Vegtrafikkloven § 31 har regler om straffeutmåling ved promillekjøring. Straffen varierer med hvor høy promille man har hatt under kjøringen. Kjøring med over 1,5 i promille skal som regel straffes med ubetinget fengsel og bot. Også gjentatt promillekjøring straffes normalt med ubetinget fengsel.

       Straffelovrådet uttaler i NOU 1987:11 at fengselsstraff har liten individualpreventiv effekt og at man i stedet bør prøve ulike former for rehabilitering. Friomsorgsutvalget uttaler i NOU 1993:32 at det bør etableres et eget tilsynsprogram for promilledømte som har et dokumentert alkoholproblem. Et klart flertall av høringsinstansene stiller seg positive til forslaget om promilleprogram. Av de instanser som er negative trekkes det bl.a. fram at eksisterende forsøk med promillekurs i fengslene og de forsøk som er drevet med promilleprogram bør undergis en grundig evaluering før det settes i gang en ny prøveordning. Enkelte frykter også at forslaget vil innebære en liberalisering i forhold til gjeldende rett.

       Justisdepartementet foreslo i St.prp. nr. 1 (1994-1995) at man skulle iverksette en toårig prøveordning med promilleprogram som alternativ til ubetinget fengselsstraff ved promillekjøring. Justiskomiteens flertall sluttet seg til forslaget. I en kjennelse i september i fjor reiste Høyesterett spørsmål om det var adgang til å innføre en slik ordning uten uttrykkelig lovhjemmel, og uttalte at det ville være en fordel om en slik utvidet bruk av betinget dom som promilleprogram innebærer, var forankret i et eget lovvedtak. Departementet fant etter dette at man ikke burde sette i gang prøveordningen før ordningen hadde en klar lovhjemmel.

       Om målgruppen for promilleprogrammene uttalte Friomsorgsutvalget bl.a. at ordningen skulle gjelde promilledømte som hadde alvorlige alkoholproblemer. Utvalgets forslag omfatter de som gjentatt kjører med promille og de som normalt ville bli idømt fengselsstraff ved førstegangs promillekjøring. Dersom et promilleprogram skulle benyttes ved promille under 1,5, dvs. promille som ikke normalt fører til ubetinget fengselsstraff, burde deltakelse i programmet være frivillig. De fleste høringsinstanser er enige i utvalgets forslag til målgruppe. Flere uttaler at promilleprogram må baseres på samtykke fra promillekjøreren.

       Departementet er enig med utvalget i at målgruppen for promilleprogrammene bør være personer som har et alkoholproblem. Det skal etableres et tilsyn med domfelte med ordinær varighet på ett år. Med en restriktiv praktisering og lav toleranse for brudd på vilkårene, vil reaksjonen derfor etter departementets oppfatning ikke innebære noen liberalisering. Bruk av promilleprogram overfor dem som i dag blir idømt betinget fengsel vil bety en vesentlig straffeskjerpelse. Departementet er derfor enig i at programmene bør anvendes i tilfeller der man ellers ville ha idømt ubetinget fengsel.

       Det vil normalt ha liten hensikt å idømme betinget dom med promilleprogram hvis domfelte ikke er interessert i å gjennomføre programmet, men domfeltes standpunkt er ikke bindende for retten.

       Departementet bemerker at programmene bør ivareta den enkelte domfeltes behov og forutsetninger. Programmene vil kunne bestå av medisinsk eller psykologisk behandling, undervisning om alkoholens skadevirkninger, konsekvensen av promillekjøring, ofrenes situasjon m.v. Det nærmere innholdet i promilleprogrammene reguleres i forskrift.

       De alminnelige lovregler om betingede dommer kommer til anvendelse under prøveperioden med promilleprogrammet. Ved brudd på promilleprogrammet eller ny kriminalitet bør påtalemyndigheten som hovedregel fremme bruddsaker for domstolene med påstander om ubetinget fengsel. Det foreslås at Kriminalomsorg i frihet skal være ansvarlig for at promilleprogrammene blir gjennomført. Betydningen av friomsorgens kontroll med gjennomføringen av programmene understrekes, og bruddsaker bør prioriteres i alle ledd av straffesakskjeden.

       Departementet mener det ikke er nødvendig uttrykkelig å fastsette i lovteksten at ordningen er ment brukt overfor personer som ellers ville ha blitt idømt ubetinget fengselsstraff. Dette går tilstrekkelig klart fram av forarbeidene. Det vil fremgå av loven at det er tale om en prøveordning.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til hva et flertall i justiskomiteen uttalte i merknadene i B.innst.S.nr.4 (1994-1995):

« Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, er positiv til den foreslåtte forsøksordningen med promilleprogram for personer som har kjørt med promille gjentatte ganger eller med høy promille. Ordningen kan frigjøre fengselskapasitet samtidig som det forhåpentlig vil ha en større preventiv effekt. »

       Flertallet har merket seg kjennelsen i Høyesterett der retten stilte spørsmål om det var adgang til å idømme betinget dom med promilleprogram til personer som normalt ville fått en ubetinget fengselsstraff, og at det utvilsomt ville vært en fordel om en slik utvidet bruk av betinget dom som promilleprogram innebærer, var forankret i et eget lovverk. Flertallet deler derfor departementets oppfatning om at prøveordningen ikke igangsettes før en har en klar lovhjemmel.

       Flertallet vil understreke at den foreslåtte lovendringen ikke betyr en liberalisering av straffereaksjonene ved promillekjøring. Flertallet ser på endringen som erkjennelse av at ubetinget fengsel for bilførere med alkoholproblem kanskje ikke har den nødvendige preventive effekt. Det er derfor viktig å forebygge gjentakelse ved å gjøre noe med selve alkoholproblemet. Flertallet understreker at tilsynet/promilleprogrammet skal ha en ordinær varighet på ett år, og at det skal være restriktiv praktisering og lav toleranse for brudd på vilkårene.

       Flertallet er videre enig i at innholdet i promilleprogrammene reguleres i forskrift, og at Kriminalomsorg i frihet skal være ansvarlig for at promilleprogammene blir gjennomført.

       Flertallet forutsetter at Stortinget blir holdt informert om hvordan lovendringen slår ut i praksis, og at det foretas en grundig evaluering av ordningen etter at forsøkstiden er over.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.4 (1994-1995), og går fortsatt mot en forsøksordning med promilleprogram. Dette medlem viser også til at det pågår promillekurs ved enkelte fengselsanstalter, i tillegg til egne tilsynsprogram i Sør-Trøndelag og Nordland. Dette medlem fastholder at disse prosjekter burde vært evaluert før et generelt forsøksprogram ble iverksatt.

       Dette medlem går derfor imot forslag til endring av § 53 nr. 3 og nr. 6 i straffeloven, de foreslåtte endringene i vegtrafikkloven jf. siste punktum i ikrafttredelses- og overgangsbestemmelsene (IV).