1. Sammendrag

       Planleggings- og samordningsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til lov om pensjonsordning for ballettdansere, sangsolister og korsangere (i det følgende kalt det kunstneriske personalet) som er ansatt ved Den Norske Opera. Forslaget er i det vesentligste likelydende med lovutkastet i Ot.prp.nr.69 (1996-1997). Forslaget i herværende proposisjon skiller seg fra forslaget i Ot.prp.nr.69 (1996-1997) på ett punkt, nemlig å lovfeste forskriftshjemmel for avvikende utbetalingstidspunkt for oppsatt alderspensjon.

       Det foreslås at dagens pensjonsordning lovfestes med den endringen som nevnt over, og at administrasjonen av pensjonsordningen overføres til Statens Pensjonskasse. Det tekniske og det administrative personalet ved Den Norske Opera har i dag sin pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse. Det foreslås ingen endringer i pensjonsordningen til dette personalet.

       I Ot.prp.nr.69 (1996-1997) blir det gitt en omtale av statens eventuelle ansvar for de pensjonsforpliktelsene som er opparbeidet i pensjonsordningen, det gis en vurdering av hvordan disse forpliktelsene budsjettmessig og administrativt best kan håndteres og avslutningsvis blir det gitt en omtale av mulige endringer i dagens regelverk.

2. Nærmere om forslaget

       Det forventes i årene som kommer en økning i antall pensjonister i pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera, med en tilhørende økning av pensjonsordningens utgifter. På denne bakgrunn har departementet vurdert tre mulige materielle endringer i dagens regelverk, for på den måten å få redusert utgiftene til pensjonsordningen: En økning av aldersgrensene, en innstramming i den måten som operapensjonene blir inntektsprøvd på, og endelig en innføring av eventuelle avtrappingsregler.

       Avslutningsvis vil forholdet til oppsatte pensjonsrettigheter bli tatt opp.

2.1 En økning av aldersgrensen

       Aldersgrensen for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera er i dag henholdsvis 41, 52 og 56 år. Det kan hevdes at disse aldersgrensene er lave, og at de bør økes, for på den måten å redusere utgiftene til pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera.

       Til grunn for dagens aldersgrenser for ballettdanserne og sangsolistene ligger betraktninger fra aktuar og daværende direktør for Statens Pensjonskasse, Finn Haugland (gjengitt på s. 4 i Ot.prp.nr.69 (1996-1997).

       Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at gjeldende aldersgrenser for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera bør beholdes. Departementet viser i den forbindelse til den begrunnelsen som Haugland ga for gjeldende aldersgrense og til at dagens aldersgrenser for det kunstneriske personalet ved Operaen er i samsvar med de grensene som gjelder for det kunstneriske personalet ved operaene i de andre nordiske landene: Sverige: Dansere 41 til 44 år, sangsolister og korsangere 52 til 55 år. Danmark: Dansere 40 år, sangsolister og korsangere 56 år. Finland: Dansere 42 år (kvinner) og 46 år (menn), sangsolister og korsangere 50 år (kvinner) og 54 år (menn).

2.2 En innstramming av inntektsprøvingen

       I dag inntekts-/ervervsprøves pensjonene fra pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera etter noe forskjellige regler: Alderspensjonene prøves bare mot den lønnsinntekten som ballettdanseren, sangsolisten eller korsangeren mottar fra Operaen i en fast stilling. Inntektsprøvingen skjer ved at pensjonen skal reduseres slik at summen av pensjonen og lønnen svarer til lønnen i den nye stillingen, når man legger til grunn lønnen i en hel (100 %) stilling. For de andre pensjonsytelsene (uføre- og etterlattepensjonene) skjer inntekts-/ervervsprøvingen etter de bestemmelsene som gjelder i lov om Statens Pensjonskasse.

       Departementet har etter en samlet vurdering av gjeldende inntekts-/ervervsprøvingsbestemmelser kommet til at det for alderspensjonenes vedkommende bør innføres en noe strengere inntektsprøving enn det som er tilfelle i dag. Bakgrunnen for dette synet er beskrevet på s. 5 i Ot.prp.nr.69 (1996-1997).

       Når det gjelder hvordan alderspensjonene til det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera bør inntektsprøves, har departementet kommet til at de bør prøves etter de prinsippene som gjelder for inntektsprøving av alderspensjoner i folketrygden for dem som fram til fylte 67 år mottok avtalefestet pensjon med statstilskudd (folketrygdloven § 19-6 fjerde ledd). Det vil si at pensjonisten ved siden av pensjonen kan ha en pensjonsgivende inntekt i folketrygden på inntil et grunnbeløp uten at pensjonen blir redusert. For inntekt ut over dette beløpet skal pensjonen reduseres med 50 % av den overskytende inntekten.

       I tillegg til den inntektsprøvingsbestemmelsen som er beskrevet over, er det i folketrygdloven § 19-6 fjerde ledd satt et absolutt tak for hvor mye summen av den inntektsprøvde pensjonen og inntekten kan være. I folketrygdloven er dette taket lik 100 % av den pensjonsgivende inntekten som pensjonisten har hatt i folketrygden i alderen 59 til 63 år. En slik takregel lar seg imidlertid av praktiske grunner ikke gjennomføre for personer som pensjoneres i alderen 41 til 56 år, og departementet har derfor ut fra hensynet til enkle og praktikable regler kommet til at det absolutte taket bør være lik den inntekten kunstneren hadde ved Operaen på pensjoneringstidspunktet.

