9. Inndragning av bevillingen
9.1 Sammendrag
I § 3A-12 er det gitt regler om inndragning av bevillingen. Disse knytter an til vilkårene for å få og utøve bevillingen. Departementet foreslår at bevillingen skal kunne inndras når bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter alkoholloven, eller annen lovgivning som har sammenheng med lovens formål. Bevillingen skal også kunne inndras når bevillingshaver ikke lenger fyller vilkåret i § 3A-4 nr. 1 om uklanderlig vandel i forhold til lovgivning som har betydning for hvordan virksomheten utøves, jf. lovutkastets § 3A-12 første ledd. Departementet peker videre på at inndragning ikke er en straffereaksjon. Det er heller ingen forutsetning for inndragning at det foreligger et straffbart forhold. Det foreslås at bevillingen kan inndras for alltid, eller for en i inndragningsvedtaket nærmere bestemt periode. Når bevillingen ikke lenger utøves, foreslås det at den skal inndras.
9.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at bevillingen kan inndras når bevillingshaver ikke oppfyller vilkårene for å utøve engros- eller tilvirkningsvirksomhet. I det ligger også forpliktelser etter alkoholloven eller annen lovgivning som har betydning for forsvarlig drift etter lovens intensjon.
Flertallet er enig i at inndragning kan skje for alltid eller for en lengre eller kortere periode.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at bevillingen skal inndras når den ikke lenger benyttes, forstått dithen at salgsvirksomheten er opphørt.
Dette flertallet vil påpeke at inndragning normalt ikke kan skje uten forutgående kontakt med bevillingshaver.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de går mot forslaget om at de som har skjenkebevilling, også må søke engrosbevilling. Dersom forslaget likevel blir vedtatt, vil disse medlemmer gå mot proposisjonens forslag til § 3A-12 siste ledd. Disse medlemmer vil peke på at dersom hoteller og restauranter må ha engrosbevilling, vil en slik formulering kunne føre til at slike bedrifter som bare leilighetsvis benytter seg av adgangen til å drive import selv, blir fratatt bevillingen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sin merknad under kap. 1 der dette medlem går imot å oppheve import-, eksport- og engrosmonopolet. Dersom disse monopolordningene likevel skulle bli opphevet, slutter dette medlem seg subsidiært til de merknader de ulike flertall har lagt til grunn vedrørende inndragning av bevilling.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser under dette punkt til sine merknader under kap. 1.