1. Innledning

1.1 Sammendrag

       Regjeringen har i St.meld. nr. 28 (1995-1996) foretatt en gjennomgang av norsk skipsfartspolitikk og maritim virksomhet. Meldingen omhandler utviklingen innen de maritime næringer og den internasjonale utviklingen av næringen. Det blir foreslått tiltak for å styrke de maritime næringer, bl.a 75 mill. kroner på årsbasis til en refusjonsordning for sjøfolk på NIS-skip. For å bidra til ytterligere bedring av rammevilkårene for norske rederier med skip i internasjonal fart fremmer Regjeringen forslag om enkelte endringer i skattelovgivningen. Forslagene innebærer visse lettelser i beskatningen av inntekter fra norske skip i internasjonal fart.

       Under Regjeringens og Stortingets arbeid med skattereformen, herunder arbeidet med St.meld. nr. 48 (1989-1990) og Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) , var skipsfarten en av de næringene som var særlig i fokus. Det var en diskusjon om, og eventuelt i hvilken grad, en skulle gi skipsfarten særskilte skattefordeler. Til grunn for avveiningene den gangen lå det faktum at visse næringer, herunder skipsfarten, var sterkt konkurranseutsatt og opererte i et internasjonalt marked. Stortinget vedtok en avskrivningssats for skip på 20 % som innebærer en klart mer lempelig beskatning av skipsfarten enn av annen næringsvirksomhet. Skattereformen betydde likevel en skattemessig innstramning i forhold til tidligere.

       Utgangspunktet for Regjeringen er at bedrifts- og kapitalbeskatningen bør utformes slik at de bidrar til størst mulig avkastning av norsk eid kapital. Siden private investorer normalt legger den forventede avkastningen etter skatt til grunn i avveiningen mellom ulike investeringer, bør skattesystemet utformes slik at forskjeller i avkastningen etter skatt mellom ulike investeringsalternativer reflekterer forskjeller i avkastningen før skatt. Det tilsier stor grad av skattemessig likebehandling av ulike næringer og kapitalanvendelser.

       Med frie kapitalbevegelser og investeringsmuligheter over landegrensene vil mange næringer i Norge stå overfor den samme internasjonale konkurransen om kapitalen. Retningslinjene for bedrifts- og kapitalbeskatningen må være å bidra til, sammen med øvrige rammevilkår, et tilstrekkelig nivå på investeringer og sparing i Norge. Dernest må reglene utformes slik at de bidrar til størst mulig avkastning på norsk eid kapital. Siden private investorer normalt legger avkastningen etter skatt til grunn i avveiningen mellom ulike investeringer, bør skattesystemet utformes slik at forskjeller i avkastning etter skatt mellom ulike investeringsalternativer reflekterer forskjeller i samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved ulike kapitalanvendelser. Manglende skattemessig nøytralitet gir næringslivet uriktige signaler om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av ulike investeringer, og kan dermed føre til en mindre rasjonell utnyttelse av landets samlede kapital og til redusert konkurranseevne for landet sett under ett.

       Regjeringen legger stor vekt på å opprettholde prinsippet om nøytralitet i skattesystemet der ulike næringer i størst mulig grad likebehandles. Dette bidrar til å styrke verdiskapningen og sysselsettingen.

       Regjeringen legger vekt på at de samlede rammebetingelsene skal sikre lønnsom norsk rederivirksomhet. Hvorvidt investor velger å investere eller drive i ett land framfor et annet, avhenger av flere forhold. Infrastruktur, ressurstilgang, politisk stabilitet, tilgang på kvalifisert arbeidskraft, samt ønske om bosted vil, sammen med skatte- og avgiftsvilkår, ha betydning for lokaliseringsbeslutningen. Enkelte redere vil også drive annen virksomhet i Norge, noe som også vil ha betydning for lokaliseringsbeslutningen.

       Økt internasjonalisering og kapitalmobilitet er et sentralt trekk i den generelle økonomiske utviklingen. Omfattende særskilte skatteregler for skipsfarten kan medføre press om lempeligere beskatning også av andre næringer som kan vise til mobil kapital. F.eks. er all kapital mobil på investeringstidspunktet. Reduksjonen i skatteprovenyet kan dermed bli betydelig. For å dekke opp for provenytapet som følger en skattemessig særbehandling, kan det da bli nødvendig å øke den generelle skattesatsen eller øke skattesatsen for skattefundamenter som er mindre mobile. Den samfunnsøkonomiske kostnaden av en omfattende skattemessig forskjellsbehandling av ulike næringer kan dermed bli stor, og en vil bevege seg i retning av et skattesystem slik det var før skattereformen.

       I forhold til ringvirkninger av rederivirksomhet må det være rimelig å legge til grunn at både norske og utenlandske redere velger å bruke norske leverandører i den grad de er konkurransedyktige i forhold til utenlandske leverandører. De norske maritime næringene har brede kontaktflater både seg imellom og mot internasjonale miljøer. Dette bidrar til å sikre de maritime næringenes konkurransekraft. Regjeringen mener imidlertid at internasjonal skipsfart til en viss grad står i en særstilling når det gjelder skattemessige rammebetingelser som konkurransefaktor.

       Det vises til at behovet for å ivareta norsk skipsfarts internasjonale konkurranseevne også ble tillagt vekt ved skattereformen, jf. forslaget i Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) om en avskrivningssats for skip på 14 % og Stortingets vedtak om en avskrivningssats på 20 %, jf. Innst.O.nr.80 (1990-1991). Regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag om en ytterligere økning i avskrivningssatsen for NIS-registrerte skip. Sammen med de øvrige forslagene, herunder forslaget om refusjonsordning for NIS-skip på 75 mill. kroner, mener Regjeringen at det fortsatt er grunnlag for en omfattende rederivirksomhet drevet fra Norge.

1.2 Komiteens merknader

1.2.1 Innledning

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at skipsfarten i moderne tid alltid har vært gjenstand for skattemessig særbehandling i Norge. Forståelsen for å innrømme skipsfartsnæringen særlig gunstige rammevilkår, reflekterer både en erkjennelse av næringens historiske betydning for landets valutainntekter og de særskilte internasjonale forhold som denne næringen konkurrerer under. I dag har Norges nærmeste konkurrentland innført tilnærmet nullskatt på rederivirksomhet.

       Selv om petroleumsvirksomheten og annen eksportnæring i dag langt overgår valutainntektene fra skipsfartsnæringen, viser disse medlemmer til at de maritime næringene inngår i et nært samarbeid og avhengighetsforhold som samlet representerer ca 70.000 arbeidsplasser til sjøs og i den landbaserte virksomheten. Disse medlemmer viser til at rederivirksomheten er kjernen og drivkraften i dette maritime næringsmiljøet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å sørge for at rederinæringen får konkurransedyktige rammevilkår slik at viktige arbeidsplasser kan sikres og landets maritime tradisjoner holdes i hevd.

       Disse medlemmer viser til at de maritime næringenes direkte betydning for sysselsetting og verdiskapning gjennom de siste hundre år er vel dokumentert. Disse medlemmer finner grunn til å påpeke at maritim virksomhet i tillegg også indirekte har bidratt til å videreutvikle kompetanse og skape nye arbeidsplasser. Det er f.eks. vanskelig å tenke seg at norske verft så raskt kunne omstilles til konkurransedyktig produksjon av offshore installasjoner i petroleumsvirksomheten uten den betydelige kompetanseutviklingen som har blitt bygd opp i denne næringen når det gjelder maritime konstruksjoner og arbeider til sjøs. I kjølvannet av dette har virksomheter som Det norske Veritas, Marintek og andre selskaper utviklet en teknologisk spisskompetanse på internasjonalt nivå i nær tilknytning til utviklingen av norsk skipsfart og rederivirksomhet.

       Maritime næringer utgjør i dag et viktig næringsgrunnlag for små og mellomstore bedrifter og står for en vesentlig del av sysselsetting og verdiskapning i mange lokalsamfunn langs kysten. Fremtiden for norsk skipsfart berører derfor også viktige forutsetninger for bosetting og arbeidsplasser i distriktene.

       Disse medlemmer viser til at verdens behov for sjøtransport er sterkt voksende. I tillegg vil skjerpede krav til miljø og sikkerhet føre til økende etterspørsel etter nyere tonnasje og til en vesentlig fornyelse av flåten. Med den maritim-tekniske kompetanse og de sikkerhetsmessige og miljømessige standardene som gjennomgående kjennetegner den norske handelsflåten gir dette, etter disse medlemmers mening, norsk skipsfart en enestående mulighet til å hevde seg i konkurransen både i gamle og nye markeder gitt at rammevilkårene ikke er vesentlig dårligere enn i våre nærmeste konkurrentland. Disse medlemmer mener derfor det haster med å justere rammevilkårene for norsk skipsfart for å opprettholde konkurransedyktighet og hindre utflagging.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at den økende faren for utflagging av norske rederier har sin årsak i nasjonale såvel som i internasjonale forhold.

       Etter skattereformen i 1992 ble en rekke særbestemmelser for rederinæringen i skattelovgivningen tatt bort. Disse endringene representerer en vesentlig skatteskjerpelse for næringen. På grunn av avskrivningsregler og andre ordninger som har gitt skattekreditt, samt overgangsregler og store framførbare underskudd, har virkningene av skattereformen i 1992 til nå hatt begrenset betydning for rederiene. Imidlertid vil stadig mer av kapitalen i rederiselskapene nå komme til ordinær beskatning.

