1. Innledning og bakgrunn m.v.

1.1 Sammendrag

       Det fremmes i Ot.prp.nr.36 (1997-1998) forslag til enkelte endringer i petroleumsbeskatningen. For det første foreslås det særregler for den skattemessige behandlingen av leie av flyttbare produksjonsinnretninger på kontinentalsokkelen. Videre foreslås enkelte endringer i uttaks- og realisasjonsbeskatningen.

       Det er i proposisjonen gjort nærmere rede for bakgrunnen for forslagene og gjeldende regler for den skattemessige behandlingen av driftsmidler i særskattepliktig virksomhet.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Gard Folkvord, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, tar redegjørelsen til etterretning.

2. Forslag om særregler for den skattemessige behandlingen av leie av flyttbare produksjonsinnretninger på kontinentalsokkelen

2.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at et oljeselskap som leier en flyttbar produksjonsinnretning under visse vilkår vil bli behandlet som eier i skattemessig forstand, selv om oljeselskapet reelt sett ikke er å anse som eier av vedkommende driftsmiddel.

       Departementets forslag innebærer at oljeselskapene ikke får skattemessig fradrag for leiebeløpet, men at en i stedet behandler leieforholdet som om det skjer et kjøp ved leieperiodens begynnelse og et salg ved leieperiodens slutt. Det innebærer at det må fastsettes en inngående « markedsverdi » (fiktiv kjøpesum) ved leieperiodens begynnelse. Denne verdien danner grunnlag for en beregning av et skattemessig fradrag for « avskrivninger », « friinntekt » og « gjeldsrenter » hos oljeselskapene. Det må videre fastsettes en utgående « markedsverdi » (fiktiv salgssum) ved opphør av leieperioden, som skal danne grunnlaget for beregningen av en skattemessig « gevinst » som oljeselskapene må inntektsføre etter de ordinære reglene. I tillegg må en sette opp et fiktivt gjeldsforhold, der en må gjøre antakelser om hvilken gjeldsgrad oljeselskapene ville ha valgt dersom de selv skulle finansiert kjøp av innretningen, hvilken avdragsprofil denne gjelden ville ha hatt, samt hvilken gjeldsrente oljeselskapene ville ha betalt.

       De reglene som foreslås om skattemessig behandling av leie av flyttbare produksjonsinnretninger er relativt tekniske og detaljerte. Departementet foreslår derfor at særreglene ikke tas inn i petroleumsskatteloven, men at det i stedet gis en generell lovbestemmelse om at leietaker kan kreve særskilt skattemessig behandling ved leie av flyttbar produksjonsinnretning. Videre foreslås det at departementet i loven gis fullmakt til å gi utfyllende regler i forskrift.

       Det vises til forslag i proposisjonen til ny § 3 bokstav i) i petroleumsskatteloven, samt proposisjonens vedlegg 1 Utkast til forskrift om skattemessig behandling av leie og av flyttbar produksjonsinnretning på kontinentalsokkelen.

       Det foreslås at forslag til ny § 3 bokstav i) i petroleumsskatteloven og utkast til forskrift om skattemessig behandling av leie av flyttbare produksjonsinnretninger på kontinentalsokkelen trer i kraft med virkning for leieavtaler inngått fra og med 1. januar 1997.

       Det er i avsnitt 3.3.2 i proposisjonen gjort nærmere rede for de foreslåtte vilkårene for at forskriften skal komme til anvendelse.

Skattemessig fradrag for avskrivninger og friinntekt

       For at leie av tilsvarende innretning skal behandles på samme måte som eie, må det beregnes avskrivninger og friinntekt med utgangspunkt i en antatt kostpris på oljeselskapets hånd.

       Departementet foreslår at en ved fastsettelse av kostprisen tar utgangspunkt i en sjablonregel. Det foreslås at grunnlaget for beregning av avskrivninger og friinntekt settes til opprinnelig kostpris på utleiers hånd redusert med 4 % lineære avskrivninger pr. år, i tråd med forskrift av 8. februar 1993 nr. 95 til skatteloven § 44 B-3.

       Departementet har videre kommet til at det bør være en viss adgang til å kreve at markedsverdien legges til grunn, men at regelen av ligningsadministrative hensyn bør begrenes. Det vil normalt være skattyter som er nærmest til å skaffe informasjon om markedet for utleie av tilsvarende innretninger m.v. Departementet foreslår derfor at det stilles et skjerpet krav til sannsynliggjøring for det tilfellet at skattyter krever markedsverdien lagt til grunn, slik at dette bare godkjennes dersom markedsverdien utvilsomt avviker fra grunnlaget fastsatt etter sjablonregelen. De samme hensyn gjør seg ikke gjeldende for den motsatte situasjon - at ligningsmyndighetene krever lagt til grunn en annen markedsverdi enn det sjablonmessig fastsatte grunnlaget. Ligningsmyndighetene vil normalt ikke ha den samme mengde av informasjon om markedspriser m.v. som selskapene, og det foreligger derfor etter departementets oppfatning ikke grunnlag for å skjerpe kravet til sannsynliggjøring i disse tilfellene. Departementet foreslår derfor at ligningsmyndighetene kan legge en annen markedsverdi til grunn i de tilfeller hvor det er alminnelig sannsynlighetsovervekt for at markedsprisen avviker fra grunnlaget fastsatt etter sjablonregelen.

       Dersom det viser seg at den sjablonmessige avskrivningssatsen systematisk over- eller undervurderer faktisk økonomisk verdifall, vil departementet vurdere å endre satsen.

       Departementet foreslår at det året leieforholdet påbegynnes legges til grunn som starttidspunkt for avskrivninger og friinntekt etter særreglene i forskriften. Likeledes foreslår departementet at dette tidspunktet skal være avgjørende ved fastsettelse av beregningsgrunnlaget for avskrivninger og friinntekt.

       Dersom påkostninger betales av leietaker, foreslår departementet at de behandles etter de alminnelige reglene. Det innebærer at oljeselskapet kan få fradrag for avskrivninger og friinntekt etter petroleumsskatteloven § 3 b og § 5, dersom selskapet i skattemessig forstand anses som eier av påkostningen.

