Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Olav Gunnar Ballo og Ågot Valle om lov om endring i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (Rett til sykepenger under etter- og videreutdanning og velferdspermisjon uten lønn).
Dette dokument
- Innst. O. nr. 35 (1997-1998)
- Kildedok: Dokument nr. 8:7 (1997-98)
- Dato: 19.02.1998
- Utgiver: sosialkomiteen
- Sidetall: 3
Tilhører sak
Alt om
Innhold
Det fremmes i dokumentet følgende forslag til lov om endring i folketrygdloven:
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:
§ 8-2 nytt siste ledd skal lyde:
Etter- og videreutdanning som tas i overensstemmelse med arbeidsgiver regnes ikke som fravær i et arbeidsforhold. Velferdspermisjon uten lønn skal ikke regnes som fravær i et arbeidsforhold.
Denne lov trer i kraft straks. »
Som bakgrunn for forslaget vises det til gjeldende § 8-2 i folketrygdloven der det heter:
| « For å få rett til sykepenger må medlemmet ha vært i arbeid i minst to uker umiddelbart før han eller hun ble arbeidsufør (opptjeningstid). Fravær i et arbeidsforhold uten gyldig grunn regnes ikke med i opptjeningstiden ... ». |
Etter forslagsstillernes syn har denne bestemmelsen vist seg å gi utilsiktede virkninger idet arbeidsgiver plikter å melde en arbeidstaker som deltar i etter- eller videreutdanning med varighet over 14 dager, ut av arbeidstakerregisteret. Dermed vil arbeidstaker tape retten til sykepenger hvis en blir syk under permisjonstiden, eller umiddelbart etter at en er tilbake i arbeid igjen. Det vises også til at gravide som er i permisjon, mister retten til fødselspenger eller full lønn under permisjonen.
Forslagsstillerne mener at på samme måte som det er en selvfølge at alle skal ha retten til god grunnutdanning, må det være slik at alle skal ha rett til å få ny kunnskap hele livet. Etter forslagsstillernes syn undergraver bestemmelsen i folketrygdloven § 8-2 denne retten ved at arbeidstakeren kan miste viktige sosiale ytelser når de benytter seg av et etter- og videreutdanningstilbud.
Det vises videre til at det i § 8-2 også står at:
| « Likestilt med forutgående arbeid er tidsrom da medlemmet har mottatt en ytelse til livsopphold etter kapittel 4, 8, 9 og 14. » |
Det framholdes at dette betyr at hvis en ikke mottar dagpenger, sykepenger eller fødselspenger i arbeidsfraværet, vil arbeidstakeren ikke ha rett til sykepenger ved sykdom i permisjonstiden eller umiddelbart etter at en er tilbake i arbeid igjen. Det påpekes at ved siden av etter- og videreutdanning er velferdspermisjon uten lønn en permisjonsordning som vil kunne bli rammet av § 8-2. Forslagsstillerne antar dette er en utilsiktet virkning av folketrygdloven og foreslår en endring i loven.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Woie Duesund og Næss, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, viser til sosialministerens redegjørelse av 19. januar 1998. Redegjørelsen følger vedlagt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil videre vise til det økende behovet for livslang læring, og den positive holdning mange har til den såkalte etter- og videreutdanningsreformen. Flertallet mener det er nødvendig å sikre personer som tar etter- og videreutdanning rett til sykepenger.
I likhet med sosialministeren mener flertallet at rett til sykepenger bør gjelde personer som har permisjon fra et arbeidsforhold (med eller uten lønn) av inntil ett års varighet for å ta etterutdanning. Flertallet er videre enig i at det bør være et vilkår at utdanningen må avbrytes på grunn av sykdom.
Flertallet viser videre til at man under militær- eller siviltjeneste, lovbestemt lønnet eller ulønnet fødselspermisjon og kortere velferdspermisjon har rett til sykepenger etter gjeldende regler.
Flertallet vil ikke anbefale å utvide sykepengeretten ved andre velferdspermisjoner, da dette vil innebære et brudd med sykepengeordningens prinsipp om at sykepengeretten er nært knyttet til arbeid og inntektstap på grunn av sykdom.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at nåværende ordning ikke er tilfredsstillende og vil derfor at prinsippet om sykepenger under etter- og videreutdanning innføres uten å avvente stortingsmelding om etterutdanningsreformen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 8-47 nytt annet ledd skal lyde:
Til et medlem som har utdanningspermisjon fra et arbeidsforhold i opptil ett år ytes det sykepenger selv om det er gått mer enn tre måneder siden permisjonen ble påbegynt. Det ytes likevel bare sykepenger dersom utdanningen må avbrytes.