       Internasjonalt preges utviklingen av at stadig flere skipsfartsnasjoner innrømmer rederinæringen særlig gunstige skattebetingelser som tilnærmet gir samme virkning som å seile under bekvemmelighetsflagg. Dette har skjerpet konkurransen i den internasjonale skipsfarten og setter fokus på skattleggingen av rederiene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen viser til at en enstemmig komité i forbindelse med behandlingen av skattereformen mente at de grunnleggende prinsipper for reformen skulle være hensynet til nøytralitet, et bredere skattegrunnlag og lavere formelle skattesatser. Lavere skattesatser ble motsvart av at faktiske inntekts- og formuesforhold i større grad ble lagt til grunn for beskatningen. Videre ble muligheten til skattekreditter redusert. Disse endringene har bidratt til en mer effektiv utnyttelse av ressursene i økonomien ved at disse i større grad kanaliseres dit hvor avkastningen er størst og ved at lønnsomheten av å foreta skattemessige tilpasninger er redusert.

       Disse medlemmer viser til Innst.O.nr.80 (1990-1991) hvor det heter på s. 20:

       Videre uttalte komiteen på s. 21:

       Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med skattereformen innvilget skipsfarten en lempelig beskatning gjennom en avskrivningssats på 20 % begrunnet i at denne næringen var sterkt konkurranseutsatt og opererte i et internasjonalt marked. Det ble videre lagt vekt på det etablerte internasjonale skatteregime for næringen.

       Disse medlemmer viser til at en rekke særbestemmelser som kom spesielt skipsfarten til gode ble avviklet etter skattereformen. Ulike forhold, blant annet overgangsordninger og høye avskrivninger har ført til at skattereformen til nå har hatt begrenset betydning for skipsfarten. Dette vil endres som følge av at disse mulighetene nå tømmes ut.

       Disse medlemmer viser til at ønsket om å hindre utflagging av skipsfartsvirksomhet har medført krav om at denne næringen bør innrømmes ytterligere skattelempninger. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at skattebelastning ikke alene er årsaken til lokaliseringsbeslutninger for rederiene. Beslutninger om lokalisering vil også være avhengig av andre rammebetingelser som nærhet til marked, nærhet til infrastruktur, tilgang på kvalifisert personale, kostnader ved relokalisering, personlige preferanser m.v. Disse medlemmer viser til at Norge i dag er blant verdens ledende skipsfartsnasjoner og at det er bygget ut et bredt maritimt miljø som omfatter skipsverft, skipsutstyrsprodusenter, maritime tjenesteleverandører som skipsmegling, skipsfinansiering, sjøforsikring, skipsklassifikasjon, maritime jurister, spedisjon og logistikk m.v. Rederier som lokaliseres til Norge kan dermed nyttiggjøre seg nærhet til et bredt kompetansemiljø.

       Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet i notat av 24. mai 1996 til finanskomiteen uttaler:

       Disse medlemmer slutter seg til denne vurderingen. Disse medlemmer vil videre peke på at en utvidelse av fritak fra den ordinære selskapsbeskatning vil svekke skattefundamentet, og at dette vil vanskeliggjøre målet om en generelt lav skattesats for alle næringer.

       Disse medlemmer viser til at skattesystemet har klare fordelingseffekter. Omfattende lettelser i beskatningen av enkelte næringer vil medføre at utilsiktede fordelingseffekter oppstår. Disse medlemmer peker på at skattelettelse på selskapets hånd også vil innebære skattelettelse for aksjonærene ved at de får utsatt beskatningen til uttak eller salg finner sted. Aksjonærenes beslutninger er nødvendigvis avhengig av forventet inntjening i selskapet. Skattelettelser for skipsfarten må derfor innebære skattelettelse også for rederne. Disse medlemmer mener dette er uheldig ut fra et fordelingsmessig synspunkt, både direkte og indirekte gjennom de signaler dette gir til andre næringer og skattytere.

       Disse medlemmer viser til at det norske skattesystemet bygger på residensprinsippet. Dette innebærer at alle inntekter som opptjenes av norske skattytere er skattepliktige til Norge, også inntekter opptjent i utlandet. Inntekt opptjent fra mobil kapital skattlegges på samme måte enten den er flyttet ut av landet eller ikke. Disse medlemmer viser til finansministerens brev av 24. mai 1996 til Kristelig Folkeparti hvor det blant annet heter:

       Videre heter det:

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn avvise at skipsfartsnæringens mulighet til raskt å flytte investeringskapital mellom land tilsier særskilt skattemessig behandling.

       Disse medlemmer er enig med Regjeringen at bedrifts- og kapitalbeskatningen bør utformes slik at de bidrar til størst mulig avkastning av norsk eid kapital. Skattesystemet bør da utformes slik at forskjeller i avkastningen etter skatt mellom ulike investeringsalternativer reflekterer forskjeller i avkastningen før skatt. Dette tilsier stor grad av skattemessig likebehandling av ulike næringer og kapitalanvendelser. Disse medlemmer viser til at disse vurderingene også ble lagt til grunn ved utarbeidelse av skattereformen i 1992. I Innst.O.nr.80 (1990-1991) på s. 147 heter det blant annet:

       Videre uttalte flertallet i komiteen i Innst.O.nr.72 (1994-1995) på s. 11 følgende:

       Disse medlemmer mener det er uheldig om skipsfartsnæringen innrømmes omfattende gunstige skatteordninger. Dette vil bidra til å trekke investeringskapital over fra lønnsomme investeringer i fastlandsindustrien og over til mindre lønnsomme investeringer i skipsfart. Dermed oppstår et samfunnsmessig effektivitetstap.

       Disse medlemmer vil peke på at skipsfarten står overfor en sterk utenlandsk konkurranse, men at næringen utover dette ikke skiller seg vesentlig ut fra annen næringsvirksomhet. Økt internasjonalisering og kapitalmobilitet er et sentralt trekk i den økonomiske utviklingen. Særskilte skattelempninger for skipsfarten kan derfor føre til press også fra andre næringer om tilsvarende skatteordninger. Dermed står skattereformen i fare for å uthules ytterligere.

       Disse medlemmer mener at de samlede etableringsvilkårene for skipsfart, herunder bedrifts- og kapitalbeskatningen, bør utformes slik at kapitalflukt til utlandet motvirkes og at et tilstrekkelig nivå på nyinvesteringer i Norge sikres. Utover dette bør bedrifts- og kapitalbeskatningen utformes slik at bruken av de økonomiske ressursene blir så effektiv som mulig. Disse medlemmer viser til at skipsfarten i en viss grad står i en særstilling når det gjelder skattemessige rammebetingelser som konkurransefaktor. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn slutte seg til Regjeringens forslag om at avskrivningssatsen for skip registrert i NIS økes til 23 %.

       Disse medlemmer vil understreke at dette i liten grad vil bryte med de hovedprinsipper som ble lagt til grunn ved skattereformen av 1992.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, viser til at skipsfarten i likhet med en rekke andre næringer i Norge må betegnes som konkurranseutsatt, og opererer på et intenasjonalt marked. Både Regjeringen og komitéflertallet anfører skipsfartens særstilling som spesielt konkurranseutsatt som argument for å underlegge denne næringen helt særegne rammebetingelser i forhold til andre næringer. Disse medlemmer mener at dette argumentet har liten kraft i og med at det finnes en rekke andre konkurranseutsatte næringer i Norge som også er mobile. Dersom man skulle forfølge en konsekvent argumentasjon - skulle også disse innrømmes en skattemessig særbehandling. En slik utvikling vil undergrave skattesystemet og stride mot viktige prinsipper om likebehandling og rettferdighet. Disse medlemmer viser til at det i internasjonal skipsfart finnes en rekke såkalte bekvemmelighetsflagg som er preget av dårlig sikkerhet, store miljøproblemer og svake faglige og sosiale rettigheter - i tillegg til å være rene skatteamnestier for rederiene som seiler under slike flagg. Disse medlemmer mener det er en feil strategi å tilpasse norsk politikk og rammebetingelser til en slik utvikling. Sikkerhet, kunnskap og teknologi innenfor norsk maritim sektor er etter disse medlemmers vurdering et resultat av en rekke forhold innenfor det norske velferdssamfunnet. Utdanning, forskning, miljø, skattepolitikk og generell økonomisk politikk er alle viktige forhold som er med på å legge gunstige rammebetingelser for et norsk maritimt miljø. Disse medlemmer mener det er feil å trekke ut en del av maritim sektor for å gi denne tilnærmet skattefrihet. Disse medlemmer vil peke på at norsk skipsfarts anerkjente kvalitet har blitt svekket gjennom opprettelsen av NIS og utviklingen av dette registeret. NIS blir av mange sentrale aktører betraktet som et bekvemmelighetsregister. Rekrutteringen av norske sjøfolk til registeret har stoppet opp og bidrar i dag til store vansker med å rekruttere nordmenn til offisersstillinger ombord. Disse medlemmer mener denne utviklingen vil forsterkes dersom norske rederier skal innrømmes tilnærmet skattefritak.

       Disse medlemmer vil peke på at en skattemessig særbehandling av norsk skipsfart strider mot alle vesentlige prinsipper i skattepolitikken:

       Disse medlemmer vil peke på at norsk bedrifts- og kapitalbeskatning framstår som gunstig i en internasjonal sammenlikning. Disse medlemmer viser til finansministerens svarbrev til finanskomiteen av 25. mai 1996, der det heter:

       Disse medlemmer vil videre peke på at mellom 1991 og 1995 er formuesskatten redusert med 0,8 %, det er innført 0-skatt på aksjeutbytte på mottakers hånd og det er innført « skatterabatter » i verdsettingen av aksjer. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at norsk skipsfart allerede i dag er underlagt gunstige skattebetingelser, og går imot å innrømme rederinæringen særfordeler som ingen andre næringer i Norge har.