       Det foreslås at påkostninger som er betalt av utleier, ikke omfattes av forskriften, jf. § 1 fjerde ledd i utkast til forskrift. Det innebærer at påkostningen ikke påvirker den fastsatte kostprisen for innretningen, samt antatt gjeld m.v. Samtidig behandles ikke en eventuell økning av leiebetalingene etter bestemmelsene i forskriften, men kan utgiftsføres av oljeselskapet som driftsutgift etter de alminnelige regler.

       Hvis påkostningen derimot er lagt til grunn ved leieforholdets påbegynnelse, slik at den påvirker leiebetalingene, og kan medtas ved fastsettelse av kostpris, vil den behandles etter forskriftens regler på vanlig måte. I andre tilfeller kan en vesentlig ombygging medføre at det opprinnelige kontraktsforholdet endres i så betydelig grad at en finner det naturlig å avslutte dette og i stedet inngå ny leiekontrakt med endrede betingelser. I så fall kan dette tilsi at det gjennomføres et skattemessig realisasjonsoppgjør ved avslutning av kontraktsforholdet, og at det deretter foretas en ny behandling av den reviderte leiekontrakten som ny « investering ».

       Det vises til § 3 i utkast til forskrift.

Grunnlaget for beregning av gjeldsrenter - fastsettelse av gjeld

       For å beregne antatte årlige rentekostnader hos oljeselskapet som om dette hadde eid innretningen selv, må det fastsettes et fiktivt gjeldsforhold. Dette gjeldsforholdet må igjen være basert på en fiktiv kostpris, en antatt gjeldsgrad ved finansieringen og en antatt avdragsprofil.

       Ved fastsettelsen av størrelsen på gjelden er det rimelig å ta utgangspunkt i den samme kostprisen som danner grunnlag for avskrivninger og friinntekt. Denne kostprisen må imidlertid justeres med en antatt gjeldsgrad ved finansieringen. For å få en enkel og praktikabel regel foreslår departementet at gjeldsgraden settes til 80 % av den nevnte kostprisen for innretningen.

       For å beregne de årlige rentekostnadene, må det videre fastsettes en antatt avdragsprofil.

       Etter departementets oppfatning kan det være en rimelig og hensiktsmessig løsning at de årlige avdragene fastsettes ved å dele opp leiebetalingene i en rentekostnadsdel og en avdragsdel. Den beregnede rentekostnadsdelen kommer til fradrag ved ligningen etter petroleumsskatteloven § 3 d. Avdragsdelen framkommer ved å redusere de faktiske leiebetalingene med den beregnede rentekostnadsdelen. Størrelsen på gjelden neste år fastsettes ved å trekke avdragsdelen fra den fastsatte gjelden for inneværende år.

       Departementet foreslår etter dette at de årlige rentekostnadene beregnes på grunnlag av opprinnelig fastsatt gjeld fratrukket summen av avdragsdelene av leiebetalingene for foregående år.

       Det vises til § 4 i utkast til forskrift.

Rentesats

       Departementet foreslår at rentekostnadene i henhold til forskriften beregnes på grunnlag av en normrente fastsatt av Finansdepartementet. Normrenten skal gjenspeile den faktiske gjennomsnittlige lånerenten et « normalt » oljeselskap har stått overfor i inntektsåret. Det foreslås derfor at normrenten fastsettes i forskrift etterskuddsvis.

       OLF/Norret har i sin høringsuttalelse foreslått at normrenten bør defineres ved å knytte rentesatsen til en markedsindikator, f.eks. NIBOR (Norwegian InterBank Offering Rate) eller LIBOR (London InterBank Offering Rate). Etter departementets oppfatning vil det imidlertid være mindre treffsikkert å knytte renten til en slik markedsindikator. Videre vises det til at det heller ikke i andre sammenhenger hvor normrente benyttes, har vært vanlig å knytte renten til en slik markedsindikator. Både i skatteloven § 19 A-1 nr. 2 (kraftverk) og § 51 A-6 nr. 6 (skipsfart) er det bestemt at departementet skal fastsette normrente i forskrift.

       Det vises til § 4 tredje ledd i utkast til forskrift.

Betydningen av petroleumsskatteloven § 3 d annet ledd og § 3 h

       Det foreslås at de beregnede rentekostnadene fordeles mellom sokkel og land etter petroleumsskatteloven § 3 d annet ledd.

       Det foreslås at også den andelen av rentekostnadene som henføres til land skal være fradragsberettiget.

       Departementet antar at det ikke skulle være behov for at størrelsen på de fradragsberettigede rentekostnadene korrigeres ytterligere for virkningen av petroleumsskatteloven § 3 h.

       Det vises til § 4 første ledd utkast til forskrift.

Skattemessig behandling av leiebetalingene

       Rent faktisk betaler oljeselskapet et leiebeløp som etter de alminnelige skattereglene ville vært fradragsberettiget som en løpende driftsutgift ved ligningen. I stedet for å få fradrag for de faktiske kostnadene, skal det gis inntektsfradrag som angitt ovenfor. Fradraget på oljeselskapets hånd vil derfor i utgangspunktet være løsrevet fra de faktiske leiebetalingene, som ikke vil komme til fradrag som sådan ved ligningen, jf. § 5 i utkast til forskrift. Hos utleier behandles derimot leiebeløpene skattemessig etter de alminnelige reglene.

Oppgjør ved leieperiodens opphør m.v.

       Det foreslås at de alminnelige reglene ved realisasjon av driftsmiddel som avskrives etter petroleumsskatteloven § 3 b, får tilsvarende anvendelse ved opphør av leieforholdet. Inngangsverdien vil være innretningens skattemessig nedskrevne verdi.

       Departementet foreslår at utgangsverdien på innretningen ved opphør av leieforholdet settes lik « kostprisen » (dvs. grunnlaget for beregning av avskrivninger og friinntekt etter forskriften § 3 annet ledd) fratrukket summen av avdragsdelene av leiebetalingene i leieperioden.

       Det kan tenkes at summen av avdragene ved opphør av leieforholdet utgjør mer enn skattemessig nedskrevet verdi, slik at det oppstår et beregnet « tap » på leietakers hånd. Departementet antar at opphørsreglene på dette punktet bør være symmetriske, og foreslår at de alminnelige realisasjonsreglene også kommer til anvendelse ved slikt tap.

       Det vises til § 6 annet ledd i utkast til forskrift.

