6. Komiteens tilråding
Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjera følgjande
Kapittel I. Mål, oppgaver m.v.
§ 1. Ansvar og mål
Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for. Polititjenesten utføres av politi- og lensmannsetaten.
Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.
§ 2. Politiets oppgaver
Politiet skal
| 1 | beskytte person, eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprettholde den offentlige orden og sikkerhet og enten alene eller sammen med andre myndigheter verne mot alt som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet |
| 2 | forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet |
| 3 | avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov |
| 4 | yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner, i lovbestemte tilfeller og ellers når forholdene tilsier at bistand er påkrevet og naturlig |
| 5 | på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane |
| 6 | samarbeide med andre myndigheter og organisasjoner tillagt oppgaver som berører politiets virkefelt så langt regler gitt i eller i medhold av lov ikke er til hinder for dette |
| 7 | utføre andre oppgaver som er fastsatt i lov, eller som følger av sedvane |
§ 3. Forholdet til folkeretten
Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmede stater.
Kapittel II. Om utførelsen av polititjenesten
§ 4. Politimyndighet
Myndighet etter dette kapittel kan utøves av den som har eller er gitt politimyndighet etter denne lovs § 20.
§ 5. Plikten til å følge politiets pålegg
Enhver plikter straks å rette seg etter de pålegg, tegn eller øvrige signaler som politiet gir i medhold av bestemmelsene i kapittel II i denne lov.
§ 6. Alminnelige regler om hvordan polititjenesten skal utføres
Tjenesteoppdragets mål skal søkes nådd gjennom opplysning, råd, pålegg eller advarsel eller ved iverksettelse av regulerende eller forebyggende tiltak.
Politiet skal ikke ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt. De midler som anvendes, må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.
Politiet skal opptre saklig og upartisk og med omtanke for personers integritet, slik at den som er gjenstand for inngrep fra politiet, ikke utsettes for offentlig eksponering i større grad enn gjennomføringen av tjenestehandlingen krever.
Politiet kan anvende makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig.
§ 7. Håndhevelse av den offentlige ro og orden m.v
Politiet kan gripe inn
| 1 | for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser |
| 2 | for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet |
| 3 | for å avverge eller stanse lovbrudd |
Politiet kan i slike tilfeller blant annet regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder, uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer, påby virksomhet stanset eller endret, ta seg inn på privat eiendom eller område eller påby områder evakuert. Når vilkårene i henholdsvis § 8 og § 10 er til stede, kan politiet dessuten foreta innbringelse og visitasjon.
Unnlater noen å etterkomme pålegg gitt i medhold av første ledd, kan politiet for den ansvarliges regning sørge for at det nødvendige blir gjort for å hindre at forsømmelsen volder skade eller utsetter allmennheten for fare.
På andre offentlige myndigheters ansvarsområder kan politiet gripe inn umiddelbart når et forhold medfører alvorlige ordensforstyrrelser eller fare for slike, dersom vedkommende organ ikke er tilgjengelig eller inngrep fra dette antas umulig, virkningsløst eller ikke kan skje i tide. Den ansvarlige myndighet skal snarest mulig underrettes om inngrepet.
§ 8. Innbringelse
Politiet kan innbringe til politistasjon, lensmannskontor eller annet lokale som benyttes under polititjenesten
| 1 | den som på offentlig sted forstyrrer ro og orden eller den lovlige ferdsel |
| 2 | den som ikke etterkommer pålegg fra politiet om å fjerne seg fra offentlig sted når omstendighetene gir skjellig grunn til å frykte for forstyrrelse av den alminnelige ro og orden eller den lovlige ferdsel |
| 3 | den som ikke oppgir navn, fødselsdato, fødselsår, stilling og bopel når politiet forlanger det, eller som gir opplysninger herom som det er grunn til å tvile på riktigheten av |
| 4 | den som treffes på eller ved et sted der det må antas å være begått en forbrytelse umiddelbart forut Ingen må holdes tilbake lenger enn nødvendig etter denne bestemmelsen og ikke ut over 4 timer. |
§ 9. Inngrep overfor berusede personer
Politiet kan innbringe enhver som på grunn av beruselse forårsaket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler forstyrrer den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel, forulemper andre eller volder fare for seg selv eller andre.
