3.1 Pantsetjing av AMS-aksjar og -grunnfondsbevis

Samandrag

       Etter skattelova § 44 ellevte ledd nr. 2 b andre punktum er det ei bindingstid på fire år for AMS-investering i aksjar eller grunnfondsbevis. Etter departementet si vurdering blir vilkåret om bindingstid på fire år uthola dersom ein tillet pantsetjing av AMS-aksjar eller -grunnfondsbevis. Ein AMS-investor kan gjennom pantsetjing av AMS-aksjane eller -grunnfondsbevisa frigjere den investerte kapitalen før bindingstida på fire år er ute.

       Departementet vil og peike på at verdipapirfondlova av 12. juni 1981 nr. 52 § 6-4 tredje ledd inneheld eit forbod mot pantsetjing av AMS-partar i verdipapirfond før fem år etter utløpet av det året innskotet blir gjort. Etter departementet sitt syn bør ein da og nekte pantsetjing av AMS-aksjar eller -grunnfondsbevis, slik at vilkåra for AMS-frådrag blir dei same uavhengig av om ein skattytar eig AMS-partar i verdipapirfond eller AMS-aksjar eller -grunnfondsbevis i selskap eller føretak registrerte i Verdipapirsentralen.

       Etter departementet si vurdering bør eit forbod mot pantsetjing av AMS-aksjar eller -grunnfondsbevis berre omfatte skattytar sine frivillige pantsetjingar. Dersom det t.d. blir teke utlegg eller arrest i AMS-aksjar eller -grunnfondsbevis, er det etter departementet sitt syn lite rimeleg at det skal føre med seg tillegg i skatten for skattytar.

       På denne bakgrunn gjer departementet framlegg om at det blir eit vilkår for å få eller oppretthalde AMS-frådrag at AMS-aksjar eller -grunnfondsbevis ikkje blir pansett i bindingstida. Departementet sitt framlegg fører ikkje med seg konsekvensar for pantsetjing av AMS-aksjar eller -grunnfondsbevis som er gjort før lovendringa trer i kraft.

       Departementet gjer samstundes framlegg om å oppheve verdipapirfondlova § 6-4 tredje ledd, og i staden inkorporere lovføresegna i skattelova § 44 ellevte ledd nr. 2 b. Føresegna blir da plassert saman med dei andre AMS-reglane, der ho systematisk høyrer heime.

       Verdipapirfondlova § 6-4 tredje ledd inneheld eit forbod mot pantsetjing av AMS-partar i verdipapirfond før fem år etter utløpet av det år innskotet blir gjort. Dette heng saman med at bindingstida for AMS-innskot tidlegare var fem år. Bindingstida er seinare redusert til fire år. Departementet sitt framlegg inneber derfor at forbodet mot pantsetjing av AMS-partar i verdipapirfond tilsvarande blir redusert frå fem til fire år.

       Verdipapirsentralen tek i sin høyringsmerknad opp spørsmålet om forholdet mellom eit forbod mot pantsetjing av AMS-aksjar eller -grunnfondsbevis og pantsetjing av AMS-investorane sine andre aksjar eller grunnfondsbevis.

       Departementet sluttar seg til Verdipapirsentralen si vurdering, og gjer framlegg om at skattytar skal kunne velje om han vil pantsetje heile eller delar av sin VPS-konto.

       Departementet gjer framlegg om at lovendringane blir gjennomførte med verknad frå og med inntektsåret 1997. Ein viser til utkastet til endringar i skattelova § 44 ellevte ledd nr. 2 b og verdipapirsentrallova § 4-4 tredje ledd.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om forbud mot frivillig pantsetting av AMS-aksjer. Flertallet slutter seg til forslag om å oppheve verdipapirfondloven § 6-4 tredje ledd og forslag til endring i skatteloven § 44 ellevte ledd nr. 2 b.

       Flertallet slutter seg videre til forslag om at det skal være anledning til å pantsette hele eller deler av sin VPS-konto, jf. forslag til endring i verdipapirsentralloven § 4-4 tredje ledd.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil foreslå at AMS-ordningen oppheves med virkning fra 1. januar 1998. Den økonomiske utvikling med bl.a. en betydelig verdiøkning på Oslo Børs forsterker behovet for en revurdering av denne formen for skattesubsidier framfor andre spareformer.

