I proposisjonen kap. 9 redegjøres det for enkelte forslag til endringer i straffeloven og straffeprosessloven som har tilknytning til de foreslåtte særreaksjonene. De fleste endringene er av teknisk karakter, men det foreslås også noen realitetsendringer.

       Gjeldende § 78 i straffeloven regulerer situasjonen der en fornærmet er sinnslidende. Utvalget har drøftet om psykisk utviklingshemming av lettere grad, jf. § 45 andre ledd, bør lede til at andre enn den fornærmede overtar vedkommendes rett til å begjære påtale. Utvalget konkluderer imidlertid med at dette ikke vil være riktig. Departementet slutter seg til utvalgets syn.

       Enkelte regler om tvangsmidler i straffeprosessloven gjelder selv om straff ikke kan idømmes på grunn av utilregnelighetsreglene. Etter departementets syn bør dette også gjelde i forhold til den skjønnsmessige straffritaksregelen i § 45.

       I straffeprosessloven § 281 er det bestemt at en sak om sikring ikke kan fremmes i tiltaltes fravær. Utvalget går inn for at uttrykket sikring endres til forvaring, og departementet støtter dette. Regelen er ikke hensiktsmessig i saker der den tiltalte er utilregnelig.

       Det foreslås en ny § 147 a i straffeprosessloven om at rettspsykiatrisk sakkyndige i sak om overføring til tvungent psykisk helsevern skal ha plikt til å ta kontakt med den fylkeshelsesjefen som skal ha ansvaret for lovbryteren etter lov om psykisk helsevern.

Komiteens merknader

       Komiteen ser forslaget som fremmes om endringer i andre lover som naturlige konsekvenser av det fremlagte forslag. Komiteen er enig i at det ville være galt å overlate til andre enn den fornærmede å begjære påtale i tilfeller hvor den fornærmede er lettere psykisk utviklingshemmet.