       Komiteens medlem fra Venstre og representanten Stephen Bråthen har som sin prinsipielle oppfatning at man gjennom skattesystemet bør søke en sterk grad av nøytralitet i beskatningen. Dette må kunne gjelde uavhengig av eierformer såvel som av forskjellige næringers egenart. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.O.nr.72 (1994-1995) om evaluering av deler av skattereformen. Disse medlemmer går prinsipielt inn for en endring i skattesystemet for bedriftene bort fra dagens system med store forskjeller i skatt på inntekter enten de stammer fra arbeids- eller kapitalinnsats, til et skattesystem som heller skiller mellom inntekter som forblir i virksomhetene og inntekter som blir tatt ut av virksomhetene, enten i form av lønn eller utbytte. Et slikt skattesystem må baseres på uttaksprinsippet. Disse medlemmer anser at skattlegging etter uttaksprinsippet må ha som siktemål å skattlegge alle ordinære virksomheter på samme måte, slik at det oppnås en skattemessig nøytralitet.

       Disse medlemmer går i denne innstilling inn for en omlegging av beskatningen av skipsfartsnæringen i tråd med det ovennevnte, som skissert under pkt. 1.2.5. Med det eksisterende skatteregimet for andre deler av næringslivet er imidlertid dette ikke et skritt i retning større nøytralitet i beskatningen med mindre tilsvarende endringer også vurderes for øvrige virksomheter. For selskaper som omfattes av skattelovens delingsbestemmelser, skaper forskjellene i skattenivå for arbeid og kapital store problemer. En vurdering av mulighetene for omlegging til uttaksbeskatning også til disse virksomhetene må forventes som en oppfølging av den omlegging som følger av behandlingen av denne innstilling. Det vises til merknader under pkt 1.2.5.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, mener at rederne og skipsfartsnæringen må vurderes ut fra hvordan virksomheten er i dag. Dette medlem mener skipsfartsnæringens betydning i norsk økonomi i dag er betydelig overdrevet. Det er ingen samfunnsmessige hensyn som taler for å lage ytterligere særbestemmelser for rederinæringen i skattelovgivningen. Dette medlem mener - slik Finansdepartementet også har uttrykt det i et svar til Kristelig Folkeparti - at det ikke er noen grunn for å innføre skattelettelser at andre land gjør dette. De skatteletteforslag som foreslås i denne innstillingen har den virkning at de øker fortjenesten for rederieierne og reduserer det offentliges skatteinntekter. Dette medlem går imot alle forslag som er reist om å redusere den svært beskjedne beskatning av rederinæringen og mener ellers at Stortinget bør konsentrere seg om tiltak som kan bedre sikkerhet og arbeidsvilkår for sjøfolka når skipsfartsnæringen står på dagsorden. Dette medlem deler for øvrig det vesentlige av de synspunkter som er lagt fram i merknaden fra Sosialistisk Venstreparti foran.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen har i utgangspunktet liten sans for at enkeltnæringer særbehandles gjennom skattesystemet. I prinsippet ville det vært ønskelig med et skattesystem som på alle områder ivaretok hensynet til nøytralitet, og som uten sterkt urimelig utslag kunne anvendes på all næringsvirksomhet. Når dette allikevel ikke alltid er mulig, skyldes det flere forhold. For det første er vårt skattesystem en konstruksjon med flere målsetninger som innbyrdes står i motstrid til hverandre. Gjennomgående må f.eks. hensynet til effektivitet og nøytralitet vike til fordel for flertallets ønske om å drive fordelingspolitikk gjennom skattesystemet. For det andre er det sterk politisk uenighet om hva som er et optimalt nivå for de samlede skatter, om satsstruktur og om nødvendigheten av skatte- og avgiftsharmonisering med våre viktigste konkurrentland. En ukritisk tilslutning til økonomiske prinsipper blir i denne situasjonen nokså enøyd medmindre man tillater korreksjoner for den virkelighet vi lever i. Selv om enkelte synes å ville skape et slikt inntrykk, er ikke någjeldende skattesystem perfekt i den forstand at det kompromissløst ivaretar hensynet til nøytralitet. Skattereformen av 1992 er et kompromiss som i betydelig grad preges av skattepolitisk pragmatisme. En uendelig lang rekke skattelovsvedtak som er gjort siden skattereformen ble vedtatt i 1991, er også i hovedsak skattepolitiske kompromiss, hvor nøytralitet slett ikke er av de mest fremtredende karakteristika. Vi står overfor et Arbeiderparti som mer enn gjerne benytter argumenter i tråd med faglige råd og god økonomisk teori når det passer deres forhåndsinntatte konklusjoner, men som like gjerne overser slike når de passer mindre bra. Slikt inngir ikke tillit, og bidrar i liten grad til å overbevise om Arbeiderpartiets troskap til grunnleggende skattepolitiske prinsipper. Når alt kommer til alt er det bare et skattepolitisk prinsipp som synes å være altoverskyggende, prinsippet om at statens skatteproveny ikke skal svekkes.

       Dette medlem konstanterer at ingen av Stortingets partier har et konsekvent forhold til nøytralitetsprinsippet i skattesammenheng. Også Regjeringen bryter med dette gjennom sitt forslag om overavskrivninger. Lavere skatt for rederiene kan således ikke utlegges til å være et spørsmål om troskap til skattereformens prinsipper, slik Arbeiderpartiet forsøker seg på, men i beste fall om graden av løsaktighet i forhold til disse. I prinsippet godtar alle partier at rederiene er i en særskilt situasjon, og at skattepreferanser er påkrevet for at ikke disse skal fristes til å flagge ut virksomheten til land som tilbyr bedre vilkår. Ikke først og fremst fordi disse er utpreget mobile, men fordi denne spesielle næringen opererer i et miljø som internasjonalt knapt betaler skatt. I større eller mindre grad godtar partiene også teorien om en såkalt « klynge »-effekt. Altså at det er av avgjørende betydning for det øvrige maritime miljø at norske rederier forblir i Norge. Skattevilkårene for rederiene gjøres således til distriktspolitikk og til et spørsmål om arbeidsplasser i all virksomhet med maritim tilknytning.

       Dette medlem har ikke som de øvrige partier lagt hensynet til arbeidsplasser og teorien om såkalt « klynge »-effekt til grunn for sitt standpunkt. Dette medlem erkjenner at man gjennom svakt dokumenterte påstander om ringvirkninger, herunder indirekte sysselsetningsvirkninger, kan få en hvilken som helst virksomhet til å se samfunnsøkonomisk lønnsom ut. Dette medlem har ingen konkrete holdepunkter for å hevde at så er tilfelle for rederinæringen, men kan på den annen side heller ikke se at det foreligger holdbar dokumentasjon for det motsatte. Dette medlems støtte til et opplegg som i praksis fritar rederiene for skatt er et pragmatisk standpunkt som utelukkende bygger på det faktum at skipsfarten internasjonalt opererer i et miljø med tilnærmet nullskatt.

1.2.2 Rederinæringen og skattereformen av 1992

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at skattesystemet før skattereformen var preget av en rekke særordninger for rederinæringen med ulike typer fradragsmuligheter og skattekreditter. Da skattereformen ble gjennomført, fikk dette også virkning for rederinæringen. Skattereformen ble basert på kravet om næringsnøytralitet slik at skattereglene ikke skulle gi føringer på hvor kapitalen ble investert, men rettes inn mot næringsvirksomhet med optimal lønnsomhet. De særordninger som skipsfarten tidligere var blitt innrømmet og som brøt med dette nøytralitetsprinsippet (klassefond m.v.) ble derfor tatt bort. Det ble imidlertid vedtatt en rekke overgangsordninger for de såkalte negative saldi (skattekredittene). En del av de negative saldi kunne skattefritt legges til egenkapitalen mens resten skulle tas inn i regnskapet for beskatning over en femårs periode. Under Stortingets behandling av skattereformen ble det i tillegg innrømmet rederiene særvilkår ved at avskrivningssatsen for skip og borerigger ble satt til 20 % av konkurransemessige årsaker. Årbakke-utvalget foreslo en avskrivningssats på skip og fartøyer på 10 %, mens Regjeringen foreslo 14 %.

       Etter at overgangsperioden er over og virkningen av skattereformen slår inn for fullt, konstaterer disse medlemmer at rederinæringen vil stå overfor en betydelig skatteskjerpelse etter hvert som de fremførbare underskuddene er oppbrukt.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.2.1 foran.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at rederinæringen både før og etter skattereformen har blitt innrømmet særfordeler. Før reformen gjennom bl.a. ulike typer fradragsmuligheter og skattekreditter. Etter reformen med overgangsordninger, særvilkår med høyere avskrivningssatser for skip og borerigger, NIS og visse unntak i merverdiavgiftssystemet og mineraloljeavgiften - i tillegg til en generell nedbygging av formues- og kapitalbeskatningen som har gitt skatteletter for et samlet næringsliv.

       Disse medlemmer har gått imot denne særbehandlingen, og vil gå imot ytterligere skatteletter slik det legges opp til i denne innstillingen. Disse medlemmer viser til felles merknad med Arbeiderpartiet i Innst.O.nr.80 (1990-1991) (skattereformen), der det pekes på følgende:

       Disse medlemmer vil fortsatt hevde det syn som kommer til uttrykk i fellesmerknaden fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer kan ikke se at det har dukket opp nye momenter som tilsier tilnærmet skattefritak for skipsfartsnæringen. Tvert imot mener disse medlemmer at dagens skattesystem sikrer næringen konkurransedyktige rammebetingelser, og at skatteletter vil kunne svekke kvaliteten i norsk maritim næring.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse er enig i de synspunkter som legges fram i Sosialistisk Venstrepartis merknad foran, og viser ellers til egen merknad under pkt. 1.2.1.

