8.1 INNLEDNING

Sammendrag

Generelt

       Etter gjeldende rett kan kommunene skrive ut skatt på faste eiendommer i bymessig bebygde strøk og på verk og bruk. I dag er det hovedsakelig de større bykommunene og kommuner berørt av kraftutbygging som har innført eiendomsskatt. I 1993 skrev 203 kommuner av i alt 439 kommuner ut eiendomsskatt. Samlet proveny fra eiendomsskatten var 2.698 mill. kroner i 1993. Gjennomsnittlig eiendomsskatt var vel 800 kroner pr. innbygger i bykommuner som skrev ut eiendomsskatt, mens gjennomsnittlig eiendomsskatt var vel 2.000 kroner pr. innbygger i kommuner som var medlemmer i Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK). Eiendomsskatt på kraftverk og distribusjonsnett utgjør om lag en tredel av samlet proveny fra eiendomsskatten. For de fleste kommunene med kraftproduksjon er eiendomsskatten den enkeltskatten som gir størst proveny.

       Grunnlaget for eiendomsskatten er i prinsippet markedsverdien (antatt salgsverdi) av eiendommen. Denne verdien vil være uavhengig av hvordan den enkelte eier har organisert foretaket og av finansieringsstrukturen i foretaket. Eiendomsskatten er en særskatt på eiendommer i visse regioner og sektorer. Eiendomsskatten kan derfor påvirke sammensetningen og nivået på investeringene. I kraftsektoren vil eiendomsskatten svekke den privatøkonomiske lønnsomheten av å investere. Disse forholdene må veies opp mot at når investeringer i kraftsektoren først er foretatt, vil skattyter i liten grad ha motiver til å foreta disposisjoner med sikte på å redusere eiendomsskatten. Eiendomsskatten kan derfor være en stabil og sikker inntektskilde i mange kraftkommuner. Investeringene i kraftsektoren er i stor grad irreversible og er geografisk knyttet til naturressursen. Dette kan være en medvirkende årsak til at en så stor del av det samlede provenyet fra eiendomsskatten kommer fra kraftforetak.

       Departementet har oppnevnt et utvalg for å utrede eiendomsskatten (Zimmer-utvalget). I mandatet til utvalget inngår bl.a. en vurdering av:

-	det prinsipielle grunnlaget for eiendomsskatten og hvilken plass den bør ha i skattesystemet

-	om skatten skal være en kommunal skatt, en statlig skatt eller en fellesskatt

-	hensiktsmessige kriterier for å skrive ut eiendomsskatt, herunder om eiendomsskatteplikten bør gjelde alle faste eiendommer

-	hensiktsmessig taksering av fast eiendom

-	hvilken betydning eiendomsskatten bør ha ved fordeling av tilskudd fra staten

       Utvalget skal legge fram sluttrapport innen 1. april 1996. Også eiendomsskatten på kraftverk kan bli berørt av de spørsmålene som utvalget er pålagt å utrede. Utvalget er imidlertid ikke bedt om å vurdere selve takseringen av kraftverk.

       Departementet vil foreslå enkelte endringer i takseringsprinsippene for eiendomsskatt på kraftverk. Forslagene er i hovedsak i tråd med Rødseth-utvalgets anbefalinger. Siktemålet med forslaget er at takstene i størst mulig grad skal svare til markedsverdiene. Det har vært knyttet forholdsvis mange rettstvister til taksering av kraftverk for eiendomsskatten, jf. også avsnitt 5.3 i proposisjonen. Departementet har derfor lagt vekt på at utformingen av takseringsreglene skal være mest mulig objektive og i minst mulig grad skal bygge på skjønn.

       De nye takseringsreglene for kraftverk skal tas inn i skatteloven, men gis anvendelse for eiendomsskatt på kraftverk gjennom en begrenset ikrafttredelse av eigedomsskattelova § 8. Det innebærer at det etter forslaget skal fastsettes en felles formuesverdi som både skal gjelde som grunnlag for formuesskatt og eiendomsskatt.

Departementets vurderinger

       Departementet er enig med Rødseth-utvalget i at markedsverdiprinsippet fortsatt bør legges til grunn for taksering av kraftverk for eiendomsskatteformål. Departementet er videre enig med Rødseth-utvalget i at grunnlaget for takstene i stor utstrekning bør bygge på samme data som de andre takstbaserte skattene på kraftforetak. Gjeldende rett for å verdsette kraftverk (taksering) er utviklet i takserings- og rettspraksis. Dette har medført at det har vært svært mange rettstvister. Departementet har derfor lagt vekt på at forslaget skal være bygget på klart definerte størrelser som i minst mulig grad skal gi rom for skjønn.

       Eiendomsskattetaksten bør uttrykke verkets markedsverdi. Departementets forslag til takseringsregler er i tråd med prinsippet for gjeldende regler, hvor siktemålet er å komme fram til markedsverdien eller den objektiviserte verdien av eiendommen. Markedsverdien vil dels reflektere verdien av naturressursen og dels verdien av de investeringene som er foretatt i anleggene. Det innebærer at kommunene også via eiendomsskatten på kraftverk får beskattet verdien av eventuell grunnrente. Siden omsetningen av kraftverk er svært liten, er det i praksis vanskelig å finne markedsverdien ved å sammenligne prisen på et tilsvarende, nylig omsatt kraftverk. En må derfor ta utgangspunkt i en beregnet markedsverdi (takst). Taksten beregnes for det enkelte verk. Det foreslås at kraftverk defineres på samme måte som ved fastsettelse av vannkraftinntekten og skatt på grunnrente.

       Departementet er enig med Rødseth-utvalget i at formuesverdien må beregnes ved hjelp av nåverdiberegning. Markedsverdien til et kraftverk skal reflektere verkets forventede, framtidige netto inntjeningsmuligheter.

