4.1 Sammendrag

       Norske deltakere i norskkontrollerte aksjeselskap m.v. hjemmehørende i lavskatteland beskattes løpende for en andel av selskapets overskudd. Reglene om dette er inntatt i selskapsskatteloven kap. 7. Med løpende beskatning menes at deltakerne beskattes for selskapets inntekter samtidig med at inntekten opptjenes av selskapet, og uavhengig av om overskuddet er videreutdelt til deltakerne.

       Etter selskapsskatteloven § 7-3 anses det å foreligge norsk kontroll av et selskap eller innretning. hjemmehørende i et lavskatteland når minst halvparten av selskapets eller innretningens andeler eller kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av norske skattytere. Det avgjørende for om norske aksjonærer i aksjeselskap m.v. hjemmehørende i et lavskatteland skal lignes etter NOKUS-reglene er om selskapet er norskkontrollert ved inntektsårets utgang, jf. selskapsskatteloven § 7-2 første punktum. Det gjelder altså en grense for norsk eierskap m.v. på 50 % ved årsskiftet.

       På bakgrunn av flere henvendelser fra rederinæringen har departementet vurdert problemer knyttet til anvendelsen av NOKUS-reglene ved hyppige eierendringer rundt 50 %-grensen for disse reglene. Departementet ga en foreløpig vurdering av disse problemene i Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) kap. 9.3, jf. Innst.O.nr.72 (1994-1995) pkt. 8.2.2.

       I selskap hvor aksjene omsettes hyppig, kan regelen om at vilkårene for norsk kontroll skal bedømmes ut fra forholdene i selskapet akkurat ved årsskiftet, innebære lite forutberegnelighet med hensyn til ligningsmåten for aksjonærene i slike selskap. Dette gjelder særlig for børsnoterte selskap. Om aksjene som omsettes av norske skattytere eller ikke, kan få avgjørende betydning for ligningsmåten for de store norske aksjonærene samt for de andre norske eiere, jf. 50 %-grensen. Det kan derfor være noe tilfeldig om selskapet ligger over eller under grensen pr. 31. desember i inntektsåret. De norske aksjonærene i aksjeselskap m.v. hjemmehørende i lavskatteland kan komme til å skifte ligningsmåte flere ganger i løpet av få år, alt etter hvordan eiersammensetningen er ved det enkelte årsskifte. Dette kan også medføre et betydelig merarbeid for både skattyterne og ligningsmyndighetene. Ved opphør av norsk kontroll skal det foretas et inntektsoppgjør etter skatteloven § 44 B-5, som også vil innebære en likviditetsbelastning for de gjenværende norske aksjonærene i selskapet. Ved inntektsoppgjøret regnes differansen mellom de foretatte avskrivningene i Norge og beregnede lineære avskrivninger om skattepliktig inntekt i uttaksåret. Dette inntektsoppgjøret tar sikte på å tilbakeføre « for høye » avskrivninger etter saldosystemet. Ved inntreden i NOKUS-systemet skal det fastsettes skattemessige inngangsverdier for eiendelene i selskapet.

       Departementet har vurdert flere alternative løsninger for at det skal oppnås større forutberegnelighet med hensyn til hvilken ligningsmåte de norske aksjonærene skal lignes etter, jf. pkt. 6.4 i proposisjonen.

       Det er etter gjeldende regler bare eierforholdene ved inntektsårets utgang som er avgjørende. Et selskap kan være norsk-kontrollert eller ikke store deler av året uten at det får betydning for vilkårene for NOKUS-ligning. Etter departementets oppfatning vil hensynet til forutberegnelighet best kunne ivaretas dersom de norske aksjonærene i selskapet trer inn eller ut av NOKUS-ligning først ved mer permanente endringer i eierstrukturen.

       Departementet foreslår derfor at vilkåret om norsk kontroll må være oppfylt over to årsskifter for at selskapet generelt skal tre inn i eller ut av NOKUS. Dette vil innebære en form for « tidsforsinkelse » ved vurderingen av om vilkårene for å tre inn i eller ut av NOKUS-systemet er oppfylt. Ved vurderingen av om vilkårene for inntreden i NOKUS-ligning er til stede, kan inntredenen utsettes inntil selskapet er vært norskkontrollert ved to årsskifter, istedenfor kun ett årsskifte. Tilsvarende kan uttreden utsettes inntil selskapet ikke har oppfylt kravet om norsk kontroll ved to årsskifter.

       Slike regler vil bidra til at de norske aksjonærene i selskapet vil få anledning til å gjenopprette eierforholdene i selskapet. Hvis det f.eks. er selskapets hensikt å holde den norske eierandelen varig under 50 prosentgrensen for å unngå NOKUS-ligning, vil det faktum at de norske aksjonærene tilfeldigvis overskrider grensen ved ett årsskifte, gi et varsel om at det må iverksettes tiltak for at selskapet ikke skal anses norskkontrollert også ved neste årsskifte. Eventuell inntreden eller uttreden vil også kunne planlegges bedre. Dette vil bidra til større forutberegnelighet for aksjonærene, både med hensyn til ligningsmåte og eventuell uttaksbeskatning.

       For at en slik løsning ikke skal være et alt for vidtrekkende unntak fra de alminnelige reglene, bør den avgrenses mot større svingninger i norsk eierandel. Det bør ikke være mulig å unngå eller forsinke NOKUS-ligning dersom den norske eierandelen i selskapet er betydelig større enn 50 %. Det bør heller ikke være mulig å unngå eller utsette uttaksbeskatning etter skatteloven § 44 B-5 dersom den norske eierandelen i selskapet er betydelig mindre enn 50 %. Etter departementets oppfatning bør endringen derfor ikke gjelde dersom den norske eierandelen er høyere enn 60 % ved årsskiftet. Tilsvarende bør endringen ikke gjelde dersom den norske eierandelen er under 40 %. Departementet antar at behovet for en endring er størst når den norske eierandelen varierer fra og med 40 og til og med 60 %

       Det kan reises spørsmål om ordningen bør gjøres generell eller om den bør begrenses. Problemene er helt klart størst i de børsnoterte selskapene, men vil også kunne være betydelig i andre selskaper hvor aksjene omsettes hyppig. Departementet foreslår derfor at ordningen gjøres generell.

       Departementet vil peke på at det kan være en viss fare for uønskede omgåelser av kravet om at selskapet skal være norskkontrollert over to årsskifter. Slike omgåelser kan for eksempel tenkes ved at aksjonæren overfører aksjer rent formelt og midlertidig til en tredjemann i utlandet i en periode annet hvert år, slik at det unngås at selskapet er norskkontrollert over to årsskifter. Departementet antar at slike omgåelser vil kunne settes til side etter de gjeldende ulovfestede gjennomskjæringsreglene.

       Departementet foreslår således at det innføres regler i selskapsskatteloven kap. 7 om at aksjonærer i norskkontrollerte selskap hjemmehørende i lavskatteland skal NOKUS-lignes dersom selskapet har vært norskkontrollert over to årsskifter, i stedet for kun ett årsskifte som er regelen etter gjeldende rett. Dersom norske skattytere kontrollerer mer enn 60 % mer av selskapet skal det likevel NOKUS-lignes. Kontrollerer norske skattytere under 40 % skal det uansett ikke lenger NOKUS-lignes. Dette gjelder også for selskap som er stiftet i løpet av inntektsåret.

       Departementet foreslår at forslaget trer i kraft fra og med inntektsåret 1996.

4.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under avsnittene 1.2, 2.2 og 3.2 og avviser Regjeringens forslag.