1.2.3 Regjeringens forslag til beskatning av rederinæringen

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at Regjeringens konkrete forslag til endringer i skattleggingen av rederiene begrenser seg til en økning i avskrivningssatsene for skip registrert i Norsk internasjonalt skipsfartsregister (NIS) fra 20 til 23 % samt visse endringer i selskapsskatteloven for NOKUS-selskap. Etter disse medlemmers vurderinger er de foreslåtte tiltakene utilstrekkelige for å gi norsk skipsfart tilsvarende rammebetingelser som våre nærmeste konkurrentland og hindre fortsatt og akselererende utflagging av rederiene.

       Disse medlemmer viser til at departementet i brev av 24. mai til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe legger til grunn at skipsfartsnæringen fremdeles vil være konkurransedyktig og har tilstrekkelige muligheter til å klare nødvendige omstillinger uten ytterligere tiltak i skipsfartsbeskatningen. Departementet viser videre til at eventuelle reduserte investeringer i norsk skipsfart vil føre til økning i andre typer investeringer - i Norge eller i utlandet - som vil gi en bedre avkastning.

       Disse medlemmer mener at departementet her gir uttrykk for synspunkter som undervurderer de skjerpede konkurransevilkårene i skipsfartsnæringen som følge av at stadig flere skipsfartsnasjoner innrømmer skipsfarten tilnærmet nullskatt. Disse medlemmer legger for sin del til grunn at faren for utflagging er reell. Disse medlemmer mener derfor at en slik anvendelse av nøytralitetsprinsippet som departementet legger til grunn i forhold til investeringer i norsk rederivirksomhet, ikke er hensiktsmessig. Disse medlemmer viser endelig til at selv ikke Regjeringens eget forslag er konsekvent med hensyn til nøytralitetsprinsippet i skattelovgivningen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.2.1 foran.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at Regjeringen foreslår tre vesentlige skatteletteforslag for rederinæringen. Disse medlemmer vil videre peke på at disse forslagene er i strid med den felles holdning som Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti stod sammen om i forbindelse med skattereformen av 1992 - som er gjengitt ovenfor. Regjeringens tre skatteletteforslag er:

       Disse medlemmer vil med referanse til merknadene ovenfor avvise også disse skatteletteforslagene.

1.2.4 Alternative forslag til nytt skattesystem for rederinæringen

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at det i tillegg til Regjeringens forslag er utarbeidet tre ulike forslag som komiteens medlemmer på ulik måte er blitt kjent med.

       Det gjelder for det første det omforente forslaget fra idé- og ressursgruppen som ble nedsatt av handelsministeren i forbindelse med utarbeidelsen av maritim melding (St.meld. nr. 28 (1995-1996)) og proposisjonen for endringer i skipsfartsbeskatningen ( Ot.prp. nr. 36 (1995-1996) ).

       Dette forslaget innebærer i stor grad å føre rederinæringen tilbake til et skatteregime tilsvarende det som gjaldt før skattereformen i 1992. Det foreslås bl.a. ordninger med kontraktsavskrivninger, overavskrivninger på investeringer til fornyelser i flåten som tilfredsstiller visse miljøkrav og skattefrie avsetninger av salgsgevinster som anvendes til nyinvesteringer.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke har fulgt opp forslagene fra idé- og ressursgruppen til rederibeskatning i Ot.prp. nr. 36 (1995-1996) . Disse medlemmer tar dette til etterretning. Disse medlemmer vurderer for sin del forslagene som interessante og rimelig oversiktlige ettersom det dreier seg om et begrenset antall virkemidler som alle er kjent fra tidligere ordninger. Disse medlemmer legger imidlertid avgjørende vekt på at utformingen av skattesystemet skal gi en ønsket bedring i konkurranseevnen for fremtiden og at ordningene skal være robuste i forhold til eventuelle endringer i rammebetingelsene internasjonalt. Dessuten legger disse medlemmer avgjørende vekt på at idé- og ressursgruppens forslag ville medføre tilnærmet nullskatt for selskapene og fortsatt skattefrihet på redernes uttak. Dette ville i så fall gi en uakseptabel fordelingsvirkning. Disse medlemmer stiller også spørsmål om det er hensiktsmessig å bringe skattesystemet tilbake til ordninger som for kort tid siden ble forlatt.

       Disse medlemmer viser til at det fra Norges Rederiforbund er oversendt to andre forslag som skattemessig ikke adskiller seg vesentlig fra hverandre og som i realiteten er en konkretisering av forslag som tidligere er lansert av henholdsvis Senterpartiet og Høyre. Forslagene bygger på en uttaksmodell. I begge tilfeller forutsettes det at driften av skip skilles ut i eget aksjeselskap som fritas fra vanlig overskuddsskatt eller skattlegges lavt, så lenge kapitalressursene blir i selskapet.

       Hovedlinjene i disse to forslagene kan oppsummeres slik:

       De to modellene adskiller seg fra hverandre ved at det i den ene modellen introduseres en tonnasjeskatt som utformes tilsvarende den ordning som er innført i Nederland fra 1. januar 1996. Den skattemessige inntekten settes her til et beløp pr. 100 tonn pr. dag pr. skip. I den nederlandske ordningen betales det imidlertid ikke skatt på utbytte. Siden Rederiforbundet forutsetter at allerede innbetalt tonnasjeskatt kommer til fradrag i utbytteskatten krone for krone, vil de to modellene ikke adskille seg i særlig grad fra hverandre. Skattemodellene vil også gi tilnærmet samme provenyvirkning.

       Disse medlemmer viser til at Rederiforbundets forslag ble oversendt Finansdepartementet for en videre vurdering. I brev til finanskomiteen av 24. mai 1996 kommer departementet med merknader og vurderinger av flere ulike forhold ved de foreslåtte modellene.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet har som hovedinnvending at forslagene fra Rederiforbundet bryter med skattereformens prinsipp om skattemessig likebehandling av ulike næringer og kapitalanvendelser. Departementet understreker at skattesystemet bør utformes slik at « forskjeller i avkastning etter skatt mellom ulike investeringsalternativ reflekterer forskjeller i avkastning før skatt. Det tilsier stor grad av skattemessig likebehandling av ulike næringer og kapitalanvendelser. »

       Disse medlemmer viser imidlertid til at nøytralitetsprinsippet ikke er konsekvent gjennomført i norsk skattelovgivning. Ut fra ulike behov og i forskjellig grad er nøytralitetsprinsippet fraveket bl.a. i petroleumsbeskatningen, kraftverksbeskatningen, formuesbeskatningen og boligbeskatningen. Flertallet viser til at også dagens skatteregler for skipsfarten innebærer brudd med nøytralitetsprinsippet og at Regjeringens eget forslag til økte avskrivningssatser forsterker dette bruddet.

       Disse medlemmer legger til grunn at det stadig må foretas avveininger mellom konkurransenøytralitet og næringsnøytralitet i skattesystemet for å oppnå bestemte mål i næringspolitikken. Dette gjelder også for utformingen av skattereglene for skipsfarten. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til behandlingen av skattereformen og partienes merknader i Innst.S.nr.5 (1990-1991):

       Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti anfører i sine merknader:

       Disse medlemmer mener dette viser at samtlige partier la til grunn at nøytralitetsprinsippet ikke uten videre kunne gjennomføres konsekvent i forhold til rederinæringen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.2.1 foran.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under avsnitt 1.2.1 foran.

1.2.5 Forslag til et nytt skattesystem for skipsfarten

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at konkurransevilkårene i internasjonal skipsfart er betydelig skjerpet de seinere årene ved at stadig flere sjøfartsnasjoner nå fører en offensiv politikk gjennom gunstige skatteregler og ulike tiltakspakker for å tiltrekke seg ny maritim næringsvirksomhet. Norges sterke maritime posisjon i verdensmarkedet henger nøye sammen med et bredt spekter av utviklet kompetanse og praktisk erfaring i ulike virksomheter, institusjoner og tjenestetilbud som til sammen representerer et unikt næringsmiljø. Mulighetene for å videreutvikle denne maritime kompetansen og sikre et fortsatt sterkt norsk eierskap i maritim virksomhet, er avhengig av at rammebetingelsene for næringen ikke er vesentlig dårligere enn i konkurrentlandene. Disse medlemmer finner at Regjeringens forslag ikke vil være tilstrekkelig for å ivareta viktige behov i norsk maritim næringsvirksomhet og gi norsk skipsfart konkurransedyktige rammevilkår. Disse medlemmer fremmer derfor et eget forslag til skipsfartsbeskatning som er egnet til å gi nødvendig konkurranseevne. En statisk betraktning av tapte skatteinntekter ved en omlegging til en lavere skipsfartsbeskatning gir ikke et rett bilde av de faktiske valgmuligheter skipsfartnæringen står overfor og kan derfor heller ikke brukes som en begrunnelse for noen overvelting av skattebelastninger fra mobile til immobile skatteobjekter. Disse medlemmer legger for øvrig til grunn en pragmatisk tilpasning av skattebestemmelsene for skipsfarten i forhold til de internasjonale rammebetingelsene næringen konkurrerer under.

       Disse medlemmer fastholder nøytralitet som et bærende prinsipp i skattelovgivningen.

       Disse medlemmer mener det likevel er viktig å gjøre nødvendige tilpasninger i skattesystemet når gjeldende bestemmelser skaper en åpenbar urimelig konkurransesituasjon.

       Disse medlemmer fremmer derfor et forslag til beskatning av rederiene som innebærer at det ikke skal svares skatt på overskudd så lenge dette beholdes i rederiet. Uttak beskattes med 28 %. I tillegg ilegges rederiene en tonnasjeavgift som beregnes i forhold til skipets tonnasje og antall dager skipet er i drift. Disse medlemmer legger følgende retningslinjer og bestemmelser til grunn for forslaget:

Hvilke selskaper skal omfattes av ordningen?