       Departementet foreslår at nye regler for verdsettelse av formue i kraftverk tas inn i skatteloven § 37 bokstav a nytt tredje ledd, med fullmakt for departementet til å gi overgangsregler og nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i forskrift. Disse reglene erstatter de gjeldende retningslinjene for taksering av kraftverk som følger av Riksskattestyrets rundskriv nr. 400/avd. I av 21. juni 1965. Nye verdsettelsesregler for formue i skatteloven § 37 bokstav a tredje ledd gis anvendelse for eiendomsskatten gjennom begrenset ikrafttredelse av eigedomsskattelova § 8, som bestemmer at eiendomsskatt skal skrives ut på grunnlag av den verdi eiendommen er taksert til ved ligningen året før skatteåret.

       De forskjellige elementene som inngår i forslaget til verdsettingsregler kan deles i to:

-	Størrelser som inngår i grunnlaget for andre skatter og som baseres på markedsobservasjoner og regnskapsopplysninger. Salgsinntekter, driftsutgifter og skatter er eksempler på slike størrelser.

-	Omfanget av driftsmidler som er i bruk i det enkelte kraftverk og anslag på gjenstående levetid på disse driftsmidlene. Departementet foreslår at dette fastsettes i hvert enkelt kraftverk ved en særlig befaring.

       Nedenfor er de ulike elementene som etter forslaget skal inngå i nåverdiberegningen nærmere omtalt. Departementet foreslår at det hvert år utarbeides en ny eiendomsskattetakst, men at en særlig befaring og taksering av framtidige kostnader knyttet til å skifte ut driftsmidler i utgangspunktet foretas hvert tiende år.

Salgsinntekter

       Det foreslås at verdien av et kraftverks framtidige salgsinntekter settes lik kraftverkets produksjon vurdert til spotmarkedspriser. Det foreslås at produksjonen måles og verdsettes pr. time. For å unngå at årlige, mer tilfeldige endringer i priser og/eller produksjon skal påvirke taksten i særlig grad, foreslås det at anslaget på de framtidige salgsinntektene fastsettes som et rullerende gjennomsnitt av markedsverdien av verkets produksjon over de fem siste årene. Dette betyr at produksjonen verdsettes på samme måte som for vannkraftinntekten.

       Etter gjeldende praksis tas det ikke hensyn til forpliktelser om å levere konsesjonskraft ved fastsettelse av eiendomsskattetaksten. Kommunene får dermed en dobbelt fordel av konsesjonskraftleveranser. For det første får de rimelig kraft. For det andre blir ikke denne utgiften for foretakene tatt hensyn til ved fastsettelse av eiendomsskattetaksten, noe som isolert sett øker taksten og dermed eiendomsskatten.

       Etter departementets vurdering bør en ta hensyn til eventuelle konsesjonskraftforpliktelser ved beregning av markedsverdien av et kraftverk. Også dette er tilsvarende som for vannkraftinntekten og for grunnrenteinntekten. I avsnitt 7.5.2 i proposisjonen er det en nærmere beskrivelse av hvordan det skal tas hensyn til konsesjonskraften.

       Etter gjeldende praksis ses det også i stor grad bort fra eventuelt andre kontraktsforpliktelser, som f.eks. industrikraftkontrakter, ved fastsettelse av eiendomsskattetakster. Ifølge en dom avsagt i Høyesterett 20. oktober 1995 skal likevel industrikraftkontrakter medtas i samme utstrekning som den andel industrikraften utgjør av det totale kraftforbruket, jf. avsnittene 5.3 og 11.2.5 i proposisjonen.

       Departementet foreslår at det bare er for konsesjonskraften at andre priser enn spotmarkedsprisene skal legges til grunn.

       Når produksjonen for eiendomsskatteformål verdsettes på denne måten, vil det ikke kreve nye opplysninger eller beregninger i forhold til det som er nødvendig for vannkraftinntekten.

Driftsutgifter

       Departementet foreslår at en ved fastsettelse av eiendomsskattetaksten legger til grunn driftsutgiftene i året fram til 1. januar året før skatteåret, som kan henføres til kraftverket inklusive betalt eiendomsskatt. Disse driftsutgiftene brukes som et anslag på driftsutgiftene i alle framtidige år.

       Departementets forslag bygger på de samme driftsutgiftene som kan trekkes fra ved beregning av vannkraftinntekten. I forhold til de opplysningene som er nødvendige for å fastsette vannkraftinntekten og grunnlaget for skatt på grunnrente, vil det heller ikke på dette punktet være nødvendig med nye opplysninger eller beregninger.

       Etter gjeldende regler er produksjonsavgiften fradragsberettiget ved fastsettelse av eiendomsskattetaksten. Departementet foreslår at en særskilt skatt på eventuell grunnrente i det enkelte kraftverk skal komme til erstatning for produksjonsavgiften. Det foreslås at også skatt på grunnrente skal trekkes fra ved beregning av eiendomsskattetaksten. Skatt på grunnrente kan variere betydelig fra år til år, og det er vanskelig å anslå hva framtidig skatt på grunnrente vil bli for det enkelte kraftverk. Det foreslås derfor at det, som et skjønnsmessig anslag, beregnes et rullerende gjennomsnitt av eventuell skatt på grunnrente over de fem siste årene. Dette fradraget prisomregnes med konsumprisindeksen til kroneverdien året før skatteåret og legges til grunn som anslag på skatt på grunnrente i alle framtidige år.