       Når det gjelder spørsmålet om hvilket aldersintervall den nye inntektsprøvingsbestemmelsen skal gjelde i, har departementet funnet det rimelig at den skal gjelde bare i det intervallet hvor det er mest sannsynlig at kunstneren vil ha et annet arbeid. Det foreslås derfor at inntektsprøvingen etter « folketrygdmodellen » skal gjelde fram til kunstneren fyller 60 år, mens inntektsprøvingen etter dette tidspunktet skal skje etter bestemmelsene i lov om Statens Pensjonskasse.

       Forslaget om en ny inntektsprøvingsbestemmelse er ment å gjelde bare for de kunstnerne som blir alderspensjonert etter lovforslagets ikrafttredelse. For de kunstnerne som allerede er alderspensjonert, vil det bli lagt opp til at inntektsprøvingen skal skje etter de bestemmelsene som går fram av gjeldende pensjonsavtaler.

2.3 Innføring av avtrappingsregler

       I dag blir alders- og uførepensjonene fra pensjonsordningen til det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera i første omgang innvilget for en periode på inntil to år. Dersom pensjonistens helbredstilstand tillater det, er det en forutsetning at pensjonisten og Operaen hver for seg eller i fellesskap forsøker å finne ervervsmuligheter for pensjonisten innenfor et yrke som skulle ligge naturlig til rette for ham eller henne. Dersom dette ikke kan skje, gis det en ny pensjonsbevilgning.

       Det første naturlige trekk for den fratredende kunstneren og for Den Norske Opera er derfor å undersøke om det fins andre tilfredsstillende ervervsmuligheter for kunstneren. Når intensjonene om omplassering til andre stillinger ikke er blitt resultatet i den tiden ordningen har vart, skyldes det at det ikke er noe godt utvalg av ledige stillinger som kan karakteriseres som tilfredsstillende erverv, og at Operaen ikke har hatt forvaltningsressurser til oppfølgingen.

       Når det som her er nødvendig å gjennomføre fratredelser i så lang tid som 12 til 25 år før vanlig alderspensjonering, er departementet av den oppfatning at arbeidet med å få den enkelte over i annet erverv må kunne følges opp. En mulig måte å stimulere til dette på, er å innføre såkalte avtrappingsregler, for eksempel slik at full pensjon gis i et bestemt antall år, for deretter å bli noe redusert.

       Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at en ikke vil foreslå noen avtrappingsregler for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera i denne omgang. Avgjørende for dette synet er at en innføring av slike regler for kunstnerne ved Operaen vil innebære en forskjellsbehandling i forhold til de andre medlemmene i Statens Pensjonskasse som har særaldersgrenser. For disse medlemmene gjelder det ikke noen avtrappingsregler, og å innføre avtrappingsregler for kunstnerne ved Operaen vil da innebære en forskjellsbehandling som departementet har funnet å ikke kunne gå inn for.

2.4 Oppsatte pensjonsrettigheter - en endring i forhold til forslaget i Ot.prp.nr.69 (1996-1997)

       Det ble i Ot.prp.nr.69 (1996-1997) foreslått at det kunstneriske personalet skulle få en lovfestet rett til oppsatt pensjon i samsvar med pensjonslovens regler. Det vil si at en arbeidstaker med en oppsatt rettighet tidligst kan ta ut alderspensjon fra fylte 65 år, selv om stillingens aldersgrense skulle være lavere. Det ble da lagt til grunn at det kunstneriske personalet ikke har bestemmelser om rett til oppsatt pensjon.

       Imidlertid er det nå fast praksis ved Den Norske Opera at det blir gitt pensjon fra aldersgrensen selv om personalet ikke står i stilling til oppnådd pensjonsalder. Forslaget i Ot.prp.nr.69 (1996-1997) innebar dermed en innstramming i forhold til dagens praksis.

       Departementet opprettholder sitt syn på at kunstnerne ved Operaen som hovedregel skal følge de samme reglene som andre medlemmer i Statens Pensjonskasse. Det vil si at en oppsatt alderspensjon tidligst kan komme til utbetaling fra fylte 65 år.

       Departementet ser imidlertid at det kan være et problem at noen kunstnere med kort tid igjen til aldersgrensen kan være utslitt og derfor ha vanskeligheter med å oppfylle de kunstneriske kravene til stillingen uten at vedkommende er ufør. Det kan derfor være behov for å åpne for utbetaling av en oppsatt pensjon fra stillingens aldersgrense i stedet for at vedkommende tvinges til å fortsette fram til aldersgrensen. Departementet mener at en slik adgang bør kunne gis gjennom forskrifter gitt av Kongen, jf. forslagets § 6.

3. Økonomiske og administrative konsekvenser, ikrafttredelse

       Lovforslaget vil sett under ett ikke medføre merutgifter av økonomisk art. Det kan derimot få en viss innsparingseffekt.

       Departementet foreslår at lovforslaget trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Det forutsettes videre at gjeldende avtaler om pensjonsordning for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera opphører å gjelde fra det tidspunktet lovforslaget trer i kraft.

4. Komiteens merknader

Generelt

       Komiteen sier seg tilfreds med at Regjeringen nå har lagt fram forslag til lov om pensjonsordning for ballettdansere, sangsolister og korsangere som er ansatt ved Den Norske Opera. Forslaget innebærer at dagens pensjonsordning lovfestes og at administrasjonen av den overføres til Statens Pensjonskasse.

       Komiteen har merket seg at proposisjonen legger til grunn at staten har en direkte garantiforpliktelse i forhold til det kunstneriske personalet ved Operaen.