       Først innrømmes skattefradrag ved kjøp av aksjer, dernest er utbytte på aksjene unntatt fra ordinær beskatning, og endelig gis det særskilte skatterabatter når aksjer som formuesobjekt skal verdsettes.

       Disse medlemmer stemte mot at AMS-ordningen skulle utvides fra 1995. På spørsmål til departementet om den statlige inntektsvirkning svarer departementet 27. mai 1997 følgende:

« I følge Statistisk sentralbyrås selvangivelsesregister var provenytapet i 1995 som følge av skattefradrag for AMS-investeringer 226 mill. 1997-kroner. I 1994 var provenytapet knyttet til AMS omlag 136 mill. 1997-kroner. Det er usikkert hvor stor del av det økte provenytapet fra 1994 til 1995 som skyldes utvidelsen av AMS-ordningen i 1995.

Statistisk sentralbyrå har ennå ikke tall for skattefradragene for AMS i 1996. I følge tall fra verdipapirfondenes forening økte de totale AMS-innbetalingene med 52,4 % fra 1995 til 1996. Dersom økningen i skattefradragene var prosentvis like stor som økningen i AMS innbetalingene blir provenytapet til AMS i 1996 omlag 340 mill. kr. »

       Disse medlemmer ser ingen samfunnsøkonomisk fornuftig begrunnelse for å opprettholde en skattesubsidiering av aksjekjøp for private. basert på begrensinger fra departementet kan det totale inntektstapet for offentlig sektor på grunn av skattefavorisering ved kjøp, utbytte og formuesskatteberegning anslås til omlag 4 mrd. kroner.

       Disse medlemmer fremmer forslag om (1) AMS-ordningen oppheves (2) De lovfestede rabatter på verdsetting av aksjer annuleres og (3) det innføres ordinær beskatning av aksjeutbytte.

« A.

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 44 ellevte ledd nr. 2 oppheves.

B.

       I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-2 nr. 1 første og andre punktum skal lyde:

       Ved ligning av børsnoterte aksjer legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret til grunn. Ved ligning av aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret til grunn.

§ 2-2 nr. 2 første punktum skal lyde:

       Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til 100 % av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for ligningsåret, fordelt etter pålydende.

§§ 3-3 til og med 3-5 oppheves.

§ 3-6 blir ny § 3-3.

§ 5-5 oppheves, § 5-6 til og med § 5-9 blir nye §§ 5-5 til 5-8. »

3.2 Foreldre sine høve til å krevje frådrag i skatt for AMS-innskot eller -investering i barna sine namn

Samandrag

       Skattelova § 44 ellevte ledd nr. 2 seier ikkje eksplisitt at foreldre ikkje kan krevje frådrag i skatt for AMS-innskot eller -investering i barna sine namn. Departementet meiner at det er uheldig at lovteksten ikkje samsvarar med gjeldande rett på dette punkt. Etter departementet sitt syn bør derfor lovføresegna presiserast, slik at det er tvillaust at foreldre ikkje kan krevje frådrag i skatt på bakgrunn av AMS-innskot eller -investering i barna sine namn.

       På denne bakgrunn gjer departementet framlegg om at skattelova § 44 ellevte ledd nr. 2 a blir presisert, slik at det kjem tydeleg fram at foreldre ikkje kan krevje frådrag i skatt for AMS-innskot eller -investering i barna sine namn, sjølv om dei ikkje har teikna AMS-innskot eller kjøpt AMS-aksjar eller -grunnfondsbevis i eige namn.

       Departementet gjer framlegg om at lovendringa trer i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 1997. Ein viser til utkast til endring i skattelova § 44 ellevte ledd nr. 2 a.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om at det ikke skal være anledning for foreldre til å kreve fradrag i skatt for AMS-innskudd i barnas navn, jf. forslag til endring i skatteloven § 44 ellevte ledd nr. 2 a.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader under avsnitt 3.1.