§ 8-47 nytt sjette ledd skal lyde:
Sykepengene ytes fra 15. dag etter sykmeldingstidspunktet. Sykepengene utgjør 65 % av sykepengegrunnlaget. For personer som fyller vilkårene i første ledd bokstav b eller andre ledd, utgjør sykepengene likevel 100 % av sykepengegrunnlaget. Grunnlaget fastsettes etter den pensjonsgivende årsinntekten på samme måte som for selvstendig næringsdrivende, se § 8-35.
Andre tredje og fjerde ledd blir nytt tredje, fjerde og femte ledd. Sjette og sjuende ledd blir nytt sjuende og åttende ledd.
Denne lov trer i kraft 1. januar 1999. »
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet mener det er viktig å holde fast ved prinsippet om at sykepengeretten skal være nært knyttet til arbeid og inntektstap på grunn av sykdom.
Disse medlemmer mener imidlertid at dagens ordning ikke er tilfredsstillende, og at det er grunnlag for å vurdere den i sammenheng med den bebudede stortingsmeldingen om etterutdanningsreformen og i budsjettet for 1999.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den bebudede stortingsmelding om etterutdanningsreformen og budsjettet for 1999 å vurdere å gi utvidet rett til sykepenger under lønnet eller ulønnet utdanningspermisjon inntil ett år. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at ordningen med sykepenger henger nøye sammen med lønn og innbetaling av avgift til folketrygden. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte et forslag om rett til sykepenger til personer som ikke mottar lønn eller betaler avgift til folketrygden.
Etter disse medlemmers mening må det imidlertid være en klar rett for personer med lønnet permisjon, enten det er utdanning eller annet formål som er grunnlaget for permisjonen, å motta sykepenger ved sykdom dersom det trekkes avgift til folketrygden av lønnsutbetalingen. Dette må også gjelde for rett til fødselspenger.
Disse medlemmer vil be Regjeringen fremme forslag som sikrer at det nevnte prinsipp legges til grunn i Lov om folketrygd når det gjelder sykepenger.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at Lov om folketrygd ivaretar prinsippet om at lønnet arbeid eller lønnet permisjon, der det trekkes avgift til folketrygden, gir rett til sykepenger. »
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den bebudede stortingsmelding om etterutdanningsreformen og budsjettet for 1999 å vurdere å gi utvidet rett til sykepenger under lønnet eller ulønnet utdanningspermisjon inntil ett år.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen sørge for at Lov om folketrygd ivaretar prinsippet om at lønnet arbeid eller lønnet permisjon, der det trekkes avgift til folketrygden, gir rett til sykepenger.
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 8-47 nytt annet ledd skal lyde:
Til et medlem som har utdanningspermisjon fra et arbeidsforhold i opptil ett år ytes det sykepenger selv om det er gått mer enn tre måneder siden permisjonen ble påbegynt. Det ytes likevel bare sykepenger dersom utdanningen må avbrytes.
Sykepengene ytes fra 15. dag etter sykmeldingstidspunktet. Sykepengene utgjør 65 % av sykepengegrunnlaget. For personer som fyller vilkårene i første ledd bokstav b eller andre ledd, utgjør sykepengene likevel 100 % av sykepengegrunnlaget. Grunnlaget fastsettes etter den pensjonsgivende årsinntekten på samme måte som for selvstendig næringsdrivende, se § 8-35.
Andre tredje og fjerde ledd blir nytt tredje, fjerde og femte ledd. Sjette og sjuende ledd blir nytt sjuende og åttende ledd.
Denne lov trer i kraft 1. januar 1999.
| Oslo, i sosialkomiteen, den 19. februar 1998. |
| John I Alvheim, | Einar Olav Skogholt, | Are Næss, |
| leder. | ordfører. | sekretær. |
Brev av 19. januar 1998 fra sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa til sosialkomiteen
Jeg viser til Sosialkomiteens henvendelse av 19. desember 1997, vedrørende Dok.nr.8:07 (1997-1998) forslag fra representantene Djupedal, Ballo og Valle om rett til sykepenger for arbeidstakere under etter- og videreutdanning, samt under velferdspermisjon uten lønn.
