3.1 Sammendrag

       Det gis i proposisjonen en oversikt over hovedlinjene i forslaget til ny bevillingsordning og over hvilke hensyn det er lagt vekt på ved utformingen av forslaget

       Departementet har lagt til grunn at selv om Vinmonopolets eneretter oppheves, må grossistomsetningen av alkohol fremdeles reguleres på annen måte enn det som gjelder for andre varer. Forslagets hovedformål er i størst mulig grad å ivareta de alkoholpolitiske hensyn ved å etablere alternative ordninger for regulering av alkoholomsetningen. Det vises til St.meld. nr. 17 (1987-1988), Alkohol og folkehelse, der hovedlinjene for vår nåværende alkoholpolitikk er trukket opp i. Meldingen bygger på at selv om alkohol er en lovlig vare, er det en vare som kan medføre særlige skadevirkninger av sosial og helsemessig karakter, både akuttskader og mer langsiktige skader. Det framholdes at ulike former for restriktive tiltak knyttet til etterspørsel og tilgjengelighet har vist seg som de mest effektive måter å begrense alkoholkonsumet på.

       Det uttales at en hovedlinje i departementets lovforslag er at monopolsystemet ikke oppgis uten at man samtidig innfører særskilte kontrollsystemer til erstatning for dette. Departementet vil for øvrig bemerke at det i norsk alkoholpolitikk har vært et viktig virkemiddel å begrense den private profittinteressen i alkoholomsetningen.

       Det vises ellers til at Regjeringen har nedsatt et Alkoholpolitisk utvalg som har til oppgave å vurdere om de virkemidler vi bruker i vår alkoholpolitikk er effektive nok for å møte de utfordringene vi står overfor, og om det eventuelt er nødvendig å ta helt nye virkemidler i bruk. Utvalget vil avgi sin innstilling i juni 1995.

       Departementet arbeider i tillegg med et forslag til endringer i alkoholloven på bakgrunn av de erfaringer man har høstet med loven etter at den trådte i kraft 1. januar 1990, og den utvikling man har sett på alkoholmarkedet de senere år.

       Det legges til grunn at det kontrollsystemet som innføres, bør ivareta følgende hensyn:

1.	Alkoholholdige drikker skal bare omsettes til forbruker av dem som har rett til det, nemlig av dem som har bevilling til å drive detaljsalg eller skjenking. Man må sikre seg mot at oppløsningen av enerettene medfører nye illegale kanaler inn i alkoholmarkedet.

2.	Avgiftsinnbetalingene må sikres. Dette har både en alkoholpolitisk og en statsinntektsmessig side.

3.	Systemet må være ikke-diskriminerende. Det vises her til EØS-avtalen som forutsetter likebehandling av innenlandske og utenlandske interessenter.

4.	De ulike alkoholholdige drikkene bør i utgangspunktet likebehandles. Dersom et nytt kontrollsystem innføres, innebærer dette i så fall en viss tilstramning i forhold til gjeldende rett for øls vedkommende.

5.	Kontrollordningene bør dekke hele varebevegelsen fra alkoholen produseres eller innføres til landet og til den er omsatt til forbruker.

6.	Det må skje en tett og fleksibel oppfølging av de kravene som stilles i forhold til omsetningsleddene.

       Lovforslaget regulerer ikke uttømmende alle sider ved bevillings- og kontrollordningen. Departementet foreslås gitt hjemmel til å gi forskrifter på nærmere bestemte områder. Sammenhengen med alkoholloven for øvrig, samt det alminnelige prinsipp om ikke å gi for detaljerte regler i lovs form, gjør det uaktuelt å gi uttømmende regler i loven. Alternativet til forskriftshjemler er derfor at reglene utvikles gjennom praksis, noe som bl.a. innebærer at reglene ikke vil bli gjenstand for høringsbehandling. Departementet foreslår forskriftsalternativet.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil understreke målsettingen i alkoholloven om å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Loven sikter videre på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Det må fortsatt føres en restriktiv alkoholpolitikk knyttet til etterspørsel og tilgjengelighet.

       Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at ved opphevelse av Vinmonopolets eneretter til import, engrossalg og eksport er det etter dette flertallets oppfatning viktig å etablere alternative ordninger for regulering av alkoholomsetningen som ivaretar de alkoholpolitiske hensyn. Dette flertallet legger her vekt på reguleringer som sikrer restriksjoner i forhold til detaljomsetningen og kontrolltiltak for å hindre at det skjer lekkasjer i systemet. Dette flertallet er enig i at det innføres en bevillingsordning for tilvirkning og engrossalg av alkoholbasert drikk på strenge krav og tett oppfølgende kontroll.

       Dette flertallet mener det ut fra alkoholpolitiske hensyn må etableres en slik ordning så raskt som mulig.

       Dette flertallet merker seg at lovens bestemmelser ikke vil gi uttømmende regler på alle områder, men utfylles med forskrifter.

       Dette flertallet legger vekt på at bevillingsinnehavere gis forutsigbare rammevilkår og forutsetter at dette ivaretas gjennom forskriftene som skal være gjenstand for høringsbehandling.

       Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til de hensyn som Regjeringen mener må ivaretas gjennom bevillingsordningen og det nye kontrollsystemet.

       Dette flertallet vil påpeke at nye aktører med en privat interesse i en ekspansjon av alkoholomsetningen, kan lede til større press på et restriktivt system og mer aktiv markedsføring og salgspågang.

       Dette flertallet ber Regjeringen følge utviklingen nøye og vurdere om de alkoholpolitiske virkemidlene kan og bør skjerpes. Dette flertallet mener at dette bør vurderes på bakgrunn av innstillingen fra Regjeringens alkoholpolitiske utvalg og i forbindelse med revisjon av alkoholloven. Innsatsen på det forebyggende området må i denne sammenheng vektlegges.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sin merknad under kap. 1 der dette medlem går imot å oppheve import-, eksport- og engrosmonopolet. Dersom disse monopolordningene likevel skulle bli opphevet, slutter dette medlem seg subsidiært til de merknader de ulike flertall har lagt til grunn i dette kapittel.