Fradrag for kostnader knyttet til utskifting av driftsmidler

       Ved beregning av eiendomsskattetaksten må en ta hensyn til nåverdien av kostnadene knyttet til framtidig utskifting av driftsmidler. Departementet foreslår at omfanget av driftsmidler som er i bruk i kraftverket og tilhørende gjenstående levetid for disse, anslås ved en individuell vurdering basert på befaring i det enkelte kraftverk. Ved en individuell vurdering kan en for de driftsmidlene som avskrives lineært, ta utgangspunkt i de skattemessige levetidene som er foreslått, men justere disse ved en konkret vurdering av driftsmidlene. Blant annet må en ta hensyn til vedlikehold og teknisk tilstand. Departementet vil anta at gjenstående levetid for eksisterende driftsmidler gjennomgående kan være noe lengre enn det differansen mellom skattemessig levetid og investeringsår tilsier. De individuelt fastsatte gjenstående levetidene legges så til grunn for å beregne nåverdien av kostnadene ved å skifte ut de eksisterende driftsmidlene.

       I nåverdiberegningen må en også anslå levetiden for framtidige driftsmidler. Etter departementets oppfatning er det her best å bruke sjabloner. Det foreslås at de levetidene som må fastsettes for framtidige driftsmidler ved eiendomsskattetakseringen, settes lik de skattemessige levetidene som ligger til grunn for de lineære avskrivningene i overskuddsskatten. Fordi en betydelig del av driftsmidlene i kraftsektoren har svært lang levetid, vil forutsetningene som legges til grunn for slike utskiftinger av framtidige driftsmidler normalt påvirke takstene i svært liten grad.

       For betydelige driftsmidler som ikke skal avskrives lineært, som f.eks. bygninger (unntatt kraftstasjoner), foreslås det at levetider som kan utledes fra saldosatsene legges til grunn. For mindre driftsmidler foreslås det at takstmannen beregner et samlet fradrag for kostnader knyttet til framtidig utskifting av slike driftsmidler. Det kan f.eks. gjøres på bakgrunn av anslag på samlede anslåtte gjenanskaffelseskostnader og gjennomsnittlig gjenstående levetid.

       Det foreslås at framtidig gjenanskaffelseskostnad skal settes lik historisk investeringskostnad justert for inflasjon målt ved konsumprisindeksen fram til takseringsåret. Som en overgangsregel inntil historisk anskaffelseskost er etablert, foreslår departementet at en bruker investeringskostnadene som foretakenes inngående skattemessige verdier bygger på.

       Departementet foreslår at både skattekreditor og skattyter kan kreve en omtaksering av driftsmidlene når forholdene i vesentlig grad har endret seg etter at siste takst ble holdt. Omtaksering kan være aktuelt i situasjoner hvor det nettopp har skjedd store utskiftinger av driftsmidler.

Nærmere om rutinene for årlig justering av takstene

       Ved innføring av nye regler foreslår departementet at det gjennomføres en takseringsrunde slik at det kan fastsettes verdier som grunnlag for eiendomsskattetaksten pr. 1. januar 1997. En omfattende befaring av alle kraftverk hvert år vil kreve betydelige ressurser, og departementet vil ikke foreslå dette. Med sikte på å redusere arbeidet knyttet til taksering foreslår departementet at det som hovedregel skal foretas en slik befaring i kraftverket hvert tiende år. På befaringen vurderes gjenstående levetid og hvilke driftsmidler som er i bruk i det enkelte kraftverk. Departementet vil foreslå at en hvert år kun endrer anslaget på framtidige salgsinntekter og driftsutgifter (inkl. skatter), ved at det i verdsettingen tas hensyn til observasjonene fram til 1. januar i året før skatteåret. Dette betyr at ett år skiftes ut i det rullerende gjennomsnittet for den normerte markedsverdien av produksjonen, og at nye faktiske driftsutgifter trekkes fra. Dette vil være størrelser som en likevel må beregne hvert år for å fastsette vannkraftinntekten og skatt på grunnrente.

       Nåverdien av framtidige utskiftingskostnader kan imidlertid forandres betydelig i løpet av ti år. Departementet foreslår imidlertid at omfanget av driftsmidler og de særskilt fastsatte utskiftingstidspunktene og dermed nåverdien av de anslåtte kostnadene knyttet til framtidig utskifting av driftsmidler, som hovedregel holdes uendret i løpet av takseringsperioden.

       Departementet foreslår at både kommuner og skattytere gis rett til å kreve en individuell befaring og full omtaksering i løpet av den tiårige takseringsperioden når forholdene i vesentlig grad har endret seg. Det foreslås at vedkommende som krever omtaksering selv må dekke omkostningene som er forbundet med dette. I tilfeller hvor markedsverdiene av særlige grunner endrer seg vesentlig i løpet av tiårsperioden, antas det derfor at enten skattyter eller skattekreditor normalt vil kreve ny takst. Etter ti år foretas en ny særskilt vurdering av omfanget av driftsmidler som er i bruk i kraftverkene og den gjenstående levetiden for disse.

Diskontering

       Det rullerende gjennomsnittet av markedsverdien av produksjonen og driftsutgiftene må regnes om til formuesstørrelser. Ved uendelig levetid kan dette skje ved at de takserte årlige salgsinntektene og de årlige driftsutgiftene divideres med den fastsatte diskonteringsrenten. Også de anslåtte utskiftingskostnadene over uendelig levetid må regnes ut som en nåverdi ved hjelp av en diskonteringsrente.

       Departementet vil i forskrift komme nærmere tilbake til fastsettelsen av den renten som skal legges til grunn ved beregning av takster pr. 1. januar 1997. Prinsippene for å fastsette diskonteringsrenten er nærmere omtalt i avsnitt 9.5 i proposisjonen.