Den som innbringes etter første ledd, kan settes i arrest.
Ingen må holdes i arrest lenger enn nødvendig og ikke i noe tilfelle lenger enn til vedkommende er blitt edru.
Politiet kan bringe den anholdte til avrusning og skal om nødvendig besørge medisinsk undersøkelse.
Selv om den anholdte ikke innbringes, kan politiet beslaglegge og tilintetgjøre de rusmidler vedkommende har hos seg ved anholdelsen.
§ 10. Visitasjon
Politiet kan foreta visitasjon for å bringe en persons identitet på det rene, hvis personen nekter å oppgi navn, fødselsdato, fødselsår, stilling og bopel når politiet ber om det, eller det er grunn til mistanke om at den oppgitte identitet er falsk. Visitasjon for å fastslå identitet kan også foretas etter § 12 siste ledd.
Politiet kan visitere enhver som fjernes, anholdes eller innbringes for å søke etter våpen eller andre farlige gjenstander.
Personer som settes i arrest, kan fratas alle gjenstander som er egnet til å skade vedkommende selv eller andre. Hvis den innbraktes tilstand eller forholdene i arresten tilsier det, kan vedkommende også fratas penger og andre gjenstander, slik at de ikke blir ødelagt eller kommer bort.
Politiet kan ta i forvaring gjenstander som nevnt i annet og tredje ledd. Gjenstandene skal tilbakeleveres når formålet med forvaringen opphører, hvis ikke gjenstandene kan beslaglegges med hjemmel i lov.
§ 11. Arrangementer på offentlig sted m.v.
Den som vil benytte offentlig sted til demonstrasjon, opptog, møte, stand eller lignende, skal i god tid på forhånd gi politiet melding om dette. For øvrig kan det ved vedtekt etter lovens § 14 gis regler om søknadsplikt for visse arrangementer på offentlig sted eller meldeplikt for arrangementer som for øvrig er allment tilgjengelige.
En melding som nevnt i første ledd, skal i alminnelighet gis skriftlig og inneholde opplysninger om arrangementets formål, omfang, ansvarlig arrangør, tidspunkt, avviklingssted og de ordenstiltak arrangøren vil sette i verk.
Politiet kan forby arrangementer som nevnt i første ledd, men bare når det er grunn til frykt for at de kan forårsake alvorlig forstyrrelse av den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel, eller det formål som tilsiktes fremmet eller måten dette skjer på, strider mot lov.
Politiet kan iverksette nødvendige tiltak for å sikre at lovlige arrangementer som nevnt i første ledd kan avvikles uforstyrret og til minst mulig hinder for den øvrige ferdsel. Det kan også settes vilkår for avviklingen for å forebygge slike forstyrrelser eller krenkelser som nevnt i tredje ledd. Det kan herunder settes som vilkår at deltakere i demonstrasjon eller lignende ikke medbringer gjenstander som er egnet til å true eller påføre skade med.
Det er forbudt for deltakere i et arrangement som nevnt i første ledd å opptre maskert, unntatt for deltakere i skuespill, maskerade eller lignende.
Politiet kan stanse eller oppløse arrangementer som nevnt i første ledd når de avvikles i strid med nedlagt forbud eller fastsatte vilkår, eller forårsaker slike krenkelser som nevnt i tredje ledd eller ved begrunnet frykt for slike.
Politiet kan også fastsette vilkår for, forby, stanse eller oppløse andre sammenkomster og tilstelninger enn dem som er nevnt i første ledd, for å hindre at noen lider overlast, for å unngå at alvorlige ordensforstyrrelser eller ferdselshindringer oppstår, eller for å gjenopprette ro og orden etter slike.