Skattemessig behandling på utleiers hånd

       Med unntak av særreglene i forskriften om den skattemessige behandlingen på oljeselskapets hånd, skal leieforholdet for øvrig behandles på vanlig måte. Det betyr at utleieren kan aktivere og avskrive innretningen skattemessig etter de alminnelige reglene og er skattepliktig for leieinntekten. Utleier kan dessuten være et selskap som faller innenfor de særlige reglene om rederibeskatning og tonnasjeskatt etter skatteloven § 51 A, dersom vilkårene er til stede. Her vises det bl.a. til at det er et vilkår for at forskriften skal komme til anvendelse at leieavtalen bare omfatter ren utleie av innretningen, f.eks. et produksjonsskip. Også for å falle innenfor den særlige rederibeskatningen, gjelder det et slikt vilkår i forhold til innretninger som nevnt i gjeldende petroleumsskatteforskrift § 1.

Regnskapsmessige spørsmål

       Selv om det etter særordningen gis skattemessig fradrag for beregnede avskrivninger, friinntekt og finansieringskostnader som om leietaker var eier av innretningen, er leieforholdet rent faktisk en realitet, og skal behandles slik i andre relasjoner. Det innebærer at leieforholdet regnskapsmessig skal behandles som sådan, også på oljeselskapets hånd.

Krav til dokumentasjon overfor ligningsmyndighetene

       Både ved vurderingen av om forskriften kommer til anvendelse og ved anvendelsen av særreglene, er ligningsmyndighetene avhengig av nærmere informasjon om leieforholdet. I forskriften § 7 er det derfor oppstilt visse krav når det gjelder opplysninger som må være angitt i leieavtalen.

       Det vises til § 7 i utkast til forskrift.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget til ny § 3 bokstav i) i petroleumsskatteloven.

Skattemessig fradrag for avskrivninger og friinntekt

       Flertallet viser til at det etter forslagene om særregler for den skattemessige behandlingen av leie av flyttbare produksjonsinnretninger på kontinentalsokkelen i hovedregelen tas utgangspunkt i en sjablonregel ved beregning av grunnlaget for avskrivninger og friinntekt. Det legges på den annen side vekt på å unngå urimelige utslag av sjablonregelen gjennom en adgang til på enkelte vilkår å kunne kreve at markedsverdien legges til grunn. Grunnlaget for avskrivninger og friinntekt vil kunne ha avgjørende betydning for de forretningsmessige vurderingene av et eventuelt leieforhold. Samtidig bør ikke skattemessige hensyn bli dominerende ved avgjørelsen av om en leieavtale skal inngås (istedenfor en kjøpsavtale). Flertallet mener på denne bakgrunn det bør innarbeides justeringer i utkastet til forskrift om skattemessig behandling av leie av flyttbare produksjonsinnretninger på kontinentalsokkelen ( Ot.prp.nr.36 (1997-1998) Vedlegg 1), slik at skattyteren på egnede vilkår skal kunne kreve en forhåndsavgjørelse vedrørende verdsetting av en produksjonsinnretning.

       Behovet for forhåndsuttalelse kan for det første gjøre seg gjeldende i de tilfeller hvor oljeselskapet antar at markedsverdien er høyere enn det sjablonmessig fastsatte grunnlaget. Usikkerheten vil her knytte seg til hvorvidt selskapet kan godtgjøre at markedsverdien « utvilsomt » overstiger grunnlaget fastsatt etter sjablonregelen. Dersom Oljeskattenemnda i et slikt tilfelle kommer til at beviskravet er oppfylt, vil en forhåndsuttalelse i så fall måtte angi hvilken markedsverdi som skal legges til grunn. Kommer nemnda derimot til at beviskravet ikke er oppfylt, bør uttalelsen bare gå ut på dette (og ikke på at sjablonverdien skal legges til grunn).

       Videre kan selskapet ha interesse i en forhåndsuttalelse i de situasjoner hvor selskapet antar at markedsverdien muligens er lavere enn det sjablonmessig fastsatte grunnlaget, og hvor usikkerheten knytter seg til hvorvidt ligningsmyndighetene i ettertid, dvs. ved den ordinære ligning, vil kunne sannsynliggjøre dette. Selskapet vil her kunne ha en interesse i en bindende forhåndsuttalelse om at sjablonverdien skal legges til grunn ved beregning av avskrivninger, friinntekt m.v. Etter flertallets oppfatning bør en ordning med forhåndsuttalelse ikke omfatte disse situasjoner. Hvis selskapet skulle kunne kreve forhåndsuttalelse også i slike tilfeller, ville det føre til at ligningsmyndighetene på forhånd måtte innhente opplysninger om markedspriser på lignende innretninger m.v. Dette vil kunne by på svært store problemer for ligningsmyndighetene. Flertallet viser til at slike opplysninger ofte kan være vanskelige å fremskaffe selv i ettertid, dvs. ved den ordinære ligning. Det vises også til at leietaker i det gjeldende system selv kan velge om en forhåndsuttalelse skal legges til grunn ved ligningen. Dersom dette ble fastholdt også ved en utvidelse av systemet, og forhåndsuttalelsen gikk ut på at markedsverdien var lavere enn sjablonregelen, kunne leietaker velge å ikke benytte uttalelsen ved ligningen. Selv om det i stedet ble bestemt at en forhåndsuttalelse måtte legges til grunn ved ligningen, ville det være lett for leietaker å omgå denne regelen ved å utsette påbegynnelsen av leieforholdet til uttalelsen ikke lenger er bindende, jf. nedenfor om tidsbegrensning. Flertallet mener derfor at en eventuell ordning med bindende forhåndsuttalelser ikke skal omfatte de situasjoner hvor selskapet ønsker å gardere seg mot at ligningsmyndighetene skal ta opp spørsmålet om leieobjektets markedsverdi er lavere enn sjablonverdien.

       Flertallet antar at en forhåndsuttalelse om verdsettelse av innretning i prinsippet bør gjelde innretningens markedsverdi på avgjørelsestidspunktet. I motsatt fall ville nemnda bli tvunget til å foreta usikre, men meget avgjørende anslag over hvordan verdiutviklingen på den aktuelle innretningen ville bli. Det synes da bedre å få en bindende avgjørelse om verdien på avgjørelsestidspunktet, men regler om at denne fastsatte verdi danner en sentral forutsetning for den senere, egentlige verdsettelse når leieavtalen faktisk inngås. Dette tema blir imidlertid uten betydning med en tidsbegrensning på to måneder, jf. nedenfor.

