6.1 Sammendrag

       Etter departementets syn er det naturlig at det legges til grunn samme kriterier når det gjelder sykdommens alvorlighetsgrad og pasientens lidelser og funksjonstap, både når det gjelder forskrift om tre måneders garantiordning og forskrift om kriterier for bidrag til behandling i utlandet som finansieres etter folketrygdloven § 5-22.

       Departementet finner at det unntaksvis gis adgang til å innvilge bidrag til enkeltpersoner innen sykdomsgrupper som er så sjeldne at det ikke er praktisk mulig å gjennomføre kontrollerte studier innen en rimelig tidshorisont.

       Det uttales at så lenge ytelse av bidrag fra folketrygden til behandling i utlandet ikke innebærer noen rettigheter for den enkelte, kan det heller ikke foreligge noen lovfestet rett til uavhengig fornyet vurdering ved avslag på anbefaling/uttalelse fra regionsykehus. Departementet vil imidlertid se det som ønskelig at regionsykehuset selv forelegger søknaden for annet regionsykehus dersom det foreligger faglig uenighet innad i sykehuset, eller hvis sykehuset ikke ønsker å anbefale behandling i utlandet for pasienten.

6.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til sine merknader under punkt 3.2 og vil ellers vise til ventetidsforskriftene som Stortinget har gitt sin tilslutning til. Komiteen slutter seg også til de klare krav som stilles i proposisjonen for helt unntaksvis å yte bidrag til enkeltpersoner som eventuelt ønsker å delta i utprøvende behandling/eksperimentell behandling av alvorlige tilstander hvor det ikke foreligger konvensjonell behandling som kan gi mulighet for helbredelse.

       Komiteen vil i de tilfeller der et regionsykehus avslår søknad om utenlandsbehandling, forvente at en i samråd med pasienten forelegger søknaden for et annet regionsykehus. Dette vil være i tråd med prinsippene i den foreslåtte pasientrettighetsloven der pasienten forventes å få rett til « second opinion », og komiteen ber derfor om at dette følges opp i Regjeringens forslag til pasientrettighetslov.