§ 12. Hjelp til syke m.v.
Politiet skal hjelpe eller sørge for hjelp til syke personer som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, når ingen pårørende eller andre ansvarlige er til stede og kan ta seg av dem. Politiet skal i slike tilfeller øyeblikkelig varsle lege dersom en persons helsetilstand gir grunn til å anta at legehjelp kan være nødvendig og for øvrig, gjennom ansvarlig helsemyndighet eller på annen måte, søke å finne frem til en betryggende plassering.
Når det er åpenbar grunn til å frykte at en person som politiet må ta hånd om etter første ledd, kan være til fare for seg selv eller andre, kan politiet ta vedkommende i midlertidig forvaring inntil betryggende plassering er funnet. Slik forvaring skal være så kortvarig som mulig og må ikke strekke seg ut over 24 timer.
Politiet kan bane seg adgang til hus, rom eller annet lokale for å ettersøke bortkomne eller hjelpe syke, tilskadekomne eller andre som er - eller antas å være, ute av stand til å ta vare på seg selv, når omstendighetene gir grunn til å frykte at vedkommendes liv eller helse kan være truet.
Tiltak som nevnt i tredje ledd kan også settes i verk når en person er eller må antas å være død.
Politiet kan foreta visitasjon for å fastslå identiteten til en person som nevnt i tredje ledd. For øvrig plikter enhver å la politiet få midlertidig tilgang til fotografier, dokumenter og andre gjenstander egnet til identifikasjon av personer som nevnt i tredje og fjerde ledd, hvis ikke bestemmelser gitt i eller i medhold av lov er til hinder for dette.
§ 13. Inngrep overfor barn
Politiet kan vise eller bringe hjem barn som driver omkring på egen hånd på offentlig sted etter kl. 22.00.
Politiet kan også ta hånd om barn som påtreffes under omstendigheter som klart innebærer en alvorlig risiko for barnas helse eller utvikling, og i så tilfelle umiddelbart sørge for at barna blir brakt til verge eller annen foresatt eller om nødvendig til barnevernsmyndighetene.
Første ledd kan anvendes overfor barn som antas å være under 15 år. Etter annet ledd kan politiet også gripe inn overfor barn over 15 år hvis det er grunn til å anta at inngripen vil være tjenlig.
§ 14. Politivedtekter
I vedtekter som fastsettes av kommunen og godkjennes av departementet eller den instans departementet fastsetter, kan det gis bestemmelser
| 1 | om å opprettholde ro og orden, sikre ferdselen og for å hindre tilgrising, herunder klistring og maling på vegger, murer o.l, på steder som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel |
| 2 | i samsvar med lokale sedvaner, om hus- eller grunneiers plikt til på de steder som er nevnt i nr. 1, å holde det rent og ryddig på fortau eller tilsvarende område i umiddelbar tilknytning til eiendommen, rydde for snø og strø når det er glatt |
| 3 | om meldeplikt for den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når arrangementets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten kan også omfatte sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av forening eller lignende sammenslutning |
| 4 | om at det for arrangement på offentlig sted som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må leveres inn søknad i stedet for melding etter § 11. Nærmere frist for innlevering av slik søknad kan fastsettes |
| 5 | om at barn under 15 år ikke har adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte |
| 6 | om regulering av ervervsvirksomhet på offentlig sted som ikke faller inn under regulering i andre lover |
| 7 | om politiets kontroll med pantelånervirksomhet |
Kommunale vedtekter som nevnt i første ledd håndheves av politiet. Unnlater noen å utføre det som de har plikt til etter slike vedtekter eller pålegg gitt med hjemmel i vedtektene, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. Ved arrangementer som nevnt i nr. 3 og 4 får reglene i lovens § 11 tilsvarende anvendelse.
Kapittel III. Politiets organisasjon
§ 15. Politiets sentrale ledelse
Politiet er et rikspoliti som ledes av det departement Kongen bestemmer.