Nærmere om fastsettelse av takst for kraftverk som hjemfaller

       Etter gjeldende regler (byskatteloven § 5) tas det ikke hensyn til eventuelt hjemfall ved fastsettelse av eiendomsskattetaksten. Det tas imidlertid hensyn til hjemfall ved fastsettelse av formuestaksten etter skatteloven § 36, jf. § 37 a. Kraftverk som er mer enn en tredel eid av private kan hjemfalle vederlagsfritt til staten etter at konsesjonstiden er over. I dag settes konsesjonstiden normalt til 60 år. I tidligere konsesjoner har konsesjonstiden variert mellom 50 og 75 år. Etter gjeldende regler vil dette gjelde kraftverk som ble igangsatt etter 1906, jf. også avsnitt 3.7.5. Departementet har vurdert om det bør tas hensyn til hjemfall ved fastsettelse av eiendomsskattetaksten.

       Siden hjemfall er en forpliktelse som hviler på eieren og ikke er knyttet til verket som sådan, bør hjemfall ikke redusere den takserte markedsverdien av verket. Departementet fastholder dagens regler om at det i verdsettingen for eiendomsskatteformål brukes samme metode for private og offentlig eide kraftverk.

Kraftverk under bygging

       Etter gjeldende regler kan det skrives ut eiendomsskatt på kraftverk som er under bygging. Taksten fastsettes som en forholdsmessig andel av de byggekostnadene som har medgått på takseringstidspunktet i forhold til takst som ferdigstilt. Departementet foreslår at kraftverk under bygging verdsettes til den andelen av byggekostnadene som er medgått pr. 1. januar i året før skatteåret.

Kraftverk som leies ut

       Ved utleie av kraftverk kan det oppstå spørsmål om leietakeren reelt må anses som eier. Spørsmålet om hvem som skatterettslig skal regnes som eier av et utleieobjekt må avgjøres ved en konkret vurdering av partenes rettigheter, plikten og risiko etter avtaleforholdet, herunder om leietaker eventuelt har rett til å overta eiendomsretten under eller ved utløpet av leieperioden. Ved leieforhold som reelt innebærer en overdragelse av eiendomsrett, anses leieren som eier også i forhold til reglene om beskatning av kraftverk.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til pkt. 12 og 13 i fellesmerknad under kap. 2.

       Flertallet viser til at eiendomsskatten er den enkeltskatten fra kraftvirksomhet som gir mest proveny for de fleste kommuner. Eiendomsskatten fastsettes uavhengig av eier- og finansieringsstruktur i foretaket. Flertallet peker på at eiendomsskatten er en sikker og stabil inntektskilde for mange kraftkommuner, men at eiendomsskatten tilsvarende reduserer den privatøkonomiske lønnsomheten ved å investere i kraftsektoren. Flertallet mener prinsipielt at grunnlaget for eiendomsskatt i størst mulig grad bør gjenspeile faktiske markedsverdier av skatteobjektene.

       Flertallet viser til at departementet har oppnevnt et eget utvalg for å utrede eiendomsskatten, herunder taksering, skatteplikt, prinsipielt grunnlag og hvorvidt eiendomsskatten skal være en kommunal skatt. Flertallet viser til at finansministeren i brev til Tore Nordtun den 12. februar 1996 blant annet uttaler:

« Forslagene i Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) kan og bør behandles uavhengig av den generelle gjennomgangen av eiendomsskatten.

I Ot.prp. nr. 23 er det lagt til grunn at kommunene skal kunne utskrive eiendomsskatt på kraftverk. Jeg anser det ikke aktuelt for Regjeringen å fremme forslag senere som innebærer begrensninger i kommunenes rett til å utskrive eiendomsskatt på kraftverk i forbindelse med den generelle gjennomgangen av eiendomsskatten. »

       Flertallet viser til at grunnlaget for eiendomsskatt nå er redusert, blant annet som følge av Høyesteretts dom av 20. oktober 1995 (Hemnesdommen). Denne dommen slår fast at pris på industrikraftleveranser skal hensyntas ved taksering for eiendomsskatteformål. Tidligere skulle markedspriser legges til grunn for denne typen leveranser. Flertallet viser til at dette vil medføre at kommunene vil få en nedgang i inntektene fra eiendomsskatt gitt at dagens system videreføres.

       Flertallet er enig med departementet i at grunnlaget for eiendomsskatt skal være markedsverdien av det enkelte kraftverk. Markedsverdien vil reflektere verdien av naturressursen i tillegg til verdien av investeringen. Flertallet peker på at dette innebærer at kommunene via eiendomsskatten får beskattet verdien av en eventuell grunnrente. Flertallet viser til at departementet foreslår at markedsverdien fastsettes som nåverdien av normerte kraftsalgsinntekter fratrukket driftsutgifter, eiendomsskatt, skatt på grunnrente og kostnader til framtidig utskifting av driftsmidler. Flertallet viser spesielt til at departementet foreslår at det hvert år utarbeids en ny eiendomsskattetakst, men at en særlig befaring og taksering av framtidige kostnader knyttet til å skifte ut driftsmidler i utgangspunktet foretas hvert tiende år. Videre foreslår departementet at kommuner og skattytere gis rett til å kreve en individuell befaring og full omtaksering i løpet av den tiårige takseringsperioden når forholdene i vesentlig grad har endret seg.

