7. Forslag fra mindretall
Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen:
Forslag 1
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 51 nytt åttende ledd skal lyde:
Aksjeselskaper som eier eller leier skip eller entreprenørfartøyer i fart, eller borefartøyer, kan velge en særskilt rederibeskatning slik at nettoinntekt av egne og innleide fartøyer i slike selskaper unntas fra beskatning etter denne lov. Netto finansinntekter beskattes ordinært. I tillegg skal det svares en tonnasjeavgift i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 20 om måling av fartøyer § 7 a .
Skatteloven § 58 gjelder ikke for selskaper som beskattes etter foregående ledd.
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
Ny § 6-10 skal lyde:
Selskaper som nevnt i dette kapittel som eier eller leier skip eller entreprenørfartøyer i fart eller borefartøyer, kan velge å få sin inntekt fastsatt etter samme regler som for aksjeselskaper som nevnt i skatteloven § 51 åttende ledd. Vilkåret er at de norske selskapsdeltakerne enten er et aksjeselskap som beskattes i henhold til aksjeloven § 51 åttende ledd, eller et aksjeselskap som utelukkende eier andeler i selskap som lignes etter denne paragraf. Vilkårene i skatteloven § 51 åttende ledd vil gjelde så langt de passer for selskaper under dette kapittel som velger slik beskatning.
Ny§ 7-10 skal lyde:
Norske deltakere i selskaper som faller inn under dette kapittel og som eier eller leier skip eller entreprenørfartøyer i fart eller borefartøyer, kan for sin andel i selskapet i stedet velge å bli beskattet etter de regler som gjelder for aksjeselskaper i skatteloven § 51 åttende ledd. Vilkåret er at de norske selskapsdeltakerne enten er et aksjeselskap som beskattes i henhold til aksjeloven § 51 åttende ledd, eller et aksjeselskap som utelukkende eier andeler i selskap som lignes etter denne paragraf og at dette selskapet utelukkende eier andeler i selskap som lignes etter denne paragraf og at dette selskapet undergis de samme regler og vilkår som er gitt i skatteloven § 51 åttende ledd.
§ 1-6 nytt åttende ledd skal lyde:
Så langt utbytte som avsettes i selskap som lignes etter reglene i skattelovens § 51 åttende ledd ikke er beskattet som alminnelig inntekt, skal selskapet inntektsføre et beløp svarende til det ubeskattede utbyttet tillagt beregnet skatt av dette.
Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.
I lov av 19. juni 1964 nr. 20 om måling av fartøyer gjøres følgende endring:
Ny§ 7 a skal lyde:
For fartøyer som kommer inn under skatteloven § 51 åttende ledd skal det svares en årlig avgift til staten beregnet av nettotonnasje. Avgiften settes til pr. dag pr. skip:
For de første 1.000 nettotonn svares ingen avgift. Deretter
NOK 18 pr. 1.000 nettotonn opp til 10.000 nettotonn, deretter
NOK 12 pr. 1.000 nettotonn opp til 25.000 nettotonn, deretter
NOK 6 pr. 1.000 nettotonn.
Kongen gir nærmere forskrifter om gjennomføringen av denne paragraf.
Endringen under I gis virkning fra og med inntektsåret 1996.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til utfyllende lov- og forskriftsbestemmelser sammen med skatteopplegget for 1997 basert på følgende prinsipper:
| - | Selskaper som ilegges tonnasjeavgift kan ikke drive annen virksomhet enn drift av egne eller innleide fartøyer. Selskaper kan kun eie driftsmidler som avskrives etter skatteloven § 44 A-2, bokstav e, skip, fartøyer, rigger m.v. |
| - | Selskapet skal ikke ha ansatte. |
| - | Langsiktig utleie av skip som i realiteten innebærer en finansieringsordning (finansiell leasing) kommer ikke inn under ordningen. |
| - | Netto finansinntekter beregnes på grunnlag av selskapets avkastning av omløpsmidlene, herunder gevinster ved aksjesalg, redusert med selskapets gjeldsrenter og eventuelt tap ved salg av aksjer. Agiogevinst eller -tap skal ikke medtas i beregningen av netto finansinntekter. |
| - | Aksjonærene har rett til godtgjørelse i lovlig utdelt utbytte i den utstrekning dette er beskattet i selskapet. |
| - | Overgang til særskilt rederibeskatning forutsettes gjort uten gevinstbeskatning. Retten til fradrag for underskudd som selskapet måtte ha opparbeidet før overgangen, faller bort ved overgang til særskilt rederibeskatning. Saldo på gevinst- og tapskonti bortfaller. |
| - | Departementet bes vurdere en hensiktsmessig tidsfrist for innmelding/utmelding av ordningen med særskilt rederibeskatning. |
| - | Selskap undergitt særskilt rederibeskatning må utgiftsføre markedsrente beregnet av en viss del av selskapets totalkapital. Dersom selskapets renteutgifter ikke når opp til dette, skal selskapets eiere, i det forhold de har andeler i selskapet, inntektsføre resterende. |
| - | Det vurderes opprettet en egen avdeling for skipsfartsbeskatning ved Sentralskattekontoret i Moss som forestår ligningen av alle evt. de største selskaper under ordningen. |
| - | Dersom vilkårene for særskilt rederibeskatning faller bort, skal selskapet beskattes for den ubeskattede verditilveksten under perioden med særskilt rederibeskatning. Den ubeskattede verditilveksten settes lik differansen mellom selskapets bokførte egenkapital på tidspunktet for overgang til normal beskatning og den samlede RISK-verdi bak aksjekapitalen på dette tidspunktet. Den ubeskattede verditilveksten beskattes på selskapets hånd i overgangsåret. Dersom selskapet stiller tilfredsstillende garanti for sin skatteforpliktelse, kan den ubeskattede verditilveksten føres på selskapets gevinst- og tapskonto etter reglene i skatteloven § 44 A-7. Dersom bortfallet av vilkår for særskilt rederibeskatning skyldes salg av skip, kan selskapet innrømmes en frist på inntil 1 år fra bortfallet til å anskaffe ny tonnasje eller inngå bindende kontrakt om bygging av nytt skip. Når selskapet har valgt beskatning av verditilveksten på egen hånd og har gått over til normal beskatning, kan selskapet ikke søke om særskilt rederibeskatning før det har gått minst 3 år. |
| - | Dersom selskapet frivillig velger å gå over til normal beskatning etter en periode med særskilt rederibeskatning, vil dette få de samme konsekvenser som for selskaper som ikke lenger fyller vilkårene for slik beskatning. |
| - | RISK-reglene anvendes på vanlig måte. |
| - | Dersom norske aksjonærer flytter ut fra Norge, beskattes deres andel av den ubeskattede reserven i selskapet på utflyttingstidspunktet. Gevinsten beregnes på samme måte som om selskapet ikke lenger tilfredsstiller vilkårene for særskilt rederibeskatning. |
| - | Aksjonær- og konsernbidrag kan ikke ytes til selskaper som kommer inn under ordningen. |
| - | Departementet bes vurdere egen bestemmelse i lov av 9. juni 1961 nr. 16 for omdannelse av personlig eiet rederi til aksjeselskap slik at overstående momenter blir ivaretatt. |
| - | Det legges til grunn at ordningen gjøres gjeldende for skatteåret 1996. |
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 3
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 44 A-5 annet ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om at forretningsbygg i distriktene og bygg med kort levetid kan avskrives med inntil dobbel prosentsats, og om at skip registrert i Norsk internasjonalt skipsregister kan avskrives med inntil 23 %.
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.