§ 16. Distriktsinndeling m.v.
Riket er inndelt i politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt. Med mindre annet bestemmes, inndeles politidistriktene i mindre geografiske områder, herunder lensmannsdistrikter. Inndelingen fastsettes av Kongen, som også bestemmer hvordan distriktsinndelingen skal være i forhold til den norske del av kontinentalsokkelen og områder utenfor sjøterritoriet som norsk rett får anvendelse på.
Kongen kan bestemme
| 1 | at det for ett eller flere bestemte politigjøremål skal opprettes egne politiorganer |
| 2 | at visse politigjøremål skal utføres under en samlet ledelse i flere politidistrikter |
| 3 | at en politimester, som en varig ordning, helt eller delvis skal fritas for bestemte gjøremål, og at de legges til en annen politimester eller til et annet politiorgan |
For øvrig gir departementet bestemmelser om organisatoriske spørsmål. Departementet kan herunder fastsette samarbeidsordninger mellom distrikter, gi bestemmelser om bruk av politistyrker ut over distriktsgrenser og om ordninger som nevnt i annet ledd nr. 3 når dette skjer for en bestemt anledning eller for et avgrenset tidsrom.
§ 17. Polititjenesten i lensmannsdistrikter
I et lensmannsdistrikt har lensmannen ledelsen av politiet under politimesteren hvis ikke departementet bestemmer noe annet. For det enkelte tilfelle kan politimesteren gi bestemmelser.
Gjøremål som ifølge andre lover er lagt til politiet, skal i et lensmannsdistrikt hvor lensmannen har polititjeneste, tilligge lensmannen.
Departementet kan etter at politimesterens og kommunens uttalelse er innhentet, frita lensmannen helt eller delvis for hans politigjøremål. Departementet kan også gi bestemmelser om andre ordninger ved gjøremål som nevnt i annet ledd.
Kapittel IV. Politiets administrasjon og personale
§ 18. Politipersonalet
Den som skal tilsettes i politi- og lensmannsetaten, må ha plettfri vandel. Tilsatte med politimyndighet må være norske borgere.
Departementet gir nærmere regler om krav til tilsetting, herunder bl.a. krav om forutgående politiutdanning, prøveår, vilkår for opptak ved Politihøgskolen og særskilte vilkår for avansement.
Departementet bestemmer grader og stillingsbetegnelser i politi- og lensmannsetaten.
§ 19. Tilsetting
Politimestre og visepolitimestre utnevnes som embetsmenn.
Sjefen for Politiets overvåkingstjeneste beskikkes av Kongen på åremål for inntil 6 år om gangen. Den som beskikkes som overvåkingssjef, kan uten oppsigelsesfrist sies opp av Kongen og har i så fall krav på lønn i inntil 6 måneder. Dette lønnskravet faller bort i den utstrekning vedkommende får utbetalt lønn i annen statsstilling.
Kongen kan bestemme at andre sjefer for politiets sentrale særorganer og politimestre ansettes på åremål. Kongen kan fastsette nærmere bestemmelser om åremålets varighet, fornyelse og opphør.
For andre stillingskategorier i politi- og lensmannsetaten fastsetter departementet tilsettingsmåten.
§ 20. Tildeling av politimyndighet og legitimasjon
Embetsmenn og tjenestemenn med politigrader, lensmenn, lensmannsfullmektiger og lensmannsbetjenter har politimyndighet i hele riket i kraft av sin stilling. Departementet kan gjøre unntak for bestemte stillinger.
Departementet bestemmer hvilke sjefer for politiets særorganer som har politimyndighet, og gir bestemmelser om tildeling av politimyndighet til studenter ved Politihøgskolen, tjenestemenn i reinpolitiet og personell i politireserven.