Dok.nr.8-forslaget inneholder flere unøyaktige opplysninger som jeg ønsker å kommentere:
| - | Arbeidstaker som har permisjon har i utgangspunktet ikke rett til sykepenger, se § 8-17 andre ledd. Et medlem som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn 3 måneder har likevel rett til sykepenger med 65 % lønnskompensasjon fra 15. dag, dersom permisjonen må avbrytes pga sykdom, se § 8-47. Det er derfor ikke korrekt at en arbeidstaker som er i utdanningspermisjon ut over 14 dager uten videre mister retten til sykepenger. |
| - | De samme reglene gjelder for medlem som akkurat har begynt i arbeid igjen etter å ha hatt permisjon i inntil 3 måneder. Et medlem som er i arbeid uten å fylle vilkåret om 14 dagers opptjeningstid for rett til sykepenger har rett til 100 % lønnskompensasjon fra 15. dag. |
| - | Velferdspermisjon uten lønn omfattes også av ovennevnte særregler for yrkesaktive som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid. Dersom man har velferdspermisjon i mer enn 3 måneder, vil man ikke lenger ha rett til sykepenger. Jeg antar at det ikke er mange som har velferdspermisjon i en lengre periode. |
| - | Hver av foreldrene har rett til ulønnet fødselspermisjon i inntil 1 år i tilknytning til den lønnede permisjonen. Det er uklart om forslagsstillerne med ulønnet velferdspermisjon også mener slike tilfeller. Foreldrene har rett til sykepenger med 65 % lønnskompensasjon fra 15. dag i hele denne lovbestemte permisjonstiden etter de samme særreglene. |
| - | Jeg gjør oppmerksom på at Barne- og familiedepartementet i budsjettet for 1998 har foreslått at personer som er i arbeidsliknende forhold og som mottar lønnskompensasjon skal få rett til fødselspenger. Forslaget omfatter bl a arbeidstakere som har lønnet utdanningspermisjon, se vedlegg St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998). |
Til selve forslaget vil jeg bemerke følgende:
| - | Etter gjeldende rett er man som hovedregel bare sikret rett til sykepenger mens man er i arbeid. Ved sykdom i løpet av de første 3 månedene etter påbegynt utdanningspermisjon ytes det sykepenger etter særreglene for personer som midlertidig er uten arbeid. Personer med lønnet eller ulønnet utdanningspermisjon vil etter 3 måneder ikke ha rett til sykepenger. |
| - | På grunn av et økende behov for livslang læring mener jeg det er nødvendig å sikre personer som tar etter- og videreutdanning rett til sykepenger. Jeg vil i forbindelse med budsjettet for 1999 vurdere å foreslå at det innføres rett til sykepenger når en person har permisjon fra et arbeidsforhold (med eller uten lønn) av inntil 1 års varighet for å ta etterutdanning. Det bør være et vilkår at utdanningen må avbrytes pga sykdom, fordi eventuell lønn fra arbeidsgiver ikke blir stoppet ved kortere avbrudd i studiet på grunn av sykdom. Det vil derfor ikke foreligge inntektsbortfall i slike situasjoner. |
| - | Ved utdanning ut over 1 år bør vedkommende likestilles med studenter for øvrig. Jeg antar at de færreste vil ha permisjon ut over 1 års varighet. |
| - | Under militær- eller siviltjeneste, lovbestemt lønnet eller ulønnet fødselspermisjon og kortere velferdspermisjon har man etter gjeldende regler rett til sykepenger. Jeg vil ikke anbefale å utvide sykepengeretten ved andre velferdspermisjoner, fordi det vil innebære et brudd med sykepengeordningens prinsipp om at sykepengeretten er nært knyttet til arbeid og inntektstap pga sykdom. |
| - | En lovendring som gir rett til sykepenger under utdanningspermisjon, vil innebære et unntak fra det grunnleggende prinsippet om at medlemmet må være yrkesaktiv for å få rett til sykepenger. Dette har konsekvenser for hvor i loven en slik bestemmelse bør plasseres. I Dok.nr.8:07 (1997-1998) er lovendringen foreslått tatt inn i folketrygdloven § 8-2. Dette er en plassering som ikke er i overensstemmelse med kapitlets oppbygning og systematikk for øvrig. Departementet ønsker å komme tilbake til den lovtekniske utformingen på et senere tidspunkt. |
| - | Rikstrygdeverket har foreløpig anslått kostnadene ved forslaget til om lag 10 mill. kr. |