       Komiteen har også merket seg Regjeringens forslag om at det kunstneriske personalet ved Operaen skal få en oppsatt pensjonsrett samt at det foreslås en innstramming i den ordningen som alderspensjonene til det kunstneriske personalet ved Operaen blir inntektsprøvd etter.

       Komiteen har merket seg at Operaens ledelse klart har understreket nødvendigheten av å unngå en videre utsettelse av overføringen av pensjonsordningen ved Operaen til Statens Pensjonskasse.

Den budsjettmessige og administrative håndteringen av forpliktelsene til pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera

       Komiteen har merket seg at departementet har vurdert tre ulike alternativer når det gjelder den budsjettmessige og administrative siden av pensjonsordningen, men er kommet til at en overføring til Statens Pensjonskasse er det mest naturlige på bakgrunn av statens antatt juridiske forpliktelse til å dekke pensjonsutbetalingene. Komiteen er enig i dette.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at overføringen av pensjonsordningen til det kunstneriske personalet ved Operaen reguleres ved en egen lov og ser fordelene ved dette.

Endringer i dagens regelverk

       Komiteen viser til at det i årene som kommer forventes en økning i antall pensjonister i pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera og at Regjeringen av denne grunn ser behovet for å stramme inn ordningen for å kunne redusere utgiftene til pensjonsordningen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig i at det vil være behov for å stramme noe inn på den ordning som i dag gjelder for det kunstneriske personalet ved Operaen og er samtidig enig i at gjeldende aldersgrenser for det kunstneriske personalet beholdes. Disse er i stor grad i samsvar med tilsvarende aldersgrenser i andre land.

Inntektsprøving av alderspensjon

       Komiteen viser videre til de innvendinger som er kommet både fra de ansattes fagorganisasjon, Norsk musikerforbund og fra ledelsen ved Den Norske Opera mot de foreslåtte endringene. Dette gjelder særlig de foreslåtte regler for inntektsprøving som oppfattes som et inngrep i tariffestede rettigheter. Det hevdes bl.a. også at den foreslåtte ordning vil svekke incitamentet til å påta seg nye arbeidsoppdrag etter oppnådd pensjonsalder og derved hindre at den kompetanse pensjonerte kunstnere representerer kan komme til nytte f.eks. innenfor landets vokal- og ballettutdanning. I tråd med dette har de to høringsinstansene foreslått alternative løsninger i forhold til Regjeringens opplegg.

       Komiteen viser til at notatene og forslagene fra de to høringsinstansene har vært oversendt departementet til uttalelse og vil i denne sammenheng også vise til statsrådens svarbrev, datert 11. mars 1998 (jf. vedlegg 1).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at inntektsprøvingsregelen bare skal avkortes i forhold til inntekt som kunstneren mottar fra en virksomhet som er medlem i Statens Pensjonskasse eller fra en annen pensjonsordning som er med i overføringsavtalen.

       Flertallet vil påpeke at ballettdansere, sangsolister eller korsangere ved Den Norske Opera, som er alderspensjonert før denne loven trer i kraft, beholder de inntektsprøvingsregler de hadde før lovens ikrafttredelse. Dette samsvarer med reglene for inntektsprøving i lov om Statens Pensjonskasse, jf. § 2 i lovforslaget.

       Flertallet foreslår at § 5 utgår og viser for øvrig til overgangsreglene, jf. nåværende § 6.

Oppsatte pensjonsrettigheter

       Komiteen viser til at dagens pensjonsordning for det kunstneriske personalet ved Operaen ikke gir oppsatte pensjonsrettigheter og at Regjeringen i Ot.prp.nr.69 (1996-1997) foreslår en ordning med oppsatte pensjonsrettigheter på tilnærmet like vilkår som i lov om Statens Pensjonskasse. Det vil si at en arbeidstaker med en oppsatt rettighet tidligst kan ta ut alderspensjon fra fylte 65 år, selv om stillingens aldersgrense skulle være lavere. Dette gjelder de kunstnere som ved lovforslagets ikrafttredelse var ansatt i en lønnet stilling ved Den Norske Opera, og de kunstnere som heretter ansettes ved Operaen.

       Komiteen viser imidlertid til at Regjeringen i Ot.prp.nr.37 (1997-1998) konstaterer at det nå er fast praksis ved Den Norske Opera at det blir gitt pensjon fra aldersgrensen selv om personalet ikke står i stilling til oppnådd pensjonsalder. Regjeringen foreslår at det gjennom forskrift gis åpning for utbetaling av en oppsatt pensjon fra stillingens aldersgrense i tilfeller der kunstnere som har kort tid igjen til aldersgrensen kan være utslitt og derfor ha vanskeligheter med å oppfylle de kunstneriske kravene uten at vedkommende er ufør.

       Komiteen ser behovet for en slik ordning og slutter seg til forslaget i Ot.prp.nr.37 (1997-1998).

Forholdet til Grunnloven. Overgangsregler

       Komiteen viser til at advokat Hans Christian Monsen på oppdrag fra Norsk Musikerforbund har foretatt en vurdering der det antydes at lovforslaget kan være grunnlovsstridig. Advokatvurderingen er oversendt departementet som igjen har innhentet en utredning fra Justisdepartementet v/Lovavdelingen vedrørende forholdet til Grunnloven. Når det gjelder forholdet til om oppsatt pensjon og inntektsprøvingsbestemmelsene er en opptjent rettighet legger komiteen til grunn den grensedragningen som Lovavdelingen i Justisdepartementet har foretatt (jf. vedlegg 2).

