Spørsmål til Ot.prp. nr. 82 om innføring av korreksjonsskatt for aksjeselskaper m.v.

       Rød Valgallianses stortingsgruppe ber om departementets vurdering av følgende spørsmål i tilknytning til Ot.prp. nr. 82:

       Slik Rød Valgallianse har forstått det, innebærer departementets forslag bare korreksjonsskatt ved første gangs utbyttedeling. Ved senere utdeling av ubeskattet utbytte på samme nivå, utløses ikke korreksjonsskatt. Etter vårt syn blir det dermed ikke korrekt når det i proposisjonen heter at « Etter departementets forslag vil utdeling av slik ubeskattet kapital utløse beskatning av selskapet. » (side 15)

       Problemstillingen kan belyses ved å se på et selskap som ikke oppfyller kravet til egenkapital i § 1-6 nr. 2. Hvis dette selskapet har skattepliktig nettoinntekt = 0 i hvert av de kommende år, og man likevel ønsker å utdele 720.000 kr hvert år i utbytte, blir konsekvensen slik:

	Utdelt utbytte	Korreksjonsinntekt § 1-6 nr 1 til 4	Fradrag § 1-6 nr 6	Til beskatning

År 1	720.000	1.000.000	0	1.000.000
År 2	720.000	1.000.000	1.000.000	0
År 3	720.000	1.000.000	1.000.000	0
År 4	720.000	1.000.000	1.000.000	0
År 5	720.000	1.000.000	1.000.000	0
Sum	3.600.000	5.000.000	4.000.000	1.000.000

       Av de 3.600.000 i utdelt utbytte blir altså bare 720.000 utdelt av beskattet inntekt, mens de resterende 2.880.000 innebærer en fortsatt utdeling av ubeskattet kapital uten at utdeling utløser beskatning av selskapets.

       Rød Valgallianse har utarbeidet følgende endringsforslag til § 1-6 nr. 6.

       « 6. Skattepliktig inntekt etter nr. 1 til 4 kan kreves fradratt i neste års inntekt dersom selskapet da har dekket kravene i nr. 2. Dersom kravene i nr. 2 ikke er dekket, kan retten til fradrag framføres. Skatteloven § 53 gis anvendelse så langt reglene passer. »

       Et slikt forslag vil sikre at utdeling skjer av beskattede midler og selskapet vil måtte bygge opp igjen hele den ubeskattede kapitalen før man kan oppnå fradrag for tidligere korreksjonsinntekt. Vi ber om departementets kommentar til den problemstillingen som her er reist.

-	I proposisjonen hevdes det at korreksjonsskatten ikke vil lede til noe høyere eller lavere RISK-beløp. Rød Valgallianse vil be om en nærmere avklaring av dette og vil belyse det vi finner problematisk i påstanden ved følgende tre eksempler:

	Risk-regulering uten korreksjonsskatt	Risk-regulering med korreksjonsskatt

a) Selskapets nettoinntekt uten korreksjonsinntekt er 2.000.000
Årets skattepliktige innt.	2.000.000	3.000.000
- Utlignet skatt	560.000	840.000
- Avsatt utbytte	720.000	720.000
RISK-regulering	720.000	1.440.000
b)	Selskapets nettoinntekt uten korreksjonsinnt. er 0
Årets skattepliktige innt.	0*	1.000.000
- Utlignet skatt	0	280.000
- Avsatt utbytte	720.000	720.000
RISK-regulering	-720.000	0
c) Selskapets nettoinntekt uten korreksjonsinnt. er -300.000 (dvs underskudd)
Årets skattepliktige inntekt	0*	1.000.000
- Utlignet skatt	0	280.000
- Avsatt utbytte	-720.000	720.000
RISK-regulering	-720.000	0

*	Når et selskap har underskudd, er årets skattepliktige inntekt = 0 ved RISK-beregningen. Siden korreksjonsinntekt ikke kan samordnes med underskudd og dermed faktisk kommer til beskatning, antas det at man må benytte 1.000.000 som inntektstall i det alternativet hvor korreksjonsskatt er innført.

       Vi ser at RISK-reguleringen med korreksjonsskatt innført systematisk vil bli økt, nemlig med korreksjonsinntekt minus korreksjonsskatt. Det vil føre til at aksjonærene vil få et større RISK-beløp å føre til fradrag ved gevinst-beregningen når de realiserer aksjene. Dermed vil virkningen av korreksjonsskatten bli sterkt svekket, idet aksjonærenes gevinst ved realisasjon av samtlige aksjer vil bli redusert med kr 720.000 i de viste eksemplene, dvs. at aksjonærene ved realisasjon før den ubeskattede kapitalen er gjenreist vil spare 28 % av kr 720.000 = kr 201.600 i skatt på grunn av den foreslåtte ordningen! Det må dermed sies å være en feil ved forslaget at det ikke korrigerer for denne virkningen.

       Departementets påstand om at korreksjonsskatten ikke vil lede til høyere eller lavere RISK-beløp, er bare riktig hvis selskapet begynner å utdele utbytte fordi korreksjonsskatt er innført. Da ville korreksjonsinntekt, korreksjonsskatt og utbytte samlet sett gi en nullvirkning på RISK-beløpet. Det sier seg selv at dette er en helt urimelig forutsetning.

       Rød Valgallianse har utarbeidet følgende endringsforslag til § 1-6 nytt nr. 8:

       « 8. Ved beregning av endring i selskapets skattlagte kapital etter § 5-5 nr. 2 ses bort fra korreksjonsinntekt og korreksjonsskatt etter nr. 1 til 6. »

       Vi ber om departementets vurdering av den problemstillingen som her er reist.