Komiteen har ved brev av 4. juni 1996 oversendt komiteens utkast til innstilling til næringskomiteen til uttalelse. Næringskomiteen har i brev av 10. juni 1996 uttalt følgende:

       Næringskomiteen har følgende merknader til finanskomiteens utkast til ovennevnte innstilling:

Komiteen viser til Finanskomiteens vurderinger av skipsfartsbeskatningen som et sentralt konkurransevilkår for en internasjonal næring som skipsfarten. Komiteen viser også til sine merknader i Innst.S.nr.241 (1995-1996).

Komiteen viser til sine respektive partiers merknader og forslag og slutter seg til disse.

Konkurransevilkårene for skipsfarten på norsk sokkel

Komiteen har fått seg presentert den konkurransevridning som gjør seg gjeldende i favør av oljeselskapene pga. at petroleumsskatteloven gjør det lønnsomt for oljeselskapene å etablere egen rederidrift i stedet for innleie av skip og rigger fra de rederier som i dag innehar den maritime kompetansen, jf. pkt. 5 Andre forslag. Komiteen er enig med Finanskomiteen i at dette er en utilsiktet virkning av bestemmelsene, og må bringes til opphør.

Komiteen viser til at Finanskomiteens innstilling til Ot.prp. nr. 36 (1995-1996) om endringer i skipsfartsbeskatningen hvor det konkluderes slik:

« Komiteen ser at det er uheldig om skattereglene favoriserer at oljeutvinningsselskapene eier produksjonsutstyr selv, hvis rederier kan drive mer effektivt. Komiteen vil på denne bakgrunn be Regjeringen komme tilbake med en vurdering av disse spørsmålene. Komiteen mener en slik gjennomgang bør foretas slik at eventuelle forslag om endringer kan bli tatt med i forbindelse med behandlingen av Nasjonalbudsjettet for 1997. »

Komiteen viser videre til Handelsministerens gjennomgang av 24. mai 1996 gitt på komiteens anmodning. Brevet er i sin helhet inntatt som vedlegg nr. 1 og komiteen har spesielt merket konklusjonen:

« Regjeringen har foreløpig ikke kommet frem til noen egnet løsning på den forskjellsbehandlingen som er påvist. »

Komiteen har også merket seg at regelverket kan gi meget sterke utslag og viser til ECON-rapport nr. 23/96 - « Petroleumsbeskatningen, investeringer og eie-/leiebeslutninger » hvor et eksempel er vist som følger:

« Et nyere produksjonsskip har ifølge tall fra Norges Rederiforbund en kostpris på i størrelse USD 250 mill., dvs. omtrent 1,6 mrd. kroner, når vi ser bort fra kostnader til oppankringsutstyr under havoverflaten m.v. Beregningene indikerer at driftsresultatet etter økonomisk korrekte avskrivninger må være vel 65 mill. kroner pr. år for at et rederi skal vurdere en slik investering som bedriftsøkonomisk lønnsom. Sokkelselskapet derimot, kan vurdere investeringen som lønnsom, selv om det årlige driftsresultatet er minus 70 mill. kroner pr. år, dersom skipet beholdes til det er utslitt. Tar sokkelselskapet sikte på å avhende produksjonsskipet 5 år etter levering, når det er fullt avskrevet, kan driftsresultatet være svært negativt, minus 257 mill. kroner pr. år, uten at investeringen blir vurdert som ulønnsom etter skatt. »

På denne bakgrunn imøteser komiteen lovendringsforslag som grunnleggende og varig kan rette opp skjevhetene og viser til at finanskomiteen i sine merknader mener at en vurdering av lovendringsforslag bør foretas slik at eventuelle forslag om endringer kan bli tatt med i forbindelse med behandlingen av Nasjonalbudsjettet for 1997.

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, har merket seg at medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Bråthen i finanskomiteen samlet går inn for vesentlige endringer i rederibeskatningen.

Dette medlem har registrert at Norges nærmeste konkurrentland har innført tilnærmet nullskatt på rederivirksomhet og har forståelse for de særskilte internasjonale forhold som denne næringen konkurrerer under.

Dette medlem vil understreke rederienes rolle som drivkraften i det maritime næringsmiljøet og som bærer av kompetanseutvikling og skaping av nye arbeidsplasser.