       Komiteen finner det imidlertid nødvendig å tydeliggjøre i selve lovteksten at det ikke har vært Stortingets mening å gripe inn i etablerte rettigheter fra før loven trer i kraft. Dette synes nødvendig også ettersom formuleringen i merknadene til ikrafttredelsesbestemmelsen i § 7 på side 7 i Ot.prp.nr.69 (1996-1997) er upresis og egnet til å skape misforståelse med hensyn til hvilke overgangsordninger som gjelder.

       Komiteen foreslår derfor en presisering i § 6 (§ 7 i proposisjonens forslag):

« § 6 tredje og fjerde punktum skal lyde:

       Loven griper ikke inn i rettigheter opptjent før loven trer i kraft. Kongen kan gi nærmere overgangsregler. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i 1977 ble opprettet en særskilt pensjonsordning for ballettdansere og sangsolister ved Den Norske Opera. Når det nå foreligger forslag til endringer og bedringer i denne ordningen mener Sosialistisk Venstreparti at det er viktig å få til en ordning som også oppfattes som god av de gruppene den skal gjelde.

       Dette medlem viser til det notat som foreligger fra Norsk Musikerforbund. Lovforslagets § 4 om oppsatt pensjon blir kritisert for at det bl.a. vil bety en svekkelse av de opparbeidede rettigheter. Det blir påpekt at det nye kravet til minst 3 års medlemskap ikke fremstår som urimelig, men at de øvrige endringer derimot kan gi vesentlig dårligere vilkår for den enkelte kunstner enn den gjeldende ordning. Når det i tillegg påpekes at det ved en mulighet for lavere pensjon også kan skapes åpenbar usikkerhet om hvorvidt tidligere utbetaling vil bli innvilget eller ikke, mener dette medlem at dette er viktig å ta hensyn til. Hvis et resultat kan bli at flere utøvere som kunne hatt behov for å slutte før oppnådd pensjonsalder i stedet velger å bli i stillingen, til skade for både seg selv og arbeidsgiver, vil det være en uønsket utvikling. Den Norske Opera risikerer å ha mange utslitte dansere gående i karakterroller i flere år før pensjonsalder hvis det ikke blir mulig å slutte tidligere og likevel få den oppsatte pensjon ved fylte 41 år. Dette kan ikke være ønskelig verken for arbeidsgiver eller arbeidstakere.

       Dette medlem viser til det forslag Norsk Musikerforbund skisserer, og vil foreslå følgende endring av § 4:

« § 4 Beregning av pensjon skal lyde:

       Beregning av pensjon skal skje etter reglene i lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse, likevel slik at kravet til tjenestetid for full pensjon er 20 år for ballettdansere og 23 år for sangsolister og korsangere.

       For den som fratrer med rett til oppsatt pensjon, skal den oppsatte pensjonen beregnes på samme måte. Oppsatt pensjon kommer til utbetaling fra det tidspunkt vedkommende når stillingens pensjonsalder.

§ 5 annet ledd utgår. »

       Dette medlem vil også påpeke innvendingene som har kommet i forhold til lovforslagets bestemmelse om inntektsprøving. Det vises også her til notat fra Norsk Musikerforbund, hvor det påpekes at dagens pensjonsordning ikke medfører noen form for inntektsprøving av alderspensjonene, med unntak av de tilfeller hvor pensjonisten tilsettes i ny fast stilling ved Den Norske Opera.

       Dette medlem vil ut fra de foreliggende opplysninger og innvendinger mene at det er viktig med en styrking i forhold til lovforslagets § 5.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

« § 5 Inntektsprøving av alderspensjon skal lyde:

       For pensjonerte ballettdansere, sangsolister eller korsangere som inntrer i et nytt, fast tjenesteforhold ved Den Norske Opera i en hel eller redusert stilling, skal alderspensjonen ikke utbetales med et større beløp enn at den sammen med lønnen svarer til lønnen i den nye stillingen, når man legger til grunn den nye stillingens fulle lønn.

§ 5 og § 6 blir § 6 og § 7. »

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

§ 4 beregning av pensjon skal lyde:

       Beregning av pensjon skal skje etter reglene i lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse, likevel slik at kravet til tjenestetid for full pensjon er 20 år for ballettdansere og 23 år for sangsolister og korsangere.

       For den som fratrer med rett til oppsatt pensjon, skal den oppsatte pensjonen beregnes på samme måte. Oppsatt pensjon kommer til utbetaling fra det tidspunkt vedkommende når stillingens pensjonsalder.

§ 5 annet ledd utgår.

Forslag 2

§ 5 Inntektsprøving av alderspensjon skal lyde:

       For pensjonerte ballettdansere, sangsolister eller korsangere som inntrer i et nytt, fast tjenesteforhold ved Den Norske Opera i en hel eller redusert stilling, skal alderspensjonen ikke utbetales med et større beløp enn at den sammen med lønnen svarer til lønnen i den nye stillingen, når man legger til grunn den nye stillingens fulle lønn.

§ 5 og § 6 blir § 6 og § 7.

6. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å fatte følgende

§ 1. Hvem loven gjelder for

       Denne loven gjelder for ballettdansere, sangsolister og korsangere som er ansatt ved Den Norske Opera.

§ 2. Pensjonsordning

       Ballettdansere, sangsolister og korsangere er medlem i Statens Pensjonskasse, med de rettigheter og de plikter som følger av lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse, men med de unntakene som følger av loven her.

