Det forventes i årene som kommer en økning i antall pensjonister i pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera, med en tilhørende økning av pensjonsordningens utgifter. På denne bakgrunn har departementet vurdert tre mulige materielle endringer i dagens regelverk, for på den måten å få redusert utgiftene til pensjonsordningen: En økning av aldersgrensene, en innstramming i den måten som operapensjonene blir inntektsprøvd på, og endelig en innføring av eventuelle avtrappingsregler.

       Avslutningsvis vil forholdet til oppsatte pensjonsrettigheter bli tatt opp.

2.1 En økning av aldersgrensen

       Aldersgrensen for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera er i dag henholdsvis 41, 52 og 56 år. Det kan hevdes at disse aldersgrensene er lave, og at de bør økes, for på den måten å redusere utgiftene til pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera.

       Til grunn for dagens aldersgrenser for ballettdanserne og sangsolistene ligger betraktninger fra aktuar og daværende direktør for Statens Pensjonskasse, Finn Haugland (gjengitt på s. 4 i Ot.prp.nr.69 (1996-1997).

       Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at gjeldende aldersgrenser for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera bør beholdes. Departementet viser i den forbindelse til den begrunnelsen som Haugland ga for gjeldende aldersgrense og til at dagens aldersgrenser for det kunstneriske personalet ved Operaen er i samsvar med de grensene som gjelder for det kunstneriske personalet ved operaene i de andre nordiske landene: Sverige: Dansere 41 til 44 år, sangsolister og korsangere 52 til 55 år. Danmark: Dansere 40 år, sangsolister og korsangere 56 år. Finland: Dansere 42 år (kvinner) og 46 år (menn), sangsolister og korsangere 50 år (kvinner) og 54 år (menn).

2.2 En innstramming av inntektsprøvingen

       I dag inntekts-/ervervsprøves pensjonene fra pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera etter noe forskjellige regler: Alderspensjonene prøves bare mot den lønnsinntekten som ballettdanseren, sangsolisten eller korsangeren mottar fra Operaen i en fast stilling. Inntektsprøvingen skjer ved at pensjonen skal reduseres slik at summen av pensjonen og lønnen svarer til lønnen i den nye stillingen, når man legger til grunn lønnen i en hel (100 %) stilling. For de andre pensjonsytelsene (uføre- og etterlattepensjonene) skjer inntekts-/ervervsprøvingen etter de bestemmelsene som gjelder i lov om Statens Pensjonskasse.

       Departementet har etter en samlet vurdering av gjeldende inntekts-/ervervsprøvingsbestemmelser kommet til at det for alderspensjonenes vedkommende bør innføres en noe strengere inntektsprøving enn det som er tilfelle i dag. Bakgrunnen for dette synet er beskrevet på s. 5 i Ot.prp.nr.69 (1996-1997).

       Når det gjelder hvordan alderspensjonene til det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera bør inntektsprøves, har departementet kommet til at de bør prøves etter de prinsippene som gjelder for inntektsprøving av alderspensjoner i folketrygden for dem som fram til fylte 67 år mottok avtalefestet pensjon med statstilskudd (folketrygdloven § 19-6 fjerde ledd). Det vil si at pensjonisten ved siden av pensjonen kan ha en pensjonsgivende inntekt i folketrygden på inntil et grunnbeløp uten at pensjonen blir redusert. For inntekt ut over dette beløpet skal pensjonen reduseres med 50 % av den overskytende inntekten.

       I tillegg til den inntektsprøvingsbestemmelsen som er beskrevet over, er det i folketrygdloven § 19-6 fjerde ledd satt et absolutt tak for hvor mye summen av den inntektsprøvde pensjonen og inntekten kan være. I folketrygdloven er dette taket lik 100 % av den pensjonsgivende inntekten som pensjonisten har hatt i folketrygden i alderen 59 til 63 år. En slik takregel lar seg imidlertid av praktiske grunner ikke gjennomføre for personer som pensjoneres i alderen 41 til 56 år, og departementet har derfor ut fra hensynet til enkle og praktikable regler kommet til at det absolutte taket bør være lik den inntekten kunstneren hadde ved Operaen på pensjoneringstidspunktet.