For Fremskrittspartiet er det viktig å fremheve at norsk rederinæring er en privat eid virksomhet som lever i den mest krevende internasjonale konkurranseflate. Dette næringsmiljøet er således av betydning for balansen og dynamikken i hele det norske samfunn.

Dette medlem viser til partiets merknad i Innst.O.nr.80 (1990-1991) hvor det ble uttalt:

« Fremskrittspartiet vil påpeke at mange av de forslag som regjeringen fremsetter i proposisjonen synes å se bort fra det faktum at kapitalen nå relativt fritt kan beveges over landegrenser. Økt kapitalmobilitet medfører at rammevilkårene for næringsvirksomhet i Norge må være internasjonalt konkurransedyktige for at storstilt kapitalflukt kan unngås. Denne problemstillingen er spesielt aktuell for skipsfartsnæringen, men også for andre typer utpreget konkurranseutsatt næringsvirksomhet. »

Og videre:

« Fremskrittspartiet har ved behandling av skattereformen lagt sterk vekt på at rammevilkårene for næringslivet skal bedres og bringes mer i tråd med rammevilkårene internasjonalt. Dette anses som nødvendig for at Norge som nasjon skal kunne konkurrere om kapitalen og derigjennom konkurrere om nyetableringer og markedsandeler. »

Dette medlem finner det nå dokumentert at norsk rederinærings rammevilkår ikke er internasjonalt konkurransedyktig. Dette har kommet til syne gjennom en faktisk utflytting av norsk virksomhet og manglende utnyttelse av vekstmulighetene som nå preger verdenshandelen og er dokumentert gjennom utredninger hvor også myndighetene selv har deltatt. Det vises til følgende oppsummering i ECON-rapporten av 1993:

« Vi konkluderer at skipsfart i internasjonal konkurranse drives overveiende i et faktisk skattefritt miljø. »

I ECONs oppdatering av 1995 heter det:

« Det er minst like godt grunnlag i dag som i 1993 for konklusjonen i 1993-rapporten at « skipsfart i internasjonal konkurranse drives overveiende i et faktisk skattefritt miljø ». »

Dette medlem har særlig merket seg at det samlede maritime næringsmiljø, også omfattende fagbevegelsen, står sammen i sin virkelighetsoppfatning og fremmer skatteforslag som gjennom nye grep tar sikte på å sikre norsk rederinæring internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår og dermed sikrer rederienes plass som drivkraft i dette betydelige næringskomplekset.

I tillegg til den realitet at internasjonal skipsfart foregår i et tilnærmet skattefritt miljø har dette medlem merket seg:

-	at også regjeringen foreslår skattelempninger for skipsfarten den selv har beregnet til 200 millioner kroner pr. år

-	at man ved skattereformen av 1992 åpnet for at utenlandske investorer kunne drive internasjonal skipsfart skattefritt fra Norge

-	at norske rederier ved spesielle selskapskonstruksjoner kan bygge opp skattekreditter i minoritetseide rederiselskaper drevet fra lavskatteland og at regjeringen vil utvide disse mulighetene.

Dette medlem vil fremheve at flertallsforslaget fra Finanskomiteen innebærer et skattemessig skille mellom rederibedriften og rederen hvor det er lagt vekt på at overskudd av næringsvirksomhet holdes ubeskattet i bedriften så lenge eieren ikke nyter direkte godt av det. Dette medlem finner en slik utvikling i retning av en mer uttakspreget beskatning betydningsfull.

Når det gjelder utformingen av den foreslåtte tonnasjeavgiften, legger dette medlem vekt på at denne må holdes på et meget lavt nivå og går mot forutsetningen om at miljødifferensiering av denne skal vurderes. Dette medlem vil fremme forslag i samsvar med dette.

Utfra langsiktige vurderinger av de utfordringer norsk økonomi står overfor, er dette medlem opptatt av å utvikle sterke, private næringsmiljøer med internasjonal slagkraft som kan utvikle næringsvirksomhet som ikke er basert på norske råvarer og norsk energi. Dette vil gjøre norsk økonomi mindre sårbar og mer mangfoldig.