       Bestemmelsen her gjelder bare for den som er fast ansatt eller midlertidig ansatt for minst ett år, og som arbeider minst 50 prosent av arbeidstiden i en hel stilling.

§ 3. Aldersgrense og pensjonsalder

       Aldersgrensen er det tidspunktet når ballettdanserens, sangsolistens eller korsangerens ansettelse ved Den Norske Opera opphører uten oppsigelse. For ballettdansere er denne grensen lik utgangen av den sesongen når vedkommende fyller 41 år, mens den for sangsolister og korsangere er lik utgangen av den sesongen når vedkommende fyller henholdsvis 52 og 56 år. Kunstneren kan likevel fortsette i aktiv, lønnet tjeneste ved Den Norske Opera i inntil tre sesonger etter at aldersgrensen er nådd, når han eller hun og Operaen blir enige om det.

       Pensjonsalderen er det tidspunktet når ballettdanseren, sangsolisten eller korsangeren tidligst kan ta ut alderspensjon. For ballettdansere og sangsolister er denne alderen lik aldersgrensen, mens den for korsangere er lik utgangen av den sesongen når vedkommende fyller 53 år.

§ 4. Beregning av pensjon

       Beregning av pensjon skal skje etter reglene i lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse, likevel slik at kravet til tjenestetid for rett til full pensjon for den som står i stilling ved pensjonering, er 20 år for ballettdansere og 23 år for sangsolister og korsangere.

       For den som har rett til oppsatt pensjon, skal den oppsatte pensjonen utgjøre en så stor del av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den tjenestetiden vedkommende ville fått fra den dagen han eller hun ble medlem i pensjonsordningen og fram til aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 20 år for ballettdansere og 23 år for sangsolister og korsangere.

§ 5. Forskrifter

       Departementet kan gi utfyllende bestemmelser til §§ 2 til 4.

       Kongen kan gi forskrifter om utbetalingstidspunktet for oppsatt pensjon som avviker fra bestemmelsene i lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse.

§ 6. Ikrafttredelse. Overgangsregler

       Denne loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Den tiden ballettdanseren, sangsolisten eller korsangeren har vært omfattet av den tidligere avtalebaserte pensjonsordningen for det kunstneriske personalet ved Den Norske Opera, regnes som pensjonsgivende tjenestetid etter denne loven. Loven griper ikke inn i rettigheter opptjent før loven trer i kraft. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Vedlegg 1

Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen datert 11. mars 1998.

OT.PRP. NR. 69 (1997-1998) LOV OM PENSJONSORDNING FOR BALLETTDANSERE, SANGSOLISTER OG KORSANGERE VED DEN NORSKE OPERA

       Jeg viser til brev fra komiteen av 10. mars i år og til møte om saken samt 2 notater - fra Operaens ledelse og Norsk Musikerforbund.

       Det er 2 forhold som tas opp i notatene - inntektsprøving av pensjon og oppsatte rettigheter.

Inntektsprøvingen

       De forslag til inntektsprøving som er lagt frem er:

       Min vurdering av alternativ a) som er Regjeringens forslag, er at dette forslaget fremmer formålet med en tjenestepensjonsordning som er å kompensere for reelt inntektsbortfall fra den arbeidsgiver vedkommende pensjoneres fra og at tilleggsinntekter en person har utover pensjonen bør få konsekvenser for størrelsen av pensjonen. Dersom en person har full jobb og full pensjon bør det kunne skje en reduksjon av den pensjon tidligere arbeidsgiver yter. Konsekvensene av forslaget kan føre til at en kunstner som hadde biinntekter i tillegg til lønnen fra Operaen under yrkeskarrieren og som fortsatt vil ha disse inntekter i pensjonisttilværelsen, kan få redusert samlet inntekt. Disse inntekter vil nå være med i grunnlaget for inntektsprøving av pensjonen.

       Etter min vurdering av alternativ b) det alternativ som samsvarer med reglene for inntektsprøving av andre pensjonister i Pensjonskassen. Alternativet tar hensyn til at kunstneren kan ha biinntekt i tillegg til lønnen fra Operaen og at han eller hun opprettholder denne inntekten etter pensjonering. Dersom kunstneren tar seg annet arbeid i det offentlige, vil vedkommende på nytt bli medlem i en pensjonsordning og vil tjene opp ny pensjonsrettighet. Den løpende pensjon vil da etter dette alternativet bli redusert i forhold til lønn. Inntekt fra annen virksomhet eller kunstneriske oppdrag holdes utenfor.

       Både ledelsen i Operaen og Norsk Musikerforbund er opptatt av en egen inntektsprøving når den pensjonerte kunstner helt eller delvis blir tilsatt i ny stilling i Operaen, alternativ c). De ønsker en inntektsprøving i forhold til ny stillings lønn, slik at pensjon og lønn ikke overstiger den nye stillingens fulle lønn. Det vanlige er at inntekt utover pensjon inntektsprøves mot den inntekt eller pensjonsgrunnlag som danner utgangspunkt for beregning av pensjonen. Musikerforbundet er opptatt av at den nominelle lønnen i den stilling vedkommende ble pensjonert står stille i forhold til inntektsutviklingen slik at samlet pensjon og inntekt blir « lavere » enn den inntekt vedkommende ville hatt ved fortsatt engasjement. Etter min mening er dette tatt tilstrekkelig hensyn til i både alternativ a) og alternativ b). Pensjonen vil bli inntektsprøvet mot sluttlønn i tidligere stilling, men slik at denne blir G-regulert og på denne måte følger med i inntektsutviklingen.