       Flertallet viser til at en forhåndsuttalelse om verdien av en planlagt leiet flyttbar produksjonsinnretning utelukkende vil gjelde verdsettelse. Flertallet vil peke på at markedsverdien av en innretning vil kunne endre seg relativt mye i løpet av kort tid. En eventuell bestemmelse om bindende forhåndsuttalelse bør derfor tidsbegrenses bl.a. for å forhindre spekulasjonsmuligheter. Etter flertallets mening bør forhåndsuttalelsen bare være bindende i to måneder etter avgjørelsen er truffet, dvs. at leieavtalen må være inngått innen denne fristen. Da kan det også være akseptabelt at en ikke korrigerer endelig verdsettelse på grunn av tidsrommet mellom forhåndsuttalelsen og leieavtalen.

       Flertallet mener uansett at de foreslåtte bevisbyrderegler skal gjelde også ved en bindende forhåndsuttalelse. De hensyn som tilsier særlige bevisregler gjelder uavhengig av om avgjørelsen treffes som forhåndsavgjørelse eller etterskuddsvis som ledd i den ordinære ligning.

       En ordning med bindende forhåndsuttalelser etter disse retningslinjer bør etter flertallets oppfatning og i overensstemmelse med Finansministerens merknader i brev 5. februar 1998 til saksordfører, gjennomføres ved at følgende bestemmelse inntas i forskriften om skattemessig behandling av leie av flyttbar produksjonsinnretning som § 3 tredje ledd (samtidig som den foreslåtte bestemmelse i § 3 tredje ledd blir § 3 fjerde ledd):

       « På anmodning fra potensiell leietaker skal Oljeskattenemnda avgi bindende forhåndsuttalelse om markedspris etter annet ledd annet punktum. Dersom kravet til sannsynliggjøring er oppfylt, skal uttalelsen angi innretningens markedspris. Uttalelsen skal gjelde innretningens markedspris på avgjørelsestidspunktet. Forhåndsuttalelse som nevnt i dette ledd er bindende dersom leieforholdet avtales innen to måneder etter at uttalelsen er avgitt og i samsvar med forutsetningene for uttalelsen. For øvrig gjelder bestemmelsene i forskrift av 22. november 1991 nr. 752 tilsvarende, med unntak av § 2 og § 3 annet og tredje ledd. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at formålet med reglene om skattemessig behandling av leie av flyttbare produksjonsinnretninger på kontinentalsokkelen er å motvirke skattemessig forskjellsbehandling mellom eide og leide innretninger. Stortinget ba derfor, med dette siktemål, regjeringen utforme forslag til en ordning der selskapet ved innleie av produksjonsinnretninger får fradrag tilsvarende avskrivning, friinntekt og rentekostnader som ved leie.

       Når grunnlaget for avskrivninger og friinntekt er blant de forhold som særlig trekkes frem, og som vil være kjernepunktet i ordningen, er det nettopp fordi dette grunnlaget er helt avgjørende for hvilke skattemessige fradrag oljeselskapet vil ha krav på i et leiealternativ sammenlignet med eie. Disse medlemmer finner det sannsynlig at i enhver økonomisk prosjektvurdering vil gjøres kalkulasjoner og forutsetninger med hensyn til skattemessige fradrag for avskrivninger, friinntekt og finanskostnader. De skattemessige faktorer har betydning i en lønnsomhetskalkyle og kan derfor være avgjørende for valg av kontraheringsform.

       Disse medlemmer mener derfor at dersom reglene skal nå sitt formål, og forutsatt at det fastholdes at ligningsmyndighetene skal ha adgang til å fravike den sjablonmessige verdi ved ligningen når det finnes å være grunnlag for det, så bør den potensielle leietager gis en rett til å få bindende avgjort grunnlaget for avskrivninger og friinntekt forut for inngåelsen av en leieavtale.

       En slik ordning bør etter disse medlemmers oppfatning gjennomføres ved at følgende bestemmelse inntas i forskriften om skattemessig behandling av leie av flyttbare produksjonsinnretninger som § 3 annet ledd:

       « På anmodning fra potensiell leietager skal Oljeskattenemnda avgi bindende forhåndsuttalelse om grunnlaget for beregning av avskrivninger og friinntekt etter dette ledd. Dersom grunnlaget vil avvike fra den justerte kostprisen etter første ledd første punktum, skal uttalelsen gjelde innretningens markedsverdi på avgjørelsestidspunktet. Forhåndsuttalelsen er bindende dersom leieforholdet avtales innen to måneder etter at uttalelsen er avgitt og i samsvar med forutsetningene for uttalelsen. For øvrig gjelder bestemmelsene i forskrift av 22. november 1991 nr. 752 tilsvarende, med unntak av § 2 og § 3 annet og tredje ledd. »

       Disse medlemmer vil videre påpeke at hjemmelsbestemmelsen for regler om bindende forhåndsuttalelser i petroleumsskatteloven § 6 nr. 5 impliserer at Oljeskattenemnda ikke kan pålegges en plikt til å avgi bindende forhåndsuttalelser, bare at nemnda har en diskresjonær adgang til å etterkomme en anmodning. Bestemmelser i forskrift om at nemnda plikter å avgi forhåndsuttalelse vedrørende grunnlaget for avskrivninger og friinntekt ved mulig leie av flyttbare produksjonsinnretninger vil selvsagt ha lavere rettskildemessig trinnhøyde enn loven. Disse medlemmer mener det derfor er nødvendig med en tilføyelse i den foreslåtte lovbestemmelsen i petroleumsskatteloven § 3 bokstav i der det gis uttrykkelig hjemmel til å gi forskriftsbestemmelser om dette.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

« § 3 bokstav i annet punktum skal lyde:

       Departementet kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bokstav, herunder regler om skattemessig fradrag for avskrivninger, friinntekt og rentekostnader, samt om at den skattepliktige kan kreve bindende forhåndsuttalelse etter § 6 nr. 5 om grunnlaget for slike fradrag. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at petroleumsvirksomheten er en svært lønnsom næring som en følge av at virksomheten er basert på en knapp og meget etterspurt naturressurs som det kan høstes en grunnrente av. Dette medlem viser til at de foreslåtte endringene i Ot.prp.nr.36 (1997-1998) kommer som en følge av initiativ fra rederinæringen. Dette medlem viser i den forbindelse til hva en samlet komité uttalte i Innst.O.nr.81 (1995-1996):

       Dette medlem er enig i at dagens skatteregler kan gi vridningseffekter som favoriserer eie framfor leie av produksjonsutstyr. Dette medlem mener imidlertid, slik en samlet komité gjorde i Innst.O.nr.81 (1995-1996), at vridningseffektene er redusert som en følge av at rederiene nå er fritatt for selskapsskatt.