       Flertallet viser til forslag i denne innstilling om å hensynta langsiktige kontrakter og kraft som produseres og brukes i samme foretak gjennom at hhv. faktiske priser og priser fastsatt i de såkalte 1976-kontraktene legges til grunn ved fastsettelse av normerte salgsinntekter. Flertallet viser til at dette vil medføre reduserte inntekter fra eiendomsskatten tilsvarende 165 mill. kroner. Totalvirkningen av forslag i denne innstilling vil etter dette bli økte inntekter fra eiendomsskatten med 35 mill. kroner i forhold til dagens situasjon, hensyn tatt til de siste domsavgjørelser. Dette tallet er basert på et punktanslag på økt eiendomsskatt i henhold til proposisjonen på 200 mill. kroner. Flertallet fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 37 bokstav a nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:

       Kraftverk med tilhørende reguleringsanlegg eller rettigheter i slike anlegg verdsettes til antatt salgsverdi pr. 1. januar i ligningsåret ved taksering av fremtidige inntekter og utgifter over uendelig tid. Ved takseringen kapitaliseres brutto salgsinntekter fastsatt etter bestemmelsene i fjerde ledd, fratrukket driftsutgifter som nevnt i § 19 A-4 nr. 3 bokstav a og b, samt nåverdien av fremtidige utgifter til utskifting av driftsmidler. Videre fratrekkes pliktig skatt på grunnrenteinntekt og naturressursskatt for verket. Fastsettelse av nåverdi av kraftverkets kostnader til utskifting av driftsmidler skal skje hvert tiende år, men ny taksering kan kreves når forholdene i vesentlig grad har endret seg etter at siste takst ble holdt. Rentesats ved kapitalisering bestemmes av departementet i forskrift. Formue i kraftverk som ikke er satt i drift, settes lik investert kapital pr. 1. januar i ligningsåret. Departementet kan i forskrift gi overgangsregler og nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette ledd, herunder om hvordan fradrag for framtidig utskifting av driftsmidler skal fastsettes.

       Brutto salgsinntekter settes til gjennomsnittet av summen av hver av de siste fem års spotmarkedspriser pr. time multiplisert med faktisk produksjon ved verket i de tilhørende tidsavsnitt i de enkelte år, med de unntak som følger av bestemmelsene i § 19 A-4 nr. 2. Har verket vært omfattet av denne bestemmelsen i færre enn fem år, legges gjennomsnittet av disse årene til grunn. Markedsverdien av produksjonen fra de foregående år justeres med den årlige gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder om at det i enkelte verk kan benyttes andre tidsavsnitt for produksjonen enn nevnt i første punktum. »

       Flertallet slutter seg utover dette til departementets forslag. Flertallet viser til forslag under skatteloven § 37 bokstav a, og gir departementet fullmakt til å gi overgangsregler og nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i forskrift.

       Flertallet fremmer følgende forslag til overgangsregler til § 37 bokstav a tredje og fjerde ledd:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

Overgangsregel til § 37 bokstav a tredje og fjerde ledd skal lyde:

       For fastsettelse av brutto salgsinntekter ved verdsetting av formue i kraftverk etter skatteloven § 37 bokstav a tredje og fjerde ledd i inntektstårene 1997-2000 gjelder følgende:

1. I inntektsåret 1997 settes brutto salgsinntekter til gjennomsnittet av

a.	årets brutto salgsinntekter fastsatt i henhold til bestemmelsene i § 19 A-4 nr. 2,

b.

verkets midlere produksjon, fordelt på sommer- og vinterkraft og salgbar effekt nyttet ved formues- og inntektsligningen, multiplisert med Finansdepartementets prisanbefaling for lønnsomhetsberegning av kraftverk for formues- og inntektsskatt i inntektsåret 1996, oppjustert med konsumprisindeksen til 1997,

c.	verkets midlere produksjon, fordelt på sommer- og vinterkraft, multiplisert med Finansdepartementets prisanbefaling for lønnsomhetsberegning av kraftverk for formues- og inntektsskatt i inntektsåret 1995, justert med den gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret 1997.

2. I inntektsåret 1998 settes brutto salgsinntekt til gjennomsnittet av

a.	årets brutto salgsinntekter fastsatt i henhold til bestemmelsene i § 19 A-4 nr. 2,

b.	brutto salgsinntekter for 1997 fastsatt i henhold til bestemmelsene i § 19 A-4 nr. 2,

c.

verkets midlere produksjon, fordelt på sommer- og vinterkraft, multiplisert med Finansdepartementets prisanbefaling for lønnsomhetsberegning av kraftverk for formues- og inntektsskatt for inntektsåret 1996, justert med den gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret 1998.

3. I inntektsåret 1999 settes brutto salgsinntekt til gjennomsnittet av årlige brutto salgsinntekter for 1997, 1998 og 1999 fastsatt i henhold til bestemmelsene i § 19 A-4 nr. 2.4. I inntektsåret 2000 settes brutto salgsinntekt til gjennomsnittet av årlige brutto salgsinntekter for 1997, 1998, 1999 og 2000 fastsatt i henhold til bestemmelsene i § 19 A-4 nr. 2.

5. Finansdepartementets prisanbefalinger justeres slik at de refererer til samme punkt i nettet som spotmarkedsprisen.

6. Verdien av produksjonen for tidligere år enn inntektsåret justeres med den årlige gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil ut i fra behovet for oversiktlige regler og stabile takstbaserte inntekter gå inn for å opprettholde eiendomsskatten i sin nåværende form. Disse medlemmer går således imot Regjeringens forslag om verdsettingsregler, og viser for øvrig til Zimmer-utvalgets arbeid. Disse medlemmer vil foreta en helhetlig vurdering av eiendomsskatten når utvalgets innstilling forelegges Stortinget.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til merknad i Innst.O.nr.61, jf. Dok.nr.8:63 fra stortingsrepresentant Gudmund Restad vedrørende endring av eiendomsskatteloven § 3, hvor dette medlems prinsipale syn om kommunal eiendomsskatt fremgår. Dette medlem viser for øvrig til at Zimmer-utvalget som skal avgi innstilling innen 1. juni 1996 vil legge frem en bred vurdering av eiendomsskatteloven. Dette medlem avventer denne innstilling og vil i den videre behandling av denne foreta en helhetlig vurdering av eiendomsskatten.