       Disse medlemmer legger til grunn at ordningen bare gjøres gjeldende for selskaper som etter skattelovens § 15 har alminnelig skatteplikt til Norge. Ordningen begrenses til aksjeselskaper, men deltakerlignende selskaper (ansvarlig selskap, kommandittselskap m.v.) kan også inkluderes dersom slikt selskap er eiet av et aksjeselskap som ikke driver annen virksomhet enn å eie andelen. NOKUS-selskaper kan på bestemte vilkår også omfattes av ordningen.

Utleie av skip

       Disse medlemmer foreslår at bare eiere av skip skal omfattes av ordningen. Ved utleie må eierforholdet avklares i forhold til hvem som har avskrivningsretten for skipet. Disse medlemmer har merket seg at departementet viser til at dagens praksis er basert på en skjønnsmessig vurdering av eierforholdet i hvert enkelt tilfelle. Disse medlemmer legger til grunn at det er den som leier skipet, med avskrivningsrett, som skattemessig skal betraktes som eier og som derfor er den eneste som kan komme inn under ordningen. Disse medlemmer viser til at en slik forståelse er i overensstemmelse med gjeldende skattepraksis i andre leieforhold.

Kystfart

       Disse medlemmer viser til at ordningen ikke bare skal gjelde for internasjonal skipsfart, men også for kystfart som er utsatt for tilsvarende internasjonal konkurranse. For eksempel regnes fart mellom norsk havn og norsk kontinentalsokkel som kystfart. Avgrensningen mot annen lokal kysttrafikk kan f.eks. trekkes etter samme retningslinjer som gjelder for sjømenns rett til sjømannsfradrag. Disse medlemmer har merket seg at departementet har innvendinger til en slik grensedragning og mener det ikke er saklig grunnlag for å innføre et slikt skille i forhold til beskatning av konkurranseutsatt skipsfart.

       Disse medlemmer viser til at norsk kystfart stort sett er åpen for både norske og utenlandske skip og at konkurransen derfor er reell.

       Disse medlemmer mener at sjømannsfradraget synes godt egnet til å foreta en grensedragning i forhold til den øvrige kysttrafikken og ser det som en fordel at avgrensningen skjer i forhold til et regelsett som er innarbeidet og kjent.

Øvre grense for selskapets egenkapital

       Disse medlemmer foreslår at det innføres en maksimalgrense for selskapets egenkapital som skal angis som en prosentandel av selskapets bokførte totalkapital. Dette innebærer at gjeldsrenter tilsvarende differansen mellom totalkapitalen og egenkapitalen skal tilordnes selskapet. Disse medlemmer har merket seg at Norges Rederiforbund har foreslått at egenkapitaltaket settes til 80 %. Departementet på sin side har innvendinger til en slik stipulert gjeldsgrense og mener for øvrig at Rederiforbundets forslag om en gjeldsandel på 20 % uansett synes « svært lav ».

       Disse medlemmer viser til at slike sjablonmessige grenser er vanlige i skattelovgivningen og at en avgrensning av egenkapitalen er nødvendig for å unngå 100 % egenkapitalfinansiering gjennom opplåning i næring der rentefradragene får full effekt.

       Disse medlemmer ber departementet utrede spørsmålet om en maksimalgrense for egenkapitalen i rederiet og komme med forslag til prosentandel i forhold til totalt bokført kapital i selskapet.

Tonnasjeavgift

       Disse medlemmer foreslår at det innføres en tonnasjeavgift etter følgende opplegg:

       Avgiften ilegges pr. dag pr. skip med følgende beløp:

For de første 1.000 nettotonn svares det ingen avgift. Deretter

NOK 18 pr. 1.000 nettotonn opp til 10.000 nettotonn, deretter

NOK 12 pr. 1.000 nettotonn opp til 25.000 nettotonn, deretter

NOK 6 pr. 1.000 nettotonn.

       Dette opplegget vil innebære et antatt proveny på 65-90 mill. kroner.

       Disse medlemmer ser det som ønskelig at tonnasjeavgiften miljødifferensieres.

       Disse medlemmer viser til at det i de seinere år har vært rettet en økende oppmerksomhet mot miljø- og sikkerhetsspørsmålene i internasjonal skipsfart. Både nasjonale og internasjonale regelverk utvikles kontinuerlig for å ivareta viktige miljø- og sikkerhetshensyn samtidig som kontrollen og oppfølgingen av gjeldende regelverk blir skjerpet. Disse medlemmer mener det er viktig at skattesystemet utformes slik at det kan gi incentiver til investeringer i best mulig miljøvennlig og sikkerhetsmessige løsninger. Riktignok setter kravet om et internasjonalt konkurransedyktig skatteregime for norsk skipsfart klare begrensninger for hvor sterkt det er mulig å dosere slike virkemidler i skatteopplegget. Disse medlemmer viser til at idé- og ressursgruppen i sitt opplegg foreslo at det skulle åpnes for overavskrivning på 20 % til nykontraheringer og kjøp av nyere annenhåndstonnasje ved overføring til en såkalt « miljøkostnadskonto ». Disse medlemmer viser videre til at det er blitt foretatt ulike studier og utredninger for om mulig å finne fram til et egnet system for miljøindeksering av skip. Det har til nå ikke vært mulig å finne fram til praktikable og allment aksepterte indekser basert på tekniske og miljømessige kriterier. Selv om skipenes standard vil variere i forhold til vedlikehold, skipstype, bruk av skipet m.v., er det likevel et gjennomgående trekk at nye skip vil fylle strengere tekniske standarder og økte miljøkrav bedre enn gamle skip.

       I lys av de mange større miljøkatastrofene de seinere årene knyttet til transport på oljetankere, har disse medlemmer også vurdert å bruke anvendelse av dobbeltskrog som et miljøkriterium. I 1990 hadde bare 2 % av verdens tankflåte dobbelt skrog. Ved inngangen av 1996 har den andelen økt til 12,6 %. Denne utviklingen skyldes dels nye krav til nye og eksisterende tankskip gjennom MARPOL-konvensjonen, men særlig den nye amerikanske oljesølslovgivningen (OPA 90).

       Disse medlemmer viser til at tankskip med dobbelt skrog er vesentlig dyrere å bygge enn skip med enkelt skrog. Bare 25 % av VLCCene (tankskip over 200.000 dwt) bygget på 1990-tallet har dobbelt skrog. Dette reflekterer i sterk grad det forholdet at rederiene i dag får liten uttelling i fraktmarkedet for den merkostnad som dobbeltskrog representerer.

       Disse medlemmer vil ikke nå trekke en endelig konklusjon, men ber departementet vurdere ulike alternativer som alder, faktisk standard, klassifisering m.v. som mulige kriterier for en miljødifferensiert tonnasjeavgift.

Illojale tilpasninger

       Disse medlemmer viser til at problemet med internprising er vel kjent innen ulike områder i skattelovgivningen og at det er en etablert praksis for hvordan gjennomskjæring skal skje der det er påvist illojalitet. Disse medlemmer legger til grunn at samme praksis og regelverk anvendes for den særskilte skipsfartsbeskatningen. Samtidig vil en beskatning av netto finansinntekter være en reell begrensning med hensyn til incentiver til skjev kapitalisering.

       Disse medlemmer viser for øvrig til at departementet, i brev av 24. mai 1996 til komiteen, gir uttrykk for at den foreslåtte beskatningsformen kan gi et sterkt motiv for eierne til å foreta skjulte uttak fra selskapet for å unngå utbyttebeskatning.

       Disse medlemmer kan heller ikke på dette området se at den foreslåtte ordningen vil introdusere nye og ukjente problemstillinger i forhold til illojale skattemessige disposisjoner knyttet til skatteområder med skattesatser som avviker fra den vanlige selskapsskattesatsen. Disse medlemmer legger til grunn at den ulovfestede gjennomskjæringsregelen vil komme til anvendelse på vanlig måte når slike ureglementerte uttak avdekkes.

Valutainntekter

       Disse medlemmer foreslår at valutainntektene knyttes til driftsmidlene og holdes utenfor ordinært beskattede finansinntekter. Disse medlemmer legger vekt på at valutagevinster/tap på gjeld skattemessig bør samordnes med beskatningen av driftsmidlene for å unngå urimelig utslag ved at driftsmidler og valuta beskattes forskjellig. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at valutainntektene og valutakostnadene er knyttet til skipene og driften av disse. Dette samsvarer også med den etablerte skattleggingspraksis der evt. kursgevinst blir skattlagt som ordinær driftsmiddelgevinst når driftsmidler avhendes.

Beskatning av aksjeutbytte, aksjegevinster og -tap

       Disse medlemmer legger vekt på at lempningene i skattevilkårene er avgrenset til selve næringsvirksomheten. Disse medlemmer foreslår derfor at selskapets skipsfartsinntekt beskattes med 28 % ved utdeling av utbytte til aksjonærene. For at norske og utenlandske aksjonærer skal behandles skattemessig likt og for å hindre at norske aksjonærer flytter til utlandet for å ta ut skattefritt utbytte, foreslår disse medlemmer at utbyttet blir skattlagt på selskapets hånd.

       Disse medlemmer forslår videre at norske aksjonærer får et godtgjørelsesfradrag i utlignet skatt som svarer til selskapets skatt på det utdelte utbyttet for å motvirke dobbeltbeskatning.