Politimyndighet kan unntaksvis gis til andre. Politimyndigheten skal i slike tilfeller i alminnelighet være begrenset i tid eller til nærmere bestemte saker eller funksjoner. Departementet gir nærmere bestemmelse om tildeling og anvendelsen av begrenset politimyndighet. Departementet gir også nærmere bestemmelser om adgang for tilsatte i politiet til å utføre særskilte oppdrag med begrenset politimyndighet.
Den som har politimyndighet, skal under utøvelse av myndigheten ha politilegitimasjon med seg. Begrensninger i politimyndigheten skal fremgå av legitimasjonen. Tjenestemannen plikter, så langt tjenesteforholdene på stedet tillater, å oppgi navn og grad eller stilling når dette forlanges av den som tjenestehandlingen direkte angår. Den som ikke er i politiuniform, skal på forlangende fremvise politilegitimasjon såfremt han ikke er kjent av den som forlanger det.
Kongen kan gi nærmere regler om uniform og politilegitimasjon.
§ 21. Tjenesteområdet for politiets personale
Embetsmenn utnevnes og polititjenestemenn tilsettes i alminnelighet for å gjøre tjeneste i et politidistrikt eller i et av politiets særorganer. Tjenestemenn i lensmannsetaten tilsettes for tjeneste innen et bestemt lensmannsdistrikt. Embets- og tjenestemenn som nevnt i første og annet punktum er forpliktet til i det enkelte tilfelle å gjøre tjeneste uten hensyn til politi- eller lensmannsdistriktsgrenser.
Embets- og tjenestemenn i politi- og lensmannsetaten kan beordres til midlertidig å gjøre tjeneste i annet politi- eller lensmannsdistrikt, i et av politiets særorganer, i departementet eller til å tjenestegjøre uten hensyn til distriktsgrenser, samt til å gjennomgå kurs ved Politihøgskolen eller annen utdanning for polititjenesten.
Når det bestemmes i medhold av § 16 at visse politigjøremål eller en bestemt politiaksjon skal utføres under felles ledelse for flere politidistrikter, kan departementet pålegge embets- og tjenestemenn i politi- og lensmannsetaten å utføre den felles ledelse eller andre oppgaver knyttet til oppdraget.
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke for personell uten politimyndighet, hvis ikke bestemmelsene uttrykkelig er gjort gjeldende i ansettelsesvilkårene.
§ 22. Boplikt, tjenesteplikt i fritiden og bierverv
Embets- og tjenestemenn med politimyndighet plikter å bosette seg i tjenestemessig forsvarlig avstand til tjenestestedet. De plikter dessuten i særlige tilfeller å gjøre tjeneste i sin fritid. Kongen gir nærmere regler om dette.
Embets- og tjenestemenn med politimyndighet må ikke ha annen lønnet stilling, drive privat erverv eller inneha offentlig bevilling for virksomhet uten samtykke fra politimesteren eller vedkommende politisjef. Samtykke må ikke gis der det kan oppstå tvil om hvilken egenskap politimannen opptrer i, eller om hans uavhengighet i tjenestlige saker. Samtykke må heller ikke gis der biervervet kan redusere politimannens evne eller mulighet til å utføre tjenesten forsvarlig. Departementet gir samtykke til politimestrene og øvrige sjefer i politiet. Samtykke kan når som helst tas tilbake. For lensmenn gjelder reglene i lensmannsloven.
§ 23. Forbud mot rusdrikk
Embets- og tjenestemenn med politimyndighet må ikke fortære eller være påvirket av rusdrikk når de er i tjeneste og heller ikke utenfor tjeneste når de er i uniform på offentlig sted. De må også ellers vise streng edruelighet. Når det er grunn til å tro at forbudet i første punktum er overtrådt, er de forpliktet til å la seg underkaste legeundersøkelse og blodprøvetaking.
Departementet kan gi nærmere regler som gjør unntak fra totalforbudet mot å innta rusdrikk ved utførelsen av spesielle oppdrag.