       Ledelsen ønsker videre en særregel for pensjonister som tar tjeneste i hel eller delvis stilling i Operaen etter at aldersgrensen er nådd. De ønsker at pensjonen skal utbetales fullt ut, men at lønnen i stillingen blir redusert tilsvarende slik at lønn og pensjon utgjør det samme som full lønn i stillingen. Operaen begrunner en slik løsning med at de betaler en meget høy premie til Pensjonskassen (36 %) for å ha en tjenestepensjonsordning og mener derfor at de kan spare penger ved å kunne redusere på lønnen ved ny tilsetning av en pensjonist. Etter min mening vil dette være et nullsum spill, dersom det blir utbetalt mindre i pensjon enn det som er lagt til grunn ved beregningen av premien til pensjon vil dette få betydning for premiens størrelse. Premien blir aktuarielt beregnet.

       Når det gjelder alternativ d) som er ledelsens forslag til alternativ til forslag b. så er dette alternativet noenlunde likt med dagens regler for beregning og inntektsprøving av avtalefestet pensjon. AFP. Alternativet vil på grunn av skatteregler m.v. kunne føre til at pensjon og inntekt samlet blir større enn de inntekter kunstneren hadde før pensjonering.

Oppsatte rettigheter

       Musikerforbundet tar opp forholdet til den brøk en oppsatt rettighet skal beregnes mot. De legger fram forslag om at nevneren i brøken alltid skal være 20 år for ballettdansere og 23 år for sangere. En oppsatt rettighet oppstår når en kunstner slutter i Operaen før aldersgrensen. Pensjonen skal da beregnes i forhold til den tid vedkommende har hatt ved Operaen og i forhold til den tid vedkommende ville fått dersom han eller hun sto i stilling fram til aldersgrensen. Musikerforbundets forslag vil innebære at en kunstner som startet karrieren med mer enn 20/23 år igjen til aldersgrensen vil kunne oppnå en økonomisk fordel ved å slutte før aldersgrensen. Vedkommende vil få full alderspensjon og vil ha fordelen med å kunne ta seg annet arbeid i de siste årene før aldersgrensen uten at dette fører til lavere pensjon. Forslaget vil dessuten kunne få innvirkning på størrelsen av den premie Operaen betaler til Pensjonskassen og en slik regel vil heller ikke være i samsvar med reglene om oppsatt pensjon i Pensjonsloven.

Vedlegg 2

Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, statsråden, til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 27. april 1998

Ot.prp.nr.37 (1997-1998) om pensjonsordning for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera

       Jeg viser til mitt brev av 20. april 1998 til komiteen der jeg bl.a opplyste at forholdet mellom tariffavtale og Grunnloven ble utredet av Justisdepartementet, Lovavdelingen.

       Utredningen er nå oversendt departementet og jeg oversender denne til komiteen til orientering.

Undervedlegg 1. 20. april 1998

STORTINGETS BEHANDLING AV OT.PRP. NR. 37 (1997-1998) - ANMODNING OM JURIDISK UTREDNING

       Vi viser til brev 31. mars 1998.

       Arbeids- og administrasjonsdepartementet har bedt om en juridisk utredning om to spørsmål knyttet til regjeringens lovforslag om pensjonsordning for det kunstneriske personalet ved Den norske Opera, framsatt i Ot.prp.nr.37 (1997-1998), jf Ot.prp.nr.69 (1996-1997).

       Spørsmålene er om forslaget om utsettelse av utbetalingstidspunktet for oppsatte alderspensjoner og forslaget om innstramming av reglene om inntektsprøving av alderspensjonene, kan innebære et inngrep i etablerte rettigheter som vil være i strid med grunnloven § 97.

       Arbeids- og administrasjonsdepartementet ber også om Lovavdelingens generelle syn på hvilken adgang det er til å gripe inn i en tariffavtale via lovveien. Enkelte hovedpunkter i den forbindelse vil følge av drøftelsen under punkt 1 nedenfor.

       De oversendte dokumenter følger vedlagt i retur.

1. Generelt

       Utgangspunktet som følger av grunnloven § 97, er at en ny lov ikke vil kunne gripe inn i rettigheter som er ervervet før loven trådte i kraft. Spørsmålene her er i hvilken grad det er etablert en slik uangripelig rett til

       Gjennom plenumsdommene i Høyesterett i 1996 ble det tatt stilling til flere grunnleggende spørsmål knyttet til trygderettigheters grunnlovsvern. Disse dommene var imidlertid knyttet til folketrygdloven. Det må legges til grunn at rettigheter som bygger på avtale, har et mer omfattende vern etter grunnloven § 97 enn rettigheter som bygger på folketrygdloven. I « statspensjonistdommen », Rt-1962-332 , ble det lagt til grunn at statspensjonistene hadde en økonomisk særrett til pensjon. I plenumsdommen i Rt-1996-1415 (på s 1426) uttaler flertallet at det er nærliggende å forstå statspensjonistdommen slik at den « økonomiske særrett » det i dommen ble lagt til grunn at statspensjonen var, nettopp var begrunnet i at pensjonsrettighetene i det tilfellet var en del av arbeidsavtalen.

       For rettigheter som bygger på avtale, er utgangspunktet likevel at partene ikke er beskyttet mot at nye lover begrenser eller opphever deres rettigheter lenger enn de er beskyttet mot oppsigelse av avtalen fra den annen part, jf Andenæs, Statsforfatningsrett 8. utgave 1998 s 414-415.