       For å hindre at norske aksjonærer flytter ut før aksjene selges for å slippe skatt på aksjegevinster, forutsetter disse medlemmer at ubeskattede inntekter i selskapet kommer til beskatning på aksjonærens hånd ved evt. utflytting. Disse medlemmer viser til at departementet har innvendinger til at utgangsverdien i denne sammenheng ensidig blir knyttet til selskapets bokførte egenkapital. Etter departementets syn vil dette kunne føre til at reelle gevinster på aksjer ikke kommer til beskatning ved utflytningen fordi regnskapsmessige verdier ofte vil være betydelig lavere enn den reelle verdien på de ulike aktiva i selskapet.

       Disse medlemmer mener at hensynet til investorer og aksjonærer skulle tilsi at selskapene gjennomgående vil gi et rimelig realistisk anslag av eiendeler og andre aktiva. Disse medlemmer vil dessuten for sin del anta at god regnskapsskikk blir fulgt i rederiene og at faren for manipulerte regnskaper i seg selv ikke kan være et gyldig argument mot ordningen. Disse medlemmer mener det likevel kan være hensiktsmessig å vurdere en ligningsprosedyre som både kan sikre ens praksis ved beskatningen av rederiene og som kan gjøre det enklere for skattemyndighetene å foreta de nødvendige vurderingene av selskapets aktiva ved beskatning av latent skattepliktig gevinst på aksjer ved opphør av skatteplikt til Norge. Disse medlemmer vil derfor anta at det vil være hensiktsmessig å opprette en egen avdeling ved Sentralskattekontoret i Moss som skal ligningsmessig behandle alle evt. de største rederier som kommer inn under de nye skattereglene for skipsfartsbeskatning. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere en slik løsning.

Overgang til ordningen

       Disse medlemmer legger til grunn at det er de alminnelige reglene for deling av selskaper som kommer til anvendelse ved overgang til den foreslåtte ordningen. Overgangen forutsettes gjort uten gevinstbeskatning. Retten til fradrag for underskudd som selskapet måtte ha opparbeidet og saldo på gevinst- og tapskonti, faller bort ved overgang til ordningen.

Opphør av særskilt beskatning

       Disse medlemmer foreslår at selskapet beskattes for hele den ubeskattede verdistigningen som har funnet sted under perioden med særskilt rederibeskatning dersom vilkåret for slik beskatning faller bort. Verditilveksten beskattes på selskapets hånd i overgangsåret. Verditilveksten regnes ut som differansen mellom bokført egenkapital på overgangstidspunktet og RISK-verdien av aksjekapitalen på dette tidspunktet.

       Disse medlemmer foreslår videre at gevinst/tap bokføres i opphørsåret, men at gevinster kan overføres til gevinst- og tapskontoen og inntektsføres med 20 % pr. år under forutsetning av at tilfredsstillende garanti for skatteforpliktelsene kan stilles.

       Disse medlemmer legger til grunn at når et selskap har valgt beskatning av verditilveksten på egen hånd og har gått over til normal beskatning, kan selskapet ikke søke om særskilt rederibeskatning før det har gått minst 3 år.

Valgfri overgang

       Disse medlemmer foreslår at selskapene stilles fritt med hensyn til overgang til normal beskatning. I så fall underlegges selskapet de samme regler som ved tvungen overgang.

Konklusjon

       Disse medlemmer foreslår følgende lovendringer:

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 nytt åttende ledd skal lyde:

       Aksjeselskaper som eier eller leier skip eller entreprenørfartøyer i fart, eller borefartøyer, kan velge en særskilt rederibeskatning slik at nettoinntekt av egne og innleide fartøyer i slike selskaper unntas fra beskatning etter denne lov. Netto finansinntekter beskattes ordinært. I tillegg skal det svares en tonnasjeavgift i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 20 om måling av fartøyer § 7 a .

       Skatteloven § 58 gjelder ikke for selskaper som beskattes etter foregående ledd.

       Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.

       I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

Ny § 6-10 skal lyde:

       Selskaper som nevnt i dette kapittel som eier eller leier skip eller entreprenørfartøyer i fart eller borefartøyer, kan velge å få sin inntekt fastsatt etter samme regler som for aksjeselskaper som nevnt i skatteloven § 51 åttende ledd. Vilkåret er at de norske selskapsdeltakerne enten er et aksjeselskap som beskattes i henhold til aksjeloven § 51 åttende ledd, eller et aksjeselskap som utelukkende eier andeler i selskap som lignes etter denne paragraf. Vilkårene i skatteloven § 51 åttende ledd vil gjelde så langt de passer for selskaper under dette kapittel som velger slik beskatning.

Ny § 7-10 skal lyde:

       Norske deltakere i selskaper som faller inn under dette kapittel og som eier eller leier skip eller entreprenørfartøyer i fart eller borefartøyer, kan for sin andel i selskapet i stedet velge å bli beskattet etter de regler som gjelder for aksjeselskaper i skatteloven § 51 åttende ledd. Vilkåret er at de norske selskapsdeltakerne enten er et aksjeselskap som beskattes i henhold til aksjeloven § 51 åttende ledd, eller et aksjeselskap som utelukkende eier andeler i selskap som lignes etter denne paragraf og at dette selskapet utelukkende eier andeler i selskap som lignes etter denne paragraf og at dette selskapet undergis de samme regler og vilkår som er gitt i skatteloven § 51 åttende ledd.

§ 1-6 nytt åttende ledd skal lyde:

       Så langt utbytte som avsettes i selskap som lignes etter reglene i skattelovens § 51 åttende ledd ikke er beskattet som alminnelig inntekt, skal selskapet inntektsføre et beløp svarende til det ubeskattede utbyttet tillagt beregnet skatt av dette.

       Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.

       I lov av 19. juni 1964 nr. 20 om måling av fartøyer gjøres følgende endring:

Ny § 7 a skal lyde:

       For fartøyer som kommer inn under skatteloven § 51 åttende ledd skal det svares en årlig avgift til staten beregnet av nettotonnasje. Avgiften settes til pr. dag pr. skip:

       For de første 1.000 nettotonn svares ingen avgift. Deretter

NOK 18 pr. 1.000 nettotonn opp til 10.000 nettotonn, deretter

NOK 12 pr. 1.000 nettotonn opp til 25.000 nettotonn, deretter

NOK 6 pr. 1.000 nettotonn.

       Kongen gir nærmere forskrifter om gjennomføringen av denne paragraf.

       Endringen under I gis virkning fra og med inntektsåret 1996. »

       Disse medlemmer fremmer foruten de bestemmelser som ligger i de foreslåtte lovendringene, følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til utfyllende lov- og forskriftsbestemmelser sammen med skatteopplegget for 1997 basert på følgende prinsipper:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.2.1 foran.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under avsnitt 1.2.1 foran.

2. Endring av avskrivningssatsen for nis-skip

2.1 Sammendrag

       Departementet foreslår at skattemessig avskrivning for skip registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) skal kunne skje med inntil 23 % i henhold til forskrift om dette. For andre skip og driftsmidler for øvrig som inngår i saldogruppe e, jf. skatteloven § 44 A-2, forutsettes det at avskrivningssatsen fremdeles skal være 20 % som angitt i skatteloven § 44 A-5. Forslaget tar hensyn til at internasjonal skipsfartsvirksomhet til en viss grad står i en særstilling når det gjelder skattemessige rammebetingelser som konkurransefaktor. Registrering i NIS krever reell tilknytning til Norge, og økningen vil derfor være en viss stimulans til rederidrift i Norge.

       Den forhøyede avskrivningssatsen skal bare gjelde for skip som er registrert i NIS og som følger de retningslinjer m.v. som er gitt i lov av 12. juni 1987 nr. 48 om Norsk internasjonalt skipsregister (NIS-loven), blant annet om begrensning av fartsområde. Videre er forslaget om forhøyet avskrivningssats begrenset til å gjelde skip, i motsetning til andre flyttbare innretninger som også kan registreres i NIS. Det fremstår etter departementets vurdering som hensiktsmessig å følge den avgrensning lov av 20. juli 1893 nr. 1 om sjøfarten (sjøloven) legger opp til, jf. sjøloven § 371. Det legges her til grunn at boreplattformer og lignende flyttbare innretninger ikke er å anse som skip. Departementet foreslår heller ikke at innretninger som i utgangspunktet er å anse som skip, men som i det vesentlige er utstyrt for å fylle de samme formål som boreplattformer og lignende innretninger, skal omfattes av den forhøyede avskrivningssatsen. Departementet legger til grunn at det ikke kan være aktuelt å gjennomføre ytterligere økninger i avskrivningssatsen for NIS-skip enn det forslaget på 23 % innebærer. Dette vil i så fall kunne aktualisere tiltak som sikrer at skattemessige underskudd i rederinæringen, på grunn av høye fradrag, ikke gir seg utslag i reduserte skatteinntekter fra annen virksomhet skattyter driver.

       Lovteknisk foreslås endringen gjennomført ved at det i skatteloven § 44 A-5 inntas en bestemmelse om at kongen gis hjemmel til å gi forskrift om at skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister kan avskrives med inntil 23 %. Den nærmere avgrensning av ordningens anvendelsesområde skal fremgå av forskriften. Utkast til forskrift følger som vedlegg til proposisjonen.

