis avgjørelsen skal treffes av generalinspektørene eller Forsvarssjefen.

§ 47 første ledd nr. 5 skal lyde:

       Regelen i § 25 første ledd og § 43 femte ledd gjelder ikke. Saken skal i stedet legges fram for krigsadvokat, førstekrigsadvokat eller Generaladvokaten når det antas å være særlig grunn til det, eller ved videre klage til høyere sjef.

§ 47 første ledd nr. 7 andre punktum skal lyde:

       Første klageinstans er den refsende sjefs nærmeste foresatte, med videre adgang til å klage til den høyere sjef Kongen bestemmer dersom refselsen går ut på arrest eller bot.

II.

       Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Oslo, i forsvarskomiteen, den 20. mai 1998.

Hans J Røsjorde, Dagrun Pedersen, Bjørn Tore Godal,
leder. ordfører. sekretær