       Bestemmelser om pensjon finnes i hovedtariffavtalen for Norsk teater- og orkesterforening. Denne henviser videre til pensjonsavtalene for sangsolister, dansere og korsangere ved Den norske Opera, slik at disse avtalene må anses som en del av tariffavtalen. Hovedtariffavtalen for Norsk teater- og orkesterforening er tidsbegrenset. Når avtalen opphører på et bestemt tidspunkt, vil det i utgangspunktet også kunne gis en lov som forandrer pensjonsreglene fra dette tidspunktet.

       Opphør eller endring av en gjeldende tariffavtale vil likevel ikke føre til at opptjente pensjonsrettigheter faller bort. For så vidt kan det sees som en ettervirkning av en tariffavtale som gir pensjonsrettigheter, at det gjennom avtalen er etablert individuelle rettigheter til opptjent pensjon (sml Høyesteretts dom i Rt-1996-1218 , som gjaldt andre forhold enn pensjon).

       En annen mulig synsvinkel vil være at det følger av pensjonsrettighetenes natur at de har fremtidig virkning som må være uavhengig av om selve tariffavtalen opphører eller endres.

       Når man gjennom endring eller opphør av tariffavtale ikke kan gripe inn i opptjente pensjonsrettigheter, må det legges til grunn at man også ved ny lovgivning må respektere opptjente pensjonsrettigheter. Et slikt utgangspunkt er også lagt til grunn i utredningen om lov om foretakspensjon, NOU 1998:1 . Utvalget uttaler bl a følgende om forholdet mellom utvalgets lovforslag og eksisterende tjenestepensjonsordninger ( NOU 1998:1 s 152):

       Utvalget understreker samtidig at de ansattes rettigheter i forhold til arbeidsgiveren i utgangspunktet vil følge av arbeidsavtalen mellom disse.

2. Retten til utbetaling av oppsatte alderspensjoner

2.1 Kan den etablerte praksis for utbetaling av oppsatt pensjon anses som en rettslig bindende tarifforpliktelse?

       Pensjonsavtalene har ingen regler om rett til oppsatt pensjon for arbeidstakere som fratrer stillingen ved Operaen før aldersgrensen som gjelder for stillingen. Det er imidlertid opplyst at det har vært fast praksis å utbetale pensjon i slike tilfelle.

       Hvorvidt en slik praksis kan gi grunnlag for rettigheter på linje med det som følger av tariffavtalen, må betegnes som tvilsomt. Utgangspunktet må være at det skal mye til for å tillegge en praksis så stor vekt at den likestilles med en formell avtale.

       Vi har for vår del ikke tilstrekkelige opplysninger til å ta stilling til om den etablerte praksis for tilståelse av oppsatt pensjon har en slik karakter at den må likestilles med en rett etter tariffavtalen. Vi må derfor nøye oss med å peke på enkelte momenter som vil være av betydning for vurderingen av dette spørsmålet.

       Et vesentlig moment vil være hvordan partene har oppfattet den rettslige situasjonen. Dersom partene har hatt en felles oppfatning, vil denne som utgangspunkt måtte være avgjørende.

       Det følger av dokumenter som er gjort kjent for oss, at arbeidsgiversiden, i alle fall i de første årene etter at den første pensjonsavtalen ble inngått i 1977, var fullt på det rene med at avtalen ikke omfattet rett til oppsatt pensjon. Likevel har det altså, etter det som er opplyst, være en fast praksis å utbetale slik pensjon. Vi mangler opplysninger om dette er skjedd på grunnlag av en oppfatning om at man har vært rettslig forpliktet til slik utbetaling.

       Vi mangler også opplysninger om hvordan arbeidstakersiden har oppfattet situasjonen. Dersom man fra denne siden hele tiden har vært klar over at rett til oppsatt pensjon ikke fulgte av avtalen, og har oppfattet det slik at ytelse av oppsatt pensjon var basert på velvillighet fra arbeidsgivers side, synes det klart at det ikke kan være etablert noen rettighet som kan likestilles med bestemmelse i tariffavtalen.

       Situasjonen kan være annerledes dersom man har oppfattet det slik at arbeidsgiveren reelt har påtatt seg en forpliktelse, selv om denne ikke er tatt inn i tariffavtalen. Det kan imidlertid hevdes at dersom man har ment at det eksisterer en slik rettighet, kunne man ha tatt initiativ til at en bestemmelse om dette ble tatt inn i tariffavtalen.

       Samtidig kan det hevdes at rett til oppsatt pensjon fremstår som en naturlig del av en pensjonsordning, og at det derfor er naturlig å oppfatte det slik at den foreliggende ordningen også omfatter rett til oppsatt pensjon. Det kan i den forbindelse også vises til at arbeidstakere har betalt faste innskudd til pensjonsordningen. På den annen side kan det hevdes at en slik « naturlig rett » til oppsatt pensjon også må anses å gjelde rett til utbetaling ved en « ordinær » pensjonsalder, og ikke rett til utbetaling allerede fra den særlig lave pensjonsalderen som gjelder ved Den Norske Opera. Det kan i denne forbindelse nevnes at det foreliggende lovforslaget nettopp innebærer rett til oppsatt pensjon fra fylte 65 år.

2.2. Virkningen av lovforslaget

       Lovforslaget går ut på at oppsatt pensjon som hovedregel skal komme til utbetaling etter de alminnelige regler som gjelder for pensjon fra Statens pensjonskasse, dvs. først når arbeidstakeren fyller 65 år.