§ 24. Taushetsplikt
For politiets behandling av straffesaker gjelder taushetsplikten i straffeprosessloven §§ 61 a - 61 e. For politiets øvrige virksomhet gjelder strafferegistreringsloven § 8 og forvaltningsloven §§ 13 - 13 f med de tillegg og begrensninger som følger av denne paragraf.
Taushetsplikten gjelder også opplysninger om politiets operative virksomhet og organiseringen av den, samt opplysninger som det ut fra hensynet til spanings- og etterretningsvirksomheten er nødvendig å holde hemmelig. Taushetsplikten gjelder for enhver som utfører tjeneste eller arbeid for politiet.
Forvaltningsloven § 13 a nr. 1 gjelder ikke for opplysninger som kan skade politiets arbeid med å forebygge eller avdekke lovbrudd eller opprettholde ro og orden dersom de blir gjort kjent.
Politiets taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger blir gjort kjent for
| 1 | andre tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten i den utstrekning tjenestemessige behov tilsier det |
| 2 | andre offentlige myndigheter og utenlandske samarbeidende politi- og sikkerhetsmyndigheter når formålet er å forebygge eller avverge straffbare handlinger 3 vitner og kilder når det er nødvendig for at politiet skal få opplysninger eller bistand til å forebygge eller avverge straffbare handlinger |
Kapittel V. Forskjellige bestemmelser
§ 25. Særlig politioppsyn ved offentlige arrangementer
Når det av ordensmessige grunner er påkrevd med særlig politioppsyn ved allment tilgjengelige sammenkomster eller tilstelninger, f.eks. offentlig dans, fester, konserter, festivaler, forestillinger, idrettsstevner o.l., kan arrangøren pålegges helt eller delvis å dekke utgiftene til dette oppsynet.
§ 26. Forbud mot privat rettshåndhevelse
Det er forbudt for andre enn politiet å organisere eller delta i privat virksomhet som har som formål å opprettholde offentlig ro og orden eller drive andre former for alminnelig rettshåndhevelse på offentlig sted.
Forbudet i første ledd er ikke til hinder for at det etableres vakthold som tilsikter å beskytte person eller eiendom eller verne om naturen. Forbudet er heller ikke til hinder for at en arrangør av allment tilgjengelig sammenkomst eller tilstelning etablerer vakthold for å opprettholde ro og orden under arrangementet.
§ 27. Ulykkes- og katastrofesituasjoner
Det tilligger politiet å iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers liv eller helse er truet, hvis ikke en annen myndighet er pålagt ansvaret.
Kongen gir nærmere bestemmelser om redningstjenestens oppgaver og organisasjon.
I ulykkes- og katastrofesituasjoner tilligger det politiet å iverksette de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet, skal politiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen.
§ 28. Svalbard, Jan Mayen m.v.
Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen og for områder underlagt norsk statshøyhet som biland, med de endringer som Kongen fastsetter av hensyn til de stedlige forhold.
§ 29. Instruksjonsmyndighet
Kongen fastsetter en alminnelig tjenesteinstruks for politiet. Departementet gir tjenestereglementer og særinstrukser. Politimesteren kan utstede utfyllende tjenesteregler når lokale forhold gjør dette påkrevd.
§ 30. Straff
Med bøter eller med fengsel i inntil 3 måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt
| 1 | unnlater å etterkomme politiets pålegg, tegn eller signaler, jf. § 5 |
| 2 | nekter politiet tilgang til materiale som nevnt i § 12 femte ledd annet punktum |
| 3 | unnlater å overholde meldingsplikten etter § 11 første ledd, bryter forbudet i § 11 femte ledd eller vilkår satt i medhold av § 11 fjerde eller sjuende ledd |
| 4 | overtrer bestemmelser gitt i medhold av § 14 |
| 5 | overtrer § 26 |
eller medvirker hertil, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.
Kapittel VI. Sluttbestemmelser
§ 31. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Forskrifter, herunder kommunale vedtekter, som er gitt med hjemmel i lover som oppheves i § 32 nr. 1, forblir gjeldende inntil de er erstattet med nye forskrifter såfremt de ikke strider mot bestemmelse i denne lov.