       Når det gjelder spørsmålet om hvilket aldersintervall den nye inntektsprøvingsbestemmelsen skal gjelde i, har departementet funnet det rimelig at den skal gjelde bare i det intervallet hvor det er mest sannsynlig at kunstneren vil ha et annet arbeid. Det foreslås derfor at inntektsprøvingen etter « folketrygdmodellen » skal gjelde fram til kunstneren fyller 60 år, mens inntektsprøvingen etter dette tidspunktet skal skje etter bestemmelsene i lov om Statens Pensjonskasse.

       Forslaget om en ny inntektsprøvingsbestemmelse er ment å gjelde bare for de kunstnerne som blir alderspensjonert etter lovforslagets ikrafttredelse. For de kunstnerne som allerede er alderspensjonert, vil det bli lagt opp til at inntektsprøvingen skal skje etter de bestemmelsene som går fram av gjeldende pensjonsavtaler.

2.3 Innføring av avtrappingsregler

       I dag blir alders- og uførepensjonene fra pensjonsordningen til det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera i første omgang innvilget for en periode på inntil to år. Dersom pensjonistens helbredstilstand tillater det, er det en forutsetning at pensjonisten og Operaen hver for seg eller i fellesskap forsøker å finne ervervsmuligheter for pensjonisten innenfor et yrke som skulle ligge naturlig til rette for ham eller henne. Dersom dette ikke kan skje, gis det en ny pensjonsbevilgning.

       Det første naturlige trekk for den fratredende kunstneren og for Den Norske Opera er derfor å undersøke om det fins andre tilfredsstillende ervervsmuligheter for kunstneren. Når intensjonene om omplassering til andre stillinger ikke er blitt resultatet i den tiden ordningen har vart, skyldes det at det ikke er noe godt utvalg av ledige stillinger som kan karakteriseres som tilfredsstillende erverv, og at Operaen ikke har hatt forvaltningsressurser til oppfølgingen.

       Når det som her er nødvendig å gjennomføre fratredelser i så lang tid som 12 til 25 år før vanlig alderspensjonering, er departementet av den oppfatning at arbeidet med å få den enkelte over i annet erverv må kunne følges opp. En mulig måte å stimulere til dette på, er å innføre såkalte avtrappingsregler, for eksempel slik at full pensjon gis i et bestemt antall år, for deretter å bli noe redusert.

       Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at en ikke vil foreslå noen avtrappingsregler for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera i denne omgang. Avgjørende for dette synet er at en innføring av slike regler for kunstnerne ved Operaen vil innebære en forskjellsbehandling i forhold til de andre medlemmene i Statens Pensjonskasse som har særaldersgrenser. For disse medlemmene gjelder det ikke noen avtrappingsregler, og å innføre avtrappingsregler for kunstnerne ved Operaen vil da innebære en forskjellsbehandling som departementet har funnet å ikke kunne gå inn for.

2.4 Oppsatte pensjonsrettigheter - en endring i forhold til forslaget i Ot.prp.nr.69 (1996-1997)

       Det ble i Ot.prp.nr.69 (1996-1997) foreslått at det kunstneriske personalet skulle få en lovfestet rett til oppsatt pensjon i samsvar med pensjonslovens regler. Det vil si at en arbeidstaker med en oppsatt rettighet tidligst kan ta ut alderspensjon fra fylte 65 år, selv om stillingens aldersgrense skulle være lavere. Det ble da lagt til grunn at det kunstneriske personalet ikke har bestemmelser om rett til oppsatt pensjon.

       Imidlertid er det nå fast praksis ved Den Norske Opera at det blir gitt pensjon fra aldersgrensen selv om personalet ikke står i stilling til oppnådd pensjonsalder. Forslaget i Ot.prp.nr.69 (1996-1997) innebar dermed en innstramming i forhold til dagens praksis.

       Departementet opprettholder sitt syn på at kunstnerne ved Operaen som hovedregel skal følge de samme reglene som andre medlemmer i Statens Pensjonskasse. Det vil si at en oppsatt alderspensjon tidligst kan komme til utbetaling fra fylte 65 år.

       Departementet ser imidlertid at det kan være et problem at noen kunstnere med kort tid igjen til aldersgrensen kan være utslitt og derfor ha vanskeligheter med å oppfylle de kunstneriske kravene til stillingen uten at vedkommende er ufør. Det kan derfor være behov for å åpne for utbetaling av en oppsatt pensjon fra stillingens aldersgrense i stedet for at vedkommende tvinges til å fortsette fram til aldersgrensen. Departementet mener at en slik adgang bør kunne gis gjennom forskrifter gitt av Kongen, jf. forslagets § 6.