4.1 Sammendrag

       Departementets forslag om særregler for den skattemessige behandlingen av leie av flyttbare produksjonsinnretninger vil sørge for en skattemessig likebehandling av leie og eie av flyttbare innretninger. Forslaget antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser.

       Departementets forslag om endringer i uttaks- og realisasjonsbeskatningen antas heller ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser. De fleste overdragelser av installasjoner har hittil skjedd i forbindelse med overdragelse av utvinningstillatelser og har da blitt underlagt en såkalt § 10-behandling. De endrede reglene for uttaks- og realisasjonsbeskatning vil derfor bare ha betydning i en framtidig situasjon med økt salg og kjøp av flyttbare installasjoner.

       Den foreslåtte særordningen for skattemessig behandling av leie av flyttbare produksjonsinnretninger er ligningsadministrativt komplisert, og vil medføre økt arbeid for ligningsmyndighetene. Omfanget av merarbeidet vil avhenge av i hvilken grad forskriften blir benyttet. Fram til i dag har det ikke vært vanlig å benytte flyttbare produksjonsinnretninger på norsk sokkel. Dette antas imidlertid å endre seg i tiden framover.

       De øvrige forslagene i proposisjonen antas ikke å ha administrative konsekvenser av vesentlig betydning.

4.2 Komiteens merknader

       Komiteen har lagt vesentlig vekt på at endringene i petroleumsbeskatningen ikke skal gi negative provenymessige virkninger. Komiteen viser i denne sammenheng til finansministerens brev 21. januar 1998 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe hvor det bl.a. heter:

« Hovedhensikten med forslagene har vært å få et mer nøytralt skattesystem. Forslagene innebærer innføring av en særordning for den skattemessige behandlingen av leie av flyttbare produksjonsinnretninger, samt visse endringer i uttaks- og realisasjonsbeskatningen. Forslaget innebærer at leie av flyttbare produksjonsinnretninger i skattemessig forstand skal behandles som om det var leietaker som eide innretningen. På denne måten oppnår en skattemessig likebehandling av eie og leie av flyttbare produksjonsinnretninger, noe som kan øke bruken av leie noe. Det antas ikke at denne endringen vil gi vesentlige provenymessige effekter.

De aller fleste produksjonsinnretninger på norsk sokkel er faste installasjoner. Omsetning av slike installasjoner har hittil skjedd i forbindelse med overdragelse av andel i utvinningstillatelse, og er underlagt behandling etter petroleumsskatteloven § 10. Bestemmelsen innebærer at en slik overdragelse ikke skal ha skattemessig virkning for staten. Kjøp og salg av flyttbare produksjonsinnretninger er ikke underlagt en slik § 10-behandling, og foreløpig har det heller ikke forekommet kjøp og salg av slike innretninger. Endringene i uttaks- og realisasjonsbeskatningsreglene vil derfor ikke få noen provenymessig betydning i forhold til dagens situasjon. I framtiden antas det å bli mer vanlig å benytte flyttbare produksjonsinnretninger. Uten de foreslåtte endringene i uttaks- og realisasjonsbeskatningen er det derfor sannsynlig at det vil oppstå et provenytap i forhold til § 10-behandlingen ved overdragelse av faste installasjoner som har vært vanlig til nå. »

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin særmerknad under avsnitt 2.2.