Departementet legger i Ot.prp.nr.8 (1997-1998) jf. Ot.prp.nr.78 (1996-1997) frem forslag til endringer både i film- og videogramloven og i straffeloven § 382. Endringer i film- og videogramloven har vært ønsket av Stortinget og i St.meld. nr. 32 (1992-1993) « Media i tida » forslår departementet en vurdering av loven. Slike vurderinger kom også frem i Regjeringens handlingsplan mot vold i billedmedier, som ble lagt frem i 1995.

       I den tiden nåværende lov om film og videogram av 15. mai 1987 nr. 21 har virket har det utviklet seg en rekke andre former for distribusjon av levende bilder enn det som reguleres i ovennevnte lov. Regjeringen mener det er viktig å utforme reglene slik at den teknologiske utviklingen ikke er avgjørende for hva som omfattes av loven.

Nærmere om forslaget

Kriterium for forbud - lov om film og videogram § 4 og § 7

       I dag er det ulike kriterier for hva som blir regnet som pornografi og ulovlig vold i film og videogram alt etter om det gjelder fremvisning i næring, omsetning (salg eller utleie) i næring, eller fremvisning i fjernsynssendinger.

       Når det gjelder voldsskildringer foreslår departementet å erstatte « forråande » og « moralsk nedbrytande » i film- og videolova § 4 og § 7 med en henvisning til straffeloven § 382.

       Forslaget vil ikke føre til en liberalisering i forhold til det som gjelder i dag (jf. 2.3.4.). Regjeringen foreslår videre å ta ut kriteriet « strir mot lov » fra film- og videoloven, slik at Statens filmtilsyn bare skal ta hensyn til skildringer av voldelig og pornografisk karakter.

Vold i billedmedia - straffeloven § 382

       Straffeloven § 382 forbyr omsetning av film eller videogram i næring der det i underholdningsøyemed er gjort utilbørlig bruk av grove voldsskildringer. Paragrafen gjelder i dag ikke for offentlig fremvisning av film eller videogram.

       Regjeringen forslår at § 382 bør utvides til å omfatte alle media og andre utbredelsesmåter enn utgivelse, salg og utleie; at paragrafen skal gjelde offentlig fremvisning og at voldskriteriet fra lov om film og videogram § 4 skal legges til grunn i § 382 i straffeloven.

Klage over vedtak i Statens filmtilsyn

       Det er i dag anledning til å klage over enkeltvedtak som gjelder registrering av videogram etter film- og videogramloven § 10. Det er ikke anledning til å påklage de vedtak Statens filmtilsyn gjør etter film- og videogramloven § 4 og § 5 om fremvisning av film i næring.

       Departementet vil holde fast ved denne klagemuligheten og foreslår at Barneombudets klagehjemmel bør fastsettes direkte i loven. Regjeringen foreslår ikke klagerett for andre enn Barneombudet og distributøren.

Kommunalt løyve

       Loven om film og videogrammer har regler om løyve for omsetning av videogram. Dette er først og fremst et kontrollpolitisk virkemiddel, men har også kulturpolitiske konsekvenser.

       I forbindelse med de kontrollpolitiske virkemidlene foreslår departementet at § 2 i film og videogramloven gir kommunene hjemmel til å nekte eller trekke tilbake løyve også for brudd på straffeloven § 211 (gjelder i dag ikke for film- og videogram som Statens filmtilsyn ved forhåndskontroll har godkjent til fremvisning eller omsetning) eller § 382. Det foreslås også å fastsette en lovfestet hjemmel for kommunene til å drive kontroll. En aldersgrense på 18 år for omsetning av film eller videogrammer blir også foreslått. Som kulturpolitisk virkemiddel foreslår departementet at kommunene skal kunne fastsette regler for bredde i utvalget, både hva angår aldersgrupper og sjanger. Departementet vurderer at den begrensede frihet for kommunene til å fastsette vilkår for omsetning ikke vil være i strid med EØS-reglene.

Registreringsordningene

       Etter gjeldende regler er det bare den som er registrert som importør eller produsent i et eget register i Statens filmtilsyn som kan få registrert et videogram for omsetning i næring.

       Regjeringens forslag om å oppheve registrering for forhandler og importører/produsenter og isteden registrere distributørene i tilknytning til registrering av det enkelte videogrammet, innebærer at kravet om en ansvarlig distributør i Norge faller bort. Dette betyr at man ikke kan iverksette straffesanksjoner mot de som distribuerer ulovlige videogram med registreringsmerke på det norske markedet fra andre EØS-land, noe som betyr en svekkelse av kontrollen når det gjelder innhold og avgift. Regjeringen peker på behovet for å ta hensyn til dette i den nærmere utformingen av registrerings- og merkeordningen.

Merking av videogram

       Det er i dag obligatorisk merking av alle videogram som blir omsatt i næring. Merkingen kan skje enten ved klistremerke eller ved trykking. Klistremerke blir levert av Statens filmtilsyn når videogrammet blir registrert. Trykking innebærer godkjenning fra EAN (European Article Numbering)-Norge før det søkes løyve fra Statens filmtilsyn om å trykke merket.

       Dersom man skulle gi distributører i utlandet rett til å trykke merke vil man ikke kunne kontrollere disse på samme måte som de norske. Regjeringen vurderer derfor at det kun er en ordning med klistremerke som kan opprettholde den nødvendige kontrollen, samtidig som dette ikke diskriminerer mellom norske og utenlandske distributører, slik EØS-avtalen krever.

Avgift til Norsk kino- og filmfond

       Etter gjeldende lov skal det betales en avgift til Norsk kino- og filmfond (NKFF) på 2,5 % av brutto omsetning ved fremvisning, utleie og salg av film og videogrammer.

       Regjeringen foreslår at avgiften til NFKK skal betales som en fast kronesum gjennom merket på hvert videogram. Dette vil lette innkrevingen av avgiften fordi den kreves inn fra distributør og ikke den enkelte forhandler. Det innebærer også administrative forenklinger i NKFF. Inntekten til fondet skal bli den samme som i dag.

Obligatorisk forhåndskontroll av videogram for omsetning

       I gjeldende lov har man ikke forhåndskontroll av videogram for salg eller utleie, men alle videogram som skal omsettes må registreres i Statens filmtilsyn, som kan forhåndskontrollere om det foreligger mistanke om at videogrammet inneholder ulovlige scener.

       Regjeringen foreslår ikke å innføre obligatorisk forhåndskontroll av videogram, men legger til grunn at kontrollen Statens filmtilsyn driver, må økes, bl.a. ved å kontrollere at videogram er merket.

Administrative og økonomiske konsekvenser

       De administrative og økonomiske konsekvensene av lovforslaget er først og fremst knyttet til økt kontroll, omleggingen av merkeordningen og av avgiften til Norsk kino- og filmfond og til innføringen av klagenemnd for vurdering av enkeltvedtak til filmtilsynet.