       Dette medlem mener prinsipielt at skattereglene for oljeselskapene bør utformes slik at grunnrenta kommer fellesskapet til gode.

       På denne bakgrunn har Sosialistisk Venstreparti ved flere budsjettbehandlinger foreslått å øke avskrivningstiden på installasjoner/anlegg i oljevirksomheten. Dette medlem oppfatter dagens avskrivningsregler med lineære avskrivninger over seks år som gunstig for oljeselskapene.

       Dette medlem har registrert at Regjeringen i høringsutkastet til denne saken opprinnelig foreslo å skjerpe beskatningen noe gjennom endrede avskrivningsregler. Dette medlem mener Regjeringens opprinnelige forslag bedre imøtekom de skisserte målsettingene gjengitt ovenfor.

       Dette medlem vil på bakgrunn av det ovenstående gå i mot forslaget til ny § 3, bokstav i) i petroleumsskatteloven.

Skattemessig fradrag for beregnede rentekostnader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det etter forslagene om særregler for den skattemessige behandlingen av leie av flyttbare produksjonsinnretninger på kontinentalsokkelen ved fastsettelsen av skattemessige fradrag for beregnede rentekostnader skal tas utgangspunkt i en normrentesats fastsatt etterskuddsvis av Finansdepartementet for hvert inntektsår.

       Flertallet mener det vil gi vesentlig bedre forutsigbarhet å fastsette normrenten på samme måte som i kraftverksbeskatningen. Ved at renten fastsettes som et gjennomsnitt av 3 år vil en allerede i inngangen til inntektsåret kjenne 2/3 av grunnlaget for fastsettelsen av normrenten. Videre er det etter flertallets syn behov for å unngå at en i skattesystemet opererer med mange referanserenter av hensyn til å ha et noenlunde oversiktlig system. Flertallet mener i overensstemmelse med finansministerens merknader i brev 5. februar 1998 til saksordfører, at dette bør gjøres ved å endre forskriftens § 4 tredje ledd slik at den blir lydende:

       « Rentekostnader for inntektsåret settes lik grunnlaget etter annet ledd multiplisert med en normrentesats. Normrentesatsen fastsettes av Finansdepartementet i januar året etter inntektsåret som et gjennomsnitt av renten på statsobligasjoner med 3 års løpetid for inntektsåret og de to foregående inntektsår. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at når hovedhensikten med denne saken er å likebehandle leier og eier av flyttbare produksjonsinnretninger i skattemessig forstand, må virkemidlene som tas i bruk bidra nettopp til dette. Rentefastsettelsen er nettopp et slikt usikkerhetsmoment som i størst mulig grad bør elimineres gjennom forutsigbarhet. Usikkerhet knyttet til rentefastsettelse kan føre til at aktørene velger eie fremfor leie, og da er formålet med saken betydelig svekket. Disse medlemmer mener derfor at forskuddsvis fastsettelse av normrenten vil kunne bidra til å redusere usikkerheten på beslutningstidspunktet, men tar til etterretning at det ikke synes å være flertall for et slikt syn. Subsidiært vil disse medlemmer derfor anføre at usikkerheten også kan reduseres ved at hele grunnlaget for fastsettelse av normrenten er kjent og at dette bør gjøres ved å endre forskriftens § 4 tredje ledd slik at den blir lydende:

       « Rentekostnader for inntektsåret settes lik grunnlaget etter annet ledd multiplisert med en normrentesats. Normrentesatsen fastsettes av Finansdepartementet i januar året etter inntektsåret som et gjennomsnitt av renten på statsobligasjoner med 3 års løpetid for inntektsåret og de tre foregående inntektsår. »

       Disse medlemmer viser videre til at ved leie av flyttbare produksjonsinnretninger vil oljeselskap etter de foreslåtte regler få rett til et beregnet gjeldsfradrag basert på 80 % av grunnlaget for avskrivninger og friinntekt redusert med summen av de beregnede avdragskomponenter av leiebeløpene. Samtidig vil oljeselskap som eier av et skipseiende selskap kunne få fradrag for sine faktiske finanskostnader forbundet med å yte tilskudd av egenkapital i dette selskapet. Dette muliggjør at oljeselskap kan oppnå doble rentefradrag ved at det skipseiende selskapet leier innretningen tilbake til selskapet innenfor særskattepliktig virksomhet.

       Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet har varslet at de vurderer å se nærmere på problemstillingen, og vil i den forbindelse anmode om at det utarbeides forslag til utfyllende regler.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin særmerknad ovenfor.

Øvrige forslag

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til de øvrige forslagene til særregler for den skattemessige behandlingen av leie av flyttbare produksjonsinnretninger på kontinentalsokkelen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin særmerknad ovenfor.

3. Endring av reglene om beskatning ved realisasjon og uttak m.v.

3.1 Sammendrag

       Departementet foreslår å endre petroleumsskattereglene slik at det skjer en lineær inntektsføring av gevinst og fradragsføring av tap ved realisasjon av driftsmidler på samme måte som for avskrivninger.

       Departementet foreslår at en i tillegg til dagens inntektsføring av gevinst også må inntektsføre friinntekt av eventuelle gevinster ved salg, og at en tilsvarende får et ekstra fradrag for friintekt for eventuelle tap.

       Departementet forslår også at det innføres en uttrykkelig hjemmel i petroleumsskatteloven som innebærer at uttak av driftsmidler fra særskattepliktig virksomhet i skattemessig forstand behandles på en tilsvarende måte som ved realisasjon av driftsmidler.

       I proposisjonens avsnitt 4.1 og 4.2 er det gjort nærmere rede for bakgrunnen for forslagene og svakhetene ved gjeldende regler.