8.2 OVERGANGSREGLER

Sammendrag

       Departementet foreslår at det foretas en individuell vurdering av eksisterende driftsmidler og tilhørende gjenstående levetider for disse i hvert enkelt kraftverk i løpet av 1996. Det tas sikte på at takster skal fastsettes pr. 1. januar 1997 på bakgrunn av opplysninger om bl.a. markedsverdien av produksjonen, driftsutgiftene og beregnede kostnader ved å skifte ut driftsmidlene i framtiden. Eiendomsskatten skrives ut på grunnlag av ligningsverdi året før ligningsåret. Det innebærer at de nye takstene først får virkning for eiendomsskatten som utlignes og betales i 1998.

       Departementet foreslår enkelte overgangsregler som skal gjelde ved fastsettelse av taksten de første årene.

Salgsinntekter

       I løpet av 1997 vil det være utarbeidet en beregnet markedsverdi for produksjonen i 1996 i hvert enkelt kraftverk. Departementet har vurdert hvilket pris- og produksjonsgrunnlag som skal benyttes ved fastsettelse av taksert salgsinntekt før en har et rullerende gjennomsnitt over fem år. Departementet foreslår de samme overgangsreglene for eiendomsskatteformål som for vannkraftinntekten, jf. avsnitt 7.6.4 i proposisjonen. Det gis regler om dette i forskrift.

Driftsutgifter

       Etter forslaget vil det ikke være nødvendig med særskilte overgangsregler for driftsutgiftene. Departementet har vurdert en overgangsordning for fradrag for skatt på grunnrente. Etter forslaget skal det ved beregning av taksten trekkes fra et rullerende gjennomsnitt av eventuell skatt på grunnrente fra de foregående fem år. Det foreslås at ved fastsettelse av taksten pr. 1. januar 1997 inngår kun eventuell skatt på grunnrente for 1996. I hvert av de påfølgende årene vil gjennomsnittet tilføres en ny observasjon for skatt på grunnrente. Først i taksten pr. 1. januar 2001 vil det eventuelt kunne trekkes fra skatt på grunnrente som et rullerende gjennomsnitt over fem år. Overgangsregel gis i forskrift.

Fastsettelse av gjenanskaffelseskostnadene

       For å anslå omfanget og gjenstående levetid for driftsmidlene foreslås det som nevnt at det skal foretas en særskilt befaring i hvert enkelt kraftverk i 1996 og at nåverdien av utskiftingskostnadene som hovedregel holdes fast i 10 år. For 1996 har NVE fastsatt beregnede gjenanskaffelseskostnader for de ulike driftsmidlene i kraftverkene. Det foreslås at disse verdiene legges til grunn for beregningen av framtidige gjenanskaffelseskostnader. Når det etter forslaget i 2006 skal foretas en ny særskilt beregning av kostnadene knyttet til utskifting av driftsmidler, foreslås det at de beregnede gjenanskaffelseskostnadene legges til grunn i de tilfeller der en ikke har skiftet ut driftsmidlene etter 1996. I tilfeller der en har skiftet ut driftsmidlene foreslår departementet at en skal ta utgangspunkt i driftsmidlenes historiske kostnad. Gjenanskaffelseskostnad (eventuelt historisk kostnad) oppjusteres med konsumprisindeksen til kroneverdien på takseringstidspunktet.

       Foretakene kan alternativt benytte historisk kostnad som utgangspunkt for bl.a. de skattemessige avskrivningene. Hvis foretakene har valgt dette alternativet, foreslås det at historisk kostnad også legges til grunn for beregning i 1996 av framtidige kostnader knyttet til utskifting av driftsmidler. For å beregne forventede framtidige kostnader knyttet til å skifte ut driftsmidlene (andre enn de eksisterende), skal det tilsvarende foretas en oppjustering av historiske kostnader fra 1996 til kroneverdien i takseringsåret.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at eiendomsskatten skrives ut på grunnlag av ligningsverdi året før ligningsåret. Dette innebærer at de nye takstene først får virkning for eiendomsskatten som utlignes og betales i 1998, noe som medfører behov for overgangsregler. Flertallet viser til fellesmerknad mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor disse partier foreslår ikrafttredelse av skatteforslagene i denne innstilling med virkning først for inntektsåret 1997. Flertallet ber departementet vurdere forslag til overgangsregelen i lys av dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til pkt. 12 og 20 i fellesmerknad under kap. 2.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under avsnitt 8.1.

8.3 FORDELING AV SKATTEGRUNNLAGET MELLOM KOMMUNER

Sammendrag

       I tilfeller hvor kraftverket strekker seg over flere kommuner er det behov for regler for å fordele eiendomsskattegrunnlaget mellom kommunene. Departementet foreslår at eigedomsskattelova § 8 skal iverksettes. Når en eiendom strekker seg over flere kommuner, er det i utgangspunktet den verdi som er tilordnet hver kommune ved formuesligningen som også skal utgjøre eiendomsskattegrunnlaget i den enkelte kommune. Når inntektsskatten skal fordeles på de kommunene som kraftverket strekker seg over, brukes formuen i den enkelte kommune som utgangspunkt. Formuen fordeles på kommunene etter regler i skattelovens § 19 b og c.

       Reglene i skatteloven § 19 b og c for å fordele formue i kraftverk harmonerer ikke i alle tilfeller med hjemmelen for å skrive ut eiendomsskatt i eigedomsskattelova § 4. For at en kommune skal kunne utskrive eiendomsskatt på kraftverk, må det være anleggsdeler i kommunen som faller inn under oppregningen i § 4 annet ledd:

« ... bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk. Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. »

       Fordelingen av formuen i kraftverk etter skatteloven § 19 b og c er ikke tilpasset dette. Det kan bl.a. vises til at bestemmelsene i § 19 b og c tilordner formuesandel til kommuner som « berøres av reguleringen », uten at det er et krav at deler av reguleringsanlegget er beliggende i kommunen. Det kan også nevnes at kommuner langs et overført vassdrag skal tilordnes formuesandel etter § 19 c uten at kraftverkseieren trenger å ha noen fast eiendom i disse kommunene.