§ 32. Endring i andre lover
| 1. | Fra den tid loven trer i kraft oppheves følgende lover: |
| Lov av 26. mai 1866 indeholdende adskillige Bestemmelser om Politivæsenet i Christiania. |
| Lov av 17. juni 1869 om Politivæsenet i Kjøbsteder. |
| Lov av 22. mai 1875 om Adgang til at give dramatiske og andre offentlige Forestillinger med videre. |
| Lov av 28. mai 1881 om Politivæsenet i ladestederne. |
| Lov av 6. juni 1891 om Politivedtægter for Rigets Herreder. |
| Lov av 12. juni 1914 om forandring i lov indeholdende adskillige Bestemmelser om Politivæsenet i Kristiania av 26. mai 1866. |
| Lov av 17. juni 1932 nr. 3 om tillegg til politilovgivningen. |
| Lov av 19. mai 1933 nr. 8 om rekvisisjonsrett for politiet. |
| Lov av 13. mars 1936 nr. 3 om politiet. |
| Lov av 29. mai 1936 nr. 1 om endringer i politilovgivningen. |
| 2. | Fra den tid loven trer i kraft oppheves følgende enkeltbestemmelser i andre lover: |
| Lov av 31. mai 1900 nr. 5 om Løsgjengeri, Betleri og Drukkenskab. |
| § 7 og § 20 oppheves. |
| Lov av 22. mai 1902 nr. 11 om den almindelige borgerlige Straffelovs ikrafttræden. |
| § 15 oppheves. |
| Lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven). |
| § 191 oppheves. |
| 3. | Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i enkeltbestemmelser i andre lover: |
| Lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig straffelov. |
| § 333 første ledd skal lyde: |
| Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som for et Stevnevidne, en Polititjenestemand eller iøvrigt for nogen offentlig Myndighed negter at opgive Navn, Fødselsdato, Fødselsaar, Stilling eller Bopæl, naar Oplysning derom i den offentlige Tjenestes Medfør begjæres, eller som i saadant Tilfælde for eget eller andres Vedkommende opgiver falsk Navn, Fødselsdato, Fødselsaar, Stilling eller Bopæl, eller som medvirker til saadan Negtelse eller falsk Opgave. |
| Lov av 16. juni 1961 nr. 7 om lensmenn. |
| § 2 skal lyde: |
| Lensmenn vert tilsette av eit tilsettingsråd. Rådet vert leia av politimeisteren og er elles sett saman etter reglane i tenestemannslova § 5. |
| I § 4 erstattes ordet « fylkesmannen » med « politimeisteren » i alle tre leddene. |
| Lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven). |
| I § 82 annet ledd erstattes henvisningen til § 191 med en henvisning til politiloven § 8. |
| Lov av 13 mai 1988 nr. 29 om vaktvirksomhet. |
| § 2 fjerde ledd skal lyde: |
| Tillatelse til å utøve vaktvirksomhet gis av politimesteren på det sted virksomheten skal drives fra eller av den politimyndighet som departementet bestemmer. |
| Lov av 20. mai 1988 nr. 33 om politimyndighet i det militære forsvar. |
| I § 3 første ledd erstattes henvisningen til straffeprosessloven § 191 med en henvisning til politiloven § 8. |
| Lov av 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket m.v. |
| § 27 annet ledd første punktum skal lyde: |
| Vedtak om bortvisning etter første ledd bokstavene a-f treffes av politimesteren eller den han bemyndiger. |
| § 57 annet ledd første punktum skal lyde: |
| Vedtak om bortvisning etter første ledd bokstavene a og b treffes av politimesteren eller den han bemyndiger. |
| Oslo, i justiskomiteen, den 6. april 1995. |
Lisbeth Holand, Olav Akselsen,
leiar. ordførar og sekretær.