Skattlegging av gevinst og tap ved realisasjon og uttak

       Etter petroleumsskatteloven § 3 f skal gevinst og tap ved realisasjon av driftsmiddel som avskrives etter petroleumsskatteloven § 3 b, føres på gevinst- og tapskonto, jf. skatteloven § 44 A-7, og inntektsføres eller utgiftsføres med 20 % av positiv eller negativ saldo. For å oppnå en symmetrisk behandling av hhv. fradrag for avskrivninger og inntektsføring (fradragsføring) av gevinst (tap), foreslår departementet at bestemmelsen endres. Det foreslås at gevinst og tap ved realisasjon av driftsmiddel som avskrives etter petroleumsskatteloven § 3 b, inntekts- og fradragsføres etter en lineær metode. Gevinster skal etter forslaget inntektsføres med minst 16 2/3 % pr. år, mens tap kan fradragsføres med inntil 16 2/3 % pr. år. Det vises til forslag til § 3 f annet ledd i petroleumsskatteloven.

       Etter departementets oppfatning bør realisasjon og uttak av driftsmiddel fra særskattepliktig virksomhet skattemessig behandles på samme måte. Det foreslås derfor at de reglene som gjelder for realisasjon av driftsmiddel som avskrives etter petroleumsskatteloven § 3 b, får tilsvarende anvendelse ved uttak av slikt driftsmiddel. Det vises til forslag til § 3 f nytt fjerde ledd i petroleumsskatteloven. Dette forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens avsnitt 4.3.3.

       Et driftsmiddel som avskrives etter petroleumsskatteloven § 3 b kan endre bruk slik at det ikke lenger kvalifiserer til slike avskrivninger, selv om det fortsatt benyttes i særskattepliktig virksomhet. Et eksempel er et flerfunksjonsskip som først benyttes 3 år til oljeutvinning som kvalifiserer til avskrivninger etter petroleumsskatteloven § 3 b, og deretter benyttes til leteboring eller transport der avskrivningene skjer etter de ordinære saldoreglene i skatteloven § 44A. Det bør her skje et oppgjør tilsvarende reglene ved uttak av driftsmiddel fra særskattepliktig virksomhet dersom driftsmidlet etter bruksendringen skal følge andre avskrivningsregler. Det foreslås derfor at slik endret bruk likestilles med realisasjon etter petroleumsskatteloven § 3 f. Skattyter må inntektsføre (fradragsføre) gevinst (tap) med 16 2/3 % etter § 3 f, samt inntektsføre friinntekt av gevinsten etter § 5 fjerde ledd, jf. avsnitt 4.3.2 i proposisjonen. Deretter vil omsetningsverdien av driftsmidlet på bruksendringstidspunktet være gjenstand for saldoavskrivninger etter skatteloven § 44A.

       Det foreslås også en endring av petroleumsskatteloven § 3 f første ledd for å tilpasse bestemmelsen til begrepsbruken etter skattereformen. Forslaget er ikke ment å innebære noen realitetsendring. Det vises til forslag til § 3 f første ledd i petroleumsskatteloven.

       Endringene i § 3 f i petroleumsskatteloven foreslås trådt i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1998.

Beregning av friinntekt ved realisasjon og uttak

       Etter gjeldende § 5 i petroleumsskatteforskriften skal vederlaget ved realisasjon av driftsmiddel, oppad begrenset til historisk kostpris, trekkes fra vedkommende driftsmiddels kostpris ved senere beregning av friinntekt. Departementet foreslår at bestemmelsen endres slik at friintekt på gevinst eller tap ved realisasjon av driftsmidlet skal inntektsføres eller utgiftsføres etter samme metode og sats som benyttes ved beregning av friinntekten, dvs. med 5 % av hhv. gevinsten eller tapet i 6 år. Inntekts- og fradragsføring av friintekt på gevinst og tap får bare virkning for særskattegrunnlaget.

       Ved at det innføres inntektsføring av friinntekt på gevinst, vil begrepet friinntekt også omfatte negativ friinntekt. Etter forslaget vil friinntekten kunne bli et tillegg til alminnelig inntekt, slik at særskattegrunnlaget blir høyere enn alminnelig inntekt. Ordlyden i petroleumsskatteloven § 5 tredje ledd foreslås endret i overensstemmelse med dette. Videre foreslås det enkelte redaksjonelle endringer i petroleumsskatteloven § 5, ved at bestemmelsen deles opp i flere ledd enn tidligere. Det vises til forslag til § 5 tredje til åttende ledd i petroleumsskatteloven.

       Beregning av friinntekt ved uttak av driftsmiddel (overføring av driftsmiddel til bruk i annen virksomhet) reguleres i petroleumsskatteforskriften § 6. I slike tilfeller skal driftsmidlets kostpris ved beregning av friinntekt for senere år reduseres forholdsmessig etter det antall hele år som er igjen av friinntektsperioden. Departementet foreslår at bestemmelsen endres, slik at de reglene som er foreslått for beregning av friinntekt ved realisasjon, får tilsvarende anvendelse ved uttak fra særskattepliktig virksomhet. Likeledes skal de reglene som er foreslått ved realisasjon etter forslaget få tilsvarende anvendelse ved bruksendring som innebærer at driftsmidlet ikke lenger kvalifiserer til avskrivninger etter § 3 b.

       Bestemmelsene om beregning av friinntekt ved realisasjon og overføring til annen bruk m.v., er inntatt i gjeldende petroleumsskatteforskrift. Hittil har reglene ikke vært anvendt i særlig utstrekning i praksis. Departementet foreslår at reglene nå i stedet tas inn i petroleumsskatteloven, noe som medfører at petroleumsskatteforskriften må endres i samsvar med dette ved kongelig resolusjon. Det vises til proposisjonens vedlegg 2, utkast til endringer i petroleumsskatteforskriften.

       Det foreslås at reglene også kommer til anvendelse på utgifter til erverv av driftsmidler pådratt før 1. januar 1998.

       Det vises til forslag til § 5 tredje til femte ledd i petroleumsskatteloven.