       En økning i avskrivningssatsen på 15 % (fra 20 til 23 %) vil ut fra 1994-tall innebære en økning i de samlede avskrivninger på snaut 700 mill. kroner for NIS-skip. Forutsatt at alle selskaper er i skatteposisjon vil dette innebære en reduksjon i skatteprovenyet på om lag 200 mill. kroner. Det er vanskelig å få brakt på det rene hvor stor andel av de samlede avskrivningene knyttet til NIS-flåten som skjer i bedrifter som ikke er i skatteposisjon. Endrede skatteregler vil først få skattemessig betydning når de kommer i skatteposisjon. Departementet legger til grunn at normalsituasjonen er at rederiene er i skatteposisjon. I den grad den beregnede provenyvirkningen av å endre avskrivningssatsen er overvurdert i forhold til dagens situasjon, illustrerer det at skipsfartsnæringen i dag betaler lite skatt. Provenyanslaget kan illustreres nærmere ved å ta utgangspunkt i børsnoterte selskaper i utenriks skipsfart. I 1994 var omlag 3,5 mrd. kroner, som tilsvarer drøyt 80 % av de samlede ordinære avskrivningene til børsnoterte skipsaksjeselskaper, knyttet til selskaper i skatteposisjon. For børsnoterte skipsaksjeselskaper i skatteposisjon vil det beregnede provenytapet ligge på anslagsvis 90 mill. kroner.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til merknader under avsnitt 1.2 og avviser Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader under avsnitt 1.2 og slutter seg til Regjeringens forslag. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Vedtak til lov om endring i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 A-5 annet ledd skal lyde:

       Kongen kan gi forskrift om at forretningsbygg i distriktene og bygg med kort levetid kan avskrives med inntil dobbel prosentsats, og om at skip registrert i Norsk internasjonalt skipsregister kan avskrives med inntil 23 %.

       Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under avsnitt 1.2 og avviser Regjeringens forslag.

3. Gevinst og tap ved realisasjon av nis-skip

3.1 Sammendrag

       Etter dagens system avskrives kostprisen for skip med inntil 20 % årlig, jf. skatteloven § 44 A-5. Eventuell gevinst ved salg av driftsmiddelet inntektsføres over gevinst- og tapskonto med minst 20 % årlig. Dette gir en skattemessig behandling av salg av driftsmidlet kontra fortsatt eie som er nøytral. En økning av avskrivningssatsen for NIS-skip fra 20 % til 23 % innebærer at skipets kostpris kommer til skattemessig fradrag i en hurtigere takt enn tidligere.

       Dersom nøytraliteten mellom salgsalternativet og fortsatt eiealternativet skulle opprettholdes, ville dette at gevinst ved salg av skip måtte inntektsføres med minst 23 %. Departementet foreslår imidlertid ikke en slik tilsvarende økning i satsen for inntektsføring av positiv gevinst- og tapskonto. NIS-registrerte skip vil ved dette bli den eneste type driftsmiddel hvor salgsgevinster tillates inntektsført med en lavere sats enn det som følger av avskrivningssatsene. Dette vil bidra til å bedre vilkårene for reinvestering i skip, ved at gevinsten da blir en del av avskrivningsgrunnlaget.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til merknader under avsnitt 2.2 der disse medlemmer går imot en økt avskrivningssats for NIS-skip og avviser følgelig Regjeringens forslag .

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at dagens system innebærer at kostprisen for skip avskrives med 20 % årlig. Eventuell gevinst ved salg av driftsmidlet inntektsføres over gevinst- og tapskonto med minst 20 % årlig. Dette gir en skattemessig behandling av salg av driftsmidlet kontra fortsatt eie, som er nøytral. Disse medlemmer viser til at departementet ikke foreslår en økning i satsen for inntektsføring av positiv gevinst- og tapskonto tilsvarende forslaget om økt avskrivningssats, jf. kap. 2.1. Disse medlemmer peker på at dette vil bidra til å bedre vilkårene for reinvestering i skip, ved at gevinsten da blir en del av avskrivningsgrunnlaget. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under avsnittene 1.2 og 2.2 og avviser Regjeringens forslag.

4. Endring av nokus-reglene

4.1 Sammendrag

       Norske deltakere i norskkontrollerte aksjeselskap m.v. hjemmehørende i lavskatteland beskattes løpende for en andel av selskapets overskudd. Reglene om dette er inntatt i selskapsskatteloven kap. 7. Med løpende beskatning menes at deltakerne beskattes for selskapets inntekter samtidig med at inntekten opptjenes av selskapet, og uavhengig av om overskuddet er videreutdelt til deltakerne.

       Etter selskapsskatteloven § 7-3 anses det å foreligge norsk kontroll av et selskap eller innretning. hjemmehørende i et lavskatteland når minst halvparten av selskapets eller innretningens andeler eller kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av norske skattytere. Det avgjørende for om norske aksjonærer i aksjeselskap m.v. hjemmehørende i et lavskatteland skal lignes etter NOKUS-reglene er om selskapet er norskkontrollert ved inntektsårets utgang, jf. selskapsskatteloven § 7-2 første punktum. Det gjelder altså en grense for norsk eierskap m.v. på 50 % ved årsskiftet.

       På bakgrunn av flere henvendelser fra rederinæringen har departementet vurdert problemer knyttet til anvendelsen av NOKUS-reglene ved hyppige eierendringer rundt 50 %-grensen for disse reglene. Departementet ga en foreløpig vurdering av disse problemene i Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) kap. 9.3, jf. Innst.O.nr.72 (1994-1995) pkt. 8.2.2.

       I selskap hvor aksjene omsettes hyppig, kan regelen om at vilkårene for norsk kontroll skal bedømmes ut fra forholdene i selskapet akkurat ved årsskiftet, innebære lite forutberegnelighet med hensyn til ligningsmåten for aksjonærene i slike selskap. Dette gjelder særlig for børsnoterte selskap. Om aksjene som omsettes av norske skattytere eller ikke, kan få avgjørende betydning for ligningsmåten for de store norske aksjonærene samt for de andre norske eiere, jf. 50 %-grensen. Det kan derfor være noe tilfeldig om selskapet ligger over eller under grensen pr. 31. desember i inntektsåret. De norske aksjonærene i aksjeselskap m.v. hjemmehørende i lavskatteland kan komme til å skifte ligningsmåte flere ganger i løpet av få år, alt etter hvordan eiersammensetningen er ved det enkelte årsskifte. Dette kan også medføre et betydelig merarbeid for både skattyterne og ligningsmyndighetene. Ved opphør av norsk kontroll skal det foretas et inntektsoppgjør etter skatteloven § 44 B-5, som også vil innebære en likviditetsbelastning for de gjenværende norske aksjonærene i selskapet. Ved inntektsoppgjøret regnes differansen mellom de foretatte avskrivningene i Norge og beregnede lineære avskrivninger om skattepliktig inntekt i uttaksåret. Dette inntektsoppgjøret tar sikte på å tilbakeføre « for høye » avskrivninger etter saldosystemet. Ved inntreden i NOKUS-systemet skal det fastsettes skattemessige inngangsverdier for eiendelene i selskapet.

       Departementet har vurdert flere alternative løsninger for at det skal oppnås større forutberegnelighet med hensyn til hvilken ligningsmåte de norske aksjonærene skal lignes etter, jf. pkt. 6.4 i proposisjonen.

       Det er etter gjeldende regler bare eierforholdene ved inntektsårets utgang som er avgjørende. Et selskap kan være norsk-kontrollert eller ikke store deler av året uten at det får betydning for vilkårene for NOKUS-ligning. Etter departementets oppfatning vil hensynet til forutberegnelighet best kunne ivaretas dersom de norske aksjonærene i selskapet trer inn eller ut av NOKUS-ligning først ved mer permanente endringer i eierstrukturen.

       Departementet foreslår derfor at vilkåret om norsk kontroll må være oppfylt over to årsskifter for at selskapet generelt skal tre inn i eller ut av NOKUS. Dette vil innebære en form for « tidsforsinkelse » ved vurderingen av om vilkårene for å tre inn i eller ut av NOKUS-systemet er oppfylt. Ved vurderingen av om vilkårene for inntreden i NOKUS-ligning er til stede, kan inntredenen utsettes inntil selskapet er vært norskkontrollert ved to årsskifter, istedenfor kun ett årsskifte. Tilsvarende kan uttreden utsettes inntil selskapet ikke har oppfylt kravet om norsk kontroll ved to årsskifter.

       Slike regler vil bidra til at de norske aksjonærene i selskapet vil få anledning til å gjenopprette eierforholdene i selskapet. Hvis det f.eks. er selskapets hensikt å holde den norske eierandelen varig under 50 prosentgrensen for å unngå NOKUS-ligning, vil det faktum at de norske aksjonærene tilfeldigvis overskrider grensen ved ett årsskifte, gi et varsel om at det må iverksettes tiltak for at selskapet ikke skal anses norskkontrollert også ved neste årsskifte. Eventuell inntreden eller uttreden vil også kunne planlegges bedre. Dette vil bidra til større forutberegnelighet for aksjonærene, både med hensyn til ligningsmåte og eventuell uttaksbeskatning.

       For at en slik løsning ikke skal være et alt for vidtrekkende unntak fra de alminnelige reglene, bør den avgrenses mot større svingninger i norsk eierandel. Det bør ikke være mulig å unngå eller forsinke NOKUS-ligning dersom den norske eierandelen i selskapet er betydelig større enn 50 %. Det bør heller ikke være mulig å unngå eller utsette uttaksbeskatning etter skatteloven § 44 B-5 dersom den norske eierandelen i selskapet er betydelig mindre enn 50 %. Etter departementets oppfatning bør endringen derfor ikke gjelde dersom den norske eierandelen er høyere enn 60 % ved årsskiftet. Tilsvarende bør endringen ikke gjelde dersom den norske eierandelen er under 40 %. Departementet antar at behovet for en endring er størst når den norske eierandelen varierer fra og med 40 og til og med 60 %

       Det kan reises spørsmål om ordningen bør gjøres generell eller om den bør begrenses. Problemene er helt klart størst i de børsnoterte selskapene, men vil også kunne være betydelig i andre selskaper hvor aksjene omsettes hyppig. Departementet foreslår derfor at ordningen gjøres generell.