       I Arbeids- og administrasjonsdepartementets brev legges det til grunn at forslaget i proposisjonen innebærer at de foreslåtte lovreglene om oppsatt pensjon skal gjelde for alle som blir pensjonert etter at loven er trådt i kraft. Vi kan ikke umiddelbart se at det følger direkte av lovforslaget. Etter vårt syn må det imidlertid være klart at en lovregulering ikke kan få virkning for den som allerede er tilstått oppsatt pensjon, enten denne tilståelsen anses basert på velvillighet fra arbeidsgiverens side eller på en fast rettighet.

       Dersom ytelse av oppsatt pensjon anses basert på velvillighet fra arbeidsgiverens side, vil det være på det rene at lovens regler om oppsatt pensjon vil kunne anvendes for alle som ennå ikke er tilstått pensjon når loven trer i kraft.

       Dersom man legger til grunn at den etablerte praksis for tilståelse av oppsatt pensjon fra stillingens pensjonsalder har en slik karakter at den må likestilles med en rett etter tariffavtalen, antar vi at det er tale om en rett som har karakter av en opptjent rettighet. Vi antar at en konsekvens av dette må være at en lovregulering bare gjøres gjeldende for opptjening som skjer etter at loven er trådt i kraft.

       Arbeidstakere som ennå ikke har nådd pensjonsalderen når loven trer i kraft, må i så fall anses å ha opparbeidet visse rettigheter til oppsatt pensjon. Etter de gjeldende avtalene gis full alderspensjon etter henholdsvis 20 og 23 års tjenestetid. Hvis arbeidstakeren ikke har full tjenestetid, avkortes pensjonen forholdsmessig etter tjenestetiden. Vi antar, under den forutsetning som presisert ovenfor, at dersom man innfører regler om oppsatt pensjon i samsvar med forslaget i proposisjonen, må det likevel utbetales oppsatt pensjon til tidligere arbeidstakere som når de aktuelle aldersgrensene. Vi antar at en slik pensjon må regnes på grunnlag av det antall tjenesteår som en arbeidstaker har vært ansatt ved Operaen forut for lovens ikrafttredelse. Vi nevner for ordens skyld at oppsatt pensjon vil kunne være gjenstand for inntektsprøving etter de ellers gjeldende regler.

3. Innstramming av reglene som alderspensjonene fra Operaen blir inntektsprøvd etter

       Etter de nå gjeldende pensjonsavtalene skal alderspensjonen bare reduseres dersom pensjonisten får fast stilling ved Den Norske Opera. Inntekt fra andre arbeidsgivere enn Den Norske Opera reduserer ikke pensjonen.

       Etter lovforslaget er hovedregelen at pensjonen skal reduseres med 50 % av all inntekt som overstiger folketrygdens grunnbeløp fra arbeidstakeren når aldersgrensen og fram til fylte 60 år. Fra det tidspunktet arbeidstakeren fyller 60 år vil bare arbeid i virksomhet som har pensjonsordning i Statens pensjonskasse påvirke pensjonen. Det er foreslått en særregel i § 5 annet ledd som medfører at de ny reglene om inntektsprøving ikke skal gjelde for arbeidstakere som allerede er alderspensjonert før lovens ikrafttredelse.

       Det som kan gi grunn for tvil, er om de nye reglene om inntektsprøving kan gjøres gjeldende for arbeidstakere som er ansatt før lovens ikrafttredelse og ikke allerede er pensjonert. Spørsmålet vil være om arbeidstakernes opptjening av pensjon også omfatter en rett til å motta pensjonen uavkortet selv om arbeidstakeren samtidig oppebærer andre inntekter.

       Lovforslaget må sies å innebære en moderat form for inntektsprøving. De foreslåtte reglene svarer i det vesentlige til reglene om inntektsprøving som finnes i folketrygdloven § 19-6 og også til de reglene om inntektsprøving som gjaldt for de aktuelle pensjonsordningene fram til 1986.

       Etter vårt syn vil slike regler om inntektsprøving ikke berøre det man kan kalle « kjernen » mht opptjening av pensjonsrettigheter. Selve retten til pensjon blir ikke berørt av en ordning med inntektsprøving. Dersom pensjonisten ikke oppnår andre inntekter, vil opptjent pensjon komme til utbetaling fullt ut. Vi ser det slik at en innstramming av reglene om inntektsprøving vil være noe annet enn et inngrep i en egentlig pensjonsrettighet.

       Etter vårt syn kan de gjeldende avtalene heller ikke sies å gi arbeidstakerne noen sikker forventning om å kunne motta pensjonen uavkortet etter stillingens aldersgrense. De någjeldende avtalebestemmelsene om avkortning ble innført i 1986. Fram til dette tidspunkt gjaldt det inntektsprøvingsbestemmelser som i stor grad svarer til det som nå er foreslått. Pensjonsavtalene inneholder også en bestemmelse om at pensjonene i første omgang skal bevilges for et tidsrom av inntil to år. I løpet av denne perioden er forutsetningen at pensjonisten og Den Norske Opera skal engasjere seg for å finne nytt erverv til arbeidstakeren. Selv om denne bestemmelsen synes å være tolket slik at den ikke har direkte virkning for arbeidstakerens rett til pensjon, gir den likevel et signal om at det er et primært siktemål at arbeidstakeren skal ha et lønnet arbeid også etter oppnådd pensjonsalder. I sammenheng med dette framstår det heller ikke urimelig med visse regler om inntektsprøving.

       Vi antar etter dette at de foreslåtte reglene om inntektsprøving i lovforslaget § 5 ikke vil være i strid med forbudet mot tilbakevirkende lover i grunnloven § 97.