Spørsmål om hvilke driftsmidler som faller innenfor petroleumsskatteloven § 3 b

       Etter petroleumsskatteloven § 3 b og § 5 tredje ledd, jf. petroleumsskatteforskriften § 1, kommer de særskilte avskrivnings- og friinntektsreglene til anvendelse på rørledninger og « produksjonsanlegg med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slikt anlegg ».

       Gjeldende regler i petroleumsskatteloven har først og fremst vært utformet med tanke på en situasjon der rettighetshaverne på feltet har stått som eiere av faste produksjonsinnretninger som bare har vært i bruk på ett felt. En utvikling på sokkelen i retning av økt bruk av flyttbare produksjonsinnretninger, herunder flerfunksjonsskip som f.eks. kan veksle mellom å produsere og transportere petroleum m.v., medfører at det kan være behov for å avklare nærmere virkeområdet for petroleumsskatteloven § 3 b i slike tilfeller.

       Departementet anser det klart at et flyttbart produksjonsskip i prinsippet kan anses som et produksjonsanlegg som kvalifiserer til avskrivninger etter petroleumsskatteloven § 3 b. Den nærmere vurderingen av om et driftsmiddel omfattes av bestemmelsen vil imidlertid avhenge av en konkret bedømmelse i det enkelte tilfellet med utgangspunkt i de retningslinjer som følger av lov og forskrift, forarbeider og ligningspraksis.

       Departementet er kommet til at en nå ikke vil foreslå at det gis nærmere retningslinjer når det gjelder hvilke driftsmidler som faller innenfor petroleumsskatteloven § 3 b, men at en vil følge utviklingen framover før det eventuelt foreslås slike retningslinjer. Derimot foreslås det at formuleringen i petroleumsskatteforskriften § 1, som angir hvilke driftsmidler som avskrives etter petroleumsskatteloven § 3 b, tas direkte inn i lovteksten. Samtidig må petroleumsskatteforskriften endres tilsvarende. En slik endring vil klargjøre anvendelsesområdet for § 3 b. Departementet foreslår dessuten at formuleringen « produksjonsanlegg » endres til « produksjonsinnretning », som er mer dekkende for de driftsmidler som kan omfattes av bestemmelsen, jf. f.eks. produksjonsskip.

       Det vises til forslag til § 3 b i petroleumsskatteloven, samt vedlagte utkast til endring i petroleumsskatteforskriften.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslagene til endringer i petroleumsskatteloven § 3 og § 5.

       Komiteen viser til at det etter forslagene om endring i reglene om beskatning ved realisasjon og uttak m.v. ikke gis overgangsregler for prosjekter som er planlagt og vedtatt før endringene trer i kraft. Etter det opplyste er det for et antall prosjekter med flyttbare produksjonsinnretninger truffet vedtak om plan for utbygging og drift basert på gjeldende regelverk. Komiteen mener på denne bakgrunn at det bør innarbeides en overgangsregel for slike prosjekter som må antas å være besluttet og planlagt på grunnlag av gjeldende regelverk.

       Komiteen legger til grunn at en overgangsregel som gjelder driftsmidler omfattet av plan for utbygging og drift godkjent før 1. januar 1998, vil skape noe merarbeid ved ligningen, blant annet ved at en må holde orden på hvilke driftsmidler som faller innenfor overgangsregelen. Videre må ligningsmyndighetene anvende to regelsett parallelt så lenge det kan være aktuelt å realisere et driftsmiddel som nevnt. Dersom overgangsregelen undergis en tidsbegrensning, f.eks. at de gjeldende regler skal få anvendelse dersom innretningen realiseres innen et visst antall år, vil det på den annen side gi incentiver til å realisere raskt for å utnytte gjeldende regler. Komiteen mener på denne bakgrunn at det bør fastsettes en overgangsbestemmelse om at gjeldende regler kan få anvendelse første gang driftsmidlet realiseres eller tas ut etter 1. januar 1998. Komiteen mener at en slik overgangsbestemmelse bør utformes i overensstemmelse med Finansministerens merknader i brev 5. februar 1998 til saksordfører.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

« I lov om endringer i lov av 13. juni 1975 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. i Ot.prp.nr.36 (1997-1998) tas inn en overgangsbestemmelse i III med følgende ordlyd:

       For driftsmiddel som er omfattet av plan for utbygging og drift godkjent før 1. januar 1998 skal § 3 bokstav f annet ledd, § 3 bokstav f fjerde ledd og § 5 femte ledd ikke komme til anvendelse første gang driftsmidlet anses realisert etter nevnte bestemmelser etter 1. januar 1998.

Ikrafttredelsesbestemmelsene, som er inntatt i III i forslaget i proposisjonen tas inn i nytt IV:

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning for leieavtaler inngått fra og med 1. januar 1997. Endringene under II og III trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. »

       Komiteen slutter seg til de øvrige forslagene til endringer i reglene om beskatning ved realisasjon og uttak m.v. Komiteen har imidlertid merket seg at det i arbeidet med uttaks- og realisasjonsbeskatningsreglene har kommet innvendinger fra flere bransjeorganisasjoner. På dette grunnlag mener komiteen at Regjeringen bør komme tilbake med en gjennomgang av gevinstbeskatningsreglene i et dertil egnet dokument, dersom det skulle vise seg at endringene gir uheldige utslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Finansdepartementet i proposisjonen uttaler at avgrensningen av begrepet produksjonsinnretning kan være noe uklar når det gjelder flerfunksjonsskip. Videre har departementet uttrykt at de vil følge utviklingen nøye fremover før eventuelle retningslinjer foreslås.

       Disse medlemmer konstaterer videre at næringen selv ønsker et samarbeid med departementet i forhold til utredning av grensedragningen, og vil anmode om at det opprettes en arbeidsgruppe hvor næringen inviteres til å delta.

       Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har knyttet forslaget til særregler for eie/leie sammen med nye skatteregler for realisasjon av driftsmidler. Begrunnelsen er at nåværende regler kan gi et skatteincentiv til å foreta bytte av driftsmidler. Gevinstbeskatningsreglene knyttet til uttak og realisasjon ble vurdert og endret ved skattereformen i 1991/92. Forslaget vil kunne innebære en nominell gevinstbeskatning på over 90 prosent. Dette kan få samfunnsøkonomisk negative konsekvenser i form av at flyttbare innretninger ikke blir omsatt i annenhåndsmarkedet, noe som påvirker fleksibiliteten for ressursutnytting av særlig små felt.