       Departementet vil peke på at det kan være en viss fare for uønskede omgåelser av kravet om at selskapet skal være norskkontrollert over to årsskifter. Slike omgåelser kan for eksempel tenkes ved at aksjonæren overfører aksjer rent formelt og midlertidig til en tredjemann i utlandet i en periode annet hvert år, slik at det unngås at selskapet er norskkontrollert over to årsskifter. Departementet antar at slike omgåelser vil kunne settes til side etter de gjeldende ulovfestede gjennomskjæringsreglene.

       Departementet foreslår således at det innføres regler i selskapsskatteloven kap. 7 om at aksjonærer i norskkontrollerte selskap hjemmehørende i lavskatteland skal NOKUS-lignes dersom selskapet har vært norskkontrollert over to årsskifter, i stedet for kun ett årsskifte som er regelen etter gjeldende rett. Dersom norske skattytere kontrollerer mer enn 60 % mer av selskapet skal det likevel NOKUS-lignes. Kontrollerer norske skattytere under 40 % skal det uansett ikke lenger NOKUS-lignes. Dette gjelder også for selskap som er stiftet i løpet av inntektsåret.

       Departementet foreslår at forslaget trer i kraft fra og med inntektsåret 1996.

4.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under avsnittene 1.2, 2.2 og 3.2 og avviser Regjeringens forslag.

5. Andre forslag

       Komiteen viser til at rederier og oljseselskap skattlegges etter to forskjellige skattesystemer for inntekter fra henholdsvis rederi- og utvinningsvirksomhet. Fortjeneste ved utleie og drift av skip skattlegges etter de alminnelige regler i skatteloven med en skattesats på 28 prosent. Investeringer i skip kommer med dagens regler til fradrag i skattegrunnlaget med 20 prosent saldoavskrivning. Oljeselskapene skattlegges etter særskilte regler etter petroleumsskatteloven. Dette innebærer at selskapene, i tillegg til ordinær selskapsskatt på 28 prosent, betaler en særskatt på 50 prosent. Oljeselskapene har fradrag i særskatten for en beregnet friinntekt som avhenger av pådratte investeringskostnader. Oljeselskapene kan trekke fra driftsmidler i henhold til gjeldende avskrivningsregler, og kostnader til finansiering av driftsmidler både i grunnlaget for selskapsskatt og særskatt, dvs. mot en skattesats på 78 prosent. Også utgifter til leie av borerigg eller produksjonsskip vil komme løpende til fradrag.

       Komiteen viser til at endringene som ble foretatt i petroleumsbeskatningen i 1992 hadde til hensikt å få et nøytralt petroleumsskattesystem som i minst mulig grad påvirket oljeselskapenes økonomiske disposisjoner. Avskrivnings- og friinntektsreglene ble fastsatt slik at skattereglene ikke skulle påvirke oljeselskapets valg mellom økte driftskostnader og nye investeringer. Komiteen viser til at oljeselskapene kan operere med en høy gjeldsgrad, og at dette kan medføre at det i visse tilfeller blir mer lønnsomt å eie framfor og leie produksjonsutstyr. Komiteen vil imidlertid vise til at borerigger, forsyningsskip m.v. i dag ikke kvalifiserer til friinntekt og avskrivninger etter petroleumsskatteloven selv om de eies av et utvinningsselskap. For slike driftsmidler er dermed ikke incentivene for eie framfor leie like sterke.

       Komiteen vil peke på at en endring i retning av økte incentiver til leie av produksjonsutstyr, vil medføre omfattende endringer i petroleumsskatteloven. Komiteen vil videre peke på at utvinningsselskapene må betale en særskatt på 50 prosent, og at dette er en viktig årsak til at slike vridningsproblemer kan oppstå. Komiteen viser til at Stortingets flertall i denne innstilling går inn for å gi rederiene fritak for selskapsskatt. Komiteen mener dette vil bidra til å redusere noen av de vridningseffektene som kan oppstå.

       Komiteen ser at det er uheldig om skattereglene favoriserer at oljeutvinningselskapene eier produksjonsutstyr selv, hvis rederier kan drive mer effektivt. Komiteen vil på denne bakgrunn be Regjeringen komme tilbake med en vurdering av disse spørsmålene. Komiteen mener en slik gjennomgang bør foretas slik at eventuelle forslag om endringer kan bli tatt med i forbindelse med behandlingen av Nasjonalbudsjettet for 1997.

6. Uttalelse fra stortingets næringskomite

       Komiteen har ved brev av 4. juni 1996 oversendt komiteens utkast til innstilling til næringskomiteen til uttalelse. Næringskomiteen har i brev av 10. juni 1996 uttalt følgende:

       Næringskomiteen har følgende merknader til finanskomiteens utkast til ovennevnte innstilling:

       Komiteen har ingen merknader til næringskomiteens brev.

7. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 1

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 nytt åttende ledd skal lyde:

       Aksjeselskaper som eier eller leier skip eller entreprenørfartøyer i fart, eller borefartøyer, kan velge en særskilt rederibeskatning slik at nettoinntekt av egne og innleide fartøyer i slike selskaper unntas fra beskatning etter denne lov. Netto finansinntekter beskattes ordinært. I tillegg skal det svares en tonnasjeavgift i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 20 om måling av fartøyer § 7 a .

       Skatteloven § 58 gjelder ikke for selskaper som beskattes etter foregående ledd.

       Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.

       I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

Ny § 6-10 skal lyde:

       Selskaper som nevnt i dette kapittel som eier eller leier skip eller entreprenørfartøyer i fart eller borefartøyer, kan velge å få sin inntekt fastsatt etter samme regler som for aksjeselskaper som nevnt i skatteloven § 51 åttende ledd. Vilkåret er at de norske selskapsdeltakerne enten er et aksjeselskap som beskattes i henhold til aksjeloven § 51 åttende ledd, eller et aksjeselskap som utelukkende eier andeler i selskap som lignes etter denne paragraf. Vilkårene i skatteloven § 51 åttende ledd vil gjelde så langt de passer for selskaper under dette kapittel som velger slik beskatning.

Ny§ 7-10 skal lyde:

       Norske deltakere i selskaper som faller inn under dette kapittel og som eier eller leier skip eller entreprenørfartøyer i fart eller borefartøyer, kan for sin andel i selskapet i stedet velge å bli beskattet etter de regler som gjelder for aksjeselskaper i skatteloven § 51 åttende ledd. Vilkåret er at de norske selskapsdeltakerne enten er et aksjeselskap som beskattes i henhold til aksjeloven § 51 åttende ledd, eller et aksjeselskap som utelukkende eier andeler i selskap som lignes etter denne paragraf og at dette selskapet utelukkende eier andeler i selskap som lignes etter denne paragraf og at dette selskapet undergis de samme regler og vilkår som er gitt i skatteloven § 51 åttende ledd.

§ 1-6 nytt åttende ledd skal lyde:

       Så langt utbytte som avsettes i selskap som lignes etter reglene i skattelovens § 51 åttende ledd ikke er beskattet som alminnelig inntekt, skal selskapet inntektsføre et beløp svarende til det ubeskattede utbyttet tillagt beregnet skatt av dette.

       Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.

       I lov av 19. juni 1964 nr. 20 om måling av fartøyer gjøres følgende endring:

Ny§ 7 a skal lyde:

       For fartøyer som kommer inn under skatteloven § 51 åttende ledd skal det svares en årlig avgift til staten beregnet av nettotonnasje. Avgiften settes til pr. dag pr. skip:

       For de første 1.000 nettotonn svares ingen avgift. Deretter

       NOK 18 pr. 1.000 nettotonn opp til 10.000 nettotonn, deretter

       NOK 12 pr. 1.000 nettotonn opp til 25.000 nettotonn, deretter

       NOK 6 pr. 1.000 nettotonn.

       Kongen gir nærmere forskrifter om gjennomføringen av denne paragraf.

       Endringen under I gis virkning fra og med inntektsåret 1996.

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til utfyllende lov- og forskriftsbestemmelser sammen med skatteopplegget for 1997 basert på følgende prinsipper:

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 3

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 A-5 annet ledd skal lyde:

       Kongen kan gi forskrift om at forretningsbygg i distriktene og bygg med kort levetid kan avskrives med inntil dobbel prosentsats, og om at skip registrert i Norsk internasjonalt skipsregister kan avskrives med inntil 23 %.

       Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.

8. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slikt

       I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 7-2 skal lyde:

       Deltaker m.v. som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer selskap eller innretning som nevnt i § 7-1, er skattepliktig for sin forholdsmessige andel av selskapets eller innretningens overskudd, fastsatt etter reglene i § 7-6, uten hensyn til utdeling av verdier fra selskapet eller innretningen, jf. dog § 7-5. Underskudd fastsatt etter de samme regler kan føres til fradrag med de begrensninger som følger av § 7-7.

§ 7-3 skal lyde:

       1. Norsk kontroll av utenlandsk selskap eller innretning anses å foreligge hvor minst halvparten av selskapets eller innretningens andeler eller kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av norske skattytere ved inntektsårets begynnelse og utgang.

       2. Norsk kontroll foreligger også dersom selskapet eller innretningen ble ansett norsk-kontrollert i året før inntektsåret, unntatt dersom mindre enn halvparten av andelene eller kapitalen direkte eller indirekte kontrolleres av norske skattytere både ved inntektsårets begynnelse og utgang.

       3. Dersom norske skattytere eier eller kontrollerer mer enn 60 % av andelene eller kapitalen ved inntektsårets utgang, foreligger norsk kontroll uavhengig av bestemmelsene i nr. 1 og 2. Tilsvarende foreligger ikke norsk kontroll dersom norske skattytere eier eller kontrollerer mindre enn 40 % av andelene eller kapitalen ved inntektsårets utgang.

       Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.