Jeg viser til brev av 26. september 1994 fra Rød Valgallianse vedrørende spørsmål i tilknytning til Ot.prp. nr. 82 (1993-1994) . Nedenfor følger departementets vurdering av de spørsmål som reises i brevet.

Samordning av korreksjonsskatteinntekt med selskapets øvrige skattemessige resultat.

       Et selskap som foretar en utdeling av ubeskattet kapital som utløser korreksjonsskatt, kan fradragsføre korreksjonsinntekten i alminnelig inntekt det påfølgende år, jf. forslag til selskapsskatteloven § 1-6 nr. 6. Dersom selskapet i det påfølgende år (og senere år) fortsatt deler ut ubeskattet kapital, har det vært departementets forutsetning at det skal påløpe korreksjonsskatt uavhengig av fradraget for forrige års korreksjonsinntekt, jf. Ot.prp. nr. 82 (1993-1994) s. 14: « For at bestemmelsen om korreksjonsskatt skal være effektiv er det derfor påkrevet at korreksjonsskatt påløper uavhengig av selskapets øvrige skattemessige resultat. » Det vises også til merknaden til § 1-6 nr. 5 på s. 17: « Den korreksjonsskattepliktige inntekten kan ikke samordnes med andre inntekter og utgifter selskapet måtte ha, slik at korreksjonsskatten uansett forfaller til betaling i ligningsåret. »

       For at dette skal fremgå helt klart av lovens ordlyd, kan utkastet til lovteksten i § 1-6 nr. 5 justeres som følger:

       « Korreksjonsinntekt skal ikke samordnes med andre utgifter selskapet måtte ha for samme inntektsår. »

       Videre kan utkastet § 1-6 nr. 6 justeres som følger:

       Skattepliktig inntekt etter nr. 1 til 4 kan kreves fradratt i senere års inntekt, dog ikke så lenge selskapet har underdekning etter nr. 2. »

Forholdet til RISK-reglene.

       I Ot.prp. nr. 82 (1993-1994) s. 14 pkt. 5 sies det at korreksjonsskatt ikke vil « lede til høyere eller lavere RISK-beløp, på samme måte som ellers når hele det skattepliktige årsoverskudd minus skatt deles ut som utbytte ». Isolert sett er dette en riktig beskrivelse av korreksjonsinntekt, skatt på denne inntekten og det utdelte utbytte i forhold til RISK. Den siterte formuleringen gir imidlertid ikke et presist uttrykk for forholdet mellom korreksjonsskatten og RISK-systemet.

       I forhold til tilfelle som vist i eksempel b) og c) i Deres brev, der selskapet - når en ser bort fra korreksjonsskatteinntekten - har nullresultat eller underskudd, og der en utdeling av utbytte ellers ville lede til negativ RISK-regulering, er det riktig at skatt på korreksjonsinntekt kan føre til at det ikke blir beregnet et negativt RISK-beløp. Etter departementets oppfatning er dette også en riktig virkning. Selskapets beholdning av skattlagt kapital har ikke endret seg ved utbytteutdelingen i disse tilfellene. Gjennom korreksjonsskatten blir inntekten som ligger til grunn for utdelingen beskattet. Denne inntekten skal ikke beskattes en gang til ved fradrag i aksjonærenes inngangsverdi på aksjene.

       I eksempel a) deles det ut kr 720.000 i utbytte. Skattepliktig nettoinntekt (utenom korreksjonsinntekten) er kr 2.000.000 mill. I tillegg har selskapet en korreksjonsinntekt på kr 1.000.000. Hele utbytteutdelingen ligger innenfor korreksjonsinntekten. For å få sammenheng mellom RISK-systemet og korreksjonsskatten må det da forutsettes at selskapet tilbakeholder hele det skattemessige overskuddet fratrukket skatt. Aksjonærene får dermed et positivt RISK-beløp på kr 1.440.000 mens RISK-reguleringen uten korreksjonsskatt ville vært halvparten, dvs. kr 720.000. Uten full oppregulering av inngangsverdien på aksjene i dette tilfelle, ville det bli en slik økonomisk dobbeltbeskatning mellom selskap og aksjonær som RISK-systemet skal avverge.

       På denne bakgrunn er departementet ikke enig i at det er behov for å foreta en særlig regulering av korreksjonsskattens forhold til RISK-reguleringen.