       Disse medlemmer vil derfor primært gå inn for at denne skatteskjerpelsen avvises. Disse medlemmer konstaterer dog at komiteens flertall er oppmerksom på nettopp dette forhold, og disse medlemmer vil derfor subsidiært slutte seg til at Regjeringen bør komme tilbake med en gjennomgang av gevinstbeskatningsreglene i et dertil egnet dokument, dersom det skulle vise seg at endringene gir uheldige utslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin særmerknad under avsnitt 2.2. Dette medlem vil støtte de foreslåtte endringene i uttaks- og realisasjonsbeskatningen.

4. Økonomiske og administrative konsekvenser

4.1 Sammendrag

       Departementets forslag om særregler for den skattemessige behandlingen av leie av flyttbare produksjonsinnretninger vil sørge for en skattemessig likebehandling av leie og eie av flyttbare innretninger. Forslaget antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser.

       Departementets forslag om endringer i uttaks- og realisasjonsbeskatningen antas heller ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser. De fleste overdragelser av installasjoner har hittil skjedd i forbindelse med overdragelse av utvinningstillatelser og har da blitt underlagt en såkalt § 10-behandling. De endrede reglene for uttaks- og realisasjonsbeskatning vil derfor bare ha betydning i en framtidig situasjon med økt salg og kjøp av flyttbare installasjoner.

       Den foreslåtte særordningen for skattemessig behandling av leie av flyttbare produksjonsinnretninger er ligningsadministrativt komplisert, og vil medføre økt arbeid for ligningsmyndighetene. Omfanget av merarbeidet vil avhenge av i hvilken grad forskriften blir benyttet. Fram til i dag har det ikke vært vanlig å benytte flyttbare produksjonsinnretninger på norsk sokkel. Dette antas imidlertid å endre seg i tiden framover.

       De øvrige forslagene i proposisjonen antas ikke å ha administrative konsekvenser av vesentlig betydning.

4.2 Komiteens merknader

       Komiteen har lagt vesentlig vekt på at endringene i petroleumsbeskatningen ikke skal gi negative provenymessige virkninger. Komiteen viser i denne sammenheng til finansministerens brev 21. januar 1998 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe hvor det bl.a. heter:

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin særmerknad under avsnitt 2.2.

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

§ 3 bokstav i annet punktum skal lyde:

       Departementet kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bokstav, herunder regler om skattemessig fradrag for avskrivninger, friinntekt og rentekostnader, samt om at den skattepliktige kan kreve bindende forhåndsuttalelse etter § 6 nr. 5 om grunnlaget for slike fradrag.

6. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slikt

I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende endringer:

I.

Ny § 3 bokstav i skal lyde:

       Ved avtale om leie av flyttbar produksjonsinnretning kan leietaker som er skattepliktig etter § 5 kreve at det gis fradrag ved ligningen etter særskilte regler. Departementet kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bokstav, herunder regler om skattemessig fradrag for avskrivninger, friinntekt og rentekostnader.

II.

§ 3 bokstav b første ledd annet punktum skal lyde:

       Utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, kan kreves avskrevet med inntil 16 2/3 % pr år fra og med det år utgiftene er pådratt.

§ 3 bokstav f første og annet ledd skal lyde:

       Gevinst og tap ved realisasjon av driftsmiddel som er anskaffet til bruk i virksomhet som gjelder utvinning og rørledningstransport av petroleum, regnes som inntekt av slik virksomhet.

       Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i § 3 b inntektsføres med minst 16 2/3 % pr år. Tilsvarende tap er fradragsberettiget med inntil 16 2/3 % pr år. Bestemmelsen i skatteloven § 45 åttende ledd gjelder tilsvarende.

§ 3 bokstav f nytt fjerde ledd skal lyde:

       Uttak av driftsmiddel fra særskattepliktig virksomhet likestilles med realisasjon etter annet ledd. Tilsvarende gjelder når driftsmidlet for øvrig ikke lenger kvalifiserer til avskrivninger etter § 3 b. Gevinsten eller tapet settes til det beløp som ville ha blitt medregnet som skattepliktig inntekt ved en gjennomføring av transaksjonen til omsetningsverdi.

§ 5 tredje til åttende ledd skal lyde:

       Særskatt svares av netto inntekt beregnet etter annet ledd korrigert for friinntekt.

       Friinntekten settes til 5 % av kostpris for driftsmiddel som nevnt i § 3 b. Kostprisen for driftsmidlet medregnes ved beregning av skattbar inntekt etter annet ledd i 6 år fra og med det året det er påbegynt avskrevet. Friinntekten fradragsføres ved beregning av særskatt.

       Ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i § 3 b, skal skattyter beregne friinntekt av gevinsten eller tapet. Gevinsten eller tapet settes lik realisasjonsvederlaget fratrukket skattemessig verdi. Friinntekten settes til 5 % av gevinsten eller tapet, og medregnes i 6 år fra og med realisasjonsåret. Friinntekt av gevinst eller tap inntektsføres eller fradragsføres ved beregning av særskatt. Uttak av driftsmiddel som nevnt fra særskattepliktig virksomhet, jf § 3 f, likestilles med realisasjon etter bestemmelsen i de foregående punktum. Tilsvarende gjelder når driftsmidlet for øvrig ikke lenger kvalifiserer til avskrivninger etter § 3 b. Ved beregningen av gevinsten eller tapet ved anvendelsen av bestemmelsen i femte og sjette punktum, verdsettes driftsmidlet på uttakstidspunktet til omsetningsverdi.

       Dersom friinntekt utgjør mer enn nettoinntekten, kan det overskytende føres til fradrag i senere år ved utligning av særskatt.

       Særskatt etter denne bestemmelse kommer ikke til fradrag ved utligning av annen inntektsskatt.

       Kongen kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i denne paragraf.

III.

       For driftsmiddel som er omfattet av plan for utbygging og drift godkjent før 1. januar 1998 skal § 3 bokstav f annet ledd, § 3 bokstav f fjerde ledd og § 5 femte ledd ikke komme til anvendelse første gang driftsmidlet anses realisert etter nevnte bestemmelser etter 1. januar 1998.

IV.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning for leieavtaler inngått fra og med 1. januar 1997. Endringene under II og III trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.