På denne bakgrunn vil dette medlem støtte de forslag som er fremmet av de ikke-sosialistiske partiers fraksjoner i utkastet til innstilling til Ot.prp. nr. 36 (1995-1996) .

Vedlegg (* til brevet fra Næringskomiteen *)

Brev fra Utenriksdepartementet, handelsministeren, til næringskomiteen, datert 24. mai 1996:

Maritim melding. Skattlegging av bore- og produksjonsskip

Komiteen reiser problematikken omkring den ulike beskatningen av rederier og oljeselskap for skip i offshoresektoren og har stilt spørsmål om hvordan det kan innføres skattelikhet for rederier og oljeselskap for skipsvirksomheten.

Spørsmålet dreier seg om skattlegging av bore- og produksjonsskip. Mitt svar er satt opp i samråd med Finansministeren.

Idé- og ressursgruppen har vist til at skattereglene for offshorevirksomhet er forskjellige for rederivirksomhet og for oljeutvinning og at dette kan påvirke oljeselskapenes investeringsbeslutninger.

Rederinæringen er underlagt det ordinære skattesystemet med en skattesats på 28 prosent og saldoavskrivninger på 20 prosent på skip ved levering. Utvinningsvirksomheten på sokkelen er underlagt petroleumsskattesystemet med en ordinær inntektsskatt på 28 prosent samt en særskatt på 50 prosent. Produksjonsinnretninger eid av oljeselskap avskrives lineært over 6 år. Det er i tillegg en friinntekt på 5 prosent av kostpris for investeringer i produksjonsinnretninger over 6 år, som gir et tilleggsfradrag ved beregning av særskatt. Øvrige driftsmidler som et oljeselskap kan eie i utvinningsvirksomheten, f.eks. shuttle tankskip, beredskapsskip eller annet hjelpefartøy, avskrives etter de alminnelige regler i skatteloven, men med virkning også i grunnlaget for særskatt.

Fra næringen har det også blitt pekt på de ulikheter som eksisterer i behandlingen av rentekostnader mellom oljeselskapenes drift av egne skip og selskap som ikke driver oljeutvinning. Dette siste poenget er ikke særskilt for konkurransen mellom oljeselskaps rederidrift og rederinæringen. Det samme er tilfellet også i konkurransesituasjon mellom landbasert industrivirksomhet eiet av selskap som driver oljeutvinning og selskap som ikke gjør det. Jeg viser forøvrig til Ot.prp. nr. 12 (1994-1995) og Petroleumsskatteloven § 3 h som i noen grad begrenser oljeselskapenes mulighet for gjeldsfinansiering.

På grunn av skattemessige forhold kan det være mer lønnsomt for oljeselskaper å investere i eget utstyr fremfor å leie tjenester av rederier. Flere rederier har pekt på at de forskjellige skatteregimene skaper et problem når de ønsker å bygge og drive produksjonsskip. De mener at skattesystemet skaper en hindring for deres adgang til et markedsområde som på sikt kan bli en betydelig eksportvirksomhet. Forskjellige forslag til løsning har blitt fremmet.

Fra næringens side er det foreslått å la leie av innretninger kvalifisere for friinntekt på oljeselskapenes hånd på samme måte som ved eierskap, og beholde åpningsavskrivninger for operatørselskaper for oljeproduksjonsskip som skal brukes flerårig. Et annet forslag er å redusere friinntekten eller avskrivningene for investeringene.

Det første forslaget kan ikke anbefales, da dette vil gi fradrag for mer enn 100 prosent av kostnadene, som kan utgiftsføres direkte. Det andre forslaget må eventuelt vurderes ut fra sine generelle konsekvenser. Å endre avskrivninger eller friinntekten vil gjelde generelt i forhold til et oljeselskaps valg mellom investeringer og driftskostnader, og det er ikke spesielt knyttet til spørsmålet om eie eller leie av utstyr. Hvor fordelaktig det er for et oljeselskap å eie fremfor å leie kan også avhenge av feltets levetid, om selskapet er eller vil komme i særskatteposisjon og i hvilken grad en investering gjeldsfinansieres. Regjeringen har foreløpig ikke kommet frem til noen egnet løsning på den forskjellsbehandlingen som er påvist. »

       Komiteen har ingen merknader til næringskomiteens brev.