Vedlegg: Brev fra sosialministeren til sosialkomiteen datert 13. mars 1995
Jeg viser til brev av 13. februar 1995 vedrørende stortingsrepresentant Erling Folkvords forslag om å oppheve sosialtjenesteloven § 5-10, jf Dok.nr.8:19 (1994-1995).
1994 var første året refusjonsadgangen etter § 5-10 kunne anvendes fullt ut. Det kunne da kreves refusjon for sosial stønad ytt som bidrag i skatteåret 1993.
Ordlyden i sosialtjenesteloven § 5-10 gir sosialtjenestene en vid adgang til å kreve refusjon i tilbakebetalt skatt. Lovbestemmelsen inneholder kun ett vilkår for at refusjonsadgangen skal kunne brukes, nemlig at stønaden er ytt i samme skatteår som det overskytende skattebeløpet gjelder for.
I forarbeidene til bestemmelsen er det imidlertid forutsatt at det skal være årsakssammenheng mellom for høyt skattetrekk og behovet for sosialhjelp. Disse uttalelsene kan tyde på at årsakssammenheng er ment å være et absolutt krav for å kunne kreve refusjon etter § 5-10. I praksis er det imidlertid umulig å henføre et overskytende skattebeløp til ulike skattepliktige fordeler og fradragsberettigede utgifter. Det er heller ikke mulig å tilbakeføre skatten til bestemte tidsperioder innenfor det aktuelle skatteåret. Skatten utlignes som kjent for hele skatteåret. Det tas blant annet hensyn til perioder der skatteyteren har vært uten skattbare inntekter. Sosial stønad er ingen skattbar inntekt. Det har derfor vært antatt kommunen har anledning til å kreve refusjon også i de tilfeller der det ikke nødvendigvis har vært sammenheng mellom skattetrekk og sosialhjelpsutbetalingen. Det har imidlertid vært understreket at spørsmålet om årsakssammenheng er et moment ved vurderingen av om refusjon skal kreves i et konkret tilfelle eller under klagebehandling.
§ 5-10 er en « kan-bestemmelse » som gir sosialtjenesten rett men ikke plikt til å kreve refusjon når lovens vilkår ellers er oppfylt. Minstekravet er at det fattes et enkeltvedtak for hver sosialhjelpsmottaker refusjonsadgangen skal brukes for.
På grunn av det til dels store antall potensielle refusjonssaker og den korte tidsfristen som står til rådighet fra ligningen blir offentliggjort og frem til utbetalingen av overskytende skatt, vil det for mange kommuners vedkommende ikke være mulig å følge de saksbehandlingsregler som er rimelig å anvende ved enkeltstående saker uten sterkt tidspress. Blant annet vil det ikke være praktisk mulig å varsle hver enkelt klient om at refusjon vil bli vurdert.
I tillegg har det fremkommet opplysninger om at enkelte kommuner har brutt reglene om lovbestemt taushetsplikt for å få oversikt over hvilke sosialhjelpsmottakere som har skatt til gode. Innhenting av slike opplysninger skal gjøres ved at sosialkontoret får liste over skatteytere og selv sjekker den mot sosialkontorets klienter.
Det er grunn til å anta at noen av problemene som ble avdekket i forbindelse med fjorårets skatteoppgjør vil bli eliminert for fremtiden. Det gjelder blant annet manglende forhåndsinformasjon om refusjonsadgangen og forsvarlige rutiner for innhenting av opplysninger fra kemneren. Dessuten vil økt erfaring med saker etter sosialtjenesteloven § 5-10 trolig føre til en mer ensartet praksis kommunene imellom når det gjelder bruken av refusjonsadgangen.
Med dagens praksis rammes skatteytere som i det aktuelle skatteåret har mottatt sosial stønad i noen perioder, mens de har vært selvhjulpne i andre perioder, og personer som kun har mottatt forsørgerfradrag. I slike tilfelle ville ikke riktig skattetrekk ha redusert behovet for sosial stønad.
Fra tid til annen reises det også spørsmål i tilknytning til § 5-10 som ikke er løst i forarbeidene og som skaper usikkerhet. Som eksempel kan nevnes at beløpet som utbetales etter skatteavregningen i realiteten består av for mye betalt skatt samt renter som overhodet ikke har noen sammenheng med sosial stønad utbetalt i skatteåret.
På den andre side vil avskaffelse av bestemmelsen ha den konsekvens at personer som har mottatt tildels betydelige summer i sosial stønad, i tillegg får utbetalt midler fra det offentlige i form av tilbakebetaling av skatt for samme år. På bakgrunn av de erfaringer vi har med praktiseringen av sosialtjenestelovens § 5-10, er det min vurdering at bestemmelsen må utdypes ved forskrift. Hensikten med forskriften må bl.a. være at det for personer som har mottatt sosialhjelp en begrenset periode av året, kan tas refusjon i et beløp som står i forhold til tidsperioden. Forskriften må også presisere at det skal opplyses om muligheten til å ta refusjon i tilbakebetalt skatt når vedtak om sosialhjelp fattes.