       Med sikte på å unngå en utilsiktet omfordeling mellom kommunene, foreslår departementet som en overgangsregel at det ved fordeling av inntektsskatt (tilordnet et kraftverk) mellom kommuner skal benytte de samme forholdsmessige andelene som blir brukt i 1995, jf. avsnitt 7.5.6 i proposisjonen.

       Fordeling av eiendomsskattegrunnlaget mellom kraftkommuner ble ikke utredet av Rødseth-utvalget og er heller ikke tema for eiendomsskatteutvalget. Både fordi fordelingsnøklene for eiendomsskatteformål og inntekts- og formuesskatteformål etter gjeldende regler ikke er harmonisert og fordi det foreslås en overgangsregel for å fordele inntektsskatt mellom kommuner, foreslår departementet at den relative kommunefordelingen som gjelder for inntektsåret 1995 for eiendomsskatten blir videreført som en overgangsregel.

       Departementet vil komme tilbake til reglene for å fordele inntektsskatt mellom kommuner. Det foreslås at reglene for fordeling av eiendomsskatt mellom kommuner også vurderes i den sammenheng.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at departementet foreslår at det ved fordeling av inntektsskatt mellom kommuner fortsatt skal benyttes de samme forholdsmessige andelene som blir brukt i 1995 for å unngå en utilsiktet omfordeling mellom kommunene. Flertallet slutter seg til forslaget om at det samme prinsippet gjøres gjeldende for eiendomsskatten som en overgangsordning. Flertallet har merket seg at departementet vil komme tilbake til spørsmålet om fordeling av eiendomsskatt mellom kommuner i sammenheng med en tilsvarende vurdering av fordelingen av inntektsskatten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under avsnitt 8.1. Disse medlemmer går inn for at fordelingen av eidendomsskatten ikke endres.

8.4 NÆRMERE OM IKRAFTTREDELSE AV EIGEDOMSSKATTELOVA § 8

Sammendrag

       Departementet foreslår at nye verdsettelsesregler for kraftverk inntas i skatteloven § 37 a nytt tredje ledd, og at de nye verdsettelsesreglene gis virkning for eiendomsskatten på kraftverk gjennom en begrenset ikrafttredelse av eigedomsskattelova § 8. Bakgrunnen for forslaget er at departementet ser det som en fordel at samme takst skal utgjøre grunnlaget for både eiendomsskatten og beregningen av vannkraftinntekt. Det antas at forslaget til endringer i takseringsregler vil medføre at en i større grad enn i dag treffer markedsverdiene. Ikrafttredelse av § 8 vil innebære administrative forenklinger og store kostnadsbesparelser både for kraftforetakene og for ligningsmyndighetene. I tillegg vil graden av skjønn i takseringen bli vesentlig redusert i forhold til ved dagens system. En antar derfor at ikrafttredelse av § 8 vil kunne redusere antall tvister betraktelig, samtidig som bestemmelsen vil sikre en mer enhetlig takstpraksis.

       Ikrafttredelse av § 8 er hittil utsatt i påvente av nye boligtakseringsregler. Departementet tar sikte på å framlegge melding om dette i vårsesjonen 1996. Departementet har nedsatt et utvalg som skal vurdere eiendomsskatten på bredt grunnlag. Utvalget skal avgi innstilling i løpet av første halvår av 1996. Departementet anser det likevel hensiktsmessig at § 8 settes i kraft for kraftverk før resultatet av disse arbeidene foreligger.

       Eigedomsskattelova § 8 fastsetter at grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt skal være eiendommenes ligningsverdi ved ligningen 1. januar året før skatteåret. Dette har sammenheng med at ligningsverdien for samme år ikke foreligger i tide til eiendomsskatteutskrivningen, som skal ha funnet sted innen 1. mars i skatteåret, jf. § 14 annet ledd. En eventuell ikrafttredelse av § 8 f.o.m. skatteåret 1996, medfører at formuestaksten for 1995 må legges til grunn. Det vil ikke være i samsvar med forutsetningene for omlegging til ligningstakst som grunnlag for eiendomsskatt. Departementet foreslår derfor at overgang til bruk av ligningsverdi ved utskrivning av eiendomsskatten utsettes til første skatteår hvor det foreligger ny ligningsverdi fra året før, dvs. skatteåret 1998. Det betyr at eiendomskatt for skatteåret 1996 og 1997 fastsettes på grunnlag av gjeldende takster og regler. Ved inngangen til 1998 vil det foreligge en ligningstakst pr. 1. januar 1997, som så kan legges til grunn for skatteåret 1998.

       Ikrafttredelse av eigedomsskattelova § 8 vil innebære at prinsippene for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget endres. Fullmakt til å vedta ikrafttredelse av § 8 er gitt til Kongen, jf. § 33 annet ledd.

       Eigedomsskattelova har ikke en samlende definisjon av hvilke objekter innenfor et elektrisitetsverk som kan belegges med eiendomsskatt. Eigedomsskattelova § 4 første ledd bestemmer at eiendomsskatt kan utskrives på de faste eiendommer i kommunen. Eigedomsskattelova § 4 annet ledd fastslår at til faste eiendommer regnes « verk og bruk », og lister opp en rekke eksempler på hva dette er, herunder « utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk ». Departementet antar at uttrykket anlegg for produksjon av elektrisk vannkraft er så vidt at det er dekkende for alle objekter innenfor kraftverk som kan belegges med eiendomsskatt og derfor kan brukes for angivelse av virkeområdet for ikrafttredelse av § 8. Det presiseres at denne angivelsen av virkeområdet ikke er ment å utvide eller innskrenke hjemmelen for ileggelse av eiendomsskatt på kraftverk.

       Det vises til utkast til kongelig resolusjon.

Innledning

       Eigedomsskattelova § 8 er en av flere bestemmelser i eigedomsskattelova som er vedtatt, men ikke satt i kraft. De andre hvilende bestemmelser er § 9, § 17 annet ledd og §§ 18-22. Dette er alle bestemmelser som har sammenheng med bruk av ligningstakst som skattegrunnlag. Av samme grunn er det enkelte bestemmelser i ligningsloven som ikke er satt i kraft.

Ikrafttredelse av bestemmelsene i eigedomsskattelova

       Eigedomsskattelova § 8 fastslår at det er eiendommenes ligningsverdi pr. 1. januar året forut for skatteåret som skal legges til grunn ved utskriving av eiendomsskatt. Mellom tidspunktet for verdsettelsen og tidspunktet for utskriving av eiendomsskatt vil det derfor ligge et helt kalenderår. Selv om eiendommene i denne perioden skulle gjennomgå store forandringer, eller eiendommene av andre årsaker får endret sin omsetningsverdi vesentlig, skal slike forhold i utgangspunktet ikke innvirke på grunnlaget for eiendomsskatt. Eigedomsskattelova § 9 og § 17 annet ledd åpner likevel for visse unntak.

       Bestemmelsen i eigedomsskattelova § 9 innebærer at det skal gis et skjønnsmessig fradrag i eiendomsskatten om eiendommen blir revet eller ødelagt før inngangen av skatteåret. Den endelige skatteutskrivingen skal da baseres på ligningsverdien eiendommen får ved ligningen i skatteåret. Verdiendringer som skyldes slike forhold kan selvsagt også inntreffe for kraftanlegg, og § 9 bør derfor settes i kraft i samme omfang som § 8.

       Eigedomsskattelova § 17 annet ledd åpner for å foreta ny eiendomsskatteutskriving når slik utskriving er unnlatt eller fastsatt for lavt på grunn av for lav ligningstakst. Vilkåret er at også formuesskatteansettelsen (ligningen) endres i henhold til ligningsloven kap. 9. Også denne bestemmelsen bør settes i kraft i samme utstrekning som eigedomsskattelova § 8.

       Eigedomsskattelova § 18 pålegger ligningskontoret å gi eiendomsskattekontoret alle opplysninger de trenger for å skrive ut eiendomsskatten. Til nå er eiendomsskatt skrevet ut på selvstendig grunnlag, og opplysninger fra ligningskontor har ikke vært påkrevd. Ved ikrafttredelse av § 8 vil eiendomsskattekontoret være avhengig av opplysninger fra ligningskontoret, og § 18 må derfor settes i kraft samtidig og med samme virkeområde som § 8.

       Eigedomsskattelova § 19-22 har regler for administrativ og rettslig prøving av eiendomsskatten. Bestemmelsene gjelder klage over andre forhold enn verdsettelse, og har derfor ingen direkte sammenheng med § 8. Departementet finner det derfor hensiktsmessig å la en eventuell ikrafttredelse utstå til departementet har gjennomgått Eiendomsskatteutvalgets innstilling.

Ikrafttredelse av bestemmelser i ligningsloven

       Faste eiendommer tilhørende skattefrie institusjoner får i dag ikke fastsatt ligningstakst. Fritak for inntekts- og formuesskatt vil ikke nødvendigvis si at eiendommen også er fritatt fra eiendomsskatt. Dette er bakgrunnen for at ligningsloven § 8-11 pålegger ligningsmyndighetene å fastsette en ligningsverdi for eiendommer som tilhører en skattefri innretning eller som av andre grunner ikke er blitt taksert. Bestemmelsen er ikke satt i kraft.

       Ikrafttredelse av eigedomsskattelova § 8 innebærer at reglene i byskatteloven ikke lenger anvendes på kraftanlegg, og at verdsettelse for eiendomsskatteformål skal skje etter ligningslovens regler. Ikrafttredelse av ligningsloven § 8-11 er da nødvendig for at eiendommer som eies av skattefrie institusjoner skal få fastsatt en takst som kan benyttes til eiendomsskatteformål. Bestemmelsen bør derfor settes i kraft i samme omfang som eigedomsskattelova § 8.

       Etter ligningslovens alminnelige ordning er det ligningsnemnda ved vedkommende ligningskontor som er den verdsettende myndighet. For de fleste kraftverkene vil dette etter departementets forslag være Sentralskattekontoret for storbedrifter, jf. kap. 14. For å fastsette utgifter til framtidig utskifting av driftsmidler i kraftverk, vil det være nødvendig for ligningsmyndighetene å engasjere sakkyndig bistand etter ligningsloven § 2-8 nr. 2.

       Ligningsloven § 9-4 gir den som er ansvarlig for eiendomsskatten rett til å påklage avgjørelser som får betydning for eiendomsskatten. Bestemmelsen har sin praktiske betydning i de tilfeller en annen enn kraftanleggets eier skal svare eiendomsskatten - typisk en leietaker. Klageretten har da samme omfang som en skattyters rett til klage over ligning, jf. ligningsloven § 9-2. Bestemmelsen har hittil ikke hatt noen funksjon, ettersom ligningsavgjørelser ikke har hatt relevans ved utskriving av eiendomsskatt. Ikrafttredelse av eigedomsskattelova § 8 innebærer at eiendomsskattens størrelse blir direkte avhengig av ligningen, og bestemmelsen i ligningsloven § 9-4 blir dermed aktualisert. Bestemmelsen ble satt i kraft samtidig med den generelle ikrafttredelse av ligningsloven i 1983.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til merknader under kap. 7.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til utvalgsarbeid både når det gjelder boligtaksering og eiendomsskatt og finner at ikrafttredelse av eiendomsskatteloven § 8 bør utstå inntil Stortinget har behandlet disse utvalgs innstillinger.